Jahrsdammen (Hobøl gnr. 46/3) - Sideversjonshistorikk

Rool på 20. feb. 2026 kl. 10:52

2026-02-20T10:52:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 10:52
Linje 409:		Linje 409:
	[[Kategori:Knapstad]]		[[Kategori:Knapstad]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|		{{artikkelkoord\|59.6190243\|N\|11.0181533\|Ø}}
	59.6190243\|N\|11.0181533\|Ø}}

Henrikom på 20. feb. 2026 kl. 09:52

2026-02-20T09:52:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 09:52
Linje 409:		Linje 409:
	[[Kategori:Knapstad]]		[[Kategori:Knapstad]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|
			59.6190243\|N\|11.0181533\|Ø}}

Simen1995: /* Barkestampe og garveri */ retting av skrivefeil og linker

2025-06-01T16:12:54Z

Barkestampe og garveri: retting av skrivefeil og linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 16:12
Linje 52:		Linje 52:
	Jahrsdammen hadde sin gårdsvei ut på veien som gikk fra husmannsplassen Djupedalen i vest via Jahrsdammen over bekken og til Lippestad i øst. Veien over Dammen vises på historiske kart av 1770, 1804 og 1813.		Jahrsdammen hadde sin gårdsvei ut på veien som gikk fra husmannsplassen Djupedalen i vest via Jahrsdammen over bekken og til Lippestad i øst. Veien over Dammen vises på historiske kart av 1770, 1804 og 1813.

	Christianiaveien fra hovedstaden gikk over Kråkstad, Sulebru, Holt , Leppestad, Haugen til Løvestad i Spydeberg og Onstad Sund over Glomma til Askim.		Christianiaveien fra hovedstaden gikk over [[Kråkstad]], Sulebru, Holt , Leppestad, Haugen til Løvestad i Spydeberg og Onstad Sund over Glomma til Askim.

	Veien lengre nord fra Onstad Sund over Vegger og inn til hovedstaden er benevnt som en kongevei som også gikk gjennom Hobøl. På veien fra Jahrsdammen videre østover gjennom Leppestad; Nordenga, Tomterhyttene og til Tomter kirke kunne en komme inn på denne veien.		Veien lengre nord fra Onstad Sund over Vegger og inn til hovedstaden er benevnt som en kongevei som også gikk gjennom Hobøl. På veien fra Jahrsdammen videre østover gjennom Leppestad; Nordenga, Tomterhyttene og til Tomter kirke kunne en komme inn på denne veien.
Linje 78:		Linje 78:

	=== Sagbruk ===		=== Sagbruk ===
	Ved bekken, på gnr. 38/1 Leppestad sin grunn, har det tidlig på 1600 tallet vært ei bekkesag i drift fram til 1642. Det var eieren av Leppestad Saxe som også var kirkeverge som hadde saga. Den er omtalt som Leppestad Sag i skattedokumenter fra 1613. Den het "Leppestad Bæcke Saug i Hobbel sogn" i landsskatten 1633. Da ble det skattet med "1 dr 1 ortt for derpå ehr Skorren 25 thølter deller". I 1635 var det skåret 40 tolt dedeller, I 1622 ble det skåret 120 bord som ble brukt til å tekke taket på Hobøl kirke.Steindemningen kan fortsatt ses ved hellinga nedenfor Jahrsdammen. Den var trolig både demningen for kvernbruket, for stampa og til garverivirksomheten på Jahrsdammen i siste halvdel av 1800 tallet. Leppestad sag er omtalt og presisert flere ganger at den lå på Leppestad sin grunn. Vannkraft fra dammen må ha vært brukt til å drifte saga. Vi tolker det slik at saga må ha ligget nedenfor demningen og at utveien for saga har vært opp til Leppestad slik som tegnet på kart av 1800. Garveriet er også senere nevnt spesielt i gårdens dokumenter av 1805 og i 1871.		Ved bekken, på gnr. 38/1 Leppestad sin grunn, har det tidlig på 1600 tallet vært ei bekkesag i drift fram til 1642. Det var eieren av Leppestad Saxe som også var kirkeverge som hadde saga. Den er omtalt som Leppestad Sag i skattedokumenter fra 1613. Den het "Leppestad Bæcke Saug i Hobbel sogn" i landsskatten 1633. Da ble det skattet med "1 dr 1 ortt for derpå ehr Skorren 25 thølter deller". I 1635 var det skåret 40 tolt dedeller, I 1622 ble det skåret 120 bord som ble brukt til å tekke taket på Hobøl kirke.Steindemningen kan fortsatt ses ved hellinga nedenfor Jahrsdammen. Den var trolig både demningen for kvernbruket, for stampa og til garverivirksomheten på Jahrsdammen i siste halvdel av 1800 tallet. Leppestad sag er omtalt og presisert flere ganger at den lå på Leppestad sin grunn. Vannkraft fra dammen må ha vært brukt til å drifte saga. Vi tolker det slik at saga må ha ligget nedenfor demningen og at utveien for saga har vært opp til Leppestad slik som tegnet på kart av 1800. Garveriet er også senere nevnt spesielt i gårdens dokumenter av 1805 og i 1871.

	Fra 1500 tallet og kanskje tidligere var det kverner i fossefallene til Hobølelva og tilstøtende bekker ifølge Hobølboka II s.34. I dette århundre hadde en begynt å utnytte vannkraft til å skjære bord av tømmer. Vi fikk flomsager langs Hobølelva og bekkesager i tillstøtende bekker. De største skar for salg og de minste skar for gårdens eget bruk. Bekkesagene, også kalt bondesager, kunne bare være i bruk på perioder hvor det var mye vannføring, vår og høst. På slutten av 1500- tallet var det stor virksomhet med tømmerhogst og sagbrukvirksomhet. Mye materialer gikk til eksport og kongen og myndighetene hadde flere reguleringsbestemmelser via skattereformer både for å begrense nedhuggingen av skog og øke statens inntekter etter avslutningen av "Den store Nordiske krig 1570".		Fra 1500 tallet og kanskje tidligere var det kverner i fossefallene til Hobølelva og tilstøtende bekker ifølge Hobølboka II s.34. I dette århundre hadde en begynt å utnytte vannkraft til å skjære bord av tømmer. Vi fikk flomsager langs Hobølelva og bekkesager i tillstøtende bekker. De største skar for salg og de minste skar for gårdens eget bruk. Bekkesagene, også kalt bondesager, kunne bare være i bruk på perioder hvor det var mye vannføring, vår og høst. På slutten av 1500- tallet var det stor virksomhet med tømmerhogst og sagbrukvirksomhet. Mye materialer gikk til eksport og kongen og myndighetene hadde flere reguleringsbestemmelser via skattereformer både for å begrense nedhuggingen av skog og øke statens inntekter etter avslutningen av "Den store Nordiske krig 1570".
Linje 89:		Linje 89:

	=== Barkestampe og garveri ===		=== Barkestampe og garveri ===
	Garverivirksomhet er er et gammelt håndverk som allerede i steinalderen var i bruk for å ta vare på skinn og hud som skulle brukes til klær og redskap. Skinn og huder måtte bløtlegges over lengre tid for å få renset og skrapet bort hår og uønskede rester av fett og kjøtt fra skinnet. I store kar eller stamper hadde de vann og oppmalt bark sammen med hudene. Barken som da gjerne var malt på ei bekkekvern var viktig for å få fram garvesyre (tannin) som var viktig i arbeidsprosessen. En manuell prosess som sikkert var preget av slit, sterk lukt og som var avhengig av jevn tilgang på skyllevann.		Garverivirksomhet er et gammelt håndverk som allerede i [[steinalderen]] var i bruk for å ta vare på skinn og hud som skulle brukes til klær og redskap. Skinn og huder måtte bløtlegges over lengre tid for å få renset og skrapet bort hår og uønskede rester av fett og kjøtt fra skinnet. I store kar eller stamper hadde de vann og oppmalt bark sammen med hudene. Barken som da gjerne var malt på ei bekkekvern var viktig for å få fram garvesyre (tannin) som var viktig i arbeidsprosessen. En manuell prosess som sikkert var preget av slit, sterk lukt og som var avhengig av jevn tilgang på skyllevann.

	1860 ble det etablert et garveri som sysselsatte en garver og én dreng på gården Jahrsdammen. Da var gården delt i to til to brødre: Martin Hansen f. 1840 fra gården Elverud ble garver på Jahrsdammen vestre de første årene. Ole Hansen var farger og hadde Jahrsdammen østre.		1860 ble det etablert et garveri som sysselsatte en garver og én dreng på gården Jahrsdammen. Da var gården delt i to til to brødre: Martin Hansen f. 1840 fra gården Elverud ble garver på Jahrsdammen vestre de første årene. Ole Hansen var farger og hadde Jahrsdammen østre.
Linje 101:		Linje 101:
	Fradelte eiendommer		Fradelte eiendommer

	I 1860 ble bruket delt i to like deler Vestre Dammen gnr 46/4 og Østre Dammen gnr 46/3. ~~Denne~~ gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.		I 1860 ble bruket delt i to like deler Vestre Dammen gnr 46/4 og Østre Dammen gnr 46/3. Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.

	==Bygninger og brønn==		==Bygninger og brønn==

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-23T12:39:02Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 12:39
Linje 7:		Linje 7:
	1805 -gammelt matrikkelnr 103. Nyt matrikkelnr 57. Siden gnr 46/3		1805 -gammelt matrikkelnr 103. Nyt matrikkelnr 57. Siden gnr 46/3

	1859 '''-''' Jahrsdammen l.nr.67 a og b «skyldsatt 1 1/4 lpd.tg benifisert til Hobøl prestebol og 1 1/4 til Hobøl kirke.» Dette med skatt til prestebolet skyldes en kirkegave: «Margret Halvardsdatter gav i 1425 to øresbol jord i vestre gården på Jaren til Hobøl kirke til vedlikehold og seks penningers bol og ett øresbol i samme jord til presteembete i Hobøl kirke for evig bønnehold for sin husbonde Audun Torgildssons sjel». <ref>Middelalderbrev - s 111, av Asbjørn Hjorthaug og Einar Lundeby. Hobøl Historielag 2005.		1859 '''-''' Jahrsdammen l.nr.67 a og b «skyldsatt 1 1/4 lpd.tg benifisert til Hobøl prestebol og 1 1/4 til Hobøl kirke.» Dette med skatt til prestebolet skyldes en kirkegave: «Margret Halvardsdatter gav i 1425 to øresbol jord i vestre gården på Jaren til Hobøl kirke til vedlikehold og seks penningers bol og ett øresbol i samme jord til presteembete i Hobøl kirke for evig bønnehold for sin husbonde Audun Torgildssons sjel». <ref>Middelalderbrev - s 111, av Asbjørn Hjorthaug og Einar Lundeby. Hobøl Historielag 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013092506088}}. </ref>

	~~https://www.~~nb.no~~/items/947be489bc728c801aa989604f4ef095?page=111~~ </ref>

	1849 Pante.reg. II Jaren Yttre (Jadar) lnr 66, nytt nr 57, skyld 3dr 18sh, gml nr 103,		1849 Pante.reg. II Jaren Yttre (Jadar) lnr 66, nytt nr 57, skyld 3dr 18sh, gml nr 103,
Linje 38:		Linje 36:
	Beboerne på boplassen er i folketellinga av 1801 benevnt som N. 103 Jahren ytre, 3 dje familie. (Fotnote)		Beboerne på boplassen er i folketellinga av 1801 benevnt som N. 103 Jahren ytre, 3 dje familie. (Fotnote)

