Jacob Aall Faye (1857–1921) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

2026-04-03T12:29:24Z

Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 12:29
Linje 13:		Linje 13:
	Han ble student i 1876.<ref name=":0">Ranens folkeblad 3. desember 1921</ref> Han var huslærer hos lensmann [[Christian Havig (1825–1912)\|Christian Havig]] i Vefsn fra 1877 til 1879,<ref name=":1">Skorpen (2017) s. 497</ref> og der møtte han datteren i huset, [[Sara Faye (1857–1944)\|Sara Havig]], som han skulle komme til å dele livet med.		Han ble student i 1876.<ref name=":0">Ranens folkeblad 3. desember 1921</ref> Han var huslærer hos lensmann [[Christian Havig (1825–1912)\|Christian Havig]] i Vefsn fra 1877 til 1879,<ref name=":1">Skorpen (2017) s. 497</ref> og der møtte han datteren i huset, [[Sara Faye (1857–1944)\|Sara Havig]], som han skulle komme til å dele livet med.

	I 1884 ble han [[cand. theol.]] Arne Kværnum forteller følgende historie om Faye som ung kandidat.<blockquote>''Som ferdig kandidat besøkte Jakob Aall Faye en gammel sokneprest som søkte personellkapellan. De var omtrent blitt enige. Men så spurte gamlepresten:''		I 1884 ble han [[cand.theol.]] Arne Kværnum forteller følgende historie om Faye som ung kandidat.<blockquote>''Som ferdig kandidat besøkte Jakob Aall Faye en gammel sokneprest som søkte personellkapellan. De var omtrent blitt enige. Men så spurte gamlepresten:''

	''— Jeg ser De er forlovet, unge mann. Tør jeg spørge hvem De er forlovet med?''		''— Jeg ser De er forlovet, unge mann. Tør jeg spørge hvem De er forlovet med?''

Kallrustad: korr.

2025-11-10T11:30:53Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 11:30
Linje 15:		Linje 15:
	I 1884 ble han [[cand. theol.]] Arne Kværnum forteller følgende historie om Faye som ung kandidat.<blockquote>''Som ferdig kandidat besøkte Jakob Aall Faye en gammel sokneprest som søkte personellkapellan. De var omtrent blitt enige. Men så spurte gamlepresten:''		I 1884 ble han [[cand. theol.]] Arne Kværnum forteller følgende historie om Faye som ung kandidat.<blockquote>''Som ferdig kandidat besøkte Jakob Aall Faye en gammel sokneprest som søkte personellkapellan. De var omtrent blitt enige. Men så spurte gamlepresten:''

	''— Jeg ser De er forlovet, unge mann. Tør jeg spørge hvem De er er forlovet med?''		''— Jeg ser De er forlovet, unge mann. Tør jeg spørge hvem De er forlovet med?''

	''— Med Sara Havig, datter av [[Christian Havig (1825–1912)\|lensmann Havig]] i Vefsn, sa den unge kandidat.''		''— Med Sara Havig, datter av [[Christian Havig (1825–1912)\|lensmann Havig]] i Vefsn, sa den unge kandidat.''

Cnyborg på 6. okt. 2025 kl. 07:51

2025-10-06T07:51:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Faye Sara og Jacob Aall.jpg\|Sara og Jacob Aall Faye}}{{thumb\|Faye Jacob Aall ung.jpg\|Jacob Aall Faye som ung mann}}'''[[Jacob Aall Faye (1857–1921)\|Jacob Aall Faye]]''' (født [[21. mars]] [[1857]] i [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]], død [[2. desember]] [[1921]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]) var prest. Han var [[sokneprest]] i tre forskjellige [[prestegjeld]] i [[Nordland fylke\|Nordland]] mellom 1888 og 1915, [[Værøy prestegjeld\|Værøy]], [[Øksnes prestegjeld\|Øksnes]] fra 1894 og [[Vefsn prestegjeld\|Vefsn]] fra 1902. Han gjennomlevde strabasiøse tjenestereiser og trekkfulle gamle prestegårder, og fikk etterhvert store helseutfordringer. Av helsemessige årsaker søkte han seg til [[Eiker prestegjeld]], hvor han var fra 1915 til 1921.		<onlyinclude>{{Thumb\|Faye Sara og Jacob Aall.jpg\|Sara og Jacob Aall Faye}}{{thumb\|Faye Jacob Aall ung.jpg\|Jacob Aall Faye som ung mann}}
			'''[[Jacob Aall Faye (1857–1921)\|Jacob Aall Faye]]''' (født [[21. mars]] [[1857]] i [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]], død [[2. desember]] [[1921]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]) var prest. Han var [[sokneprest]] i tre forskjellige [[prestegjeld]] i [[Nordland fylke\|Nordland]] mellom 1888 og 1915, [[Værøy prestegjeld\|Værøy]], [[Øksnes prestegjeld\|Øksnes]] fra 1894 og [[Vefsn prestegjeld\|Vefsn]] fra 1902. Han gjennomlevde strabasiøse tjenestereiser og trekkfulle gamle prestegårder, og fikk etterhvert store helseutfordringer. Av helsemessige årsaker søkte han seg til [[Eiker prestegjeld]], hvor han var fra 1915 til 1921.

