Jacob Nicolai Wilse (ca. 1735–1801) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 15. jan. 2026 kl. 14:09

2026-01-15T14:09:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2026 kl. 14:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jacob Nicolai Wilse gravminne.JPG\|Jacob Nicolai Wilse er gravlagt på [[Eidsberg kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Jacob Nicolai Wilse gravminne.JPG\|Jacob Nicolai Wilse er gravlagt på [[Eidsberg kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	'''[[Jacob Nicolai Wilse (ca. ~~1735-1801~~)\|Jacob Nicolai Wilse]]''' (1735/1736-1801) var en dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk forfatter. Han var født i Danmark, og foreldrene var sogneprest Peder Jacobsen Wilse og Maren Nielsdatter Bierregaard.		'''[[Jacob Nicolai Wilse (ca. 1735–1801)\|Jacob Nicolai Wilse]]''' (1735/1736-1801) var en dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk forfatter. Han var født i Danmark, og foreldrene var sogneprest Peder Jacobsen Wilse og Maren Nielsdatter Bierregaard.

	Wilse vokste opp i [[Lemvig]] på [[Jylland]], der han ble døpt Dom. Septuagesima, 29. januar 1736.<ref>[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17124788#166035,27891311 Lemvig kirkebok].</ref> Dåpsdatoen antyder at han ble født i januar 1736 ettersom barn skulle døpes kort tid etter fødselen, men årstallet 1735 opptrer også, blant annet på gravsteinen. I folketellinga 1801 ble han oppgitt å være 66 år gammel, hvilket også peker mot 1735. Trolig vil vi aldri sikkert kunne vite nøyaktig fødselsår.		Wilse vokste opp i [[Lemvig]] på [[Jylland]], der han ble døpt Dom. Septuagesima, 29. januar 1736.<ref>[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17124788#166035,27891311 Lemvig kirkebok].</ref> Dåpsdatoen antyder at han ble født i januar 1736 ettersom barn skulle døpes kort tid etter fødselen, men årstallet 1735 opptrer også, blant annet på gravsteinen. I folketellinga 1801 ble han oppgitt å være 66 år gammel, hvilket også peker mot 1735. Trolig vil vi aldri sikkert kunne vite nøyaktig fødselsår.

Stigrp: Stigrp flyttet siden Jacob Nicolai Wilse (ca. 1735-1801) til Jacob Nicolai Wilse (ca. 1735–1801)

2026-01-15T14:08:47Z

Stigrp flyttet siden Jacob Nicolai Wilse (ca. 1735-1801) til Jacob Nicolai Wilse (ca. 1735–1801)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 15. jan. 2026 kl. 14:08

Stigrp på 15. jan. 2026 kl. 14:07

2026-01-15T14:07:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2026 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jacob Nicolai Wilse gravminne.JPG\|Jacob Nicolai Wilse er gravlagt på [[Eidsberg kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Jacob Nicolai Wilse gravminne.JPG\|Jacob Nicolai Wilse er gravlagt på [[Eidsberg kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	'''[[Jacob Nicolai Wilse (~~1736~~-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]]''' (1735/1736-1801) var en dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk forfatter. Han var født i Danmark, og foreldrene var sogneprest Peder Jacobsen Wilse og Maren Nielsdatter Bierregaard.		'''[[Jacob Nicolai Wilse (ca. 1735-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]]''' (1735/1736-1801) var en dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk forfatter. Han var født i Danmark, og foreldrene var sogneprest Peder Jacobsen Wilse og Maren Nielsdatter Bierregaard.

	Wilse vokste opp i [[Lemvig]] på [[Jylland]], der han ble døpt Dom. Septuagesima, 29. januar 1736.<ref>[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17124788#166035,27891311 Lemvig kirkebok].</ref> Dåpsdatoen antyder at han ble født i januar 1736 ettersom barn skulle døpes kort tid etter fødselen, men årstallet 1735 opptrer også, blant annet på gravsteinen. I folketellinga 1801 ble han oppgitt å være 66 år gammel, hvilket også peker mot 1735. Trolig vil vi aldri sikkert kunne vite nøyaktig fødselsår.		Wilse vokste opp i [[Lemvig]] på [[Jylland]], der han ble døpt Dom. Septuagesima, 29. januar 1736.<ref>[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17124788#166035,27891311 Lemvig kirkebok].</ref> Dåpsdatoen antyder at han ble født i januar 1736 ettersom barn skulle døpes kort tid etter fødselen, men årstallet 1735 opptrer også, blant annet på gravsteinen. I folketellinga 1801 ble han oppgitt å være 66 år gammel, hvilket også peker mot 1735. Trolig vil vi aldri sikkert kunne vite nøyaktig fødselsår.

