Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827) - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Slekt og familie */ lenke

2025-09-15T11:02:08Z

Slekt og familie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 11:02
Linje 56:		Linje 56:
	#'''Jens Mørch Parelius (1776-1809)'''. Døde av gulfeber i Batavia (Jakarta), Ostindia (Indonesia).		#'''Jens Mørch Parelius (1776-1809)'''. Døde av gulfeber i Batavia (Jakarta), Ostindia (Indonesia).
	#'''Dorothea von der Lippe Parelius (1778-1855)''', g.m. sogneprest til Jonas Frost (1760-1845). De hadde ni barn som vokste opp: Jacob von der Lippe Parelius Frost (1798-1865), Magdalena Frost (1800-1872), Anne Frost (1800-1864), Margrethe Schiøtt Mørch Frost (1803-1867), Ole Parelius Frost (1805-1877), Maren Johanna Frost (1807-1890), Margrethe Elisabeth Frost (1808-1881), Christian Frost (1810-1862), Anton Benedict Frost (1815-1875)		#'''Dorothea von der Lippe Parelius (1778-1855)''', g.m. sogneprest til Jonas Frost (1760-1845). De hadde ni barn som vokste opp: Jacob von der Lippe Parelius Frost (1798-1865), Magdalena Frost (1800-1872), Anne Frost (1800-1864), Margrethe Schiøtt Mørch Frost (1803-1867), Ole Parelius Frost (1805-1877), Maren Johanna Frost (1807-1890), Margrethe Elisabeth Frost (1808-1881), Christian Frost (1810-1862), Anton Benedict Frost (1815-1875)
	#'''Jacob von der Lippe Parelius (1782-1861)''' overtok kallet som sogneprest i Meldalen etter sin far med samme navn og var der i over 50 år. Han var gift to ganger og hadde til sammen 14 barn. Med sin første kone, kusinen Elsebe Katherine Parelius (1783-1821) hadde han Margrethe Elisabeth Parelius (1812-1871), Nielsine Rosinge Parelius (1815-1891, Jacob von der Lippe Parelius (1816-1885), Rasmus Brockmann Parelius (1818-1885). Med sin andre kone, søster til den første og også kusine, Margrethe Elisabeth Skytte Mørk Parelius (1798-1854) hadde han Nils Rosing Parelius (1824-1875), Elsebet Cathrine Parelius (1825-1911), Marcellus Parelius (1827-1871), Jens Christian Parelius (1829-1869), Søren Mørch Parelius (1831-1869), Annæus Benedictus Leth Parelius (1833-1890), Johan Parelius (1835-?), Anna Johanna Parelius (1837-1908) og Markus Hegge Parelius (1839-?).		#'''Jacob von der Lippe Parelius (1782-1861)''' overtok kallet som sogneprest i Meldalen etter sin far med samme navn og var der i over 50 år. Han var gift to ganger og hadde til sammen 14 barn. Med sin første kone, kusinen Elsebe Katherine Parelius (1783-1821) hadde han Margrethe Elisabeth Parelius (1812-1871), [[Nilsine Rossing Nannestad (1815–1891)\|Nielsine Rosinge Parelius]] (1815-1891), Jacob von der Lippe Parelius (1816-1885), Rasmus Brockmann Parelius (1818-1885). Med sin andre kone, søster til den første og også kusine, Margrethe Elisabeth Skytte Mørk Parelius (1798-1854) hadde han Nils Rosing Parelius (1824-1875), Elsebet Cathrine Parelius (1825-1911), Marcellus Parelius (1827-1871), Jens Christian Parelius (1829-1869), Søren Mørch Parelius (1831-1869), Annæus Benedictus Leth Parelius (1833-1890), Johan Parelius (1835-?), Anna Johanna Parelius (1837-1908) og Markus Hegge Parelius (1839-?).
	#'''Margrethe Schjødt Mørch Parelius''' (1784-1861) gift med Fredrik Nannestad (1770-1813). De hadde sønnen Fredrik Parelius Nannestad (1832-1884)		#'''Margrethe Schjødt Mørch Parelius''' (1784-1861) gift med Fredrik Nannestad (1770-1813). De hadde sønnen Fredrik Parelius Nannestad (1832-1884)
	#'''Annæus Benedictus Leth Parelius''' (1789-1821)		#'''Annæus Benedictus Leth Parelius''' (1789-1821)

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T11:21:11Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 11:21
Linje 69:		Linje 69:
	<references/>		<references/>

	{{DEFAULTSORT:~~PARELIUS; JACOB~~}}		{{DEFAULTSORT:Parelius, Jacob}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Siri Iversen: lenke til nettbiblioteket

2025-04-23T12:34:28Z

lenke til nettbiblioteket

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:05:19Z

Teksterstatting – «`» til «'»