	I 1804 heter gården Dammen på kartopptegnelser. Kåre Hoel skriver i boka, Bustandsnavn i Østfold<ref>Kåre Hoel, Bustadnavn- Østfold/Hobøl		I 1804 heter gården Dammen på kartopptegnelser. Kåre Hoel skriver i boka, Bustandsnavn i Østfold<ref>Kåre Hoel, Bustadnavn- Østfold/Hobøl. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048}}.</ref> «Dammen hpl 1808 på kart. Jahrnsdammen 1814 kirkebok, Jahrns dammen (smbr) 1816 i næringsskatten. Jahrsdammen 1831 i kirkebok. I 1840 kirkebok var den nevnt som Jahrsdam Plds en sannsynlig sammensetning av Jarsdammen og plass et papirnavn». Gården er i nyere tid skrevet for Dammen og modergården, Jaren skrives uten h. [[Fil:Jahrsdammen 1804.png\|miniatyr\|Jahrsdammen (Dammen) tegnet inn med tverrveier til andre husmpl. på Kartverkets historisk kart 1804]]

	~~https://www~~.nb.no~~/items/038db5c0f13e21f51261bcedab0447fe?page=75~~</ref> «Dammen hpl 1808 på kart. Jahrnsdammen 1814 kirkebok, Jahrns dammen (smbr) 1816 i næringsskatten. Jahrsdammen 1831 i kirkebok. I 1840 kirkebok var den nevnt som Jahrsdam Plds en sannsynlig sammensetning av Jarsdammen og plass et papirnavn». Gården er i nyere tid skrevet for Dammen og modergården, Jaren skrives uten h. [[Fil:Jahrsdammen 1804.png\|miniatyr\|Jahrsdammen (Dammen) tegnet inn med tverrveier til andre husmpl. på Kartverkets historisk kart 1804]]
	På Kartverkets historiske kart fra 1800 kvadratmil 48 vises kun Rakelstad med bebyggelse og rydning under Jaren. Jarens kvernbruk er her tegnet inn med kvernbruk/møllesymbol ved Dammen i Fossbekken.		På Kartverkets historiske kart fra 1800 kvadratmil 48 vises kun Rakelstad med bebyggelse og rydning under Jaren. Jarens kvernbruk er her tegnet inn med kvernbruk/møllesymbol ved Dammen i Fossbekken.

	Kartverkets Jægerkorpskart 1804 viser to husmannsplasser under Jaren, Dammen og Rakelstad. Boplassene er tegnet med en trekantsymbol som ofte er en husmannsplassmarkering. Det samme er tilfelle med naboplassene: Gudbrandsdalen, Djupedal og Kirkerudhytten(Ormerud). På denne kartutgaven vises ikke Jarens kvernbruk i bekken.		Kartverkets Jægerkorpskart 1804 viser to husmannsplasser under Jaren, Dammen og Rakelstad. Boplassene er tegnet med en trekantsymbol som ofte er en husmannsplassmarkering. Det samme er tilfelle med naboplassene: Gudbrandsdalen, Djupedal og Kirkerudhytten (Ormerud). På denne kartutgaven vises ikke Jarens kvernbruk i bekken.

	I 1805 var det et arveoppgjør etter Johannes Jonsen på Jaren som førte til at Jahrsdammen ble et eget selvstendig bruk. Han var eier og gårdbruker på Jaren gnr 46/1 og døde i 1804. Arveoppgjøret endte med at det ble utstedt skjøte på Jahrsdammen gnr 46/3 til den 25 år gamle svigersønnen Andreas Ellefsen og datter Johanne Sofie Johannesdatter Jaren.		I 1805 var det et arveoppgjør etter Johannes Jonsen på Jaren som førte til at Jahrsdammen ble et eget selvstendig bruk. Han var eier og gårdbruker på Jaren gnr 46/1 og døde i 1804. Arveoppgjøret endte med at det ble utstedt skjøte på Jahrsdammen gnr 46/3 til den 25 år gamle svigersønnen Andreas Ellefsen og datter Johanne Sofie Johannesdatter Jaren.

Gunnar A. Hjorthaug på 22. feb. 2025 kl. 10:17

2025-02-22T10:17:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2025 kl. 10:17
Linje 7:		Linje 7:
	1805 -gammelt matrikkelnr 103. Nyt matrikkelnr 57. Siden gnr 46/3		1805 -gammelt matrikkelnr 103. Nyt matrikkelnr 57. Siden gnr 46/3

	1859 '''-''' Jahrsdammen l.nr.67 a og b «skyldsatt 1 1/4 lpd.tg benifisert til Hobøl prestebol og 1 1/4 til Hobøl kirke.» Dette med skatt til prestebolet skyldes en kirkegave: «Margret Halvardsdatter gav i 1425 to øresbol jord i vestre gården på Jaren til Hobøl kirke til vedlikehold og seks penningers bol og ett øresbol i samme jord til presteembete i Hobøl kirke for evig bønnehold for sin husbonde Audun Torgildssons sjel». <ref>Middelalderbrev - s 111, av Asbjørn Hjorthaug og Einar Lundeby. Hobøl Historielag 2005. </ref>		1859 '''-''' Jahrsdammen l.nr.67 a og b «skyldsatt 1 1/4 lpd.tg benifisert til Hobøl prestebol og 1 1/4 til Hobøl kirke.» Dette med skatt til prestebolet skyldes en kirkegave: «Margret Halvardsdatter gav i 1425 to øresbol jord i vestre gården på Jaren til Hobøl kirke til vedlikehold og seks penningers bol og ett øresbol i samme jord til presteembete i Hobøl kirke for evig bønnehold for sin husbonde Audun Torgildssons sjel». <ref>Middelalderbrev - s 111, av Asbjørn Hjorthaug og Einar Lundeby. Hobøl Historielag 2005.

			https://www.nb.no/items/947be489bc728c801aa989604f4ef095?page=111 </ref>

	1849 Pante.reg. II Jaren Yttre (Jadar) lnr 66, nytt nr 57, skyld 3dr 18sh, gml nr 103,		1849 Pante.reg. II Jaren Yttre (Jadar) lnr 66, nytt nr 57, skyld 3dr 18sh, gml nr 103,

Gunnar A. Hjorthaug: Aktivert lenker

2025-02-22T10:14:21Z

Aktivert lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2025 kl. 10:14
Linje 41:		Linje 41:
	På Kartverkets historiske kart fra 1800 kvadratmil 48 vises kun Rakelstad med bebyggelse og rydning under Jaren. Jarens kvernbruk er her tegnet inn med kvernbruk/møllesymbol ved Dammen i Fossbekken.		På Kartverkets historiske kart fra 1800 kvadratmil 48 vises kun Rakelstad med bebyggelse og rydning under Jaren. Jarens kvernbruk er her tegnet inn med kvernbruk/møllesymbol ved Dammen i Fossbekken.

