Jacob de Petersen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 15. aug. 2025 kl. 08:17

2025-08-15T08:17:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 08:17
Linje 25:		Linje 25:
	{{DEFAULTSORT:Petersen, Jacob De}}		{{DEFAULTSORT:Petersen, Jacob De}}
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1622]]		[[Kategori:Fødsler i 1622]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1704]]		[[Kategori:Dødsfall i 1704]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Holstein]]

Oasorgard på 10. sep. 2020 kl. 09:24

2020-09-10T09:24:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2020 kl. 09:24
Linje 11:		Linje 11:
	[[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], hadde fått pant i alle eiendommene i [[Nord-Troms]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Lange satt med godset som pant i årene 1686-1705. Ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange, og summen ble visstnok stilt til rådighet av Jacob de Petersen. De Petersen hadde også meldt sine krav i boet ved å vise til et pantebrev av 1677, men hans arvinger ble eiere av [[Tromsøgodset]] først i 1713. En [[Hans Graa]] forvaltet denne delen av godset omkring 1680, deretter [[Andreas Tønder]] i årene 1690-1710, og etter ham kom [[Carsten Andersen Bernhoft]]. [[Michael Hvid]] forvaltet deretter baron de Petersens gods fra 1716 fram til salget i 1751.		[[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], hadde fått pant i alle eiendommene i [[Nord-Troms]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Lange satt med godset som pant i årene 1686-1705. Ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange, og summen ble visstnok stilt til rådighet av Jacob de Petersen. De Petersen hadde også meldt sine krav i boet ved å vise til et pantebrev av 1677, men hans arvinger ble eiere av [[Tromsøgodset]] først i 1713. En [[Hans Graa]] forvaltet denne delen av godset omkring 1680, deretter [[Andreas Tønder]] i årene 1690-1710, og etter ham kom [[Carsten Andersen Bernhoft]]. [[Michael Hvid]] forvaltet deretter baron de Petersens gods fra 1716 fram til salget i 1751.

	Også på [[Helgeland]] ble Jacob de Petersen eier av en del gods etter Joachim Irgens, i alt ca. 80 gårdsnummer. Dessuten fulgte det med en hel del [[tiende]], [[leding]], [[Leksikon:Lappeskatt\|lappeskatt]], [[jektereising]], samt [[Leksikon:Sikt- og sakefallsrett\|sikt- og sakefall]]. Fogd [[Peder Christophersen Broch]] var en tid forvalter for denne delen av baron de Petersens gods. Fra 1711 ble godset forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]], og etter hans død 1732 overtok hans sønner, først [[Anders Sverdrup\|Anders]] og deretter [[Peter ~~Jakob~~ Sverdrup\|Peter Jakob]], forpaktningen inntil godset ble solgt i 1751.		Også på [[Helgeland]] ble Jacob de Petersen eier av en del gods etter Joachim Irgens, i alt ca. 80 gårdsnummer. Dessuten fulgte det med en hel del [[tiende]], [[leding]], [[Leksikon:Lappeskatt\|lappeskatt]], [[jektereising]], samt [[Leksikon:Sikt- og sakefallsrett\|sikt- og sakefall]]. Fogd [[Peder Christophersen Broch]] var en tid forvalter for denne delen av baron de Petersens gods. Fra 1711 ble godset forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]], og etter hans død 1732 overtok hans sønner, først [[Anders Sverdrup\|Anders]] og deretter [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jakob]], forpaktningen inntil godset ble solgt i 1751.

	Baronen selv hadde visstnok ikke tenkt å bli godseier i Nord-Norge. Han satte aldri sin fot på norsk jord, og skaffet seg merkelig nok heller aldri noe skjøte over eiendommene. Den eldste sønnen hadde samme navn som faren, og representerte arvingene i boet etter faren. I 1751 kjøpte Trondheimsborgeren [[Johan Christian Hvid]], sønn av Michael Hvid, baron de Petersens gods i Nord-Troms og på Helgeland ved et høytidelig dokument undertegnet i Amsterdam.		Baronen selv hadde visstnok ikke tenkt å bli godseier i Nord-Norge. Han satte aldri sin fot på norsk jord, og skaffet seg merkelig nok heller aldri noe skjøte over eiendommene. Den eldste sønnen hadde samme navn som faren, og representerte arvingene i boet etter faren. I 1751 kjøpte Trondheimsborgeren [[Johan Christian Hvid]], sønn av Michael Hvid, baron de Petersens gods i Nord-Troms og på Helgeland ved et høytidelig dokument undertegnet i Amsterdam.

