Jacob de Bruin - Sideversjonshistorikk

Rool på 6. feb. 2026 kl. 23:33

2026-02-06T23:33:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2026 kl. 23:33
Linje 2:		Linje 2:

	==Opphav==		==Opphav==
	Jakob de Bruin ble sannsynligvis født før 1638, basert på opplysninger om alder og tidspunkt for hans første ekteskap. Han antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv<ref name=":0">[[P.F. Rist]], "Jacob de Bruin", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal]] ~~1887-1905~~.</ref>. Andre hevder ham født i København og bruker benevnelsen "af Sandholt" på ham, men Sandholt var et godt han kjøpte i 1699.		Jakob de Bruin ble sannsynligvis født før 1638, basert på opplysninger om alder og tidspunkt for hans første ekteskap. Han antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv<ref name=":0">[[P.F. Rist]], "Jacob de Bruin", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal]] 1887–1905.</ref>. Andre hevder ham født i København og bruker benevnelsen "af Sandholt" på ham, men Sandholt var et godt han kjøpte i 1699.

	== Første ekteskap (1658) ==		== Første ekteskap (1658) ==
	Hans første hustru skal ha vært Karina el. Cathrine von Kotwiss (~~1638-1691~~), som skal ha vært fra København. De giftet seg 27. januar<!-- ks. dom 4. p. epiph. --> 1658, midt under en av de mest kritiske periodene i Danmarks historie – [[Karl Gustav-krigene]] mot Sverige (~~1657-1660~~). Stemningen i [[København]] må ha vært ekstremt spent; krigen gikk dårlig, og bare en måned etter bryllupet ble Danmark tvunget til å signere den harde [[Roskildefreden]] (februar 1658) hvor store landområder gikk tapt. Vielsen fant sted i den lutherske Vor Frelsers Kirke i [[Christianshavn]]. Kirken var den gangen en enklere, midlertidig forgjenger til dagens berømte byggverk, innviet rundt 1640. Den var en relativt beskjeden mursteinsbygning med nøkternt, delvis gjenbrukt inventar, reist som en midlertidig løsning for den voksende bydelen. Senere samme år, i august 1658, startet den langvarige og krevende svenske beleiringen av København, som varte helt til 1660. Det unge paret startet altså sitt ekteskap i en hovedstad preget av krig, beleiring og nasjonal krise.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Vor_Frelsers_kirke_(K%C3%B8benhavn) Vor Frelsers kirke (København) i Wikipedia]</ref>.		Hans første hustru skal ha vært Karina el. Cathrine von Kotwiss (1638–1691), som skal ha vært fra København. De giftet seg 27. januar<!-- ks. dom 4. p. epiph. --> 1658, midt under en av de mest kritiske periodene i Danmarks historie – [[Karl Gustav-krigene]] mot Sverige (1657–1660). Stemningen i [[København]] må ha vært ekstremt spent; krigen gikk dårlig, og bare en måned etter bryllupet ble Danmark tvunget til å signere den harde [[Roskildefreden]] (februar 1658) hvor store landområder gikk tapt. Vielsen fant sted i den lutherske Vor Frelsers Kirke i [[Christianshavn]]. Kirken var den gangen en enklere, midlertidig forgjenger til dagens berømte byggverk, innviet rundt 1640. Den var en relativt beskjeden mursteinsbygning med nøkternt, delvis gjenbrukt inventar, reist som en midlertidig løsning for den voksende bydelen. Senere samme år, i august 1658, startet den langvarige og krevende svenske beleiringen av København, som varte helt til 1660. Det unge paret startet altså sitt ekteskap i en hovedstad preget av krig, beleiring og nasjonal krise.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Vor_Frelsers_kirke_(K%C3%B8benhavn) Vor Frelsers kirke (København) i Wikipedia]</ref>.

	Jacob og Karina fikk trolig flere barn. Av de vi kjenner navnet til er bare en datter:		Jacob og Karina fikk trolig flere barn. Av de vi kjenner navnet til er bare en datter:
Linje 12:		Linje 12:

	==Tidlig militær karriere==		==Tidlig militær karriere==
	{{Sitat\|1663 var han kaptajn i infanteriet, ~~1670–72~~ major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack.\|P. F. Rist}}		{{Sitat\|1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–1672 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack.\|P. F. Rist}}
	Etter krigens slutt og den påfølgende innføringen av eneveldet under Frederik III i ~~1660-1661~~, ble København det ubestridte sentrum for en ny, sentralisert og kongestyrt stat. En hovedprioritet for det nye regimet var å gjenoppbygge og styrke militæret under kongens direkte kontroll, både for forsvar og for å sikre den nye makten. Det er i denne konteksten Jacob dukker opp i kildene i 1663 som kaptein i infanteriet, trolig med ansvar for et kompani med rundt 100 soldater. Tiden var preget av administrativ reorganisering og militær oppbygging, noe som ga gode karrieremuligheter for lojale og dyktige offiserer. I løpet av de neste årene steg han raskt i gradene, og ble [[major]] i 1670. Dette var samme år som Christian V ble konge, og under hans styre ble ønsket om revansje mot Sverige og gjenerobring av tapte provinser (særlig Skåne) stadig sterkere, noe som førte til ytterligere militær satsing. Jacob nevnes også som major i 1672, bare noen få år før Danmark igjen gikk til krig mot Sverige i den Skånske Krig (~~1675-1679~~), en konflikt der offiserer som ham spilte en avgjørende rolle.		Etter krigens slutt og den påfølgende innføringen av eneveldet under Frederik III i 1660–1661, ble København det ubestridte sentrum for en ny, sentralisert og kongestyrt stat. En hovedprioritet for det nye regimet var å gjenoppbygge og styrke militæret under kongens direkte kontroll, både for forsvar og for å sikre den nye makten. Det er i denne konteksten Jacob dukker opp i kildene i 1663 som kaptein i infanteriet, trolig med ansvar for et kompani med rundt 100 soldater. Tiden var preget av administrativ reorganisering og militær oppbygging, noe som ga gode karrieremuligheter for lojale og dyktige offiserer. I løpet av de neste årene steg han raskt i gradene, og ble [[major]] i 1670. Dette var samme år som Christian V ble konge, og under hans styre ble ønsket om revansje mot Sverige og gjenerobring av tapte provinser (særlig Skåne) stadig sterkere, noe som førte til ytterligere militær satsing. Jacob nevnes også som major i 1672, bare noen få år før Danmark igjen gikk til krig mot Sverige i den Skånske Krig (1675–1679), en konflikt der offiserer som ham spilte en avgjørende rolle.