	Kartverkets Jægerkorpskart 1804 viser to husmannsplasser under Jaren, Dammen og Rakelstad. Boplassene er tegnet med en trekantsymbol som ofte er en husmannsplassmarkering. Det samme er tilfelle med naboplassene: Gudbrandsdalen, Djupedal og Kirkerudhytten(Ormerud). På denne kartutgaven vises ikke Jarens kvernbruk i bekken.~~<ref>Knapstad_1804.jpghttps///www.kartverket.no/historiske/norge267/jpg100dpi/norge267_11-b-oest_1804.jpg</ref>~~		Kartverkets Jægerkorpskart 1804 viser to husmannsplasser under Jaren, Dammen og Rakelstad. Boplassene er tegnet med en trekantsymbol som ofte er en husmannsplassmarkering. Det samme er tilfelle med naboplassene: Gudbrandsdalen, Djupedal og Kirkerudhytten(Ormerud). På denne kartutgaven vises ikke Jarens kvernbruk i bekken.

	I 1805 var det et arveoppgjør etter Johannes Jonsen på Jaren som førte til at Jahrsdammen ble et eget selvstendig bruk. Han var eier og gårdbruker på Jaren gnr 46/1 og døde i 1804. Arveoppgjøret endte med at det ble utstedt skjøte på Jahrsdammen gnr 46/3 til den 25 år gamle svigersønnen Andreas Ellefsen og datter Johanne Sofie Johannesdatter Jaren.		I 1805 var det et arveoppgjør etter Johannes Jonsen på Jaren som førte til at Jahrsdammen ble et eget selvstendig bruk. Han var eier og gårdbruker på Jaren gnr 46/1 og døde i 1804. Arveoppgjøret endte med at det ble utstedt skjøte på Jahrsdammen gnr 46/3 til den 25 år gamle svigersønnen Andreas Ellefsen og datter Johanne Sofie Johannesdatter Jaren.
Linje 116:		Linje 116:
	*Garveriet med tilliggende kummer og utstyr. Garverivirksomheten hadde kanskje et eget tilholdslokale spesielt om vinteren. Det fortelles ikke noe om garverivirksomhet på Dammen før garver Martin kom. Vi regner med at han bygget opp garveriet og dets virksomhet fra bunnen av. Maleriet av gården fra ca 1865 angir hvilke hus det hadde vært på Jahrsdammen.		*Garveriet med tilliggende kummer og utstyr. Garverivirksomheten hadde kanskje et eget tilholdslokale spesielt om vinteren. Det fortelles ikke noe om garverivirksomhet på Dammen før garver Martin kom. Vi regner med at han bygget opp garveriet og dets virksomhet fra bunnen av. Maleriet av gården fra ca 1865 angir hvilke hus det hadde vært på Jahrsdammen.

	*1871- Fra skjøte og salg Dammen Vestre til garver Carl August Helgesen: Dammen Vestre gnr 46/4: «Jahrsdammen med påstående Husbygninger, Febygninger, Garveri og øverige tilhørende Herligheter… I salget er innebefattende det hele nærværende vandfall med Barkestampe samt på Leppestad grund påstående barkehus.» <ref>Skjøte og salg til garver Carl August Helgesen: «Påstående Husebygninger, Garverie og øverige tilliggende herligheter.» Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 14, 1870-1877, s. 96Brukslenke for sidevisning: ~~<nowiki>~~https://~~www~~.digitalarkivet.no/~~tl20080630200672<~~/~~nowiki>~~</ref>		*1871- Fra skjøte og salg Dammen Vestre til garver Carl August Helgesen: Dammen Vestre gnr 46/4: «Jahrsdammen med påstående Husbygninger, Febygninger, Garveri og øverige tilhørende Herligheter… I salget er innebefattende det hele nærværende vandfall med Barkestampe samt på Leppestad grund påstående barkehus.» <ref>Skjøte og salg til garver Carl August Helgesen: «Påstående Husebygninger, Garverie og øverige tilliggende herligheter.» Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 14, 1870-1877, s. 96Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/view/20578/97</ref>

	* 1890 - Et maleri fra Jarsdammen ble malt av en G. Bergh. Han var en omreisende gårdsmaler som for «kost, losji og et lite honorar» malte gårdstun. På Jahrsdammen viser dette våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedlignende bygning.		* 1890 - Et maleri fra Jarsdammen ble malt av en G. Bergh. Han var en omreisende gårdsmaler som for «kost, losji og et lite honorar» malte gårdstun. På Jahrsdammen viser dette våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedlignende bygning.
Linje 148:		Linje 148:
	1673 Gulbrand Jarren husmann hos Find '''Jarren,'''		1673 Gulbrand Jarren husmann hos Find '''Jarren,'''

	1723 Gulbrand Jansen '','' Jaren (ved Melby) med en gml. plass, som sår 1 td havre; <ref>1723 Gulbrand Jansen '','' Jaren (ved Melby) med en gml. plass, som sår 1 td havre;		1723 Gulbrand Jansen'','' Jaren (ved Melby) med en gml. plass, som sår 1 td havre; <ref>1723 Gulbrand Jansen '','' Jaren (ved Melby) med en gml. plass, som sår 1 td havre;

	~~<nowiki>~~https://~~www~~.digitalarkivet.no/~~ma20090817610398<~~/~~nowiki>~~</ref>		https://media.digitalarkivet.no/view/39137/97</ref>

	<nowiki>https://www.digitalarkivet.no/ma20090817610398</nowiki>		<nowiki>https://www.digitalarkivet.no/ma20090817610398</nowiki>
Linje 239:		Linje 239:
	'''Johannes Jonsen «Jarn» (1732-1804) fra Hvitsten og Anne Paulsdatter (Poveldtr)(1737- 1807) fra Tomter øvre?''' eide Jaren''' ''' og eindommen Jahrsdammen frem til 1805 siden gnr. 46/1.		'''Johannes Jonsen «Jarn» (1732-1804) fra Hvitsten og Anne Paulsdatter (Poveldtr)(1737- 1807) fra Tomter øvre?''' eide Jaren''' ''' og eindommen Jahrsdammen frem til 1805 siden gnr. 46/1.