	Han var gift med [[Sara Faye (1857–1944)\|Sara]], født Havig, som han møtte da han som ung student var huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]] hos hennes familie. De fikk 9 barn, og trass i stadige økonomiske utfordringer også minst 2 pleiebarn. Ved hans død skrev menigheten i Vefsn, hvor han hadde tjent lengst, blant annet: «''Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags''».		Han var gift med [[Sara Faye (1857–1944)\|Sara]], født Havig, som han møtte da han som ung student var huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]] hos hennes familie. De fikk 9 barn, og trass i stadige økonomiske utfordringer også minst 2 pleiebarn. Ved hans død skrev menigheten i Vefsn, hvor han hadde tjent lengst, blant annet: «''Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags''».</onlyinclude>

	== Unge år ==		== Unge år ==
Linje 25:		Linje 26:

	== Værøy og Røst ==		== Værøy og Røst ==
	{{Thumb\|Værøy prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T425 01 0186.jpg\|Værøy prestegård slik den så ut på Fayes tid. Da familien Faye flyttet ble bygget revet, og ny prestegård bygget.}}		{{Thumb\|Værøy prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T425 01 0186.jpg\|Værøy prestegård slik den så ut på Fayes tid. Da familien Faye flyttet ble bygget revet, og ny prestegård bygget.}}<onlyinclude>
	Mens han var lærer talte han flere ganger både i kirke og bedehus, og ønsket prestetjeneste. Biskopen skal ha oppfordret ham til å søke Værøy, noe han gjorde. Han ble [[sokneprest]] i [[Værøy prestegjeld]] i 1888. Sønnen Gunnar skriver om han at «han var en ordentlig landkrabbe før han kom til Værø... ...Men han ville dele folkets kår. I åpen båt som sin egen høvedsmann krysset han havstykket mellom Værø og Røst, og folk spådde at han ville kjøre seg ned.»<ref name=":2" />		Mens han var lærer talte han flere ganger både i kirke og bedehus, og ønsket prestetjeneste. Biskopen skal ha oppfordret ham til å søke Værøy, noe han gjorde. Han ble [[sokneprest]] i [[Værøy prestegjeld]] i 1888. Sønnen Gunnar skriver om han at «han var en ordentlig landkrabbe før han kom til Værø... ...Men han ville dele folkets kår. I åpen båt som sin egen høvedsmann krysset han havstykket mellom Værø og Røst, og folk spådde at han ville kjøre seg ned.</onlyinclude>»<ref name=":2" />

	Offentlige kommunikasjoner var det dårlig med. I et privat brev til Reinert Svendsen fra 1891 skriver Faye at det er dampskipsanløp bare hver 14. dag, og da bare fram til november.<ref>Svendsen (1916) s. 237</ref>		Offentlige kommunikasjoner var det dårlig med. I et privat brev til Reinert Svendsen fra 1891 skriver Faye at det er dampskipsanløp bare hver 14. dag, og da bare fram til november.<ref>Svendsen (1916) s. 237</ref>
Linje 117:		Linje 118:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	{{DEFAULTSORT:Faye, Jacob}}		{{DEFAULTSORT:Faye, Jacob}}
			{{F2}}

Finnrind: /* Øksnes */

2025-10-03T13:01:37Z

Øksnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 13:01
Linje 46:		Linje 46:


