Jacob Gottfried Otto (1859–1888) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kilder */

2025-04-07T20:40:11Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 20:40
Linje 29:		Linje 29:
	*''Trondhjemsteknikernes matrikel''. Utg. Bruns boghandel. Trondhjem. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704100}}.		*''Trondhjemsteknikernes matrikel''. Utg. Bruns boghandel. Trondhjem. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704100}}.
	*''Aftenposten 1888.06.02''. Nekrolog og dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18880602_29_333_3}}.		*''Aftenposten 1888.06.02''. Nekrolog og dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18880602_29_333_3}}.
	* {{hbr1-1\|~~pf01052113003437~~\|«Jacob Gotfred Otto Bull»}}.		* {{hbr1-1\|pf01052137004627\|«Jacob Gotfred Otto Bull»}}.

	{{DEFAULTSORT:Otto,Jacob}}		{{DEFAULTSORT:Otto,Jacob}}

Stigrp: /* Liv og virke */ dødsårsaken

2025-04-07T16:36:47Z

Liv og virke: dødsårsaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 16:36
Linje 14:		Linje 14:
	Fra 1885 var Otto universitetsstipendiat i fysiologisk kjemi, og samme år ble han medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Vitenskapsakademiet]] i Kristiania. Han tok i 1887 doktorgraden (dr. philos.) på en avhandling om blodet. Sammen med professor Worm-Müller utga han lærebøker om blodets og lymfens fysiologi og fysiologisk-medisinsk kjemi.		Fra 1885 var Otto universitetsstipendiat i fysiologisk kjemi, og samme år ble han medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Vitenskapsakademiet]] i Kristiania. Han tok i 1887 doktorgraden (dr. philos.) på en avhandling om blodet. Sammen med professor Worm-Müller utga han lærebøker om blodets og lymfens fysiologi og fysiologisk-medisinsk kjemi.

	Otto forble universitetsstipendiat, og hadde en lovende karriere innen blant annet blodforskning og diabetes, fram til sin tidlige bortgang i 1888.		Otto forble universitetsstipendiat, og hadde en lovende karriere innen blant annet blodforskning og diabetes, fram til sin tidlige bortgang i 1888. Dødsårsaken var tæring ([[tuberkulose\|lungetuberkulose]]).

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-04-07T16:14:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 16:14
Linje 12:		Linje 12:
	Otto hadde de kommende årene ytterligere utenlandsopphold, blant annet til Strasbourg og Munchen, og i 1884 mottok han Kronprinsens gullmedalje for sitt forskningsarbeid.		Otto hadde de kommende årene ytterligere utenlandsopphold, blant annet til Strasbourg og Munchen, og i 1884 mottok han Kronprinsens gullmedalje for sitt forskningsarbeid.

	Fra 1885 var Otto universitetsstipendiat i fysiologisk kjemi, og samme år ble han medlem av Vitenskapsakademiet i Kristiania. Han tok i 1887 doktorgraden (dr. philos.) på en avhandling om blodet. Sammen med professor Worm-Müller utga han lærebøker om blodets og lymfens fysiologi og fysiologisk-medisinsk kjemi.		Fra 1885 var Otto universitetsstipendiat i fysiologisk kjemi, og samme år ble han medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Vitenskapsakademiet]] i Kristiania. Han tok i 1887 doktorgraden (dr. philos.) på en avhandling om blodet. Sammen med professor Worm-Müller utga han lærebøker om blodets og lymfens fysiologi og fysiologisk-medisinsk kjemi.

	Otto forble universitetsstipendiat, og hadde en lovende karriere innen blant annet blodforskning og diabetes, fram til sin tidlige bortgang i 1888.		Otto forble universitetsstipendiat, og hadde en lovende karriere innen blant annet blodforskning og diabetes, fram til sin tidlige bortgang i 1888.

Stigrp: /* Kilder */ setter inn dødsannonse

2025-04-07T16:12:49Z

Kilder: setter inn dødsannonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 16:12
Linje 25:		Linje 25:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Jacob Gottfried Otto dødsannonse 1888.jpg\|Dødsannonse for Jacob Gottfried Otto i ''Aftenposten'' 2. juni 1888.}}
	*Otto, Alf. ''Familien Otto i Norge''. Utg. A. Otto. S.l.. 1917. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148631}}.		*Otto, Alf. ''Familien Otto i Norge''. Utg. A. Otto. S.l.. 1917. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148631}}.
	*''Trondhjemsteknikernes matrikel''. Utg. Bruns boghandel. Trondhjem. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704100}}.		*''Trondhjemsteknikernes matrikel''. Utg. Bruns boghandel. Trondhjem. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704100}}.

