Jacob Bentzon Hveding - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T02:15:41Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:15
Linje 69:		Linje 69:

	{{DEFAULTSORT:Hveding, Jacob Bentzon}}		{{DEFAULTSORT:Hveding, Jacob Bentzon}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:25:04Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:25
Linje 70:		Linje 70:
	{{DEFAULTSORT:Hveding, Jacob Bentzon}}		{{DEFAULTSORT:Hveding, Jacob Bentzon}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[~~kategori~~:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[~~kategori~~:Færøyene]]		[[Kategori:Færøyene]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1736]]		[[Kategori:Fødsler i 1736]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1811]]		[[Kategori:Dødsfall i 1811]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-09-30T23:03:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2020 kl. 23:03
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Fødsler i 1736]]		[[Kategori:Fødsler i 1736]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1811]]		[[Kategori:Dødsfall i 1811]]
			{{bm}}

Cnyborg på 25. okt. 2016 kl. 12:10

2016-10-25T12:10:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2016 kl. 12:10
Linje 13:		Linje 13:
	Hveding publiserte en avhandling i ''Danmarks og Norges økonomiske Magazin'': «Om Tang-Askens fordelagtige Brug til Glaspusterier».<ref>Johan Hveding: ''Nordlandsætta Hveding'', Oslo 1944, s. 33.</ref>		Hveding publiserte en avhandling i ''Danmarks og Norges økonomiske Magazin'': «Om Tang-Askens fordelagtige Brug til Glaspusterier».<ref>Johan Hveding: ''Nordlandsætta Hveding'', Oslo 1944, s. 33.</ref>

	Til Hvedings 60-årsdag 28. januar 1796 ble det skrevet et «Binde-dikt». Et bindedikt fokuserte på motsetningen mellom bånd og frihet, et svært tidstypiske tema på denne tiden. Gjestene leverte hvert sitt vers til diktet. Blant gjestene i dette selskapet i Stavanger var hoffagent og kjøpmann [[Gabriel Schanche Kielland]], kaptein [[Wilhelm Scheel]] og presten og dikteren [[Jens Zetlitz]].		Til Hvedings 60-årsdag 28. januar 1796 ble det skrevet et «Binde-dikt». Et bindedikt fokuserte på motsetningen mellom bånd og frihet, et svært tidstypiske tema på denne tiden. Gjestene leverte hvert sitt vers til diktet. Blant gjestene i dette selskapet i Stavanger var hoffagent og kjøpmann [[Gabriel Schanche Kielland]], kaptein [[Wilhelm Scheel]] og presten og dikteren [[Jens Zetlitz (1761–1821)\|Jens Zetlitz]].

	Verset fra Zetlitz lyder slik:		Verset fra Zetlitz lyder slik:

Cnyborg: korr dødsår, hbr

2015-12-09T09:21:31Z

korr dødsår, hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2015 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jacob Bentzon Hveding]]''' (født [[28. januar]] [[1736]] i [[Trondheim]], død [[~~1819~~]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1786 til 1797. Han hadde fra 1772 til 1786 vært lagmann på [[Færøyene]].		'''[[Jacob Bentzon Hveding]]''' (født [[28. januar]] [[1736]] i [[Trondheim]], død [[1811]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1786 til 1797. Han hadde fra 1772 til 1786 vært lagmann på [[Færøyene]].

	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==
Linje 36:		Linje 36:
	==Familie==		==Familie==

	Jacob Bentzon Jensen Hveding ble født 28. januar og døpt 30. januar 1736 i Trondhjem. Han døde i ~~1819~~ og ble grl. 20. mars ~~1819~~.<ref>~~Arild Falk-Jensen og H. Hjorth-Nielsen: ''Candidati og examinati juris 1736-1936, Candidati politices 1852-1936, Candidati actuarii 1922-1936''~~, ~~København 1954~~-~~1958~~.</ref> Foreldrene hans var [[Jens Christophersen Hveding]], f. 1691 og [[Elisabeth Marie Pedersdatter Herdal]], f. 1700 i Trondheim. Jens Hveding var Notarius Publicus og rådstueskriver i Trondhjem og hadde tittel av [[justisråd]].		Jacob Bentzon Jensen Hveding ble født 28. januar og døpt 30. januar 1736 i Trondhjem. Han døde i 1811 og ble grl. 28. mars 1811.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000001325746\|Jacob Hveding\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1789-1815}}.</ref> Foreldrene hans var [[Jens Christophersen Hveding]], f. 1691 og [[Elisabeth Marie Pedersdatter Herdal]], f. 1700 i Trondheim. Jens Hveding var Notarius Publicus og rådstueskriver i Trondhjem og hadde tittel av [[justisråd]].