Cnyborg på 7. des. 2023 kl. 12:07

2023-12-07T12:07:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jacob von der Lippe Parelius.jpg\|Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jacob von der Lippe Parelius.jpg\|Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU)}}</onlyinclude>
	[[Fil:160049445 349.jpg\|miniatyr\|Plansje av Ophrys corallorhiza, på norsk korallrot / Stellaria cerastodes på norsk brearve / Satayrium repens på norsk knerot og Ulva caprina Gunnerus på norsk søl - fra Norges første flora, Flora Norvegica (1766-1774). Søl er første gang beskrevet i Flora Norvegica. Tegningen er signert stud theol Jacob von der Lippe Parelius, 1767. Det er 12 plansjer i floraen hvorav to er signert Parelius, den andre datert 1769. Resten av plansjene er ikke signert og mange av dem kan være tegnet av Parelius.]]		[[Fil:160049445 349.jpg\|miniatyr\|Plansje av Ophrys corallorhiza, på norsk korallrot / Stellaria cerastodes på norsk brearve / Satayrium repens på norsk knerot og Ulva caprina Gunnerus på norsk søl - fra Norges første flora, Flora Norvegica (1766-1774). Søl er første gang beskrevet i Flora Norvegica. Tegningen er signert stud theol Jacob von der Lippe Parelius, 1767. Det er 12 plansjer i floraen hvorav to er signert Parelius, den andre datert 1769. Resten av plansjene er ikke signert og mange av dem kan være tegnet av Parelius.]]
	[[Fil:Gråfalk, tegnet av Jacob von der Lippe Parelius Kongelig Vitenskapers selskabs skrifter IV 1767 Side 422.png\|miniatyr\|Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter utkom i 1768 med del IV, som inneholder beskriveler og 16 kobbersnitt av fisk,fugl,tang,koraller og sjøstjerner. Jacob von der lippe Parelius har skrevet to av artiklene, og illustrert begge med egne tegninger - den ene "Om Graa-falken og Slagørnen eller Skiorvingen". Han skriver at "(falken) ble tagen, som unge, i Budals-Fieldet af en Bonde, som kaldte den Graafalk". Antakelig er flere av kobbersnittene "Fierde Deel" av DKNVS skrifter til biskop Gunnerus artikler utført av Parelius.]]		[[Fil:Gråfalk, tegnet av Jacob von der Lippe Parelius Kongelig Vitenskapers selskabs skrifter IV 1767 Side 422.png\|miniatyr\|Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter utkom i 1768 med del IV, som inneholder beskriveler og 16 kobbersnitt av fisk,fugl,tang,koraller og sjøstjerner. Jacob von der lippe Parelius har skrevet to av artiklene, og illustrert begge med egne tegninger - den ene "Om Graa-falken og Slagørnen eller Skiorvingen". Han skriver at "(falken) ble tagen, som unge, i Budals-Fieldet af en Bonde, som kaldte den Graafalk". Antakelig er flere av kobbersnittene "Fierde Deel" av DKNVS skrifter til biskop Gunnerus artikler utført av Parelius.]]
	[[Fil:Peterskirken veggmaleri Johan Jørgen Lyng.png\|miniatyr\|Parelius bestilte til sin bolig i Vår Frue gate fire store veggmalerier av maleren Johan Jørgen Lyng (1756-1793). Her er Peterskirken og Petersplassen i Roma som Lyng malte etter et kobberstikk. Parelius satt i direksjonen og ansatte Lyng som tegnemester ved nyopprettete Trondhjems borgerlige realskole. Bildet er nå i Trondheim kommunes representasjonsanlegg Leangen gård. Foto: Jette Calløe Petersen, Trondheim bymuseum.\|alt=]]		[[Fil:Peterskirken veggmaleri Johan Jørgen Lyng.png\|miniatyr\|Parelius bestilte til sin bolig i Vår Frue gate fire store veggmalerier av maleren Johan Jørgen Lyng (1756-1793). Her er Peterskirken og Petersplassen i Roma som Lyng malte etter et kobberstikk. Parelius satt i direksjonen og ansatte Lyng som tegnemester ved nyopprettete Trondhjems borgerlige realskole. Bildet er nå i Trondheim kommunes representasjonsanlegg Leangen gård. Foto: Jette Calløe Petersen, Trondheim bymuseum.\|alt=]]
	'''[[Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827)\|Jacob von der Lippe Parelius]]''' (født 4. mai 1744 på Hopsjø på [[Hitra]], død 25. september 1827 i [[Meldal]]) var en naturvitenskaplig interessert teolog og tegner som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)\|Johan Ernst Gunnerus]] for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, [[Flora Norvegica]].		<onlyinclude>'''[[Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827)\|Jacob von der Lippe Parelius]]''' (født 4. mai 1744 på Hopsjø på [[Hitra]], død 25. september 1827 i [[Meldal]]) var en naturvitenskaplig interessert teolog og tegner som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)\|Johan Ernst Gunnerus]] for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, [[Flora Norvegica]].

	Parelius tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus` foretrukne tegner.<ref>[https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=bb570edc-05e2-48c4-bcb1-554beede1a8f&groupId=10476]Krovoll og Nettelbladt: Catalogue of the J.E.Gunnerius herbarium. DKNVS Museets tidsskrift Gunneria. Nummer 52, 1988. Side 12.</ref> De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Han skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.<ref>Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.</ref>		Parelius tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus` foretrukne tegner.</onlyinclude><ref>[https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=bb570edc-05e2-48c4-bcb1-554beede1a8f&groupId=10476]Krovoll og Nettelbladt: Catalogue of the J.E.Gunnerius herbarium. DKNVS Museets tidsskrift Gunneria. Nummer 52, 1988. Side 12.</ref><onlyinclude> De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Han skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.</onlyinclude><ref>Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.</ref>
			<onlyinclude>
	Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have.<ref name=":0" />		Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have.</onlyinclude><ref name=":0" />

	== Inspektør, tegner og sekretær i DKNVS ==		== Inspektør, tegner og sekretær i DKNVS ==
Linje 67:		Linje 67:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{reflist}}~~		<references/>