Oasorgard på 10. sep. 2020 kl. 08:58

2020-09-10T08:58:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2020 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jacob De Petersen]]''' (født [[26. september]] [[1622]] i [[Rendsburg]], død [[26. oktober]] [[1704]] i [[Leusden]]) var [[kammerherre]] for kong [[Frederik III]]. Han var [[baron\|riksbaron]] til [[Det tysk-romerske rike]], og herre til Engelenburg, Aschat og Heiligenberg.<ref>[http://books.google.at/books?ei=E_H7TZSTLcGa-wbd45jbAw&ct=result&id=XE8ZAAAAIAAJ&dq=pieter+dircksz+graeff+engelenburg&q=engelenburg Johan E. Elias: ''De vroedschap van Amsterdam, 1378-1795'': met een inleidend woord van den archivaris der stad Amsterdam Mr. W. R. Veder, Band 1, s. 362]</ref>		'''Jacob de Petersen''' (født [[26. september]] [[1622]] i [[Rendsburg]], død [[26. oktober]] [[1704]] i [[Leusden]]) var [[kammerherre]] for kong [[Frederik III]]. Han var [[baron\|riksbaron]] til [[Det tysk-romerske rike]], og herre til Engelenburg, Aschat og Heiligenberg.<ref>[http://books.google.at/books?ei=E_H7TZSTLcGa-wbd45jbAw&ct=result&id=XE8ZAAAAIAAJ&dq=pieter+dircksz+graeff+engelenburg&q=engelenburg Johan E. Elias: ''De vroedschap van Amsterdam, 1378-1795'': met een inleidend woord van den archivaris der stad Amsterdam Mr. W. R. Veder, Band 1, s. 362]</ref>

	==Liv==		==Liv==

Kallrustad: kategorijustering

2020-08-31T06:32:46Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 06:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jacob De Petersen''' (~~[[Rendsburg]],~~ [[26. september]] [[1622]] - [[~~Leusden~~]], [[26. oktober]] [[1704]]) var [[kammerherre]] for kong [[Frederik III]]. Han var [[baron\|riksbaron]] til [[Det tysk-romerske rike]], og herre til Engelenburg, Aschat og Heiligenberg.<ref>[http://books.google.at/books?ei=E_H7TZSTLcGa-wbd45jbAw&ct=result&id=XE8ZAAAAIAAJ&dq=pieter+dircksz+graeff+engelenburg&q=engelenburg Johan E. Elias: ''De vroedschap van Amsterdam, 1378-1795'': met een inleidend woord van den archivaris der stad Amsterdam Mr. W. R. Veder, Band 1, s. 362]</ref>		'''[[Jacob De Petersen]]''' (født [[26. september]] [[1622]] i [[Rendsburg]], død [[26. oktober]] [[1704]] i [[Leusden]]) var [[kammerherre]] for kong [[Frederik III]]. Han var [[baron\|riksbaron]] til [[Det tysk-romerske rike]], og herre til Engelenburg, Aschat og Heiligenberg.<ref>[http://books.google.at/books?ei=E_H7TZSTLcGa-wbd45jbAw&ct=result&id=XE8ZAAAAIAAJ&dq=pieter+dircksz+graeff+engelenburg&q=engelenburg Johan E. Elias: ''De vroedschap van Amsterdam, 1378-1795'': met een inleidend woord van den archivaris der stad Amsterdam Mr. W. R. Veder, Band 1, s. 362]</ref>

	==Liv==		==Liv==
Linje 25:		Linje 25:
	{{DEFAULTSORT:Petersen, Jacob De}}		{{DEFAULTSORT:Petersen, Jacob De}}
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]
	[[Kategori:Personer ~~fra Rendsburg~~]]		[[Kategori:Tyskland]]
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1622]]		[[Kategori:Fødsler i 1622]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1704]]		[[Kategori:Dødsfall i 1704]]
	{{bm}}		{{bm}}