	Jacob Hveding ble gift 1. m. [[Maren Jentoft Schielderup]], f. 1743, datter av sokneprest til Sand i Senja, prost [[Jens Schielderup (prost)\|Jens Schielderup]] og [[Ingeborg Leth]]. Hveding ble gift 2. gang med [[Alette Marie Ferslew]], f. 12. januar 1747 i Skanstrup, d. 5. mars 1819 i Lindås, datter av proprietær på Frydendal (ved Stage i Danmark) Peter Ferslew. Hun var først gift med Urban Willumsen, gårdfester ved Sorø, og hadde med ham sønnen Georg Wilhelm Willumsen, f. 1768.		Jacob Hveding ble gift 1. m. [[Maren Jentoft Schielderup]], f. 1743, datter av sokneprest til Sand i Senja, prost [[Jens Schielderup (prost)\|Jens Schielderup]] og [[Ingeborg Leth]]. Hveding ble gift 2. gang med [[Alette Marie Ferslew]], f. 12. januar 1747 i Skanstrup, d. 5. mars 1819 i Lindås, datter av proprietær på Frydendal (ved Stage i Danmark) Peter Ferslew. Hun var først gift med Urban Willumsen, gårdfester ved Sorø, og hadde med ham sønnen Georg Wilhelm Willumsen, f. 1768.
Linje 61:		Linje 61:

	<references/>		<references/>

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pg00000001325746\|Jacob Bentzon Hveding}}.

	{{Fiat justitia}}		{{Fiat justitia}}
Linje 71:		Linje 75:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1736]]		[[Kategori:Fødsler i 1736]]
	[[Kategori:Dødsfall i ~~1819~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 1811]]

Cnyborg: Ny side: '''Jacob Bentzon Hveding''' (født 28. januar 1736 i Trondheim, død 1819) var lagmann i Stavanger fra 1786 til 1797. Han hadde fra 1772 til 1786 vært lagman...

2015-10-13T13:56:00Z

Ny side: '''Jacob Bentzon Hveding''' (født 28. januar 1736 i Trondheim, død 1819) var lagmann i Stavanger fra 1786 til 1797. Han hadde fra 1772 til 1786 vært lagman...

Ny side

'''[[Jacob Bentzon Hveding]]''' (født [[28. januar]] [[1736]] i [[Trondheim]], død [[1819]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1786 til 1797. Han hadde fra 1772 til 1786 vært lagmann på [[Færøyene]].

==Embetskarriere==

Hveding ble utnevnt til lagmann 24. mars 1786 og hadde den 1. juni tatt over embetet. Han fratrådte embetet da det ble opphevet ved forordning av 11. august 1797.

Hveding bestyrte forretningene på farens kontor som rådstueskriver og Notarius Publicus i Trondheim etter farens død i 1759 til han ble utnevnt til lagmann på Færøyene den 30. juli 1772. Han var på Færøyene til 1786 da han flyttet til Stavanger.

Han avla ex. jur. eksamen i 1760 (ej ubekvem).

==Litterære og vitenskapelige arbeider==

Hveding publiserte en avhandling i ''Danmarks og Norges økonomiske Magazin'': «Om Tang-Askens fordelagtige Brug til Glaspusterier».<ref>Johan Hveding: ''Nordlandsætta Hveding'', Oslo 1944, s. 33.</ref>

Til Hvedings 60-årsdag 28. januar 1796 ble det skrevet et «Binde-dikt». Et bindedikt fokuserte på motsetningen mellom bånd og frihet, et svært tidstypiske tema på denne tiden. Gjestene leverte hvert sitt vers til diktet. Blant gjestene i dette selskapet i Stavanger var hoffagent og kjøpmann [[Gabriel Schanche Kielland]], kaptein [[Wilhelm Scheel]] og presten og dikteren [[Jens Zetlitz]].

Verset fra Zetlitz lyder slik:

{{sitat|Arme Lagmand! Du er bunden! 
Paa din første Fødselsdag 
Blev en Linne om dig vunden, 
Nu et andet Baand modtag: 
Fengslet gaae i Venskabs Lenker 
og bliv aldrig fri igjen! 
Smil til dine Venners Renker 
og vær stedse deres Ven!<ref>Diktet finnes på et dokument som i 1944 ble eid av kunstmaleren Joh. Fredrik Hveding i Oslo. Johan Hveding: ''Nordlandsætta Hveding'', Oslo 1944, s. 33f.</ref>}}

Økonomi==

I tilsettingsbrevet fikk Hveding fortsatt oppebære 150 rd. fra [[Ryfylke sorenskriveri]] slik lagmann [[Hans Knoph]] hadde gjort. Men ifølge brev av 11. oktober 1788 skulle han ikke oppebære [[lagmannstoll]] før etter forrige lagmann Knophs død. Han oppgir selv at hans totale årsinntekter beløp seg til 410 riksdaler. Da lagmannsembetene ble opphevet i 1797, mottok Hveding en årlig pensjon på 500 riksdaler.<ref>Marius Skadsem: ''Lagmenn i Rogaland'', Stavanger 1950, s. 32.</ref>

==Foreninger==

Hveding var i 1795 en av initiativtakerne til en revitalisering av [[Det Stavangerske Klubselskab]]. Både han og konen var medlemmer av selskapet.<ref>Marius Skadsem: ''Lagmenn i Rogaland'', Stavanger 1950, s. 42,51.</ref>