Stigrp: Stigrp flyttet siden Jacob Nicolai Wilse (1736-1801) til Jacob Nicolai Wilse (ca. 1735-1801)

2026-01-15T14:07:07Z

Stigrp flyttet siden Jacob Nicolai Wilse (1736-1801) til Jacob Nicolai Wilse (ca. 1735-1801)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. jan. 2026 kl. 14:07
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 15. jan. 2026 kl. 13:17

2026-01-15T13:17:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2026 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jacob Nicolai Wilse gravminne.JPG\|Jacob Nicolai Wilse er gravlagt på [[Eidsberg kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Jacob Nicolai Wilse gravminne.JPG\|Jacob Nicolai Wilse er gravlagt på [[Eidsberg kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	'''[[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]]''' (1736-1801) var en dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk forfatter. Han var født i Danmark, og foreldrene var sogneprest Peder Jacobsen Wilse og Maren Nielsdatter Bierregaard.		'''[[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]]''' (1735/1736-1801) var en dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk forfatter. Han var født i Danmark, og foreldrene var sogneprest Peder Jacobsen Wilse og Maren Nielsdatter Bierregaard.

	Wilse vokste opp i [[Lemvig]] på [[Jylland]], der han ble døpt Dom. Septuagesima, 29. januar 1736.<ref>[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17124788#166035,27891311 Lemvig kirkebok].</ref>		Wilse vokste opp i [[Lemvig]] på [[Jylland]], der han ble døpt Dom. Septuagesima, 29. januar 1736.<ref>[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17124788#166035,27891311 Lemvig kirkebok].</ref> Dåpsdatoen antyder at han ble født i januar 1736 ettersom barn skulle døpes kort tid etter fødselen, men årstallet 1735 opptrer også, blant annet på gravsteinen. I folketellinga 1801 ble han oppgitt å være 66 år gammel, hvilket også peker mot 1735. Trolig vil vi aldri sikkert kunne vite nøyaktig fødselsår.

	Han fikk privatundervisning før han ble student ved [[Universitetet i København]], der han studerte teologi og avla teologisk embetseksamen 1756. Han leste også fransk og tysk og fulgte forelesninger i fysikk, matematikk og kjemi. 1768 tok han magistergraden i filosofi. Allerede i denne perioden utkom hans første topografiske arbeider, om hjemtraktene i [[Thyholm]] på Jylland (1762) og om [[Fredericia]] (1767).		Han fikk privatundervisning før han ble student ved [[Universitetet i København]], der han studerte teologi og avla teologisk embetseksamen 1756. Han leste også fransk og tysk og fulgte forelesninger i fysikk, matematikk og kjemi. 1768 tok han magistergraden i filosofi. Allerede i denne perioden utkom hans første topografiske arbeider, om hjemtraktene i [[Thyholm]] på Jylland (1762) og om [[Fredericia]] (1767).

Aslak Kittelsen på 12. aug. 2025 kl. 14:12

2025-08-12T14:12:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 14:12
Linje 6:		Linje 6:
	Han fikk privatundervisning før han ble student ved [[Universitetet i København]], der han studerte teologi og avla teologisk embetseksamen 1756. Han leste også fransk og tysk og fulgte forelesninger i fysikk, matematikk og kjemi. 1768 tok han magistergraden i filosofi. Allerede i denne perioden utkom hans første topografiske arbeider, om hjemtraktene i [[Thyholm]] på Jylland (1762) og om [[Fredericia]] (1767).		Han fikk privatundervisning før han ble student ved [[Universitetet i København]], der han studerte teologi og avla teologisk embetseksamen 1756. Han leste også fransk og tysk og fulgte forelesninger i fysikk, matematikk og kjemi. 1768 tok han magistergraden i filosofi. Allerede i denne perioden utkom hans første topografiske arbeider, om hjemtraktene i [[Thyholm]] på Jylland (1762) og om [[Fredericia]] (1767).