Stigrp: /* Familie */

2025-04-07T16:07:39Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 16:07
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jacob Gottfried Otto var sønn av marineoffiser Søren Gottfried Otto (1828–1914) og Andrea Bull (1826–1866). Gjennom farens andre ekteskap var han halvbror til admiral [[Edgar Otto]] (1873–1952).		Jacob Gottfried Otto var sønn av marineoffiser Søren Gottfried Otto (1828–1914) og Andrea Bull (1826–1866). Gjennom farens andre ekteskap var han halvbror til admiral [[Edgar Otto]] (1873–1952). Ved sin død var han forlovet med Karoline Melgaard.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-04-07T15:28:18Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 15:28
Linje 10:		Linje 10:
	Otto ble allerede i 1880 ansatt som amanuensis ved universitetets fysiologiske laboratorium, som var ledet av professor [[Jacob Worm-Müller (1834–1889)\|Jacob Worm-Müller]]. Han foretok den kommende tiden flere utenlandsopphold, blant annet til Tübingen, og i 1882 publiserte han sin første avhandling, om druesukker. De kommende årene publiserte han flere vitenskapelige arbeider innen fagfeltet, både på tysk og norsk. Hans karrierevei som fysiologisk forsker gikk altså ikke via det tradisjonelle legestudiet.		Otto ble allerede i 1880 ansatt som amanuensis ved universitetets fysiologiske laboratorium, som var ledet av professor [[Jacob Worm-Müller (1834–1889)\|Jacob Worm-Müller]]. Han foretok den kommende tiden flere utenlandsopphold, blant annet til Tübingen, og i 1882 publiserte han sin første avhandling, om druesukker. De kommende årene publiserte han flere vitenskapelige arbeider innen fagfeltet, både på tysk og norsk. Hans karrierevei som fysiologisk forsker gikk altså ikke via det tradisjonelle legestudiet.

	Otto ~~foretok~~ de kommende årene ytterligere utenlandsopphold, blant annet til Strasbourg og Munchen, og i 1884 mottok han Kronprinsens gullmedalje for sitt forskningsarbeid.		Otto hadde de kommende årene ytterligere utenlandsopphold, blant annet til Strasbourg og Munchen, og i 1884 mottok han Kronprinsens gullmedalje for sitt forskningsarbeid.

	Fra 1885 var Otto universitetsstipendiat i fysiologisk kjemi, og samme år ble han medlem av Vitenskapsakademiet i Kristiania. Han tok i 1887 doktorgraden (dr. philos.) på en avhandling om blodet. Sammen med professor Worm-Müller utga han lærebøker om blodets og lymfens fysiologi og fysiologisk-medisinsk kjemi.		Fra 1885 var Otto universitetsstipendiat i fysiologisk kjemi, og samme år ble han medlem av Vitenskapsakademiet i Kristiania. Han tok i 1887 doktorgraden (dr. philos.) på en avhandling om blodet. Sammen med professor Worm-Müller utga han lærebøker om blodets og lymfens fysiologi og fysiologisk-medisinsk kjemi.

Stigrp på 7. apr. 2025 kl. 15:26

2025-04-07T15:26:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 15:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jacob Gottfried Otto forsker.jpg\|Jacob Gottfried Otto.\|Faksimile fra ''Trondhjemsteknikernes matrikel'' (1916)}}		{{thumb\|Jacob Gottfried Otto forsker.jpg\|Jacob Gottfried Otto.\|Faksimile fra ''Trondhjemsteknikernes matrikel'' (1916)}}
	'''[[Jacob Gottfried Otto (1859–1888)\|Jacob Gottfried Otto]]''' (født 24. august 1859 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 1. juni 1888) var fysiologisk forsker. Han tok tidlig en doktorgrad innen fagfeltet og hadde en lovende karriere, der han blant annet forsket på blod og diabetes, men døde i ung alder.		'''[[Jacob Gottfried Otto (1859–1888)\|Jacob Gottfried Otto]]''' (født 24. august 1859 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 1. juni 1888) var fysiologisk kjemiker og forsker. Han tok tidlig en doktorgrad innen fagfeltet og hadde en lovende karriere, der han blant annet forsket på blod og diabetes, men døde i ung alder.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn gravbilde