Oasorgard på 30. aug. 2020 kl. 12:23

2020-08-30T12:23:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2020 kl. 12:23
Linje 13:		Linje 13:
	Også på [[Helgeland]] ble Jacob de Petersen eier av en del gods etter Joachim Irgens, i alt ca. 80 gårdsnummer. Dessuten fulgte det med en hel del [[tiende]], [[leding]], [[Leksikon:Lappeskatt\|lappeskatt]], [[jektereising]], samt [[Leksikon:Sikt- og sakefallsrett\|sikt- og sakefall]]. Fogd [[Peder Christophersen Broch]] var en tid forvalter for denne delen av baron de Petersens gods. Fra 1711 ble godset forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]], og etter hans død 1732 overtok hans sønner, først [[Anders Sverdrup\|Anders]] og deretter [[Peter Jakob Sverdrup\|Peter Jakob]], forpaktningen inntil godset ble solgt i 1751.		Også på [[Helgeland]] ble Jacob de Petersen eier av en del gods etter Joachim Irgens, i alt ca. 80 gårdsnummer. Dessuten fulgte det med en hel del [[tiende]], [[leding]], [[Leksikon:Lappeskatt\|lappeskatt]], [[jektereising]], samt [[Leksikon:Sikt- og sakefallsrett\|sikt- og sakefall]]. Fogd [[Peder Christophersen Broch]] var en tid forvalter for denne delen av baron de Petersens gods. Fra 1711 ble godset forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]], og etter hans død 1732 overtok hans sønner, først [[Anders Sverdrup\|Anders]] og deretter [[Peter Jakob Sverdrup\|Peter Jakob]], forpaktningen inntil godset ble solgt i 1751.

	Baronen selv hadde visstnok ikke tenkt å bli godseier i Nord-Norge. Han satte aldri sin fot på norsk jord, og skaffet seg merkelig nok heller aldri noe skjøte over eiendommene. Den eldste sønnen hadde samme navn som faren, og representerte arvingene i boet etter faren. I 1751 kjøpte Trondheimsborgeren [[Johan Christian Hvid]], sønn av Michael Hvid, ~~baronens~~ gods i Nord-Troms og på Helgeland ved et høytidelig dokument undertegnet i Amsterdam.		Baronen selv hadde visstnok ikke tenkt å bli godseier i Nord-Norge. Han satte aldri sin fot på norsk jord, og skaffet seg merkelig nok heller aldri noe skjøte over eiendommene. Den eldste sønnen hadde samme navn som faren, og representerte arvingene i boet etter faren. I 1751 kjøpte Trondheimsborgeren [[Johan Christian Hvid]], sønn av Michael Hvid, baron de Petersens gods i Nord-Troms og på Helgeland ved et høytidelig dokument undertegnet i Amsterdam.

	==Referanser==		==Referanser==

Oasorgard: Noen små redigeringer.

2020-08-30T12:13:57Z

Noen små redigeringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2020 kl. 12:13
Linje 9:		Linje 9:
	Da Joachim Irgens døde i 1675, var boet etter ham konkurs, og hans enke Cornelia Bickers kom i prosesser med en rekke kreditorer.		Da Joachim Irgens døde i 1675, var boet etter ham konkurs, og hans enke Cornelia Bickers kom i prosesser med en rekke kreditorer.

	[[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], hadde fått pant i alle eiendommene i [[~~Tromsø fogderi~~]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Lange satt med godset som pant i årene 1686-1705. Ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange, og summen ble visstnok stilt til rådighet av Jacob de Petersen. De Petersen hadde også meldt sine krav i boet ved å vise til et pantebrev av 1677, men hans arvinger ble eiere av [[Tromsøgodset]] først i 1713. [[Michael Hvid]] ~~var forvalter av baronens~~ gods ~~i Tromsø fogderi~~ fra 1716.		[[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], hadde fått pant i alle eiendommene i [[Nord-Troms]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Lange satt med godset som pant i årene 1686-1705. Ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange, og summen ble visstnok stilt til rådighet av Jacob de Petersen. De Petersen hadde også meldt sine krav i boet ved å vise til et pantebrev av 1677, men hans arvinger ble eiere av [[Tromsøgodset]] først i 1713. En [[Hans Graa]] forvaltet denne delen av godset omkring 1680, deretter [[Andreas Tønder]] i årene 1690-1710, og etter ham kom [[Carsten Andersen Bernhoft]]. [[Michael Hvid]] forvaltet deretter baron de Petersens gods fra 1716 fram til salget i 1751.