	[[Gunnar Faye (1904–1995)\|Gunnar Faye]] skriver om faren som predikant:<blockquote>''«Har du sett svigersønnen min nord i Lofoten?» spurte lensmann Havig en fisker fra Vefsn. «Ja, han he' preika så han e' vorten aldeles kvit i håret.» Ja, han fikk tidlig hvitt hår, men det er vel uvisst om det hadde noe med preikinga å gjøre. Han var ingen stortaler, og ble ofte rørt når han sto på stolen, så det hendte folk snakket om gretarpresten. Men han levde slik at han vant tillit og hengivenhet.''<ref name=":2" /> </blockquote>		[[Gunnar Havig Faye (1904–1995)\|Gunnar Faye]] skriver om faren som predikant:<blockquote>''«Har du sett svigersønnen min nord i Lofoten?» spurte lensmann Havig en fisker fra Vefsn. «Ja, han he' preika så han e' vorten aldeles kvit i håret.» Ja, han fikk tidlig hvitt hår, men det er vel uvisst om det hadde noe med preikinga å gjøre. Han var ingen stortaler, og ble ofte rørt når han sto på stolen, så det hendte folk snakket om gretarpresten. Men han levde slik at han vant tillit og hengivenhet.''<ref name=":2" /> </blockquote>

	== Sokneprest i Vefsn ==		== Sokneprest i Vefsn ==

Finnrind: /* Øksnes */

2025-10-03T13:01:10Z

Øksnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 13:01
Linje 46:		Linje 46:


	Gunnar Faye skriver om faren som predikant:<blockquote>''«Har du sett svigersønnen min nord i Lofoten?» spurte lensmann Havig en fisker fra Vefsn. «Ja, han he' preika så han e' vorten aldeles kvit i håret.» Ja, han fikk tidlig hvitt hår, men det er vel uvisst om det hadde noe med preikinga å gjøre. Han var ingen stortaler, og ble ofte rørt når han sto på stolen, så det hendte folk snakket om gretarpresten. Men han levde slik at han vant tillit og hengivenhet.''<ref name=":2" /> </blockquote>		[[Gunnar Faye (1904–1995)\|Gunnar Faye]] skriver om faren som predikant:<blockquote>''«Har du sett svigersønnen min nord i Lofoten?» spurte lensmann Havig en fisker fra Vefsn. «Ja, han he' preika så han e' vorten aldeles kvit i håret.» Ja, han fikk tidlig hvitt hår, men det er vel uvisst om det hadde noe med preikinga å gjøre. Han var ingen stortaler, og ble ofte rørt når han sto på stolen, så det hendte folk snakket om gretarpresten. Men han levde slik at han vant tillit og hengivenhet.''<ref name=":2" /> </blockquote>

	== Sokneprest i Vefsn ==		== Sokneprest i Vefsn ==

Finnrind: /* Øksnes */

2025-10-03T12:58:35Z

Øksnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 12:58
Linje 41:		Linje 41:

	Øksnes var større prestegjeld enn Værøy, og husene på [[Øksnes prestegård]] var nye – satt opp av Fayes forgjenger [[Kristian Erhardt Koren (1853–1907)\|Kristian Koren]]. Det var likevel vanskelige økonomiske tider, på slutten av 1800-tallet var den en økonomisk nedgangstid i Øksnes som førte til en rekke konkurser og økt utvandring til Amerika.<ref name=":9" /> Dette gjaldt særlig 1897 og 98 da fisket slo feil.<ref name=":10">''Stortingsforhandlinger''. Oslo. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1914_part6_vol-aI}}. s. 124</ref> Det var ikke bare sognebarna som led nød, inntektene fra presteembetet gikk ned og han måtte ta opp lån. (se nedenfor)		Øksnes var større prestegjeld enn Værøy, og husene på [[Øksnes prestegård]] var nye – satt opp av Fayes forgjenger [[Kristian Erhardt Koren (1853–1907)\|Kristian Koren]]. Det var likevel vanskelige økonomiske tider, på slutten av 1800-tallet var den en økonomisk nedgangstid i Øksnes som førte til en rekke konkurser og økt utvandring til Amerika.<ref name=":9" /> Dette gjaldt særlig 1897 og 98 da fisket slo feil.<ref name=":10">''Stortingsforhandlinger''. Oslo. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1914_part6_vol-aI}}. s. 124</ref> Det var ikke bare sognebarna som led nød, inntektene fra presteembetet gikk ned og han måtte ta opp lån. (se nedenfor)

			Mens han var i Øksnes fikk han oppført tre internatskoler.<ref>Faye, Axel (1998) s. 603</ref>