	===Sogneprest i Spydeberg===		== Sogneprest i Spydeberg ==
	{{thumb\|Spydeberg prestegård 02 220806.jpg\|Hovedbygningen på Spydeberg prestegård.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}		{{thumb\|Spydeberg prestegård 02 220806.jpg\|Hovedbygningen på Spydeberg prestegård.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
	I årene 1756–68 var Wilse huslærerfor fire unge russiske adelsmenn som oppholdt seg ved den russiske ambassaden i København, og det var etter ambassadørens anbefaling at han sommeren 1768 fikk embetet som sogneprest i [[Spydeberg]]. Her fortsatte han sitt forfatterskap, og i 1779–80 kom hans mest kjente topografiske verk, ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield''. Det hadde som forbilde [[Hans Strøm]]s «''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''», og Wilse og Strøm ble siden nære venner.		I årene 1756–68 var Wilse huslærerfor fire unge russiske adelsmenn som oppholdt seg ved den russiske ambassaden i København, og det var etter ambassadørens anbefaling at han sommeren 1768 fikk embetet som sogneprest i [[Spydeberg]]. Her fortsatte han sitt forfatterskap, og i 1779–80 kom hans mest kjente topografiske verk, ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield''. Det hadde som forbilde [[Hans Strøm]]s «''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''», og Wilse og Strøm ble siden nære venner.
Linje 14:		Linje 14:
	Wilse var en bereist mann, og hans reiseskildringer fra norske bygder ble utgitt på tysk av [[Johann Bernoulli]] i [[Berlin]] som en del av verket ''Sammlung kurzer Reisebeschreibungen'' i 1781. Det ble oversatt til dansk og utgitt av hofbokhandler [[Simon Peter Poulsen]] i [[København]] i årene 1790-98, med tittelen [[Bibliografi:Wilses Reise-Iagttagelser\|''Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande : med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab'']]. Han hadde lært landmåling mens han studerte i København, og i mange av hans topografiske arbeider og reiseberetninger var det som bilag trykt kobberstukne kart. Som bilag til Spydeberg-avhandlingen utgav han Norsk Ordbog, som er en samling dialektale ord og uttrykk fra «den Østre-Kant af Norge». Språkforskere har omtalt denne samlingen som «''den største prenta ordboka for Austlandet''».		Wilse var en bereist mann, og hans reiseskildringer fra norske bygder ble utgitt på tysk av [[Johann Bernoulli]] i [[Berlin]] som en del av verket ''Sammlung kurzer Reisebeschreibungen'' i 1781. Det ble oversatt til dansk og utgitt av hofbokhandler [[Simon Peter Poulsen]] i [[København]] i årene 1790-98, med tittelen [[Bibliografi:Wilses Reise-Iagttagelser\|''Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande : med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab'']]. Han hadde lært landmåling mens han studerte i København, og i mange av hans topografiske arbeider og reiseberetninger var det som bilag trykt kobberstukne kart. Som bilag til Spydeberg-avhandlingen utgav han Norsk Ordbog, som er en samling dialektale ord og uttrykk fra «den Østre-Kant af Norge». Språkforskere har omtalt denne samlingen som «''den største prenta ordboka for Austlandet''».

	===Sogneprest i Eidsberg===		== Sogneprest i Eidsberg ==
	Wilse søkte flere stillinger i København uten å lykkes, blant annet som underbibliotekar i København og som prest ved det danske hoff. I 1784 fikk han imidlertid tittel av professor i teologi, og året etter ble han utnevnt til sogneprest i [[Eidsberg]], et embete han hadde til sin død i 1801.		Wilse søkte flere stillinger i København uten å lykkes, blant annet som underbibliotekar i København og som prest ved det danske hoff. I 1784 fikk han imidlertid tittel av professor i teologi, og året etter ble han utnevnt til sogneprest i [[Eidsberg]], et embete han hadde til sin død i 1801.

Linje 27:		Linje 27:
	[[Borgarsyssel Museum]] deler siden 1953 årlig ut [[Wilse-medaljen]] til personer som har bidratt til vern og fremme av lokal kulturarv, forskning på Østfolds kulturhistorie eller gjort annen viktig innsats for kulturhistorisk arbeid i området.		[[Borgarsyssel Museum]] deler siden 1953 årlig ut [[Wilse-medaljen]] til personer som har bidratt til vern og fremme av lokal kulturarv, forskning på Østfolds kulturhistorie eller gjort annen viktig innsats for kulturhistorisk arbeid i området.