	{{DEFAULTSORT:PARELIUS; JACOB}}		{{DEFAULTSORT:PARELIUS; JACOB}}
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Fødsler i 1744]]		[[Kategori:Fødsler i 1744]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1827]]		[[Kategori:Dødsfall i 1827]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

Janes: /* Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede" */

2023-05-08T19:23:02Z

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 19:23
Linje 33:		Linje 33:

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
	Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen ~~Nedre~~ Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />		Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen nedre (nordre) Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==

Janes: /* Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede" */

2023-05-08T19:14:16Z

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 19:14
Linje 33:		Linje 33:

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
	Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen Nardo ~~nedre~~ som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />		Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen Nedre Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==

Janes: /* Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede" */

2023-05-08T15:17:15Z

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 15:17
Linje 33:		Linje 33:

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
	Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen ~~Nedre~~ Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />		Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen Nardo nedre som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==

Janes: /* Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede" */

2023-05-08T09:01:04Z

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:01
Linje 33:		Linje 33:

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
	Med embedet i Vår Frue fulgte ~~kapellangården~~ Nedre Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />		Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen Nedre Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==

Janes: /* Slekt og familie */

2023-05-08T08:55:08Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:55
Linje 54:		Linje 54:

	#'''Rasmus Brochmann Parelius''' '''(1775-1827)''', handelsmann på Hopsjø g.m. Margrethe Elisabeth Parelius f.Buch (1764-1838) som var enke etter farens halvbror, proprietær og handelsmann på Hopsjø Niels Rosing Parelius (1753-1799). Rasmus og Margrethe Elisabeth hadde fire barn Margaretha Elisabeth Schjødt Mørch Parelius (1801-1870), Nils Rosing Parelius (1803-1856), Christiane Augusta Gaarder Parelius (1806-?) og Oline Marie Hegge Parelius (1807-1898). Med Rasmus` onkel Nils Rosing hadde Margrethe Elisabeth fra før åtte barn.		#'''Rasmus Brochmann Parelius''' '''(1775-1827)''', handelsmann på Hopsjø g.m. Margrethe Elisabeth Parelius f.Buch (1764-1838) som var enke etter farens halvbror, proprietær og handelsmann på Hopsjø Niels Rosing Parelius (1753-1799). Rasmus og Margrethe Elisabeth hadde fire barn Margaretha Elisabeth Schjødt Mørch Parelius (1801-1870), Nils Rosing Parelius (1803-1856), Christiane Augusta Gaarder Parelius (1806-?) og Oline Marie Hegge Parelius (1807-1898). Med Rasmus` onkel Nils Rosing hadde Margrethe Elisabeth fra før åtte barn.
	#'''Jens Mørch Parelius (1776-1809)'''. Døde i Batavia (Jakarta), Ostindia (Indonesia).		#'''Jens Mørch Parelius (1776-1809)'''. Døde av gulfeber i Batavia (Jakarta), Ostindia (Indonesia).
	#'''Dorothea von der Lippe Parelius (1778-1855)''', g.m. sogneprest til Jonas Frost (1760-1845). De hadde ni barn som vokste opp: Jacob von der Lippe Parelius Frost (1798-1865), Magdalena Frost (1800-1872), Anne Frost (1800-1864), Margrethe Schiøtt Mørch Frost (1803-1867), Ole Parelius Frost (1805-1877), Maren Johanna Frost (1807-1890), Margrethe Elisabeth Frost (1808-1881), Christian Frost (1810-1862), Anton Benedict Frost (1815-1875)		#'''Dorothea von der Lippe Parelius (1778-1855)''', g.m. sogneprest til Jonas Frost (1760-1845). De hadde ni barn som vokste opp: Jacob von der Lippe Parelius Frost (1798-1865), Magdalena Frost (1800-1872), Anne Frost (1800-1864), Margrethe Schiøtt Mørch Frost (1803-1867), Ole Parelius Frost (1805-1877), Maren Johanna Frost (1807-1890), Margrethe Elisabeth Frost (1808-1881), Christian Frost (1810-1862), Anton Benedict Frost (1815-1875)
	#'''Jacob von der Lippe Parelius (1782-1861)''' overtok kallet som sogneprest i Meldalen etter sin far med samme navn og var der i over 50 år. Han var gift to ganger og hadde til sammen 14 barn. Med sin første kone, kusinen Elsebe Katherine Parelius (1783-1821) hadde han Margrethe Elisabeth Parelius (1812-1871), Nielsine Rosinge Parelius (1815-1891, Jacob von der Lippe Parelius (1816-1885), Rasmus Brockmann Parelius (1818-1885). Med sin andre kone, søster til den første og også kusine, Margrethe Elisabeth Skytte Mørk Parelius (1798-1854) hadde han Nils Rosing Parelius (1824-1875), Elsebet Cathrine Parelius (1825-1911), Marcellus Parelius (1827-1871), Jens Christian Parelius (1829-1869), Søren Mørch Parelius (1831-1869), Annæus Benedictus Leth Parelius (1833-1890), Johan Parelius (1835-?), Anna Johanna Parelius (1837-1908) og Markus Hegge Parelius (1839-?).		#'''Jacob von der Lippe Parelius (1782-1861)''' overtok kallet som sogneprest i Meldalen etter sin far med samme navn og var der i over 50 år. Han var gift to ganger og hadde til sammen 14 barn. Med sin første kone, kusinen Elsebe Katherine Parelius (1783-1821) hadde han Margrethe Elisabeth Parelius (1812-1871), Nielsine Rosinge Parelius (1815-1891, Jacob von der Lippe Parelius (1816-1885), Rasmus Brockmann Parelius (1818-1885). Med sin andre kone, søster til den første og også kusine, Margrethe Elisabeth Skytte Mørk Parelius (1798-1854) hadde han Nils Rosing Parelius (1824-1875), Elsebet Cathrine Parelius (1825-1911), Marcellus Parelius (1827-1871), Jens Christian Parelius (1829-1869), Søren Mørch Parelius (1831-1869), Annæus Benedictus Leth Parelius (1833-1890), Johan Parelius (1835-?), Anna Johanna Parelius (1837-1908) og Markus Hegge Parelius (1839-?).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 12:34
Linje 13:		Linje 13:

	== Sjøstjerne oppkalt etter ham ==		== Sjøstjerne oppkalt etter ham ==
	Parelius deltok i 1767 i biskop Gunnerus' 3.visitasreise som gikk nordover til Magerøya i Finnmark. Parelius skrev året etter avhandlingen "Beskrivelse over nogle Korstrold" som utkom i 4.bind av DKNVS'skrifter. Han leverte her ypperlige tegninger med beskrivelse av noen alminnelige norske sjøstjerner, ifølge et minneskrift for biskop Gunnerus fra 1918.<ref>~~[https://www.nb.no/items/3baf13c33ba3f9a532a02e7368865226?page=131&searchText=%22jacob%20von%20der%20lippe%20parelius%22]~~DKNVS, 1918: Johan Ernst Gunnerius - Minneblade, side 89 og 132.</ref> Parelius beskrev her knuddersjøstjerne for første gang, og den fikk senere navn etter ham, Hippasteria Phrygiana Parelius. Han skrev også - og tegnet - "Om Graa-falken og Slagørnen eller Skiorvingen". <ref>[https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/759/689]DKNVS'skrifter IV, København 1768.https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/759/689</ref>		Parelius deltok i 1767 i biskop Gunnerus' 3.visitasreise som gikk nordover til Magerøya i Finnmark. Parelius skrev året etter avhandlingen "Beskrivelse over nogle Korstrold" som utkom i 4.bind av DKNVS'skrifter. Han leverte her ypperlige tegninger med beskrivelse av noen alminnelige norske sjøstjerner, ifølge et minneskrift for biskop Gunnerus fra 1918.<ref>DKNVS, 1918: Johan Ernst Gunnerius - Minneblade, side 89 og 132. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101108098}}.</ref> Parelius beskrev her knuddersjøstjerne for første gang, og den fikk senere navn etter ham, Hippasteria Phrygiana Parelius. Han skrev også - og tegnet - "Om Graa-falken og Slagørnen eller Skiorvingen". <ref>[https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/759/689]DKNVS'skrifter IV, København 1768.https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/759/689</ref>

	== Nøkkelperson for Trondhjems Borgerlige Realskole ==		== Nøkkelperson for Trondhjems Borgerlige Realskole ==
	Etter at biskop Gunnerus døde i 1773, fortsatte Parelius under biskop Bang til han i 1774 ble ansatt som domkapitlets sekretær, notarius capituli, og samtidig residerende kapellan til Vår Frue Kirke i Trondheim. I denne tiden foreslo han og la i 1778 planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]], den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge.		Etter at biskop Gunnerus døde i 1773, fortsatte Parelius under biskop Bang til han i 1774 ble ansatt som domkapitlets sekretær, notarius capituli, og samtidig residerende kapellan til Vår Frue Kirke i Trondheim. I denne tiden foreslo han og la i 1778 planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]], den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge.

	Til åpningen i 1783 førte han i pennen en tekst <ref name=":2">~~[https://www.nb.no/items/dea7a7c35c7f427b741870f53c638ae8?page=5&searchText=borgere%20trondhjem]~~ Kort underretning om den i Tronhjem oprettede, og kongelig allernaadigst confirmerede Borgerlige Skoe...", Trondheim 1783.</ref> fra skolens direksjon som sier hva skolen er og skal være, og hvilket tankegods den bygger på. Jentene fikk undervisning onsdager og lørdager i religion, skriving, regning, historie, geografi og tegning. Guttene fikk undervisning de andre dagene. Skolen var delt i tre klassetrinn og elevene gikk i hvert klassetrinn i to år. Når det gjelder språk, ble tysk undervist i første og andre klasse, engelsk i andre og tredje klasse og fransk i tredje klasse. I paragraf 9 i statuttene ble det nedfelt en ambisjon om at det skulle tilbys undervisning i latin, "skulde Skolen i Fremtiden ved det guddommelige Forsyn kunne forøke sin Fond".		Til åpningen i 1783 førte han i pennen en tekst <ref name=":2">Kort underretning om den i Tronhjem oprettede, og kongelig allernaadigst confirmerede Borgerlige Skoe...", Trondheim 1783. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090729001}}.</ref> fra skolens direksjon som sier hva skolen er og skal være, og hvilket tankegods den bygger på. Jentene fikk undervisning onsdager og lørdager i religion, skriving, regning, historie, geografi og tegning. Guttene fikk undervisning de andre dagene. Skolen var delt i tre klassetrinn og elevene gikk i hvert klassetrinn i to år. Når det gjelder språk, ble tysk undervist i første og andre klasse, engelsk i andre og tredje klasse og fransk i tredje klasse. I paragraf 9 i statuttene ble det nedfelt en ambisjon om at det skulle tilbys undervisning i latin, "skulde Skolen i Fremtiden ved det guddommelige Forsyn kunne forøke sin Fond".