	== Generaladjutant under Den skånske krig (~~1675-1679~~) ==		== Generaladjutant under Den skånske krig (1675–1679) ==
	[[Den skånske krigen]] (~~1675-1679~~) var en brutal konflikt startet av Danmark-Norge med et sterkt ønske om å gjenerobre [[Skåne]], Halland og Blekinge, provinser som var tapt til [[Sverige]] ved [[Roskildefreden]] i 1658. Krigen ble ført med stor intensitet, og kampene raste i disse områdene samt i [[Bohuslän]]. Danmark hadde innledningsvis betydelig suksess, spesielt i 1676, da store deler av Skåne ble okkupert og viktige byer som [[Helsingborg]] og [[Kristianstad]] falt. Jacob de Bruin var generaladjutant for [[generalmajor]] Joachim Schack, en erfaren [[offiser]]. Dette var en viktig rolle som krevde både militær kompetanse og organisatoriske evner, og innebar å være generalens nærmeste medarbeider i felt.		[[Den skånske krigen]] (1675–1679) var en brutal konflikt startet av Danmark-Norge med et sterkt ønske om å gjenerobre [[Skåne]], Halland og Blekinge, provinser som var tapt til [[Sverige]] ved [[Roskildefreden]] i 1658. Krigen ble ført med stor intensitet, og kampene raste i disse områdene samt i [[Bohuslän]]. Danmark hadde innledningsvis betydelig suksess, spesielt i 1676, da store deler av Skåne ble okkupert og viktige byer som [[Helsingborg]] og [[Kristianstad]] falt. Jacob de Bruin var generaladjutant for [[generalmajor]] Joachim Schack, en erfaren [[offiser]]. Dette var en viktig rolle som krevde både militær kompetanse og organisatoriske evner, og innebar å være generalens nærmeste medarbeider i felt.

	Som [[generaladjutant]] måtte Jacob koordinere og formidle ordrer, føre oversikt over troppene, håndtere etterretning og gi råd til generalen. Dette plasserte ham midt i kommandostrukturen under store og avgjørende hendelser, som det ekstremt blodige [[slaget ved Lund]] den 4. desember [[1676]]. Dette slaget, et av de blodigste i nordisk historie, stoppet den danske fremrykkingen i Skåne, og Schack (og dermed de Bruin) var sentral i ledelsen av de danske styrkene der. Tapene var enorme på begge sider. Jobben som generaladjutant var krevende med lange dager, stort ansvar og konstant fare – ikke bare i de store slagene, men også under beleiringer, marsjer og den utstrakte og brutale småkrigen med de svensk-lojale 'snapphanene' som opererte i de skånske skogene.		Som [[generaladjutant]] måtte Jacob koordinere og formidle ordrer, føre oversikt over troppene, håndtere etterretning og gi råd til generalen. Dette plasserte ham midt i kommandostrukturen under store og avgjørende hendelser, som det ekstremt blodige [[slaget ved Lund]] den 4. desember [[1676]]. Dette slaget, et av de blodigste i nordisk historie, stoppet den danske fremrykkingen i Skåne, og Schack (og dermed de Bruin) var sentral i ledelsen av de danske styrkene der. Tapene var enorme på begge sider. Jobben som generaladjutant var krevende med lange dager, stort ansvar og konstant fare – ikke bare i de store slagene, men også under beleiringer, marsjer og den utstrakte og brutale småkrigen med de svensk-lojale 'snapphanene' som opererte i de skånske skogene.
Linje 22:		Linje 22:
	Mens landkrigen bølget frem og tilbake med store lidelser for både soldater og sivilbefolkning (sykdom, sult og harde kamper), oppnådde den dansk-norske flåten under [[Niels Juel]] avgjørende seire til sjøs, som [[slaget ved Køge Bugt]] i 1677, noe som sikret kontroll over [[Østersjøen]]. Til tross for utfordringene ga erfaringen fra en så sentral stabsposisjon under en storkrig Jacob de Bruin sannsynligvis verdifull kunnskap og bidro til hans videre karriere i hæren. Den skånske krigen var preget av brutale kamper og store tap på begge sider. Krigen endte imidlertid med en stor skuffelse for Danmark-Norge som ved freden i 1679 måtte gi fra seg erobringene, og Skåne forble svensk.		Mens landkrigen bølget frem og tilbake med store lidelser for både soldater og sivilbefolkning (sykdom, sult og harde kamper), oppnådde den dansk-norske flåten under [[Niels Juel]] avgjørende seire til sjøs, som [[slaget ved Køge Bugt]] i 1677, noe som sikret kontroll over [[Østersjøen]]. Til tross for utfordringene ga erfaringen fra en så sentral stabsposisjon under en storkrig Jacob de Bruin sannsynligvis verdifull kunnskap og bidro til hans videre karriere i hæren. Den skånske krigen var preget av brutale kamper og store tap på begge sider. Krigen endte imidlertid med en stor skuffelse for Danmark-Norge som ved freden i 1679 måtte gi fra seg erobringene, og Skåne forble svensk.