	Også i [[Helgeland ~~fogderi~~]] ble Jacob de Petersen eier av en del gods, i alt ca. 80 gårdsnummer. Dessuten fulgte det med en hel del [[tiende]], [[leding]], [[lappeskatt]], [[jektereising]], samt [[sikt og sakefall]]. Fogd [[Peder Christophersen Broch]] var en tid forvalter av ~~dette godset~~. Fra 1711 ble ~~dette~~ godset forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]], og etter hans død 1732 overtok hans sønner, først [[Anders Sverdrup\|Anders]] og deretter [[Peter ~~Jacob~~ Sverdrup ~~(1728–1795)~~\|Peter Jakob]], forpaktningen inntil godset ble solgt.		Også på [[Helgeland]] ble Jacob de Petersen eier av en del gods etter Joachim Irgens, i alt ca. 80 gårdsnummer. Dessuten fulgte det med en hel del [[tiende]], [[leding]], [[Leksikon:Lappeskatt\|lappeskatt]], [[jektereising]], samt [[Leksikon:Sikt- og sakefallsrett\|sikt- og sakefall]]. Fogd [[Peder Christophersen Broch]] var en tid forvalter for denne delen av baron de Petersens gods. Fra 1711 ble godset forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]], og etter hans død 1732 overtok hans sønner, først [[Anders Sverdrup\|Anders]] og deretter [[Peter Jakob Sverdrup\|Peter Jakob]], forpaktningen inntil godset ble solgt i 1751.

	Baronen selv hadde visstnok ikke tenkt å bli godseier i Nord-Norge. Han ~~satt~~ aldri sin fot på norsk jord, og skaffet seg merkelig nok heller aldri noe skjøte over eiendommene. Den eldste sønnen hadde samme navn som faren, og representerte arvingene i boet etter faren. I 1751 kjøpte Trondheimsborgeren [[Johan Christian Hvid]], sønn av Michael Hvid, baronens gods i ~~Tromsø~~ og på Helgeland ved et høytidelig dokument undertegnet i Amsterdam.		Baronen selv hadde visstnok ikke tenkt å bli godseier i Nord-Norge. Han satte aldri sin fot på norsk jord, og skaffet seg merkelig nok heller aldri noe skjøte over eiendommene. Den eldste sønnen hadde samme navn som faren, og representerte arvingene i boet etter faren. I 1751 kjøpte Trondheimsborgeren [[Johan Christian Hvid]], sønn av Michael Hvid, baronens gods i Nord-Troms og på Helgeland ved et høytidelig dokument undertegnet i Amsterdam.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 24:		Linje 24:

	{{DEFAULTSORT:Petersen, Jacob De}}		{{DEFAULTSORT:Petersen, Jacob De}}
	[[Kategori:~~Norske godseiere~~]]		[[Kategori:Godseiere]]
	[[Kategori:Personer fra Rendsburg]]		[[Kategori:Personer fra Rendsburg]]
	[[Kategori:Fødsler i 1622]]		[[Kategori:Fødsler i 1622]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1704]]		[[Kategori:Dødsfall i 1704]]
	{{bm}}		{{bm}}

Oasorgard: Ny side: '''Jacob De Petersen''' (Rendsburg, 26. september 1622 - Leusden, 26. oktober 1704) var kammerherre for kong Frederik III. Han var riksbaron til…

2020-08-29T18:11:25Z

Ny side: '''Jacob De Petersen''' (Rendsburg, 26. september 1622 - Leusden, 26. oktober 1704) var kammerherre for kong Frederik III. Han var riksbaron til…