	Gunnar Faye skriver om faren som predikant:<blockquote>''«Har du sett svigersønnen min nord i Lofoten?» spurte lensmann Havig en fisker fra Vefsn. «Ja, han he' preika så han e' vorten aldeles kvit i håret.» Ja, han fikk tidlig hvitt hår, men det er vel uvisst om det hadde noe med preikinga å gjøre. Han var ingen stortaler, og ble ofte rørt når han sto på stolen, så det hendte folk snakket om gretarpresten. Men han levde slik at han vant tillit og hengivenhet.''<ref name=":2" /> </blockquote>		Gunnar Faye skriver om faren som predikant:<blockquote>''«Har du sett svigersønnen min nord i Lofoten?» spurte lensmann Havig en fisker fra Vefsn. «Ja, han he' preika så han e' vorten aldeles kvit i håret.» Ja, han fikk tidlig hvitt hår, men det er vel uvisst om det hadde noe med preikinga å gjøre. Han var ingen stortaler, og ble ofte rørt når han sto på stolen, så det hendte folk snakket om gretarpresten. Men han levde slik at han vant tillit og hengivenhet.''<ref name=":2" /> </blockquote>
Linje 92:		Linje 96:
	* ''Ranens Folkeblad 1921.12.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranensfolkebladnittentjueen_null_null_19211203_9_82_1}}.		* ''Ranens Folkeblad 1921.12.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranensfolkebladnittentjueen_null_null_19211203_9_82_1}}.
	* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.		* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.
			* Faye, Axel. ''Utvalgte slekter''. Utg. A. Faye. Oslo. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011200026}}.
	* Faye, Gunnar H. "Presten Jacob Aal Faye" i ''Far etter fedrane''. Mosjøen. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021581030_001}}. ss. 106–112		* Faye, Gunnar H. "Presten Jacob Aal Faye" i ''Far etter fedrane''. Mosjøen. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021581030_001}}. ss. 106–112
	* Jahr, Ernst Håkon. ''Nybrottsmannen Andreas Faye''. Utg. Novus forlag. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000004846}}.		* Jahr, Ernst Håkon. ''Nybrottsmannen Andreas Faye''. Utg. Novus forlag. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000004846}}.

Finnrind: /* Helseplager */

2025-10-03T10:47:01Z

Helseplager

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 10:47
Linje 65:		Linje 65:

	== Helseplager ==		== Helseplager ==
	Gunnar Faye beskriver hvordan farens helse ble svekket:<blockquote>''De harde reisene til aneks og sykebesøk i all slags vær, tærte sterkt på fars helse. Han fikk isjias som etter hvert ble så ille at han måtte sendes i sykekurv til Sandefjord bad, som vel var det eneste tilbud den gang. Behandlingen ble han til stor hjelp. Han tålte godt de varme gytjebadene og var iherdig til å gjøre kroppsøvelsene.<ref name=":8">Faye (1996) s. 112</ref>''</blockquote>Jacob Aall Faye måtte oppholde seg ved Sandefjord bad både i 1911 og i 1912.<ref name=":10" /> Skorpen nevner også Jacob Fayes helse. Han viser til at departementet i 1913 godkjente at det skulle innredes bad i hovedbygningen, siden legen hadde rådet til å ta to bad i uken på grunn av isjas. Skorpen siterer fra korrespondansen rundt dette:<blockquote>''«Det var provstens forutsetning at han benyttet et badekar av træ, som han selv eier».'' Seinare kom prosten til at presten likevel skulle få kjøpe nytt badekar, sidan trebadekaret «var vel stort, naar bad jevnlig skulde tages».<ref name=":5" /></blockquote>		{{thumb\|Sandefjord bad badehus.jpg\|Faye hadde to opphold ved [[Sandefjord bad]] på grunn av isjas.\|Fra bildeboken ''Bad Sandefjord og Bad Modum i Norge''/[[Norsk Folkemuseum]]}}
			Gunnar Faye beskriver hvordan farens helse ble svekket:<blockquote>''De harde reisene til aneks og sykebesøk i all slags vær, tærte sterkt på fars helse. Han fikk isjias som etter hvert ble så ille at han måtte sendes i sykekurv til Sandefjord bad, som vel var det eneste tilbud den gang. Behandlingen ble han til stor hjelp. Han tålte godt de varme gytjebadene og var iherdig til å gjøre kroppsøvelsene.<ref name=":8">Faye (1996) s. 112</ref>''</blockquote>Jacob Aall Faye måtte oppholde seg ved [[Sandefjord bad]] både i 1911 og i 1912.<ref name=":10" /> Skorpen nevner også Jacob Fayes helse. Han viser til at departementet i 1913 godkjente at det skulle innredes bad i hovedbygningen, siden legen hadde rådet til å ta to bad i uken på grunn av isjas. Skorpen siterer fra korrespondansen rundt dette:<blockquote>''«Det var provstens forutsetning at han benyttet et badekar av træ, som han selv eier».'' Seinare kom prosten til at presten likevel skulle få kjøpe nytt badekar, sidan trebadekaret «var vel stort, naar bad jevnlig skulde tages».<ref name=":5" /></blockquote>