	== Kommandant på Fredriksort festning (~~1680-1681~~) ==		== Kommandant på Fredriksort festning (1680–1681) ==
	Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på [[Frederiksort festning (Kiel)]] og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.		Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på [[Frederiksort festning (Kiel)]] og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.

Linje 29:		Linje 29:
	Som kommandant på Friedrichsort i 1680 hadde Jacob de Bruin kommandoen over en festning som var midt i, eller nettopp hadde fullført, en betydelig moderniserings- og utvidelsesperiode. Arbeidene igangsatt av kong [[Frederik III]] fra 1663 var godt i gang, og festningen fremsto nå sannsynligvis som en imponerende og moderne skandinavisk østersjøfestning. De Bruin inspiserte nok de nye, kraftige anleggene – de fem hjørnebastionene, de brede, gresskledde vollene og de beskyttende vollgravene. Fra vollene hadde han utsikt over det smale, strategisk viktige innløpet til Kiel, et konstant syn som minnet ham om festningens formål: å vokte den sørlige grensen av det dansk-norske riket. Selv om [[Tredveårskrigen]] var et tilbakelagt kapittel, var [[Østersjøen]] fortsatt preget av spenninger, og ansvaret for festningens beredskap og garnisonens disiplin må ha vært en sentral del av hans hverdag. Han ville også ha vært vitne til hvordan den lille bosetningen Friedrichsort vokste frem rundt festningsverkene.		Som kommandant på Friedrichsort i 1680 hadde Jacob de Bruin kommandoen over en festning som var midt i, eller nettopp hadde fullført, en betydelig moderniserings- og utvidelsesperiode. Arbeidene igangsatt av kong [[Frederik III]] fra 1663 var godt i gang, og festningen fremsto nå sannsynligvis som en imponerende og moderne skandinavisk østersjøfestning. De Bruin inspiserte nok de nye, kraftige anleggene – de fem hjørnebastionene, de brede, gresskledde vollene og de beskyttende vollgravene. Fra vollene hadde han utsikt over det smale, strategisk viktige innløpet til Kiel, et konstant syn som minnet ham om festningens formål: å vokte den sørlige grensen av det dansk-norske riket. Selv om [[Tredveårskrigen]] var et tilbakelagt kapittel, var [[Østersjøen]] fortsatt preget av spenninger, og ansvaret for festningens beredskap og garnisonens disiplin må ha vært en sentral del av hans hverdag. Han ville også ha vært vitne til hvordan den lille bosetningen Friedrichsort vokste frem rundt festningsverkene.

	== Kommandant på Christiansborg festning (~~1682-1687~~) ==		== Kommandant på Christiansborg festning (1682–1687) ==
	To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] i 1661 hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika.<ref name=":0" />		To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] i 1661 hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika.<ref name=":0" />

Randihagen: Fjerner revisjon 2796108 av Special:Contributions/Randihagen (Brukersamtale:Randihagen)

2026-02-06T21:37:11Z

Fjerner revisjon 2796108 av Special:Contributions/Randihagen (Brukersamtale:Randihagen)

@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 == Kommandant på Christiansborg festning (1682-1687) ==
-To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika.<ref name=":0" /> Fortet lå like ved fiskerlandsbyen Osu, rett utenfor det som i dag er Accra. Fortet var middels stort, strategisk plassert på en klippe og med tykke murer og bastioner. Under fortet var det fangekjellere og slavekjellere der menneskene måtte vente, ofte i flere måneder, før de ble fraktet til plantasjene i Vest-India<ref>''Nordmenns rolle i slavehandelen''. Utg. Pax forlag. 2025. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2025050548057}}.</ref>.
+To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] i 1661 hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika.<ref name=":0" />
-Hovedoppgaven hans på Christiansborg må ha vært å sikre handelen med gull, elfenben og slaver, samtidig som han voktet festningen mot mulige angrep fra konkurrerende sjøfartsnasjoner. Inne på festningen bodde han nok i de beste rommene i de øvre etasjene, hvor det var mer trekk og mindre varme. Under føttene på ham satt det mennesker fanget i mørke og trange rom. Han hadde ansvaret for at disse menneskene ble holdt i live og bevoktet frem til slaveskipene ankom for å frakte dem over Atlanterhavet.
+"1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten.<ref name=":0" />"
 == Chef for Fynske Regiment ==
 I 1687 ble han sjef for Fynske Regiment, hvis tre bataljoner ble sendt til ulike steder i Danmark-Norge og utlandet
-== Solgte eiendommer ==
+"1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande.<ref name=":0" />"
 ==Andre ekteskap==