	== "Opdragelse ere menneskets ypperligste Prydelser" ==		== "Opdragelse ere menneskets ypperligste Prydelser" ==
Linje 28:		Linje 28:

	== Engasjerte Lyng til store veggmalerier==		== Engasjerte Lyng til store veggmalerier==
	Parelius var en av fire i realskolens første direksjon. Han skrev i 1782 til det unge tegnetalentet [[Johan Jørgen Lyng]] (1756-1793) I København og tilbød ham å komme hjem for å bli tegnemester ved den nye skolen. Lyng hadde året før fått Kunstakademiets sølvmedalje og finansierte studiene med å tegne og male ved den Kongelige Porcellænsfabrik. Lyng takket ja, kom tilbake til Trondheim og ble i stillingen som tegnemester ved [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] hele sitt liv. <ref name=":1">~~[https://www.nb.no/items/75240da4a2d0749b098ce784152473d3?page=41&searchText=LYNG]~~Støren, Wilhelm K.: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, 1956</ref>. Realskolen tok forøvrig inn elever også kun for tegneopplæring, selv om de ellers ikke gikk på skolen.<ref name=":3" />		Parelius var en av fire i realskolens første direksjon. Han skrev i 1782 til det unge tegnetalentet [[Johan Jørgen Lyng]] (1756-1793) I København og tilbød ham å komme hjem for å bli tegnemester ved den nye skolen. Lyng hadde året før fått Kunstakademiets sølvmedalje og finansierte studiene med å tegne og male ved den Kongelige Porcellænsfabrik. Lyng takket ja, kom tilbake til Trondheim og ble i stillingen som tegnemester ved [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] hele sitt liv. <ref name=":1">Støren, Wilhelm K.: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111206019}}.</ref>. Realskolen tok forøvrig inn elever også kun for tegneopplæring, selv om de ellers ikke gikk på skolen.<ref name=":3" />

	Parelius engasjerte Lyng i 1880-årene til å male fire store veggtablåer til sin bolig i Vår Frue gate. Ut fra kobberstikk malte Lyng Peterskirken med Petersplassen i Roma, St.Paul Katedralen i London. Den store bro i Dresden med vakre omgivelser, og Chelsea Invalidehospital ved Themsen. I tillegg malte han to dørstokker med motiv fra den Holstenske kanal. Lyng kan selv ha vært i Dresden og sett palasset og galleriet Brühlische Terasse som han også malte.<ref>~~[https://www.nb.no/items/b02488825b42c43e41baaa93db548949?page=161&searchText=parelius]~~ Schmidt, Olaus: Klubselskabet Harmonien : 1813-1963, 1962</ref> To av maleriene er nå i Trondheim kommunes representasjonslokale, [[Leangen gård]]. De ble restaurert i 1992 av eksperter fra Norsk institutt for kulturminneforskning. <ref>[https://www.niku.no/prosjekter/leangen-gard/]Norsk institutt for kulturminneforskning, om Leangen gård.</ref>		Parelius engasjerte Lyng i 1880-årene til å male fire store veggtablåer til sin bolig i Vår Frue gate. Ut fra kobberstikk malte Lyng Peterskirken med Petersplassen i Roma, St.Paul Katedralen i London. Den store bro i Dresden med vakre omgivelser, og Chelsea Invalidehospital ved Themsen. I tillegg malte han to dørstokker med motiv fra den Holstenske kanal. Lyng kan selv ha vært i Dresden og sett palasset og galleriet Brühlische Terasse som han også malte.<ref>Schmidt, Olaus: Klubselskabet Harmonien : 1813-1963, 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090348123}}.</ref> To av maleriene er nå i Trondheim kommunes representasjonslokale, [[Leangen gård]]. De ble restaurert i 1992 av eksperter fra Norsk institutt for kulturminneforskning. <ref>[https://www.niku.no/prosjekter/leangen-gard/]Norsk institutt for kulturminneforskning, om Leangen gård.</ref>

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
Linje 36:		Linje 36:

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==
	Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"<ref>~~[https://www.nb.no/nbsok/nb/c269a58b6ae7e1c50b0dfead606c7511?lang=no#5]~~Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5</ref>. [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)\|Johan Ernst Gunnerus]], [[Gerhard Schøning]] og [[Peter Frederik Suhm]] var, ifølge Wille, de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.<ref>Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897</ref>		Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"<ref>Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013053008026}}.</ref>. [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)\|Johan Ernst Gunnerus]], [[Gerhard Schøning]] og [[Peter Frederik Suhm]] var, ifølge Wille, de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.<ref>Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897</ref>