	Badene til tross ble Fayes helse dårligere, i tillegg til isjas fikk han kronisk bronkitt. «Til slutt så han seg nødt til å søke seg sydover» skriver sønnen.<ref name=":8" />		Badene til tross ble Fayes helse dårligere, i tillegg til isjas fikk han kronisk bronkitt. «Til slutt så han seg nødt til å søke seg sydover» skriver sønnen.<ref name=":8" />

Finnrind: /* Helseplager */

2025-10-03T10:44:23Z

Helseplager

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 10:44
Linje 65:		Linje 65:

	== Helseplager ==		== Helseplager ==
	Gunnar Faye beskriver hvordan farens helse ble svekket:<blockquote>''De harde reisene til aneks og sykebesøk i all slags vær, tærte sterkt på fars helse. Han fikk isjias som etter hvert ble så ille at han måtte sendes i sykekurv til Sandefjord bad, som vel var det eneste tilbud den gang. Behandlingen ble han til stor hjelp. Han tålte godt de varme gytjebadene og var iherdig til å gjøre kroppsøvelsene.<ref name=":8">Faye (1996) s. 112</ref>''</blockquote>Jacob Aall Faye måtte oppholde ~~sge~~ ved Sandefjord bad både i 1911 og i 1912.<ref name=":10" /> Skorpen nevner også Jacob Fayes helse. Han viser til at departementet i 1913 godkjente at det skulle innredes bad i hovedbygningen, siden legen hadde rådet til å ta to bad i uken på grunn av isjas. Skorpen siterer fra korrespondansen rundt dette:<blockquote>''«Det var provstens forutsetning at han benyttet et badekar av træ, som han selv eier».'' Seinare kom prosten til at presten likevel skulle få kjøpe nytt badekar, sidan trebadekaret «var vel stort, naar bad jevnlig skulde tages».<ref name=":5" /></blockquote>		Gunnar Faye beskriver hvordan farens helse ble svekket:<blockquote>''De harde reisene til aneks og sykebesøk i all slags vær, tærte sterkt på fars helse. Han fikk isjias som etter hvert ble så ille at han måtte sendes i sykekurv til Sandefjord bad, som vel var det eneste tilbud den gang. Behandlingen ble han til stor hjelp. Han tålte godt de varme gytjebadene og var iherdig til å gjøre kroppsøvelsene.<ref name=":8">Faye (1996) s. 112</ref>''</blockquote>Jacob Aall Faye måtte oppholde seg ved Sandefjord bad både i 1911 og i 1912.<ref name=":10" /> Skorpen nevner også Jacob Fayes helse. Han viser til at departementet i 1913 godkjente at det skulle innredes bad i hovedbygningen, siden legen hadde rådet til å ta to bad i uken på grunn av isjas. Skorpen siterer fra korrespondansen rundt dette:<blockquote>''«Det var provstens forutsetning at han benyttet et badekar av træ, som han selv eier».'' Seinare kom prosten til at presten likevel skulle få kjøpe nytt badekar, sidan trebadekaret «var vel stort, naar bad jevnlig skulde tages».<ref name=":5" /></blockquote>

	Badene til tross ble Fayes helse dårligere, i tillegg til isjas fikk han kronisk bronkitt. «Til slutt så han seg nødt til å søke seg sydover» skriver sønnen.<ref name=":8" />		Badene til tross ble Fayes helse dårligere, i tillegg til isjas fikk han kronisk bronkitt. «Til slutt så han seg nødt til å søke seg sydover» skriver sønnen.<ref name=":8" />