Randihagen på 6. feb. 2026 kl. 21:36

2026-02-06T21:36:18Z

@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 == Kommandant på Christiansborg festning (1682-1687) ==
-To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] i 1661 hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika.<ref name=":0" />
+To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika.<ref name=":0" /> Fortet lå like ved fiskerlandsbyen Osu, rett utenfor det som i dag er Accra. Fortet var middels stort, strategisk plassert på en klippe og med tykke murer og bastioner. Under fortet var det fangekjellere og slavekjellere der menneskene måtte vente, ofte i flere måneder, før de ble fraktet til plantasjene i Vest-India<ref>''Nordmenns rolle i slavehandelen''. Utg. Pax forlag. 2025. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2025050548057}}.</ref>.
-"1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten.<ref name=":0" />"
+Hovedoppgaven hans på Christiansborg må ha vært å sikre handelen med gull, elfenben og slaver, samtidig som han voktet festningen mot mulige angrep fra konkurrerende sjøfartsnasjoner. Inne på festningen bodde han nok i de beste rommene i de øvre etasjene, hvor det var mer trekk og mindre varme. Under føttene på ham satt det mennesker fanget i mørke og trange rom. Han hadde ansvaret for at disse menneskene ble holdt i live og bevoktet frem til slaveskipene ankom for å frakte dem over Atlanterhavet.
 == Chef for Fynske Regiment ==
 I 1687 ble han sjef for Fynske Regiment, hvis tre bataljoner ble sendt til ulike steder i Danmark-Norge og utlandet
-"1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande.<ref name=":0" />"
+== Solgte eiendommer ==
 ==Andre ekteskap==

Randihagen på 3. mai 2025 kl. 06:57

2025-05-03T06:57:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 06:57
Linje 5:		Linje 5:

	== Første ekteskap (1658) ==		== Første ekteskap (1658) ==
	Hans første hustru skal ha vært Karina el. Cathrine von Kotwiss (1638-1691), som skal ha vært fra København. De giftet seg 27. januar<!-- ks. dom 4. p. epiph. --> 1658 i den lutherske Vor Frelsers Kirke i Christianshavn i København. De fikk en datter ~~sammen~~:		Hans første hustru skal ha vært Karina el. Cathrine von Kotwiss (1638-1691), som skal ha vært fra København. De giftet seg 27. januar<!-- ks. dom 4. p. epiph. --> 1658, midt under en av de mest kritiske periodene i Danmarks historie – [[Karl Gustav-krigene]] mot Sverige (1657-1660). Stemningen i [[København]] må ha vært ekstremt spent; krigen gikk dårlig, og bare en måned etter bryllupet ble Danmark tvunget til å signere den harde [[Roskildefreden]] (februar 1658) hvor store landområder gikk tapt. Vielsen fant sted i den lutherske Vor Frelsers Kirke i [[Christianshavn]]. Kirken var den gangen en enklere, midlertidig forgjenger til dagens berømte byggverk, innviet rundt 1640. Den var en relativt beskjeden mursteinsbygning med nøkternt, delvis gjenbrukt inventar, reist som en midlertidig løsning for den voksende bydelen. Senere samme år, i august 1658, startet den langvarige og krevende svenske beleiringen av København, som varte helt til 1660. Det unge paret startet altså sitt ekteskap i en hovedstad preget av krig, beleiring og nasjonal krise.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Vor_Frelsers_kirke_(K%C3%B8benhavn) Vor Frelsers kirke (København) i Wikipedia]</ref>.

			Jacob og Karina fikk trolig flere barn. Av de vi kjenner navnet til er bare en datter:

	# [[Anna Gjertrud Bruin]] (1675-), født i København. Gift med [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrich Selmer]], oberstløytnant og interimskommandant på [[Fredrikstad festning]].		# [[Anna Gjertrud Bruin]] (1675-), født i København. Gift med [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrich Selmer]], oberstløytnant og interimskommandant på [[Fredrikstad festning]].

	==Tidlig militær karriere==		==Tidlig militær karriere==
	~~Han~~ dukker opp i kildene i 1663 som kaptein i infanteriet, trolig med ansvar for et kompani med rundt 100 soldater.		{{Sitat\|1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–72 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack.\|P. F. Rist}}
			Etter krigens slutt og den påfølgende innføringen av eneveldet under Frederik III i 1660-1661, ble København det ubestridte sentrum for en ny, sentralisert og kongestyrt stat. En hovedprioritet for det nye regimet var å gjenoppbygge og styrke militæret under kongens direkte kontroll, både for forsvar og for å sikre den nye makten. Det er i denne konteksten Jacob dukker opp i kildene i 1663 som kaptein i infanteriet, trolig med ansvar for et kompani med rundt 100 soldater. Tiden var preget av administrativ reorganisering og militær oppbygging, noe som ga gode karrieremuligheter for lojale og dyktige offiserer. I løpet av de neste årene steg han raskt i gradene, og ble [[major]] i 1670. Dette var samme år som Christian V ble konge, og under hans styre ble ønsket om revansje mot Sverige og gjenerobring av tapte provinser (særlig Skåne) stadig sterkere, noe som førte til ytterligere militær satsing. Jacob nevnes også som major i 1672, bare noen få år før Danmark igjen gikk til krig mot Sverige i den Skånske Krig (1675-1679), en konflikt der offiserer som ham spilte en avgjørende rolle.

	~~I løpet~~ av ~~de neste årene steg han raskt~~ i ~~gradene~~, og ble ~~major~~ i ~~1670~~.		== Generaladjutant under Den skånske krig (1675-1679) ==
			[[Den skånske krigen]] (1675-1679) var en brutal konflikt startet av Danmark-Norge med et sterkt ønske om å gjenerobre [[Skåne]], Halland og Blekinge, provinser som var tapt til [[Sverige]] ved [[Roskildefreden]] i 1658. Krigen ble ført med stor intensitet, og kampene raste i disse områdene samt i [[Bohuslän]]. Danmark hadde innledningsvis betydelig suksess, spesielt i 1676, da store deler av Skåne ble okkupert og viktige byer som [[Helsingborg]] og [[Kristianstad]] falt. Jacob de Bruin var generaladjutant for [[generalmajor]] Joachim Schack, en erfaren [[offiser]]. Dette var en viktig rolle som krevde både militær kompetanse og organisatoriske evner, og innebar å være generalens nærmeste medarbeider i felt.