	Jacob von der Lippe Parelius har gitt sin utførlige versjon om dette i sin selvbiografi som han skrev i kallsboken for Meldalen. Men også når det gjalt realskolen var det noen som mente at han tilskrev seg selv en viktigere rolle enn den han i virkeligheten hadde. Den innflytelsesrike professor og rektor Lauriz Smith skrev til Kong Fredrik den sjettes fortrolige rådgiver Bülov at "Han er en Mand, som er meget brugbar under god Styrelse; men Overbestyrelsen vilde jeg aldrig betroe ham, da han, når han have Magt, formeget vilde følge sit eget Hoved." Smith skrev likevel at "Realskolen i Trondhjem har især hans Flid og Dygtighet bragt til veie og uden ham var den ikke til".<ref name=":1" />		Jacob von der Lippe Parelius har gitt sin utførlige versjon om dette i sin selvbiografi som han skrev i kallsboken for Meldalen. Men også når det gjalt realskolen var det noen som mente at han tilskrev seg selv en viktigere rolle enn den han i virkeligheten hadde. Den innflytelsesrike professor og rektor Lauriz Smith skrev til Kong Fredrik den sjettes fortrolige rådgiver Bülov at "Han er en Mand, som er meget brugbar under god Styrelse; men Overbestyrelsen vilde jeg aldrig betroe ham, da han, når han have Magt, formeget vilde følge sit eget Hoved." Smith skrev likevel at "Realskolen i Trondhjem har især hans Flid og Dygtighet bragt til veie og uden ham var den ikke til".<ref name=":1" />
Linje 46:		Linje 46:

	==Bibliotek med 270 kart og 1200 bøker==		==Bibliotek med 270 kart og 1200 bøker==
	Biblioteket til Parelius på Meldal prestegård besto av over 1200 bøker, hovedsaklig på latin og de eldste verkene fra siste halvdel av 1500-tallet. I tillegg var det 270 kart, de fleste over land i Europa og Russland, men også kart over Amerika, Afrika, Østen og "Asien". Det var også en samling med 100 kobberstikk, blant annet ett kobbertstikk og 17 hefter fra den franske pioneren Buffons naturhistorie og to kobberstikk til Flora Danica. Samlingen ble auksjonert bort i Trondheim i mars 1833 etter Parelius' død. Katalogen for auksjonen viser tittel og utgivelsesår for samtlige verk. <ref>~~[https://www.nb.no/nbsok/nb/663a6bfea64896d261c7d72bf878ad28?index=1#55]~~Katalog fra 1832, trykket i Trondheim: Fortegnelse over en, afdøde Provst ''Jacob'' ''von'' ''der'' ''Lippe'' ''Parelius'' forhen tilhørende, Bogsamling, som sælges, ved Auction i Trondhjem, paa den Tid og det Sted, som nærmere vil blive bekjendtgjort. </ref>		Biblioteket til Parelius på Meldal prestegård besto av over 1200 bøker, hovedsaklig på latin og de eldste verkene fra siste halvdel av 1500-tallet. I tillegg var det 270 kart, de fleste over land i Europa og Russland, men også kart over Amerika, Afrika, Østen og "Asien". Det var også en samling med 100 kobberstikk, blant annet ett kobbertstikk og 17 hefter fra den franske pioneren Buffons naturhistorie og to kobberstikk til Flora Danica. Samlingen ble auksjonert bort i Trondheim i mars 1833 etter Parelius' død. Katalogen for auksjonen viser tittel og utgivelsesår for samtlige verk. <ref>Katalog fra 1832, trykket i Trondheim: Fortegnelse over en, afdøde Provst ''Jacob'' ''von'' ''der'' ''Lippe'' ''Parelius'' forhen tilhørende, Bogsamling, som sælges, ved Auction i Trondhjem, paa den Tid og det Sted, som nærmere vil blive bekjendtgjort. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100248528}}. </ref>

	Jacob von der Lippe Parelius ble i januar 1813 utnevnt til Ridder av Danebrogs Orden.<ref>~~[https://www.nb.no/items/3c06391df57d4f8ec3e7c65f5e912ded?page=23&searchText=%22jacob%20von%20der%20lippe%20parelius%22]~~Conrad Fredrik von der Lippe: "Personalhistoriske efterretninger om Familien von der Lippe.." Bergen, 1883. Side 13.</ref> Han var blind de siste årene av sitt liv.		Jacob von der Lippe Parelius ble i januar 1813 utnevnt til Ridder av Danebrogs Orden.<ref>Conrad Fredrik von der Lippe: "Personalhistoriske efterretninger om Familien von der Lippe.." Bergen, 1883. Side 13. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111705004}}.</ref> Han var blind de siste årene av sitt liv.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:05
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827)\|Jacob von der Lippe Parelius]]''' (født 4. mai 1744 på Hopsjø på [[Hitra]], død 25. september 1827 i [[Meldal]]) var en naturvitenskaplig interessert teolog og tegner som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)\|Johan Ernst Gunnerus]] for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, [[Flora Norvegica]].		<onlyinclude>'''[[Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827)\|Jacob von der Lippe Parelius]]''' (født 4. mai 1744 på Hopsjø på [[Hitra]], død 25. september 1827 i [[Meldal]]) var en naturvitenskaplig interessert teolog og tegner som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)\|Johan Ernst Gunnerus]] for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, [[Flora Norvegica]].