Finnrind: /* Øvre Eiker */

2025-10-03T10:13:52Z

Øvre Eiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 10:13
Linje 80:		Linje 80:
	I 1914 oppgis utgifter som kommune- og statsskatt på ca 700 kr, renter av privat gjeld på 250 kr, livspoliser for barna på 311 kr og enkekasseinnskudd på 200 kr. I tillegg «hviler et laan på embetet av noget over 2 000,<small>00</small> som presten maa avdra og forrente.»<ref name=":10" /> Løssforhøyelsen til 4500 kr ble innvilget for hans embetstid, med virkning fra 1. januar 1913, «efter nogen debatt mot 11 stemmer».<ref>''Trondhjems Folkeblad 1914.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsfolkeblad_null_null_19140428_29_49_1}}.</ref>		I 1914 oppgis utgifter som kommune- og statsskatt på ca 700 kr, renter av privat gjeld på 250 kr, livspoliser for barna på 311 kr og enkekasseinnskudd på 200 kr. I tillegg «hviler et laan på embetet av noget over 2 000,<small>00</small> som presten maa avdra og forrente.»<ref name=":10" /> Løssforhøyelsen til 4500 kr ble innvilget for hans embetstid, med virkning fra 1. januar 1913, «efter nogen debatt mot 11 stemmer».<ref>''Trondhjems Folkeblad 1914.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsfolkeblad_null_null_19140428_29_49_1}}.</ref>

	== Øvre Eiker ==		== Siste år i Øvre Eiker ==
	I 1915 ble han sokneprest i [[Eiker prestegjeld]]. Her var han til fratrådte på grunn av sykdom sommeren 1921. Han døde i desember samme år. Skriftlige kilder synes ikke å ha mye å fortelle om hans tid som sokneprest i Eiker. Det er mulig at han allerede var så svekket av sykdom at han ikke var spesielt aktiv.		I 1915 ble han sokneprest i [[Eiker prestegjeld]]. Her var han til fratrådte på grunn av sykdom sommeren 1921. Han døde i desember samme år. Skriftlige kilder synes ikke å ha mye å fortelle om hans tid som sokneprest i Eiker. Det er mulig at han allerede var så svekket av sykdom at han ikke var spesielt aktiv.

Finnrind: /* Økonomiske plager */

2025-10-03T10:12:17Z

Økonomiske plager

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Faye Sara og Jacob Aall.jpg\|Sara og Jacob Aall Faye}}{{thumb\|Faye Jacob Aall ung.jpg\|Jacob Aall Faye som ung mann}}'''[[Jacob Aall Faye (1857–1921)\|Jacob Aall Faye]]''' (født [[21. mars]] [[1857]] i [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]], død [[2. desember]] [[1921]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]) var prest.		{{Thumb\|Faye Sara og Jacob Aall.jpg\|Sara og Jacob Aall Faye}}{{thumb\|Faye Jacob Aall ung.jpg\|Jacob Aall Faye som ung mann}}'''[[Jacob Aall Faye (1857–1921)\|Jacob Aall Faye]]''' (født [[21. mars]] [[1857]] i [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]], død [[2. desember]] [[1921]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]) var prest. Han var [[sokneprest]] i tre forskjellige [[prestegjeld]] i [[Nordland fylke\|Nordland]] mellom 1888 og 1915, [[Værøy prestegjeld\|Værøy]], [[Øksnes prestegjeld\|Øksnes]] fra 1894 og [[Vefsn prestegjeld\|Vefsn]] fra 1902. Han gjennomlevde strabasiøse tjenestereiser og trekkfulle gamle prestegårder, og fikk etterhvert store helseutfordringer. Av helsemessige årsaker søkte han seg til [[Eiker prestegjeld]], hvor han var fra 1915 til 1921.

			Han var gift med [[Sara Faye (1857–1944)\|Sara]], født Havig, som han møtte da han som ung student var huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]] hos hennes familie. De fikk 9 barn, og trass i stadige økonomiske utfordringer også minst 2 pleiebarn. Ved hans død skrev menigheten i Vefsn, hvor han hadde tjent lengst, blant annet: «''Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags''».

	== Unge år ==		== Unge år ==
Linje 70:		Linje 72:
	Gjennom hele Gunnar Fayes fortelling om faren er familiens anstrengte økonomi en rød tråd. De drev blant annet med noe sønnen beskriver som pensjonatsdrift i prestegården i Vefsn for å få endene til å møtes.<ref name=":11" />		Gjennom hele Gunnar Fayes fortelling om faren er familiens anstrengte økonomi en rød tråd. De drev blant annet med noe sønnen beskriver som pensjonatsdrift i prestegården i Vefsn for å få endene til å møtes.<ref name=":11" />