	~~"1663~~ var ~~han kaptajn~~ i ~~infanteriet~~, ~~1670–72 major~~, ~~1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack~~.~~<ref name=":0" />"~~		Som [[generaladjutant]] måtte Jacob koordinere og formidle ordrer, føre oversikt over troppene, håndtere etterretning og gi råd til generalen. Dette plasserte ham midt i kommandostrukturen under store og avgjørende hendelser, som det ekstremt blodige [[slaget ved Lund]] den 4. desember [[1676]]. Dette slaget, et av de blodigste i nordisk historie, stoppet den danske fremrykkingen i Skåne, og Schack (og dermed de Bruin) var sentral i ledelsen av de danske styrkene der. Tapene var enorme på begge sider. Jobben som generaladjutant var krevende med lange dager, stort ansvar og konstant fare – ikke bare i de store slagene, men også under beleiringer, marsjer og den utstrakte og brutale småkrigen med de svensk-lojale 'snapphanene' som opererte i de skånske skogene.

	~~== Generaladjutant under Den skånske krig~~ (~~1675~~-~~1679) ==~~		Mens landkrigen bølget frem og tilbake med store lidelser for både soldater og sivilbefolkning (sykdom, sult og harde kamper), oppnådde den dansk-norske flåten under [[Niels Juel]] avgjørende seire til sjøs, som [[slaget ved Køge Bugt]] i 1677, noe som sikret kontroll over [[Østersjøen]]. Til tross for utfordringene ga erfaringen fra en så sentral stabsposisjon under en storkrig Jacob de Bruin sannsynligvis verdifull kunnskap og bidro til hans videre karriere i hæren. Den skånske krigen var preget av brutale kamper og store tap på begge sider. Krigen endte imidlertid med en stor skuffelse for Danmark-Norge som ved freden i 1679 måtte gi fra seg erobringene, og Skåne forble svensk.
	[[~~Den skånske krigen~~]] ~~(1675-1679) var en brutal konflikt mellom Danmark-Norge og Sverige~~, ~~med kamper~~ i ~~Skåne, Bohuslän, Halland og Blekinge. Jacob de Bruin var generaladjutant for generalmajor Joachim Schack~~, ~~en viktig rolle~~ som ~~krevde både militær kompetanse og organisatoriske evner. Som generaladjutant måtte Jacob koordinere og formidle ordrer, føre oversikt~~ over ~~troppene og gi råd til generalen. Dette var en krevende jobb med lange dager, stort ansvar og konstant fare~~. Til tross for utfordringene, ga ~~denne~~ erfaringen ~~ham~~ sannsynligvis verdifull kunnskap og bidro til hans videre karriere i hæren. Den skånske krigen var preget av brutale kamper og store tap på begge sider, og ~~Jacob de Bruin var utvilsomt midt i begivenhetenes sentrum~~.

	== Kommandant på Fredriksort festning (1680-1681) ==		== Kommandant på Fredriksort festning (1680-1681) ==
	Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på [[Frederiksort festning (Kiel)]] og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.		Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på [[Frederiksort festning (Kiel)]] og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.

			{{Sitat\|1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling.\|P. F. Rist}}

	Som kommandant på Friedrichsort i 1680 hadde Jacob de Bruin kommandoen over en festning som var midt i, eller nettopp hadde fullført, en betydelig moderniserings- og utvidelsesperiode. Arbeidene igangsatt av kong [[Frederik III]] fra 1663 var godt i gang, og festningen fremsto nå sannsynligvis som en imponerende og moderne skandinavisk østersjøfestning. De Bruin inspiserte nok de nye, kraftige anleggene – de fem hjørnebastionene, de brede, gresskledde vollene og de beskyttende vollgravene. Fra vollene hadde han utsikt over det smale, strategisk viktige innløpet til Kiel, et konstant syn som minnet ham om festningens formål: å vokte den sørlige grensen av det dansk-norske riket. Selv om [[Tredveårskrigen]] var et tilbakelagt kapittel, var [[Østersjøen]] fortsatt preget av spenninger, og ansvaret for festningens beredskap og garnisonens disiplin må ha vært en sentral del av hans hverdag. Han ville også ha vært vitne til hvordan den lille bosetningen Friedrichsort vokste frem rundt festningsverkene.		Som kommandant på Friedrichsort i 1680 hadde Jacob de Bruin kommandoen over en festning som var midt i, eller nettopp hadde fullført, en betydelig moderniserings- og utvidelsesperiode. Arbeidene igangsatt av kong [[Frederik III]] fra 1663 var godt i gang, og festningen fremsto nå sannsynligvis som en imponerende og moderne skandinavisk østersjøfestning. De Bruin inspiserte nok de nye, kraftige anleggene – de fem hjørnebastionene, de brede, gresskledde vollene og de beskyttende vollgravene. Fra vollene hadde han utsikt over det smale, strategisk viktige innløpet til Kiel, et konstant syn som minnet ham om festningens formål: å vokte den sørlige grensen av det dansk-norske riket. Selv om [[Tredveårskrigen]] var et tilbakelagt kapittel, var [[Østersjøen]] fortsatt preget av spenninger, og ansvaret for festningens beredskap og garnisonens disiplin må ha vært en sentral del av hans hverdag. Han ville også ha vært vitne til hvordan den lille bosetningen Friedrichsort vokste frem rundt festningsverkene.