	Parelius tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus` foretrukne tegner.</onlyinclude><ref>[https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=bb570edc-05e2-48c4-bcb1-554beede1a8f&groupId=10476]Krovoll og Nettelbladt: Catalogue of the J.E.Gunnerius herbarium. DKNVS Museets tidsskrift Gunneria. Nummer 52, 1988. Side 12.</ref><onlyinclude> De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Han skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.</onlyinclude><ref>Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.</ref>		Parelius tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus' foretrukne tegner.</onlyinclude><ref>[https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=bb570edc-05e2-48c4-bcb1-554beede1a8f&groupId=10476]Krovoll og Nettelbladt: Catalogue of the J.E.Gunnerius herbarium. DKNVS Museets tidsskrift Gunneria. Nummer 52, 1988. Side 12.</ref><onlyinclude> De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Han skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.</onlyinclude><ref>Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.</ref>
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have.</onlyinclude><ref name=":0" />		Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have.</onlyinclude><ref name=":0" />

	== Inspektør, tegner og sekretær i DKNVS ==		== Inspektør, tegner og sekretær i DKNVS ==
	I 1767 foreslo Parelius for biskop Gunnerus at den litterære foreningen Det Trondhiemske Selskab skulle omdannes til "et ordentligt videnskabers selskab med natural kabinet".<ref name=":0">Parelius` selvbiografi fra 1801, håndskrevet i kallsboken for Meldalen sognekald. Oppbevares i Statsarkivet i Trondheim.</ref> Parelius skriver i sin selvbiografi at "biskopen bifalt forslaget og (som han) siden med saa megen held udførte." Navnet ble [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. I 1770 ble Parelius opptatt som medlem i DKNVS til tross for sin unge alder og samtidig ansatt som inspektør og tegner i det nyopprettende kabinettet. Parelius var DKNVS`s sekretær i sju år.		I 1767 foreslo Parelius for biskop Gunnerus at den litterære foreningen Det Trondhiemske Selskab skulle omdannes til "et ordentligt videnskabers selskab med natural kabinet".<ref name=":0">Parelius' selvbiografi fra 1801, håndskrevet i kallsboken for Meldalen sognekald. Oppbevares i Statsarkivet i Trondheim.</ref> Parelius skriver i sin selvbiografi at "biskopen bifalt forslaget og (som han) siden med saa megen held udførte." Navnet ble [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. I 1770 ble Parelius opptatt som medlem i DKNVS til tross for sin unge alder og samtidig ansatt som inspektør og tegner i det nyopprettende kabinettet. Parelius var DKNVS's sekretær i sju år.

	== Sjøstjerne oppkalt etter ham ==		== Sjøstjerne oppkalt etter ham ==
	Parelius deltok i 1767 i biskop Gunnerus` 3.visitasreise som gikk nordover til Magerøya i Finnmark. Parelius skrev året etter avhandlingen "Beskrivelse over nogle Korstrold" som utkom i 4.bind av DKNVS`skrifter. Han leverte her ypperlige tegninger med beskrivelse av noen alminnelige norske sjøstjerner, ifølge et minneskrift for biskop Gunnerus fra 1918.<ref>[https://www.nb.no/items/3baf13c33ba3f9a532a02e7368865226?page=131&searchText=%22jacob%20von%20der%20lippe%20parelius%22]DKNVS, 1918: Johan Ernst Gunnerius - Minneblade, side 89 og 132.</ref> Parelius beskrev her knuddersjøstjerne for første gang, og den fikk senere navn etter ham, Hippasteria Phrygiana Parelius. Han skrev også - og tegnet - "Om Graa-falken og Slagørnen eller Skiorvingen". <ref>[https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/759/689]DKNVS`skrifter IV, København 1768.https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/759/689</ref>		Parelius deltok i 1767 i biskop Gunnerus' 3.visitasreise som gikk nordover til Magerøya i Finnmark. Parelius skrev året etter avhandlingen "Beskrivelse over nogle Korstrold" som utkom i 4.bind av DKNVS'skrifter. Han leverte her ypperlige tegninger med beskrivelse av noen alminnelige norske sjøstjerner, ifølge et minneskrift for biskop Gunnerus fra 1918.<ref>[https://www.nb.no/items/3baf13c33ba3f9a532a02e7368865226?page=131&searchText=%22jacob%20von%20der%20lippe%20parelius%22]DKNVS, 1918: Johan Ernst Gunnerius - Minneblade, side 89 og 132.</ref> Parelius beskrev her knuddersjøstjerne for første gang, og den fikk senere navn etter ham, Hippasteria Phrygiana Parelius. Han skrev også - og tegnet - "Om Graa-falken og Slagørnen eller Skiorvingen". <ref>[https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/759/689]DKNVS'skrifter IV, København 1768.https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/759/689</ref>

	== Nøkkelperson for Trondhjems Borgerlige Realskole ==		== Nøkkelperson for Trondhjems Borgerlige Realskole ==
Linje 46:		Linje 46:

	==Bibliotek med 270 kart og 1200 bøker==		==Bibliotek med 270 kart og 1200 bøker==
	Biblioteket til Parelius på Meldal prestegård besto av over 1200 bøker, hovedsaklig på latin og de eldste verkene fra siste halvdel av 1500-tallet. I tillegg var det 270 kart, de fleste over land i Europa og Russland, men også kart over Amerika, Afrika, Østen og "Asien". Det var også en samling med 100 kobberstikk, blant annet ett kobbertstikk og 17 hefter fra den franske pioneren Buffons naturhistorie og to kobberstikk til Flora Danica. Samlingen ble auksjonert bort i Trondheim i mars 1833 etter Parelius` død. Katalogen for auksjonen viser tittel og utgivelsesår for samtlige verk. <ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/663a6bfea64896d261c7d72bf878ad28?index=1#55]Katalog fra 1832, trykket i Trondheim: Fortegnelse over en, afdøde Provst ''Jacob'' ''von'' ''der'' ''Lippe'' ''Parelius'' forhen tilhørende, Bogsamling, som sælges, ved Auction i Trondhjem, paa den Tid og det Sted, som nærmere vil blive bekjendtgjort. </ref>		Biblioteket til Parelius på Meldal prestegård besto av over 1200 bøker, hovedsaklig på latin og de eldste verkene fra siste halvdel av 1500-tallet. I tillegg var det 270 kart, de fleste over land i Europa og Russland, men også kart over Amerika, Afrika, Østen og "Asien". Det var også en samling med 100 kobberstikk, blant annet ett kobbertstikk og 17 hefter fra den franske pioneren Buffons naturhistorie og to kobberstikk til Flora Danica. Samlingen ble auksjonert bort i Trondheim i mars 1833 etter Parelius' død. Katalogen for auksjonen viser tittel og utgivelsesår for samtlige verk. <ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/663a6bfea64896d261c7d72bf878ad28?index=1#55]Katalog fra 1832, trykket i Trondheim: Fortegnelse over en, afdøde Provst ''Jacob'' ''von'' ''der'' ''Lippe'' ''Parelius'' forhen tilhørende, Bogsamling, som sælges, ved Auction i Trondhjem, paa den Tid og det Sted, som nærmere vil blive bekjendtgjort. </ref>