	I 1914 behandlet [[stortinget]] en ansøkning fra Jacob Aall Faye om lønnsøkning. Kirkekomiteens innstilling gir et innblikk i presten Fayes økonomi. Han ber om å få sin «løn forhøiet utover kr 4000,00 pr. aar.» Dette begrunner han innledningsvis med sine økonomiske vanskeligheter, med store utgifter på grunn av sykdom. Han hadde to ganger måtte oppholde seg ved Sandefjords bad, og han har også en voksen sønn som «han har maattet holde på sanatorium paa grund av tuberkulose».<ref name=":10" /> Det siste handler formodentlig om Christian (f. 1892) som Gunnar Faye skriver «gikk sykemeldt hjemme».<ref name=":11" />		I 1914 behandlet [[stortinget]] en ansøkning fra Jacob Aall Faye om lønnsøkning. Kirkekomiteens innstilling gir et innblikk i presten Fayes økonomi. Han ber om å få sin «løn forhøiet utover kr 4000,<small>00</small> pr. aar.» Dette begrunner han innledningsvis med sine økonomiske vanskeligheter, med store utgifter på grunn av sykdom. Han hadde to ganger måtte oppholde seg ved Sandefjords bad, og han har også en voksen sønn som «han har maattet holde på sanatorium paa grund av tuberkulose».<ref name=":10" /> Det siste handler formodentlig om Christian (f. 1892) som Gunnar Faye skriver «gikk sykemeldt hjemme».<ref name=":11" />

			Fayes søknad hadde vært til behandling i Vefsn Herredstyre, hvor man med 10 mot 9 stemmer anbefalte at lønnen skulle økes til 4 500 i 5 år. Etter at departementet hadde bedt om flere opplysninger om saken kom den til ny behandling i herredsstyret, og nå var det 21 mot 2 stemmer for en økning på kr 500 for Fayes embetstid.<ref name=":10" />

			Departementet hadde bedt om opplysninger om forsørgelsesbyrde og økonomiske forhold. Faye oppga at han hadde 9 barn og 2 pleiebarn. Videre skriver han at opphavet til «hans underbalanse» var årene i Øksnes da fisket slo feil. «Hans embedsinntægt i 1897 beløp seg kun til kr. 1 350,<small>00</small> og i 1898 litt mere. Han led da nød og maatte i de to år låne kr. 3 800,<small>00</small>»<ref name=":10" /> Det er ikke kjent at Faye i Øksnes hadde særlige utgifter til nye hus eller lignende på prestegården, så lånet synes å ha vært som en forbrukslån. Et forbrukslån på nær tre ganger årsinntekt ville formodentlig ikke blitt innvilget i dag.

	~~Fayes søknad hadde vært til behandling i Vefsn Herredstyre~~, ~~hvor man med 10 mot 9 stemmer anbefalte at lønnen skulle økes til 4 500~~,~~00 i 5 år~~. ~~Etter at departementet hadde bedt om flere opplysninger om saken kom den til ny behandling i herredsstyret~~, og ~~nå var det 21 mot 2 stemmer for en økning på kr 500 for Fayes embetstid~~.<ref name=":10" />		I 1914 oppgis utgifter som kommune- og statsskatt på ca 700 kr, renter av privat gjeld på 250 kr, livspoliser for barna på 311 kr og enkekasseinnskudd på 200 kr. I tillegg «hviler et laan på embetet av noget over 2 000,<small>00</small> som presten maa avdra og forrente.»<ref name=":10" /> Løssforhøyelsen til 4500 kr ble innvilget for hans embetstid, med virkning fra 1. januar 1913, «efter nogen debatt mot 11 stemmer».<ref>''Trondhjems Folkeblad 1914.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsfolkeblad_null_null_19140428_29_49_1}}.</ref>

	== Øvre Eiker ==		== Øvre Eiker ==
	I 1915 ble han sokneprest i [[Eiker prestegjeld]]. Her var han til fratrådte på grunn av sykdom sommeren 1921. Han døde i desember samme år. Ved hans død sto følgende minneord gjengitt i ''Ranens folkeblad:''<blockquote>''Med vemod vil Vefsn menighet mottat dette sørgebudskap. Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags. Han røgtede sin prestegjerning med flid, tok sig av ungdomsarbeidet og var en tro Herrens tjener. Var ogsaa med i det kommunale Iiv.''<ref name=":0" /> </blockquote>		I 1915 ble han sokneprest i [[Eiker prestegjeld]]. Her var han til fratrådte på grunn av sykdom sommeren 1921. Han døde i desember samme år. Skriftlige kilder synes ikke å ha mye å fortelle om hans tid som sokneprest i Eiker. Det er mulig at han allerede var så svekket av sykdom at han ikke var spesielt aktiv.