	"1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling.<ref name=":0" />"

	== Kommandant på Christiansborg festning (1682-1687) ==		== Kommandant på Christiansborg festning (1682-1687) ==
	To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] i 1661 hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika. ~~I 1687 ble han sjef for Fynske Regiment, hvis tre bataljoner ble sendt til ulike steder i Danmark-Norge og utlandet~~<ref name=":0" />.		To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] i 1661 hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika.<ref name=":0" />

	"1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten.<ref name=":0" />"		"1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten.<ref name=":0" />"

	== Chef for Fynske Regiment ==		== Chef for Fynske Regiment ==
			I 1687 ble han sjef for Fynske Regiment, hvis tre bataljoner ble sendt til ulike steder i Danmark-Norge og utlandet

	"1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande.<ref name=":0" />"		"1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande.<ref name=":0" />"

Randihagen på 2. mai 2025 kl. 19:20

2025-05-02T19:20:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 19:20
Linje 13:		Linje 13:

	I løpet av de neste årene steg han raskt i gradene, og ble major i 1670.		I løpet av de neste årene steg han raskt i gradene, og ble major i 1670.

			"1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–72 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack.<ref name=":0" />"

	== Generaladjutant under Den skånske krig (1675-1679) ==		== Generaladjutant under Den skånske krig (1675-1679) ==
Linje 20:		Linje 22:
	Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på [[Frederiksort festning (Kiel)]] og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.		Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på [[Frederiksort festning (Kiel)]] og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.

	Som kommandant på Friedrichsort i 1680 ~~ville~~ Jacob de Bruin ~~ha hatt~~ kommandoen over en festning som var midt i, eller nettopp hadde fullført, en betydelig moderniserings- og utvidelsesperiode. Arbeidene igangsatt av kong [[Frederik III]] fra 1663 var godt i gang, og festningen fremsto nå sannsynligvis som en imponerende og moderne skandinavisk østersjøfestning. De Bruin ~~ville ha inspisert~~ de nye, kraftige anleggene – de fem hjørnebastionene, de brede, gresskledde vollene og de beskyttende vollgravene. Fra vollene hadde han utsikt over det smale, strategisk viktige innløpet til Kiel, et konstant syn som minnet ham om festningens formål: å vokte den sørlige grensen av det dansk-norske riket. Selv om [[Tredveårskrigen]] var et tilbakelagt kapittel, var [[Østersjøen]] fortsatt preget av spenninger, og ansvaret for festningens beredskap og garnisonens disiplin må ha vært en sentral del av hans hverdag. Han ville også ha vært vitne til hvordan den lille bosetningen Friedrichsort vokste frem rundt festningsverkene.		Som kommandant på Friedrichsort i 1680 hadde Jacob de Bruin kommandoen over en festning som var midt i, eller nettopp hadde fullført, en betydelig moderniserings- og utvidelsesperiode. Arbeidene igangsatt av kong [[Frederik III]] fra 1663 var godt i gang, og festningen fremsto nå sannsynligvis som en imponerende og moderne skandinavisk østersjøfestning. De Bruin inspiserte nok de nye, kraftige anleggene – de fem hjørnebastionene, de brede, gresskledde vollene og de beskyttende vollgravene. Fra vollene hadde han utsikt over det smale, strategisk viktige innløpet til Kiel, et konstant syn som minnet ham om festningens formål: å vokte den sørlige grensen av det dansk-norske riket. Selv om [[Tredveårskrigen]] var et tilbakelagt kapittel, var [[Østersjøen]] fortsatt preget av spenninger, og ansvaret for festningens beredskap og garnisonens disiplin må ha vært en sentral del av hans hverdag. Han ville også ha vært vitne til hvordan den lille bosetningen Friedrichsort vokste frem rundt festningsverkene.

	"~~1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–72 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack.~~ 1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling.<ref name=":0" />"		"1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling.<ref name=":0" />"

	== Kommandant på Christiansborg festning (1682-1687) ==		== Kommandant på Christiansborg festning (1682-1687) ==

Randihagen på 2. mai 2025 kl. 18:49

2025-05-02T18:49:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 18:49
Linje 1:		Linje 1:
	[[Jacob de Bruin\|'''Jacob de Bruin''']] (født før 1638 [[København]] – 1722) var en dansk-norsk offiser og godseier. Andre benevnelser: Luytenant Ruysk de Bruin.		[[Jacob de Bruin\|'''Jacob de Bruin''']] (født før 1638 [[København]] – 1722) var en dansk-norsk offiser og godseier. Andre benevnelser: Luytenant Ruysk de Bruin, Ruysch v. Bruin, Bruun og Bruga.

	==Opphav==		==Opphav==
	Jakob de Bruin ble sannsynligvis født før 1638, basert på opplysninger om alder og tidspunkt for hans første ekteskap. Han antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv<ref name=":0">[[P.F. Rist]], "Jacob de Bruin", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal]] 1887-1905.</ref>. Andre hevder ham født i København og bruker benevnelsen "af Sandholt" på ham.		Jakob de Bruin ble sannsynligvis født før 1638, basert på opplysninger om alder og tidspunkt for hans første ekteskap. Han antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv<ref name=":0">[[P.F. Rist]], "Jacob de Bruin", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal]] 1887-1905.</ref>. Andre hevder ham født i København og bruker benevnelsen "af Sandholt" på ham, men Sandholt var et godt han kjøpte i 1699.