	==Utgitte verker - et utvalg==		== Utgitte verker - et utvalg ==

	* Beskrivelse over Thyholm, i Danske Atlas, bd. 5, 1762, s. 513–527		* Beskrivelse over Thyholm, i Danske Atlas, bd. 5, 1762, s. 513–527
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Topografer]]		[[Kategori:Topografer]]
			[[Kategori:Jylland]]
			[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Spydeberg]]		[[Kategori:Spydeberg]]

Per Henrik: Endret Hamburg til Berlin

2025-07-23T20:33:51Z

Endret Hamburg til Berlin

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 20:33
Linje 12:		Linje 12:
	Allerede i studietiden hadde Wilse fått interesse for meteorologi. Det var særlig hans bidrag til klimatologien som skaffet ham anerkjennelse i utlandet. Hans observasjoner fra Spydeberg prestegjeld var en av 39 europeiske stasjoner som leverte værobservasjoner til det tyske ''Societas Meteorologica Palatina'' i Mannheim. I sitt verk Meteorographia compendiosa fra 1778 presenterte Wilse et detaljert system av symboler som gjorde det mulig å nedtegne været over en bestemt periode. Metoden var forholdsvis ukomplisert og uavhengig av skriftspråket, slik at man raskt kunne registrere ulike meteorologiske fenomen som temperatur, nedbør, skydannelser o.l. Det er fremhevet at Wilse med dette egenutviklede, meteorologisk visuelle språk var med på å konstituere meteorologien som selvstendig vitenskap, slik dette faget oppstod på begynnelsen av 1800-tallet.		Allerede i studietiden hadde Wilse fått interesse for meteorologi. Det var særlig hans bidrag til klimatologien som skaffet ham anerkjennelse i utlandet. Hans observasjoner fra Spydeberg prestegjeld var en av 39 europeiske stasjoner som leverte værobservasjoner til det tyske ''Societas Meteorologica Palatina'' i Mannheim. I sitt verk Meteorographia compendiosa fra 1778 presenterte Wilse et detaljert system av symboler som gjorde det mulig å nedtegne været over en bestemt periode. Metoden var forholdsvis ukomplisert og uavhengig av skriftspråket, slik at man raskt kunne registrere ulike meteorologiske fenomen som temperatur, nedbør, skydannelser o.l. Det er fremhevet at Wilse med dette egenutviklede, meteorologisk visuelle språk var med på å konstituere meteorologien som selvstendig vitenskap, slik dette faget oppstod på begynnelsen av 1800-tallet.

	Wilse var en bereist mann, og hans reiseskildringer fra norske bygder ble utgitt på tysk av [[Johann Bernoulli]] i [[~~Hamburg~~]] som en del av verket ''Sammlung kurzer Reisebeschreibungen'' i 1781. Det ble oversatt til dansk og utgitt av hofbokhandler [[Simon Peter Poulsen]] i [[København]] i årene 1790-98, med tittelen [[Bibliografi:Wilses Reise-Iagttagelser\|''Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande : med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab'']]. Han hadde lært landmåling mens han studerte i København, og i mange av hans topografiske arbeider og reiseberetninger var det som bilag trykt kobberstukne kart. Som bilag til Spydeberg-avhandlingen utgav han Norsk Ordbog, som er en samling dialektale ord og uttrykk fra «den Østre-Kant af Norge». Språkforskere har omtalt denne samlingen som «''den største prenta ordboka for Austlandet''».		Wilse var en bereist mann, og hans reiseskildringer fra norske bygder ble utgitt på tysk av [[Johann Bernoulli]] i [[Berlin]] som en del av verket ''Sammlung kurzer Reisebeschreibungen'' i 1781. Det ble oversatt til dansk og utgitt av hofbokhandler [[Simon Peter Poulsen]] i [[København]] i årene 1790-98, med tittelen [[Bibliografi:Wilses Reise-Iagttagelser\|''Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande : med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab'']]. Han hadde lært landmåling mens han studerte i København, og i mange av hans topografiske arbeider og reiseberetninger var det som bilag trykt kobberstukne kart. Som bilag til Spydeberg-avhandlingen utgav han Norsk Ordbog, som er en samling dialektale ord og uttrykk fra «den Østre-Kant af Norge». Språkforskere har omtalt denne samlingen som «''den største prenta ordboka for Austlandet''».