			Ved hans død sto følgende minneord gjengitt i ''Ranens folkeblad:''<blockquote>''Med vemod vil Vefsn menighet mottat dette sørgebudskap. Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags. Han røgtede sin prestegjerning med flid, tok sig av ungdomsarbeidet og var en tro Herrens tjener. Var ogsaa med i det kommunale Iiv.''<ref name=":0" /> </blockquote>
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 12:58
Linje 41:		Linje 41:

	Øksnes var større prestegjeld enn Værøy, og husene på [[Øksnes prestegård]] var nye – satt opp av Fayes forgjenger [[Kristian Erhardt Koren (1853–1907)\|Kristian Koren]]. Det var likevel vanskelige økonomiske tider, på slutten av 1800-tallet var den en økonomisk nedgangstid i Øksnes som førte til en rekke konkurser og økt utvandring til Amerika.<ref name=":9" /> Dette gjaldt særlig 1897 og 98 da fisket slo feil.<ref name=":10">''Stortingsforhandlinger''. Oslo. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1914_part6_vol-aI}}. s. 124</ref> Det var ikke bare sognebarna som led nød, inntektene fra presteembetet gikk ned og han måtte ta opp lån. (se nedenfor)		Øksnes var større prestegjeld enn Værøy, og husene på [[Øksnes prestegård]] var nye – satt opp av Fayes forgjenger [[Kristian Erhardt Koren (1853–1907)\|Kristian Koren]]. Det var likevel vanskelige økonomiske tider, på slutten av 1800-tallet var den en økonomisk nedgangstid i Øksnes som førte til en rekke konkurser og økt utvandring til Amerika.<ref name=":9" /> Dette gjaldt særlig 1897 og 98 da fisket slo feil.<ref name=":10">''Stortingsforhandlinger''. Oslo. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1914_part6_vol-aI}}. s. 124</ref> Det var ikke bare sognebarna som led nød, inntektene fra presteembetet gikk ned og han måtte ta opp lån. (se nedenfor)

			Mens han var i Øksnes fikk han oppført tre internatskoler.<ref>Faye, Axel (1998) s. 603</ref>



	Gunnar Faye skriver om faren som predikant:<blockquote>''«Har du sett svigersønnen min nord i Lofoten?» spurte lensmann Havig en fisker fra Vefsn. «Ja, han he' preika så han e' vorten aldeles kvit i håret.» Ja, han fikk tidlig hvitt hår, men det er vel uvisst om det hadde noe med preikinga å gjøre. Han var ingen stortaler, og ble ofte rørt når han sto på stolen, så det hendte folk snakket om gretarpresten. Men han levde slik at han vant tillit og hengivenhet.''<ref name=":2" /> </blockquote>		Gunnar Faye skriver om faren som predikant:<blockquote>''«Har du sett svigersønnen min nord i Lofoten?» spurte lensmann Havig en fisker fra Vefsn. «Ja, han he' preika så han e' vorten aldeles kvit i håret.» Ja, han fikk tidlig hvitt hår, men det er vel uvisst om det hadde noe med preikinga å gjøre. Han var ingen stortaler, og ble ofte rørt når han sto på stolen, så det hendte folk snakket om gretarpresten. Men han levde slik at han vant tillit og hengivenhet.''<ref name=":2" /> </blockquote>
Linje 92:		Linje 96:
	* ''Ranens Folkeblad 1921.12.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranensfolkebladnittentjueen_null_null_19211203_9_82_1}}.		* ''Ranens Folkeblad 1921.12.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranensfolkebladnittentjueen_null_null_19211203_9_82_1}}.
	* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.		* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.
			* Faye, Axel. ''Utvalgte slekter''. Utg. A. Faye. Oslo. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011200026}}.
	* Faye, Gunnar H. "Presten Jacob Aal Faye" i ''Far etter fedrane''. Mosjøen. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021581030_001}}. ss. 106–112		* Faye, Gunnar H. "Presten Jacob Aal Faye" i ''Far etter fedrane''. Mosjøen. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021581030_001}}. ss. 106–112
	* Jahr, Ernst Håkon. ''Nybrottsmannen Andreas Faye''. Utg. Novus forlag. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000004846}}.		* Jahr, Ernst Håkon. ''Nybrottsmannen Andreas Faye''. Utg. Novus forlag. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000004846}}.