	De giftet seg 12. sept 1761 og fikk fem barn hvorav fire vokste opp: <ref>1761. Johannes og Anne viet. ~~<nowiki>~~https://~~www~~.digitalarkivet.no/~~kb20050630030284<~~/~~nowiki>~~</ref>		De giftet seg 12. sept 1761 og fikk fem barn hvorav fire vokste opp: <ref>1761. Johannes og Anne viet. https://media.digitalarkivet.no/view/2934/68</ref>

	Johannes og Anne sine barn:		Johannes og Anne sine barn:
Linje 257:		Linje 257:
	5) Anne Sophia Johannesdtr. f.1777 g.m. enkem. Gulbrand Nielsen Thunbye i Spydeberg 1804.		5) Anne Sophia Johannesdtr. f.1777 g.m. enkem. Gulbrand Nielsen Thunbye i Spydeberg 1804.

	'''1784 - 1801 Samuel Johnsen''' (1754 - 1801), dragon fra Brechen (Brekke) giftet den 4. januar <ref>1784. Samuel og Johane Sophie viet. ~~<nowiki>~~http://www.hognes.net/hobel/v17801799.htm~~</nowiki>~~</ref>		'''1784 - 1801 Samuel Johnsen''' (1754 - 1801), dragon fra Brechen (Brekke) giftet den 4. januar <ref>1784. Samuel og Johane Sophie viet. http://www.hognes.net/hobel/v17801799.htm</ref>

	med seg med eldstedatter Johane Sophie Johanesdtr. fra Jaren som da var 21 år. Etablerte seg på Jahrsdammen som husmann.(Jfr. folketelling 1801). De fikk syv barn hvorav tre barn døde tidlig.		med seg med eldstedatter Johane Sophie Johanesdtr. fra Jaren som da var 21 år. Etablerte seg på Jahrsdammen som husmann.(Jfr. folketelling 1801). De fikk syv barn hvorav tre barn døde tidlig.
Linje 283:		Linje 283:
	1805. Arveoppgjør etter Johannes Jonsens død i 1804 skjer med en rekke dokumenter.		1805. Arveoppgjør etter Johannes Jonsens død i 1804 skjer med en rekke dokumenter.

	a)Andreas Ellefsen og Johane Sophie Johannesdtr. ble dette året selveiere. «Dammen plass med et kvernbruk» utgjorde 1/4 av Jaren. Tinglyst 26 febr. 1 1/2 lpd tg får de kjøpe for 337 rd for denne summen sammen med hennes arv. Skjøte til Jahrsdammen fikk de av Anne Paulsdtr, enke, svoger Niels Olsen bisto ved skjøteoverdragelsen i 1805.<ref>1805 Andreas Ellefsen fikk skjøte på Jarsdammen. ~~<nowiki>~~https://~~www~~.digitalarkivet.no/~~tl20080630151318<~~/~~nowiki>~~		a)Andreas Ellefsen og Johane Sophie Johannesdtr. ble dette året selveiere. «Dammen plass med et kvernbruk» utgjorde 1/4 av Jaren. Tinglyst 26 febr. 1 1/2 lpd tg får de kjøpe for 337 rd for denne summen sammen med hennes arv. Skjøte til Jahrsdammen fikk de av Anne Paulsdtr, enke, svoger Niels Olsen bisto ved skjøteoverdragelsen i 1805.<ref>1805 Andreas Ellefsen fikk skjøte på Jarsdammen. https://media.digitalarkivet.no/view/20564/660</ref>

	~~Pantebok nr. 4, 1792-1805, s.~~ 660 ~~<nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080630151319</nowiki>~~

	~~(Panteregister nr. II 9), s. 113 <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729050209</nowiki>~~</ref>

	b)Niels Olsen og Anne Marie Johannesdtr får en del av gården og det samme får den umyndige Kari Johannesdtr (som like etter ble gift med Jens Olsen Kolstad, i Askim). Disse to delene i gården pansettes for 137 rd til Overformynderiet.		b)Niels Olsen og Anne Marie Johannesdtr får en del av gården og det samme får den umyndige Kari Johannesdtr (som like etter ble gift med Jens Olsen Kolstad, i Askim). Disse to delene i gården pansettes for 137 rd til Overformynderiet.
Linje 331:		Linje 327:
	1843 Anton Gundersen , 15 år døde på Jahrsdammen - ukjent familie.		1843 Anton Gundersen , 15 år døde på Jahrsdammen - ukjent familie.

	1845. Tre år etter Johane døde giftet enkemannen Andreas Ellefsen (65 år) seg med Olia Christiansdtr (30 år)og flytter til Lure. <ref>1845 Andreas og Olia vigsel Hobøl prestekontor ~~<nowiki>~~https://~~www~~.digitalarkivet.no/~~kb20060329030606<~~/~~nowiki>~~</ref>		1845. Tre år etter Johane døde giftet enkemannen Andreas Ellefsen (65 år) seg med Olia Christiansdtr (30 år)og flytter til Lure. <ref>1845 Andreas og Olia vigsel Hobøl prestekontor https://media.digitalarkivet.no/view/390/293

			</ref>

	1850. Andreas Ellefsen (70 år) solgte Lure til Johannes Nielsen		1850. Andreas Ellefsen (70 år) solgte Lure til Johannes Nielsen
Linje 345:		Linje 343:
	dtr 27 år Jahrsdam giftet seg dette året.		dtr 27 år Jahrsdam giftet seg dette året.

