Jacobineruta - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 12. apr. 2024 kl. 09:20

2024-04-12T09:20:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jacobinestatuen.jpg\|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine, laget av Egil Dahlin\|Inger-Marie Gulliksen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jacobinestatuen.jpg\|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine, laget av Egil Dahlin\|Inger-Marie Gulliksen}}
	'''Jacobineruta''' er en av flere historiske vandreruter som ble lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]].		'''[[Jacobineruta]]''' er en av flere historiske vandreruter som ble lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==Historie==		==Historie==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:00:15Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:00
Linje 129:		Linje 129:

	{{Historiske vandreruter}}		{{Historiske vandreruter}}

			{{F1}}{{artikkelkoord\|59.6586691\|N\|10.6306663\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Oslofjorden]]		[[Kategori:Oslofjorden]]
Linje 135:		Linje 138:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hurum]]		[[Kategori:Hurum]]
	~~{{F1}}{{artikkelkoord\|59.6586691\|N\|10.6306663\|Ø}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:36:07Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:36
Linje 130:		Linje 130:
	{{Historiske vandreruter}}		{{Historiske vandreruter}}

	[[~~kategori~~:Oslofjorden]]		[[Kategori:Oslofjorden]]
	[[~~kategori~~:Frogn kommune]]		[[Kategori:Frogn kommune]]
	[[Kategori:Drøbak]]		[[Kategori:Drøbak]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hurum]]		[[Kategori:Hurum]]
	{{F1}}{{artikkelkoord\|59.6586691\|N\|10.6306663\|Ø}}		{{F1}}{{artikkelkoord\|59.6586691\|N\|10.6306663\|Ø}}

Kallrustad på 19. mai 2020 kl. 09:20

2020-05-19T09:20:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2020 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jacobinestatuen.jpg\|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine, laget av Egil Dahlin\|Inger-Marie Gulliksen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jacobinestatuen.jpg\|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine, laget av Egil Dahlin\|Inger-Marie Gulliksen}}
	'''Jacobineruta''' er en av flere historiske vandreruter lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]].		'''Jacobineruta''' er en av flere historiske vandreruter som ble lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==Historie==		==Historie==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hurum kommune» til «[[Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»

2020-01-03T08:22:25Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hurum kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:22
Linje 133:		Linje 133:
	[[kategori:Frogn kommune]]		[[kategori:Frogn kommune]]
	[[Kategori:Drøbak]]		[[Kategori:Drøbak]]
	[[Kategori:Hurum ~~kommune~~]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Hurum]]
	{{F1}}{{artikkelkoord\|59.6586691\|N\|10.6306663\|Ø}}		{{F1}}{{artikkelkoord\|59.6586691\|N\|10.6306663\|Ø}}

Cnyborg: /* Jacobineruta del 1: Drøbak by */

2018-06-19T10:45:25Z

Jacobineruta del 1: Drøbak by

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 10:45
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Badehusgata Drøbak 2013.jpg\|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak\|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [[Biologen (Drøbak)\|Biologen]] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken (Drøbak)\|badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.		{{thumb\|Badehusgata Drøbak 2013.jpg\|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak\|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [[Biologen (Drøbak)\|Biologen]] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken (Drøbak)\|badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.

	Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [~~https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg~~ Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.		Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [[Skrivergården (Drøbak)\|Skrivergården Solgry]]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.

	'''Utvalgte kulturminner langs Jacobineruta gjennom Drøbak:'''		'''Utvalgte kulturminner langs Jacobineruta gjennom Drøbak:'''

Cnyborg: /* Jacobineruta del 1: Drøbak by */

2018-06-19T10:44:50Z

Jacobineruta del 1: Drøbak by

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 10:44
Linje 11:		Linje 11:

	===Jacobineruta del 1: Drøbak by===		===Jacobineruta del 1: Drøbak by===
	{{thumb\|Badehusgata Drøbak 2013.jpg\|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak\|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [~~https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:EH_fra_Ipad_02102012_2051.JPG~~ Biologen ] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken (Drøbak)\|badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.		{{thumb\|Badehusgata Drøbak 2013.jpg\|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak\|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [[Biologen (Drøbak)\|Biologen]] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken (Drøbak)\|badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.

	Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.		Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.

Cnyborg: /* Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien */

2018-06-19T10:42:15Z

Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 10:42
Linje 61:		Linje 61:
	I [[1915]] kjøpte [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under [[første verdenskrig]]. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.		I [[1915]] kjøpte [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under [[første verdenskrig]]. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.

	Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.		Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[Kystled Oslofjorden\|kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.

	Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser. På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.		Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser. På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.

Cnyborg: /* Jacobineruta del 1: Drøbak by */

2018-06-19T08:05:45Z

Jacobineruta del 1: Drøbak by

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 08:05
Linje 11:		Linje 11:

	===Jacobineruta del 1: Drøbak by===		===Jacobineruta del 1: Drøbak by===
	{{thumb\|Badehusgata Drøbak 2013.jpg\|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak\|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:EH_fra_Ipad_02102012_2051.JPG Biologen ] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.		{{thumb\|Badehusgata Drøbak 2013.jpg\|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak\|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:EH_fra_Ipad_02102012_2051.JPG Biologen ] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken (Drøbak)\|badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.

	Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.		Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.

Cnyborg på 19. jun. 2018 kl. 07:54

2018-06-19T07:54:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 07:54
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori:Drøbak]]		[[Kategori:Drøbak]]
	[[Kategori:Hurum kommune]]		[[Kategori:Hurum kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}{{artikkelkoord\|59.6586691\|N\|10.6306663\|Ø}}