Ny side

'''Jacob De Petersen''' ([[Rendsburg]], [[26. september]] [[1622]] - [[Leusden]], [[26. oktober]] [[1704]]) var [[kammerherre]] for kong [[Frederik III]]. Han var [[baron|riksbaron]] til [[Det tysk-romerske rike]], og herre til Engelenburg, Aschat og Heiligenberg.<ref>[http://books.google.at/books?ei=E_H7TZSTLcGa-wbd45jbAw&ct=result&id=XE8ZAAAAIAAJ&dq=pieter+dircksz+graeff+engelenburg&q=engelenburg Johan E. Elias: ''De vroedschap van Amsterdam, 1378-1795'': met een inleidend woord van den archivaris der stad Amsterdam Mr. W. R. Veder, Band 1, s. 362]</ref>

==Liv==
Jacob De Petersens forfedre var fra Rendsburg, og han regnes som stamfar til de riksbaronene De Petersen som emigrerte til [[Nederland]]. Jakob de Petersen var kammerherre hos kong Frederik III av Danmark og Norge. Etter interne politiske stridigheter med den innflytelsesrike [[Christoffer Gabel|Christoffer von Gabel]] måtte han forlate [[Danmark-Norge]], og ble deretter utnevnt av hertugen av [[Braunschweig-Lüneburg]] til å være hans [[resident]] i [[De forente Nederlandene|Nederland]] i 1664.

I 1669 giftet Jakob de Petersen seg med [[Catharina Bickers]] (1642–1678), datter av [[Jacob Bickers]] (1612–1676) og [[Alida Bickers]] (datter av [[Andries Bickers]]). Gjennom dette ekteskapet ble han også i familie med den [[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]] (gift med [[Cornelia Bickers]] som også var datter av [[Andries Bickers]]). De Petersen og hans kone hadde syv barn, som alle vokste opp i [[Utrecht]]. I 1676 ble ham og hans etterkommere utnevnt til riksbaroner av keiser [[Leopold I av Det tysk-romerske rike|Leopold I]].

==Godseier i Norge==
Da Joachim Irgens døde i 1675, var boet etter ham konkurs, og hans enke Cornelia Bickers kom i prosesser med en rekke kreditorer.

[[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], hadde fått pant i alle eiendommene i [[Tromsø fogderi]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Lange satt med godset som pant i årene 1686-1705. Ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange, og summen ble visstnok stilt til rådighet av Jacob de Petersen. De Petersen hadde også meldt sine krav i boet ved å vise til et pantebrev av 1677, men hans arvinger ble eiere av [[Tromsøgodset]] først i 1713. [[Michael Hvid]] var forvalter av baronens gods i Tromsø fogderi fra 1716.

Også i [[Helgeland fogderi]] ble Jacob de Petersen eier av en del gods, i alt ca. 80 gårdsnummer. Dessuten fulgte det med en hel del [[tiende]], [[leding]], [[lappeskatt]], [[jektereising]], samt [[sikt og sakefall]]. Fogd [[Peder Christophersen Broch]] var en tid forvalter av dette godset. Fra 1711 ble dette godset forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]], og etter hans død 1732 overtok hans sønner, først [[Anders Sverdrup|Anders]] og deretter [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)|Peter Jakob]], forpaktningen inntil godset ble solgt.

Baronen selv hadde visstnok ikke tenkt å bli godseier i Nord-Norge. Han satt aldri sin fot på norsk jord, og skaffet seg merkelig nok heller aldri noe skjøte over eiendommene. Den eldste sønnen hadde samme navn som faren, og representerte arvingene i boet etter faren. I 1751 kjøpte Trondheimsborgeren [[Johan Christian Hvid]], sønn av Michael Hvid, baronens gods i Tromsø og på Helgeland ved et høytidelig dokument undertegnet i Amsterdam.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Coldevin, Axel: ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge''. Trondheim, 1943.
* Hauglid, Anders Ole: ''Balsfjorden og Malangens historie - fram til 1830-åra''. 1981.
* [http://www.adel.nl/BYLEVELD.PDF ''Opmerkingen over de geslachten behandeld in Nederland's Adelsboek'']. 1949 (PDF; 8,8 MB).

{{DEFAULTSORT:Petersen, Jacob De}}
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Personer fra Rendsburg]]
[[Kategori:Fødsler i 1622]]
[[Kategori:Dødsfall i 1704]]
{{bm}}