	'''1847 - 1860 Torsten Larsen''' (1782-1860) fikk skjøte på Jahrsdammen lnr 67 den 3.12 av Andreas Ellefsen (pb 8-247) <ref>1847 Torstein Larsen får skjøpt Jarsdammen av Adreas Ellefsen (tinglyst dok 124): ~~<nowiki>~~https://~~www~~.digitalarkivet.no/~~tl20080630170836<~~/~~nowiki>~~</ref> som kjøpte Lure av Torsten Larsen.(pb 10-119)		'''1847 - 1860 Torsten Larsen''' (1782-1860) fikk skjøte på Jahrsdammen lnr 67 den 3.12 av Andreas Ellefsen (pb 8-247) <ref>1847 Torstein Larsen får skjøpt Jarsdammen av Adreas Ellefsen (tinglyst dok 124): https://media.digitalarkivet.no/view/20571/249

			</ref> som kjøpte Lure av Torsten Larsen.(pb 10-119)

	1848 - Berthe Marie Thoresdtr 50 år døde på Jahrsdammen		1848 - Berthe Marie Thoresdtr 50 år døde på Jahrsdammen
Linje 358:		Linje 358:
	1860 Torsten Larsen som var gårdeier og forhenværende '''«'''skoleholder» dvs. lærer døde 78 år gammel. Gården med bo ble da solgt på auksjon i 1860.		1860 Torsten Larsen som var gårdeier og forhenværende '''«'''skoleholder» dvs. lærer døde 78 år gammel. Gården med bo ble da solgt på auksjon i 1860.

	'''1860 Hans Madsen Elverød''' (1807 - 1874) overtok Jahrsdammen gnr 46/3 og fikk auksjonsskjøte på gården etter Torsten Larsen. Hans er sønn av Mads Olsen f.1769 og Gudnil Sørensdtr f.1778 på Elverød. Hans har vært gift med Karen Johannesdatter, men skilte seg fra henne. På det samme skjøte går det frem at Hans Madsen overdro eiendommen til sine to sønner med en lik andel til hver. Ole Hansen som var farger fikk beholde gnr 46/3 og Marthin som var garver fikk den andre delen som utskilles til gnr 46/4 Jarsdammen vestre. Skyldsætning/av 6. august ble tingl. 2. okt 1860 over «Plassen Damhytten». (pb 12-131)<ref>1860 Skyldsætning på Jarsdammen mellom Ole Hansen, Marthin Hansen og Hans Madsen Elverød: ~~<nowiki>~~https://~~www~~.digitalarkivet.no/~~tl20080630190710<~~/~~nowiki>~~</ref>		'''1860 Hans Madsen Elverød''' (1807 - 1874) overtok Jahrsdammen gnr 46/3 og fikk auksjonsskjøte på gården etter Torsten Larsen. Hans er sønn av Mads Olsen f.1769 og Gudnil Sørensdtr f.1778 på Elverød. Hans har vært gift med Karen Johannesdatter, men skilte seg fra henne. På det samme skjøte går det frem at Hans Madsen overdro eiendommen til sine to sønner med en lik andel til hver. Ole Hansen som var farger fikk beholde gnr 46/3 og Marthin som var garver fikk den andre delen som utskilles til gnr 46/4 Jarsdammen vestre. Skyldsætning/av 6. august ble tingl. 2. okt 1860 over «Plassen Damhytten». (pb 12-131)<ref>1860 Skyldsætning på Jarsdammen mellom Ole Hansen, Marthin Hansen og Hans Madsen Elverød: https://media.digitalarkivet.no/view/20576/132</ref>

	Hans og Karen sine barn:		Hans og Karen sine barn:

Gunnar A. Hjorthaug: lenke

2025-02-17T09:02:29Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 09:02
Linje 25:		Linje 25:
	==Eiendommens beliggenhet og grenser==		==Eiendommens beliggenhet og grenser==
	[[Fil:Jahrsdammen 1799-mil47.png\|miniatyr\|Kun husmannsplassen Rakelstad på Kartverkets Historisk kart fra 1800 mil 48 under Jaren. Symbol for kvernbruk i bekken ved Dammen.]]		[[Fil:Jahrsdammen 1799-mil47.png\|miniatyr\|Kun husmannsplassen Rakelstad på Kartverkets Historisk kart fra 1800 mil 48 under Jaren. Symbol for kvernbruk i bekken ved Dammen.]]
	Jaren Jahrsdammen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud i sør. I øst grenser den mot gnr. 838/1 [[Søndre Leppestad (Hobøl gnr. 38/1)\|Søndre Leppestad]] ved bekken. I nord grenser den mot gnr. 846/2 [[Rakelstad (Hobøl gnr. 46/2)\|Rakelstad]] og i sør/vest mot gnr 847/1 Grimsrud. Gården ligger i sør og østlig hellende terreng, gårdstunet lå 102 meter over havet.		Jaren Jahrsdammen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud i sør. I øst grenser den mot gnr. 838/1 [[Søndre Leppestad (Hobøl gnr. 38/1)\|Søndre Leppestad]] ved bekken. I nord grenser den mot gnr. 846/2 [[Rakelstad (Hobøl gnr. 46/2)\|Rakelstad]] og i sør/vest mot gnr 847/1 [[Grimsrud (Hobøl gnr. 47)\|Grimsrud]]. Gården ligger i sør og østlig hellende terreng, gårdstunet lå 102 meter over havet.

	==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==		==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==

Gunnar A. Hjorthaug: Rettet opp gårdsnavnet Østre Dammen med himmeretningen først.