	== Første ekteskap (1658) ==		== Første ekteskap (1658) ==
Linje 18:		Linje 18:

	== Kommandant på Fredriksort festning (1680-1681) ==		== Kommandant på Fredriksort festning (1680-1681) ==
	Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på Frederiksort festning og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.		Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på [[Frederiksort festning (Kiel)]] og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.

	~~To år senere~~, i ~~1682~~, ~~ble~~ han ~~utnevnt~~ til ~~kommandant på~~ [[~~Christiansborg~~]], ~~en liten festning som~~ [[~~Christian V~~]] ~~hadde bygget på den venstre bredden~~ av ~~Jadebukten i Afrika~~. ~~I 1687 ble han sjef for Fynske Regiment, hvis tre bataljoner ble sendt~~ til ~~ulike steder i Danmark-Norge og utlandet<ref name=":0" />~~.		Som kommandant på Friedrichsort i 1680 ville Jacob de Bruin ha hatt kommandoen over en festning som var midt i, eller nettopp hadde fullført, en betydelig moderniserings- og utvidelsesperiode. Arbeidene igangsatt av kong [[Frederik III]] fra 1663 var godt i gang, og festningen fremsto nå sannsynligvis som en imponerende og moderne skandinavisk østersjøfestning. De Bruin ville ha inspisert de nye, kraftige anleggene – de fem hjørnebastionene, de brede, gresskledde vollene og de beskyttende vollgravene. Fra vollene hadde han utsikt over det smale, strategisk viktige innløpet til Kiel, et konstant syn som minnet ham om festningens formål: å vokte den sørlige grensen av det dansk-norske riket. Selv om [[Tredveårskrigen]] var et tilbakelagt kapittel, var [[Østersjøen]] fortsatt preget av spenninger, og ansvaret for festningens beredskap og garnisonens disiplin må ha vært en sentral del av hans hverdag. Han ville også ha vært vitne til hvordan den lille bosetningen Friedrichsort vokste frem rundt festningsverkene.

	"1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–72 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack. 1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling. 1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten. 1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande."		"1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–72 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack. 1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling.<ref name=":0" />"

	==~~Ekteskap~~==		== Kommandant på Christiansborg festning (1682-1687) ==
			To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] i 1661 hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika. I 1687 ble han sjef for Fynske Regiment, hvis tre bataljoner ble sendt til ulike steder i Danmark-Norge og utlandet<ref name=":0" />.

			"1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten.<ref name=":0" />"

			== Chef for Fynske Regiment ==
			"1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande.<ref name=":0" />"

			==Andre ekteskap==
	"Bruin selv blev her i landet, og efter at hans første hustru, Cathrine von Kotwiss, med hvem han allerede var blevet gift 1658, var død, giftede han sig i Rendsborg 27. juni 1691 med fru Cecilia Selmer, enke efter overkrigskommissær Christian Selmer til Selmershof (ved Rendsborg), som Bruin nu kom i besiddelse af. Ved denne lejlighed blev han stedfader til 10 børn. 1699 købte han godset Sandholt i Fyn.<ref name=":0" />"		"Bruin selv blev her i landet, og efter at hans første hustru, Cathrine von Kotwiss, med hvem han allerede var blevet gift 1658, var død, giftede han sig i Rendsborg 27. juni 1691 med fru Cecilia Selmer, enke efter overkrigskommissær Christian Selmer til Selmershof (ved Rendsborg), som Bruin nu kom i besiddelse af. Ved denne lejlighed blev han stedfader til 10 børn. 1699 købte han godset Sandholt i Fyn.<ref name=":0" />"

Randihagen på 1. jan. 2025 kl. 11:55

2025-01-01T11:55:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 11:55
Linje 2:		Linje 2:

	==Opphav==		==Opphav==
	Jakob de Bruin ble sannsynligvis født ~~rundt~~ 1638, basert på opplysninger om alder og tidspunkt for hans første ekteskap. Han antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv<ref name=":0">[[P.F. Rist]], "Jacob de Bruin", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal]] 1887-1905.</ref>. Andre hevder ham født i København og bruker benevnelsen "af Sandholt" på ham.		Jakob de Bruin ble sannsynligvis født før 1638, basert på opplysninger om alder og tidspunkt for hans første ekteskap. Han antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv<ref name=":0">[[P.F. Rist]], "Jacob de Bruin", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal]] 1887-1905.</ref>. Andre hevder ham født i København og bruker benevnelsen "af Sandholt" på ham.

	== Første ekteskap (1658) ==		== Første ekteskap (1658) ==

Randihagen på 1. jan. 2025 kl. 11:54

2025-01-01T11:54:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Jacob de Bruin\|'''Jacob de Bruin''']] (~~ca.~~ 1638 [[København]] – 1722) var en dansk-norsk offiser og godseier. Andre benevnelser: Luytenant Ruysk de Bruin.		[[Jacob de Bruin\|'''Jacob de Bruin''']] (født før 1638 [[København]] – 1722) var en dansk-norsk offiser og godseier. Andre benevnelser: Luytenant Ruysk de Bruin.

	==Opphav==		==Opphav==

Siri Iversen: lenker og litt beskrivelse

2025-01-01T10:47:48Z

lenker og litt beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 10:47
Linje 7:		Linje 7:
	Hans første hustru skal ha vært Karina el. Cathrine von Kotwiss (1638-1691), som skal ha vært fra København. De giftet seg 27. januar<!-- ks. dom 4. p. epiph. --> 1658 i den lutherske Vor Frelsers Kirke i Christianshavn i København. De fikk en datter sammen:		Hans første hustru skal ha vært Karina el. Cathrine von Kotwiss (1638-1691), som skal ha vært fra København. De giftet seg 27. januar<!-- ks. dom 4. p. epiph. --> 1658 i den lutherske Vor Frelsers Kirke i Christianshavn i København. De fikk en datter sammen:

	# Anna Gjertrud Bruin (1675-), født i København. Gift med [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrich Selmer]].		# [[Anna Gjertrud Bruin]] (1675-), født i København. Gift med [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrich Selmer]], oberstløytnant og interimskommandant på [[Fredrikstad festning]].