	===Sogneprest i Eidsberg===		===Sogneprest i Eidsberg===

EvaRogneflåten på 2. jul. 2024 kl. 11:04

2024-07-02T11:04:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2024 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jacob Nicolai Wilse gravminne.JPG\|Jacob Nicolai Wilse er gravlagt på [[Eidsberg kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Jacob Nicolai Wilse gravminne.JPG\|Jacob Nicolai Wilse er gravlagt på [[Eidsberg kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	'''[[Jacob Nicolai Wilse]]''' (1736-1801) var en dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk forfatter. Han var født i Danmark, og foreldrene var sogneprest Peder Jacobsen Wilse og Maren Nielsdatter Bierregaard.		'''[[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]]''' (1736-1801) var en dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk forfatter. Han var født i Danmark, og foreldrene var sogneprest Peder Jacobsen Wilse og Maren Nielsdatter Bierregaard.

	Wilse vokste opp i [[Lemvig]] på [[Jylland]], der han ble døpt Dom. Septuagesima, 29. januar 1736.<ref>[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17124788#166035,27891311 Lemvig kirkebok].</ref>		Wilse vokste opp i [[Lemvig]] på [[Jylland]], der han ble døpt Dom. Septuagesima, 29. januar 1736.<ref>[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17124788#166035,27891311 Lemvig kirkebok].</ref>
Linje 25:		Linje 25:
	Sogneprest Wilse var gift tre ganger, først i 1770 med Anna Cecilia Thorup (1749-1783). De hadde 8 barn. Han ble gift på nytt i 1784 med Gurine Maria Morland (1760–1796), og i 1799 med Johanne Marie Grøgaard (1757-1814). Da han døde i 1801, etterlot han seg 11 uforsørgede barn.		Sogneprest Wilse var gift tre ganger, først i 1770 med Anna Cecilia Thorup (1749-1783). De hadde 8 barn. Han ble gift på nytt i 1784 med Gurine Maria Morland (1760–1796), og i 1799 med Johanne Marie Grøgaard (1757-1814). Da han døde i 1801, etterlot han seg 11 uforsørgede barn.

	[[Borgarsyssel Museum]] deler siden 1953 årlig ut [[~~Wilsemedaljen~~]] til personer som har bidratt til vern og fremme av lokal kulturarv, forskning på Østfolds kulturhistorie eller gjort annen viktig innsats for kulturhistorisk arbeid i området.		[[Borgarsyssel Museum]] deler siden 1953 årlig ut [[Wilse-medaljen]] til personer som har bidratt til vern og fremme av lokal kulturarv, forskning på Østfolds kulturhistorie eller gjort annen viktig innsats for kulturhistorisk arbeid i området.

	==Utgitte verker - et utvalg==		==Utgitte verker - et utvalg==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Jacob Nicolai Wilse til Jacob Nicolai Wilse (1736-1801): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-07-02T11:03:20Z

EvaRogneflåten flyttet siden Jacob Nicolai Wilse til Jacob Nicolai Wilse (1736-1801): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 2. jul. 2024 kl. 11:03

Kallrustad: /* Sogneprest i Spydeberg */ bilde

2022-08-23T07:23:59Z

Sogneprest i Spydeberg: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 07:23
Linje 7:		Linje 7:

	===Sogneprest i Spydeberg===		===Sogneprest i Spydeberg===
			{{thumb\|Spydeberg prestegård 02 220806.jpg\|Hovedbygningen på Spydeberg prestegård.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
	I årene 1756–68 var Wilse huslærerfor fire unge russiske adelsmenn som oppholdt seg ved den russiske ambassaden i København, og det var etter ambassadørens anbefaling at han sommeren 1768 fikk embetet som sogneprest i [[Spydeberg]]. Her fortsatte han sitt forfatterskap, og i 1779–80 kom hans mest kjente topografiske verk, ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield''. Det hadde som forbilde [[Hans Strøm]]s «''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''», og Wilse og Strøm ble siden nære venner.		I årene 1756–68 var Wilse huslærerfor fire unge russiske adelsmenn som oppholdt seg ved den russiske ambassaden i København, og det var etter ambassadørens anbefaling at han sommeren 1768 fikk embetet som sogneprest i [[Spydeberg]]. Her fortsatte han sitt forfatterskap, og i 1779–80 kom hans mest kjente topografiske verk, ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield''. Det hadde som forbilde [[Hans Strøm]]s «''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''», og Wilse og Strøm ble siden nære venner.