	Jacob von der Lippe Parelius ble i januar 1813 utnevnt til Ridder av Danebrogs Orden.<ref>[https://www.nb.no/items/3c06391df57d4f8ec3e7c65f5e912ded?page=23&searchText=%22jacob%20von%20der%20lippe%20parelius%22]Conrad Fredrik von der Lippe: "Personalhistoriske efterretninger om Familien von der Lippe.." Bergen, 1883. Side 13.</ref> Han var blind de siste årene av sitt liv.		Jacob von der Lippe Parelius ble i januar 1813 utnevnt til Ridder av Danebrogs Orden.<ref>[https://www.nb.no/items/3c06391df57d4f8ec3e7c65f5e912ded?page=23&searchText=%22jacob%20von%20der%20lippe%20parelius%22]Conrad Fredrik von der Lippe: "Personalhistoriske efterretninger om Familien von der Lippe.." Bergen, 1883. Side 13.</ref> Han var blind de siste årene av sitt liv.
Linje 53:		Linje 53:
	Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)<ref>[http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I22240&tree=1]Nettstedet Hitterslekt</ref> Han giftet seg i 1774 i Trondheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.<ref>[https://www.geni.com/people/Jacob-Parelius/6000000003091368919?through=6000000009675344490]Geni.com</ref>		Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)<ref>[http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I22240&tree=1]Nettstedet Hitterslekt</ref> Han giftet seg i 1774 i Trondheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.<ref>[https://www.geni.com/people/Jacob-Parelius/6000000003091368919?through=6000000009675344490]Geni.com</ref>

	#'''Rasmus Brochmann Parelius''' '''(1775-1827)''', handelsmann på Hopsjø g.m. Margrethe Elisabeth Parelius f.Buch (1764-1838) som var enke etter farens halvbror, proprietær og handelsmann på Hopsjø Niels Rosing Parelius (1753-1799). Rasmus og Margrethe Elisabeth hadde fire barn Margaretha Elisabeth Schjødt Mørch Parelius (1801-1870), Nils Rosing Parelius (1803-1856), Christiane Augusta Gaarder Parelius (1806-?) og Oline Marie Hegge Parelius (1807-1898). Med Rasmus` onkel Nils Rosing hadde Margrethe Elisabeth fra før åtte barn.		#'''Rasmus Brochmann Parelius''' '''(1775-1827)''', handelsmann på Hopsjø g.m. Margrethe Elisabeth Parelius f.Buch (1764-1838) som var enke etter farens halvbror, proprietær og handelsmann på Hopsjø Niels Rosing Parelius (1753-1799). Rasmus og Margrethe Elisabeth hadde fire barn Margaretha Elisabeth Schjødt Mørch Parelius (1801-1870), Nils Rosing Parelius (1803-1856), Christiane Augusta Gaarder Parelius (1806-?) og Oline Marie Hegge Parelius (1807-1898). Med Rasmus' onkel Nils Rosing hadde Margrethe Elisabeth fra før åtte barn.
	#'''Jens Mørch Parelius (1776-1809)'''. Døde av gulfeber i Batavia (Jakarta), Ostindia (Indonesia).		#'''Jens Mørch Parelius (1776-1809)'''. Døde av gulfeber i Batavia (Jakarta), Ostindia (Indonesia).
	#'''Dorothea von der Lippe Parelius (1778-1855)''', g.m. sogneprest til Jonas Frost (1760-1845). De hadde ni barn som vokste opp: Jacob von der Lippe Parelius Frost (1798-1865), Magdalena Frost (1800-1872), Anne Frost (1800-1864), Margrethe Schiøtt Mørch Frost (1803-1867), Ole Parelius Frost (1805-1877), Maren Johanna Frost (1807-1890), Margrethe Elisabeth Frost (1808-1881), Christian Frost (1810-1862), Anton Benedict Frost (1815-1875)		#'''Dorothea von der Lippe Parelius (1778-1855)''', g.m. sogneprest til Jonas Frost (1760-1845). De hadde ni barn som vokste opp: Jacob von der Lippe Parelius Frost (1798-1865), Magdalena Frost (1800-1872), Anne Frost (1800-1864), Margrethe Schiøtt Mørch Frost (1803-1867), Ole Parelius Frost (1805-1877), Maren Johanna Frost (1807-1890), Margrethe Elisabeth Frost (1808-1881), Christian Frost (1810-1862), Anton Benedict Frost (1815-1875)