	==Tidlig militær karriere==		==Tidlig militær karriere==
Linje 45:		Linje 45:

	{{DEFAULTSORT:De Bruin, Jacob}}		{{DEFAULTSORT:De Bruin, Jacob}}
	~~[[Kategori:Offiserer]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikat]]		[[Kategori:Predikat]]
Linje 51:		Linje 50:
	[[Kategori:Dødsfall i 1722]]		[[Kategori:Dødsfall i 1722]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Offiserer]]
			[[Kategori:Godseiere]]

Randihagen på 31. des. 2024 kl. 20:10

2024-12-31T20:10:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 20:10
Linje 1:		Linje 1:
	[[Jacob de Bruin]] (ca. 1638 – 1722) var en dansk-norsk offiser og godseier.		[[Jacob de Bruin\|'''Jacob de Bruin''']] (ca. 1638 [[København]] – 1722) var en dansk-norsk offiser og godseier. Andre benevnelser: Luytenant Ruysk de Bruin.

	==Opphav==		==Opphav==
	De Bruin antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv<ref name=":0">[[P.F. Rist]], "Jacob de Bruin", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal]] 1887-1905.</ref>.		Jakob de Bruin ble sannsynligvis født rundt 1638, basert på opplysninger om alder og tidspunkt for hans første ekteskap. Han antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv<ref name=":0">[[P.F. Rist]], "Jacob de Bruin", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal]] 1887-1905.</ref>. Andre hevder ham født i København og bruker benevnelsen "af Sandholt" på ham.

			== Første ekteskap (1658) ==
			Hans første hustru skal ha vært Karina el. Cathrine von Kotwiss (1638-1691), som skal ha vært fra København. De giftet seg 27. januar<!-- ks. dom 4. p. epiph. --> 1658 i den lutherske Vor Frelsers Kirke i Christianshavn i København. De fikk en datter sammen:

			# Anna Gjertrud Bruin (1675-), født i København. Gift med [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrich Selmer]].

	==Tidlig militær karriere==		==Tidlig militær karriere==
	"1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–72 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack. 1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling. 1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten. 1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande.~~<ref name=":0" />~~"		Han dukker opp i kildene i 1663 som kaptein i infanteriet, trolig med ansvar for et kompani med rundt 100 soldater.

			I løpet av de neste årene steg han raskt i gradene, og ble major i 1670.

			== Generaladjutant under Den skånske krig (1675-1679) ==
			[[Den skånske krigen]] (1675-1679) var en brutal konflikt mellom Danmark-Norge og Sverige, med kamper i Skåne, Bohuslän, Halland og Blekinge. Jacob de Bruin var generaladjutant for generalmajor Joachim Schack, en viktig rolle som krevde både militær kompetanse og organisatoriske evner. Som generaladjutant måtte Jacob koordinere og formidle ordrer, føre oversikt over troppene og gi råd til generalen. Dette var en krevende jobb med lange dager, stort ansvar og konstant fare. Til tross for utfordringene, ga denne erfaringen ham sannsynligvis verdifull kunnskap og bidro til hans videre karriere i hæren. Den skånske krigen var preget av brutale kamper og store tap på begge sider, og Jacob de Bruin var utvilsomt midt i begivenhetenes sentrum.

			== Kommandant på Fredriksort festning (1680-1681) ==
			Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på Frederiksort festning og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.

			To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på [[Christiansborg]], en liten festning som [[Christian V]] hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika. I 1687 ble han sjef for Fynske Regiment, hvis tre bataljoner ble sendt til ulike steder i Danmark-Norge og utlandet<ref name=":0" />.

			"1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–72 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack. 1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling. 1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten. 1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande."

	==Ekteskap==		==Ekteskap==
Linje 14:		Linje 31:

	==Solgte eiendommer==		==Solgte eiendommer==
	"Året efter tog Bruin sin afsked og søgte at bringe orden i sine private omstændigheder. Selmershof blev solgt 1718, da gården var svært behæftet, og samme år gjorde Københavns Universitet sine fordringer gældende på Sandholt gods, som også ved en Højesteretsdom blev det tilkendt.<ref name=":0" />"		Jakob de Bruin var eier av betydelige eiendommer, slik som Sandholt gård og gods på Fyn, som han kjøpte i 1699. Han eide også en eiendom nær Rendsborg, kjent som Selmershof (senere Margrethenhof). Til tross for hans eiendommer og høy rang ser det ut til at han opplevde økonomiske vanskeligheter. Sandholt gård ble i 1718 overdratt til Københavns universitet etter en rettslig prosess. Selmershof ble solgt rundt samme tid til hans svoger, kaptein Iver Krabbe, for å dekke økonomiske forpliktelser.

			"Året efter (1713) tog Bruin sin afsked og søgte at bringe orden i sine private omstændigheder. Selmershof blev solgt 1718, da gården var svært behæftet, og samme år gjorde Københavns Universitet sine fordringer gældende på Sandholt gods, som også ved en Højesteretsdom blev det tilkendt.<ref name=":0" />"

	==Gift tredje gang==		==Gift tredje gang==