2024-03-15T20:06:05Z

Rettet opp gårdsnavnet Østre Dammen med himmeretningen først.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 20:06
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Maleri av Jahrsdammen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammen malt av G. Krogh ca. 1885. - Våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedbygning. Eier: Arne Wold Helgestad.\|alt=]]		[[Fil:Maleri av Jahrsdammen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammen malt av G. Krogh ca. 1885. - Våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedbygning. Eier: Arne Wold Helgestad.\|alt=]]
	'''[[Jahrsdammen (Hobøl gnr. 46/3)\|Jahrsdammen (gnr. 46/3)]]''' var opprinnelig en husmannsplass under gården [[Jaren (Hobøl gnr. 46)\|Jaren]] (gnr. 46/1) i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1805 utskilt fra Jaren gård som et selvstendig bruk. Gården ble kalt Jahrsdammen. I 1860 ble bruket delt i to like deler [[Vestre Dammen (Hobøl gnr. 46/4)\|Vestre Dammen]] (gnr. 46/4) og [[Dammen østre (Hobøl gnr. 46/3)\|Dammen ~~Østre~~ (gnr. 46/3)]]. Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.		'''[[Jahrsdammen (Hobøl gnr. 46/3)\|Jahrsdammen (gnr. 46/3)]]''' var opprinnelig en husmannsplass under gården [[Jaren (Hobøl gnr. 46)\|Jaren]] (gnr. 46/1) i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1805 utskilt fra Jaren gård som et selvstendig bruk. Gården ble kalt Jahrsdammen. I 1860 ble bruket delt i to like deler [[Vestre Dammen (Hobøl gnr. 46/4)\|Vestre Dammen]] (gnr. 46/4) og [[Dammen østre (Hobøl gnr. 46/3)\|Østre Dammen (gnr. 46/3)]]. Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.

	==Jaren Jahrsdammen i matrikkelen==		==Jaren Jahrsdammen i matrikkelen==
Linje 103:		Linje 103:
	Fradelte eiendommer		Fradelte eiendommer

	I 1860 ble bruket delt i to like deler Dammen ~~Vestre~~ gnr 46/4 og Dammen ~~Østre~~ gnr 46/3. Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.		I 1860 ble bruket delt i to like deler Vestre Dammen gnr 46/4 og Østre Dammen gnr 46/3. Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.

	==Bygninger og brønn==		==Bygninger og brønn==
Linje 127:		Linje 127:
	Vestre Dammen (Hobøl gnr. 46/4)		Vestre Dammen (Hobøl gnr. 46/4)

	[[Dammen østre (Hobøl gnr. 46/3)\|Dammen ~~Østre~~ (Hobøl gnr. 46/3)]]		[[Dammen østre (Hobøl gnr. 46/3)\|Østre Dammen (Hobøl gnr. 46/3)]]

	==Oppsittere, eiere og gårdshistorie==		==Oppsittere, eiere og gårdshistorie==
Linje 393:		Linje 393:


	~~1860 - Dammen østre skilles ut, men beholdt fikk Gnr 46 br 3.~~

	1860 - Dammen ~~vestre~~ inneholder resten av Jahrsdammen, gårdstunet, hus		1860 - Østre Dammen skilles ut, men beholdt fikk Gnr 46 br 3.

			1860 - Vestre Dammen inneholder resten av Jahrsdammen, gårdstunet, hus

	og bekkebruk og fikk Gnr 46 br 4.		og bekkebruk og fikk Gnr 46 br 4.

	Jahrsdammens historie stopper her som egen gårdsfortelling, men gårdshistorien fortsetter som to egne fortellinger om disse to brukene. I tillegg har bekkebruket fått sin egen historie. ~~Lippestaddammen~~ (Dammen Nedre) er sterkt knyttet til disse to Dammengårdene. Den har sin egen fortelling, med gnr 38/4 ~~Lippestad~~ Dammen.		Jahrsdammens historie stopper her som egen gårdsfortelling, men gårdshistorien fortsetter som to egne fortellinger om disse to brukene. I tillegg har bekkebruket fått sin egen historie. Leppestad Dammen (Dammen Nedre) er sterkt knyttet til disse to Dammengårdene. Den har sin egen fortelling, med gnr 38/4 Leppestad Dammen.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn fotnote, fjernet Kilder

2024-03-15T20:00:29Z

Satt inn fotnote, fjernet Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 20:00
Linje 36:		Linje 36:
	Beboerne på boplassen er i folketellinga av 1801 benevnt som N. 103 Jahren ytre, 3 dje familie. (Fotnote)		Beboerne på boplassen er i folketellinga av 1801 benevnt som N. 103 Jahren ytre, 3 dje familie. (Fotnote)

	I 1804 heter gården Dammen på kartopptegnelser. Kåre Hoel skriver i boka, Bustandsnavn i Østfold: «Dammen hpl 1808 på kart. Jahrnsdammen 1814 kirkebok, Jahrns dammen (smbr) 1816 i næringsskatten. Jahrsdammen 1831 i kirkebok. I 1840 kirkebok var den nevnt som Jahrsdam Plds en sannsynlig sammensetning av Jarsdammen og plass et papirnavn». Gården er i nyere tid skrevet for Dammen og modergården, Jaren skrives uten h. [[Fil:Jahrsdammen 1804.png\|miniatyr\|Jahrsdammen (Dammen) tegnet inn med tverrveier til andre husmpl. på Kartverkets historisk kart 1804]]		I 1804 heter gården Dammen på kartopptegnelser. Kåre Hoel skriver i boka, Bustandsnavn i Østfold<ref>Kåre Hoel, Bustadnavn- Østfold/Hobøl

			https://www.nb.no/items/038db5c0f13e21f51261bcedab0447fe?page=75</ref> «Dammen hpl 1808 på kart. Jahrnsdammen 1814 kirkebok, Jahrns dammen (smbr) 1816 i næringsskatten. Jahrsdammen 1831 i kirkebok. I 1840 kirkebok var den nevnt som Jahrsdam Plds en sannsynlig sammensetning av Jarsdammen og plass et papirnavn». Gården er i nyere tid skrevet for Dammen og modergården, Jaren skrives uten h. [[Fil:Jahrsdammen 1804.png\|miniatyr\|Jahrsdammen (Dammen) tegnet inn med tverrveier til andre husmpl. på Kartverkets historisk kart 1804]]
	På Kartverkets historiske kart fra 1800 kvadratmil 48 vises kun Rakelstad med bebyggelse og rydning under Jaren. Jarens kvernbruk er her tegnet inn med kvernbruk/møllesymbol ved Dammen i Fossbekken.		På Kartverkets historiske kart fra 1800 kvadratmil 48 vises kun Rakelstad med bebyggelse og rydning under Jaren. Jarens kvernbruk er her tegnet inn med kvernbruk/møllesymbol ved Dammen i Fossbekken.