==Familie==

Jacob Bentzon Jensen Hveding ble født 28. januar og døpt 30. januar 1736 i Trondhjem. Han døde i 1819 og ble grl. 20. mars 1819.<ref>Arild Falk-Jensen og H. Hjorth-Nielsen: ''Candidati og examinati juris 1736-1936, Candidati politices 1852-1936, Candidati actuarii 1922-1936'', København 1954-1958.</ref> Foreldrene hans var [[Jens Christophersen Hveding]], f. 1691 og [[Elisabeth Marie Pedersdatter Herdal]], f. 1700 i Trondheim. Jens Hveding var Notarius Publicus og rådstueskriver i Trondhjem og hadde tittel av [[justisråd]].

Jacob Hveding ble gift 1. m. [[Maren Jentoft Schielderup]], f. 1743, datter av sokneprest til Sand i Senja, prost [[Jens Schielderup (prost)|Jens Schielderup]] og [[Ingeborg Leth]]. Hveding ble gift 2. gang med [[Alette Marie Ferslew]], f. 12. januar 1747 i Skanstrup, d. 5. mars 1819 i Lindås, datter av proprietær på Frydendal (ved Stage i Danmark) Peter Ferslew. Hun var først gift med Urban Willumsen, gårdfester ved Sorø, og hadde med ham sønnen Georg Wilhelm Willumsen, f. 1768.

Jacob Hveding tok selv opp navnet Bentzon som en hyllest til [[Jacob Bentzon]] som var en fremragende embetsmann i sin tid, bl.a. stiftbefalingsmann i Trondheim og senere stattholder.

Jacob Hvedings søster [[Gudlov Hveding]] var gift med lagmann i Trondheim 1749–1778, [[Hans Ulrich Mølmann]]. En annen søster, [[Fredrikke Hveding]], f. 1724, ble i 1756 gift med [[Gerhard Schøning]]. Han var rektor i Trondheim, professor i [[Sorø akademi|Sorø]] 1765–1771 og geheimebibliotekar i København 1775–1780 da han døde. Han var ansett som en av Norges lærdeste menn i sin tid. Han var en av sin samtids fremste akademiske skribenter og er kjent både for sine historiske verker og en avhandling om [[Nidarosdomen]]. Han var medstifter av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim i 1758.

Barn i 1. ekteskap:
:1. [[Jens Peter Hveding]], f. på Færøyene 28. juni 1777, død 4. oktober 1828, prest og prost i [[Lindås prestegjeld]] 1815–1828. Han var gift med [[Georgine Marie Hveding|Georgine Marie]] f. Barth (1776–1854) , datter til sorenskriver i Ryfylke [[Daniel Barth]]. Jens Peter Hvedings sønn [[Jacob Hveding (f. 1810)|Jacob Hveding]], f. 1810, var prest og prost i Lindås 1848–1891.<ref>''Festskrift for Lindås kyrkja: 1865-1965'', Lindås 1969.</ref>
:2. [[Frederikke Gerhardine Hveding]], f. 14. juli 1779 på Færøyene, d. 16. april 1821.
Barn i 2. ekteskap:
:3. [[Urbine Christiane Hveding]], f. 25. august 1781 på Færøyene, d. 20. mars 1825 i Bø i Telemark.
:4. [[Aleth Maria Hveding]], f. 26. juli 1784 på Færøyene, d. 26. januar 1859; g. 27. september 1809 m. [[Jacob Middelthon]], f. 27. januar 1780, d. 6. mars 1843, kjøpmann i Stavanger, sønn av kjøpmann [[Cornelius Middelthon]].
:5. Elisabeth Marie, d. 25. april 1788 i Stavanger. Ukjent skjebne.

==Bosted==

Den 4. desember 1787 fikk han skjøte av forrige lagmann Knoph på «Bispegården» i Stavanger. Det var den gamle St. Annæ grunn på [[Domkirkeplassen (Stavanger)|Domkirkeplassen]] der det hadde bodd både biskoper og sokneprester (etter at bispesetet ble flyttet til Kristiansand i 1682). I 1807 er det en beskrivelse av lagmannsgården; den bestod av en toetasjes tømmerbygning, en sidebygning i øst og en i sør, et tilbygg med bryggerhus, hestestall og fjøs og et halvtak i øst. Forsikringsverdien var 1000 riksdaler.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. IV, s. 540.</ref>

Som følge av at Knoph og Hveding hadde sin residens her med hus og hage fikk gaten fra lagmannsgården til [[Arneageren (Stavanger)|Arneageren]] ([[Sølvberget (Stavanger)|Sølvberget]]) navnet [[Laugmannsgaten (Stavanger)|Laugmannsgaten]] da Stavangers gater fikk offisielle navn i 1861.

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Hveding, Jacob Bentzon}}
[[Kategori:personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Færøyene]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1736]]
[[Kategori:Dødsfall i 1819]]