2025-04-07T15:14:54Z

Ettermæle: setter inn gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 15:14
Linje 17:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Jacob Gottfried Otto grav.jpg\|Jacob Gottfried Otto er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}
	I en nekrolog over Jacob Gottfried Otto i Aftenposten 2. juni 1888 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Jacob Gottfried Otto i Aftenposten 2. juni 1888 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-04-07T15:13:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 15:13
Linje 8:		Linje 8:
	Jacob Gottfried Otto tok eksamen ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1879 på den kjemisk-tekniske linjen. I 1880 tok han examen artium (realfag), og ble deretter student ved universitetet i Kristiania.		Jacob Gottfried Otto tok eksamen ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1879 på den kjemisk-tekniske linjen. I 1880 tok han examen artium (realfag), og ble deretter student ved universitetet i Kristiania.

	Otto ble allerede i 1880 ansatt som amanuensis ved universitetets fysiologiske laboratorium, som var ledet av [[Jacob Worm-Müller (1834–1889)\|Jacob Worm-Müller]]. Han foretok den kommende tiden flere utenlandsopphold, blant annet til Tübingen, og i 1882 publiserte han sin første avhandling, om druesukker. De kommende årene publiserte han flere vitenskapelige arbeider innen fagfeltet, både på tysk og norsk. Hans karrierevei som fysiologisk forsker gikk altså ikke via det tradisjonelle legestudiet.		Otto ble allerede i 1880 ansatt som amanuensis ved universitetets fysiologiske laboratorium, som var ledet av professor [[Jacob Worm-Müller (1834–1889)\|Jacob Worm-Müller]]. Han foretok den kommende tiden flere utenlandsopphold, blant annet til Tübingen, og i 1882 publiserte han sin første avhandling, om druesukker. De kommende årene publiserte han flere vitenskapelige arbeider innen fagfeltet, både på tysk og norsk. Hans karrierevei som fysiologisk forsker gikk altså ikke via det tradisjonelle legestudiet.

	Otto foretok de kommende årene ytterligere utenlandsopphold, blant annet til Strasbourg og Munchen, og i 1884 mottok han Kronprinsens gullmedalje for sitt forskningsarbeid.		Otto foretok de kommende årene ytterligere utenlandsopphold, blant annet til Strasbourg og Munchen, og i 1884 mottok han Kronprinsens gullmedalje for sitt forskningsarbeid.

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-04-07T15:12:24Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 15:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jacob Gottfried Otto tok eksamen ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1879 på den kjemisk-tekniske linjen. I 1880 tok han examen artium, og ble deretter student ved universitetet i Kristiania.		Jacob Gottfried Otto tok eksamen ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1879 på den kjemisk-tekniske linjen. I 1880 tok han examen artium (realfag), og ble deretter student ved universitetet i Kristiania.

	Otto ble allerede i 1880 ansatt som amanuensis ved universitetets fysiologiske laboratorium, som var ledet av [[Jacob Worm-Müller (1834–1889)\|Jacob Worm-Müller]]. Han foretok den kommende tiden flere utenlandsopphold, blant annet til Tübingen, og i 1882 publiserte han sin første avhandling, om druesukker. De kommende årene publiserte han flere vitenskapelige arbeider innen fagfeltet, både på tysk og norsk. Hans karrierevei som fysiologisk forsker gikk altså ikke via det tradisjonelle legestudiet.		Otto ble allerede i 1880 ansatt som amanuensis ved universitetets fysiologiske laboratorium, som var ledet av [[Jacob Worm-Müller (1834–1889)\|Jacob Worm-Müller]]. Han foretok den kommende tiden flere utenlandsopphold, blant annet til Tübingen, og i 1882 publiserte han sin første avhandling, om druesukker. De kommende årene publiserte han flere vitenskapelige arbeider innen fagfeltet, både på tysk og norsk. Hans karrierevei som fysiologisk forsker gikk altså ikke via det tradisjonelle legestudiet.