Linje 120:		Linje 122:
	Vi kan av dette maleriet anta at det var gårdstun med våningshus, uthus med stall, fjøs og garveri med tilhørende kummer og barkestampe. Dette var virksomheten som fulgte opp tradisjonen med kvernbruket som nevnt på skjøtet i 1805 og et barkehus. Vi tror at det overfor steindemningen har vært anlagt kummer for garving, bløtlegging og skylling av skinn. Nedenfor steindemningen hadde kvernbruket etter 1860 funksjonen som barkestampe med vannkraft fra ei renne i bekkedemningen. På Lippestadsiden var det et «barkehus». Dette kan forstås slik at en har samlet bark for å bruke dette i barkestampa.		Vi kan av dette maleriet anta at det var gårdstun med våningshus, uthus med stall, fjøs og garveri med tilhørende kummer og barkestampe. Dette var virksomheten som fulgte opp tradisjonen med kvernbruket som nevnt på skjøtet i 1805 og et barkehus. Vi tror at det overfor steindemningen har vært anlagt kummer for garving, bløtlegging og skylling av skinn. Nedenfor steindemningen hadde kvernbruket etter 1860 funksjonen som barkestampe med vannkraft fra ei renne i bekkedemningen. På Lippestadsiden var det et «barkehus». Dette kan forstås slik at en har samlet bark for å bruke dette i barkestampa.
	[[Fil:Jahrsdammen-Gårdsbrønnen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammens gårdsbrønn vest på eiendommen. Nedgravd vannledning av uthulte trestokker ga vann til gårdstunet. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2021]]		[[Fil:Jahrsdammen-Gårdsbrønnen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammens gårdsbrønn vest på eiendommen. Nedgravd vannledning av uthulte trestokker ga vann til gårdstunet. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2021]]
	Vest for gårdstunet ligger en utgravd brønn som etter 1860 har gitt vann til både Dammen Vestre, Dammen Østre og Leppestad Dammen (Dammen Nedre). Fra brønnen og ned til gårdstunene var det nedgravd en vannledning av trerør. Det antas at brønnen ga vann til Jahrsdammen og vann til beitedyr på Rakelstad.		Vest for gårdstunet ligger en utgravd brønn som etter 1860 har gitt vann til både Dammen Vestre, Dammen Østre og Leppestad Dammen (Dammen Nedre). Fra brønnen og ned til gårdstunene var det nedgravd en vannledning av trerør<ref>Arne Wold Helgesen i samtale med Gunnar Hjorthaug</ref>. Det antas at brønnen ga vann til Jahrsdammen og vann til beitedyr på Rakelstad.

	== Utskilte bruk / Oppdeling av Jahrsdammen ==		== Utskilte bruk / Oppdeling av Jahrsdammen ==
Linje 398:		Linje 400:

	Jahrsdammens historie stopper her som egen gårdsfortelling, men gårdshistorien fortsetter som to egne fortellinger om disse to brukene. I tillegg har bekkebruket fått sin egen historie. Lippestaddammen (Dammen Nedre) er sterkt knyttet til disse to Dammengårdene. Den har sin egen fortelling, med gnr 38/4 Lippestad Dammen.		Jahrsdammens historie stopper her som egen gårdsfortelling, men gårdshistorien fortsetter som to egne fortellinger om disse to brukene. I tillegg har bekkebruket fått sin egen historie. Lippestaddammen (Dammen Nedre) er sterkt knyttet til disse to Dammengårdene. Den har sin egen fortelling, med gnr 38/4 Lippestad Dammen.

	~~==Kilder og litteratur==~~

	*Hovedkilde og artikkelforfatter Gunnar A. Hjorthaug, Hobøl Historielag
	*Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold 1. Hobøl v/ Tom Schmidt Solum forlag 1994.
	* Hobølboka (bind 1 s.70)
	*Folketellinger
	*Kirkebøker
	*Pantebøker
	*Skjøter
	*Upublisert notat Kristian Krogh Hobøl Historielag
	*Pettersen Dahl: <nowiki>https://pettersen-dahl.no/Hoboel/Gaarder/Knapstad.html</nowiki>
	*Informant: Arne Wold Helgesen

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn lenker

2024-02-28T19:20:13Z

Satt inn lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2024 kl. 19:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Maleri av Jahrsdammen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammen malt av G. Krogh ca. 1885. - Våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedbygning. Eier: Arne Wold Helgestad.\|alt=]]		[[Fil:Maleri av Jahrsdammen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammen malt av G. Krogh ca. 1885. - Våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedbygning. Eier: Arne Wold Helgestad.\|alt=]]
	'''[[Jahrsdammen (Hobøl gnr. 46/3)\|Jahrsdammen (gnr. 46/3)]]''' var opprinnelig en husmannsplass under gården [[Jaren (Hobøl gnr. 46/1)\|Jaren (gnr. 46/1)]] i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1805 utskilt fra Jaren gård som et selvstendig bruk. Gården ble kalt Jahrsdammen. I 1860 ble bruket delt i to like deler [[Dammen ~~Vestre~~ (Hobøl gnr. 46/4)\|Vestre Dammen(gnr. 46/4)]] og [[Dammen østre (Hobøl gnr. 46/3)\|Dammen Østre (gnr. 46/3)]]. Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.		'''[[Jahrsdammen (Hobøl gnr. 46/3)\|Jahrsdammen (gnr. 46/3)]]''' var opprinnelig en husmannsplass under gården [[Jaren (Hobøl gnr. 46)\|Jaren]] (gnr. 46/1) i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1805 utskilt fra Jaren gård som et selvstendig bruk. Gården ble kalt Jahrsdammen. I 1860 ble bruket delt i to like deler [[Vestre Dammen (Hobøl gnr. 46/4)\|Vestre Dammen]] (gnr. 46/4) og [[Dammen østre (Hobøl gnr. 46/3)\|Dammen Østre (gnr. 46/3)]]. Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.

	==Jaren Jahrsdammen i matrikkelen==		==Jaren Jahrsdammen i matrikkelen==