Jakob Marius Schøning (1856–1934) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:31:45Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:31
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jakob Marius Schønings far døde tidlig. Moren giftet seg på nytt og familien flyttet til [[Tromsø]]. Han var først elev ved Tromsø latinskole, deretter ved [[Trondheim katedralskole]], og tok examen artium i 1874. Han studerte deretter ved universitetet i Kristiania, hvor han ble cand. jur. i 1879.		Jakob Marius Schønings far døde tidlig. Moren giftet seg på nytt og familien flyttet til [[Tromsø]]. Han var først elev ved Tromsø latinskole, deretter ved [[Trondheim katedralskole]], og tok examen artium i 1874. Han studerte deretter ved universitetet i Kristiania, hvor han ble cand.jur. i 1879.

	Etter et par år som advokatfullmektig i Tvedestrand og Kristiania ble Schøning i 1882 ansatt i Marine- og Postdepartementet. Han steg raskt i gradene, og allerede i 1885 ble han byråsjef. Blant hans viktigste saker var å bidra til å forenkle sentraladministrasjonens byråkrati. I 1889 ble han utnevnt til postmester i Bergen.		Etter et par år som advokatfullmektig i Tvedestrand og Kristiania ble Schøning i 1882 ansatt i Marine- og Postdepartementet. Han steg raskt i gradene, og allerede i 1885 ble han byråsjef. Blant hans viktigste saker var å bidra til å forenkle sentraladministrasjonens byråkrati. I 1889 ble han utnevnt til postmester i Bergen.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-04-01T10:02:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2026 kl. 10:02
Linje 21:		Linje 21:

	Schøning var også opptatt av krematoriumsaken, og var formann i Norsk Likbrændingsforening 1909-1918 (senere kalt Norsk kremasjonsforening). I 1884 var han blant stifterne av [[Norsk Kvinnesaksforening]]. Han ble i 1924 utnevnt til kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].		Schøning var også opptatt av krematoriumsaken, og var formann i Norsk Likbrændingsforening 1909-1918 (senere kalt Norsk kremasjonsforening). I 1884 var han blant stifterne av [[Norsk Kvinnesaksforening]]. Han ble i 1924 utnevnt til kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].

			Schøning var mot slutten av livet bosatt i [[Tidemands gate (Oslo)\|Tidemands gate]] 27 i Oslo.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Kilder */

2026-04-01T10:00:31Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2026 kl. 10:00
Linje 34:		Linje 34:
	*''Studentene fra 1874''. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848082}}.		*''Studentene fra 1874''. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848082}}.
	*''Postmester Schøning død. Morgenbladet 1934.11.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19341113_116_313_1}}.		*''Postmester Schøning død. Morgenbladet 1934.11.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19341113_116_313_1}}.
			*''Oslo adressebok''. Oslo. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381006_001}}. Oppført i Tidemands gate 27.
	* {{hbr1-1\|pf01052994006181\|Jacob Marius Schøning}}.		* {{hbr1-1\|pf01052994006181\|Jacob Marius Schøning}}.

Stigrp på 31. mar. 2026 kl. 16:57

2026-03-31T16:57:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 16:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hr. postm Schøning - no-nb digifoto 20160304 00217 NB NS NM 08632.jpg\|Jakob Marius Schøning.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Hr. postm Schøning - no-nb digifoto 20160304 00217 NB NS NM 08632.jpg\|Jakob Marius Schøning.\|Nasjonalbiblioteket/[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Jakob Marius Schøning (1856–1934)\|Jakob (Jacob) Marius Schøning]]''' (født 25. februar 1856 i Grøtøy i [[Steigen]], død 12. november 1934 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker ([[Venstre\|V]]), blant annet var han byråsjef i Marine- og Postdepartementet, postmester i Bergen, senere i Kristiania, samt statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups samlingsregjering]] fra 1903 til 1905.		'''[[Jakob Marius Schøning (1856–1934)\|Jakob (Jacob) Marius Schøning]]''' (født 25. februar 1856 i Grøtøy i [[Steigen]], død 12. november 1934 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker ([[Venstre\|V]]), blant annet var han byråsjef i Marine- og Postdepartementet, postmester i Bergen, senere i Kristiania, samt statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups samlingsregjering]] fra 1903 til 1905.

Stigrp på 31. mar. 2026 kl. 16:57

2026-03-31T16:57:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 16:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Jakob Marius~~ Schøning ~~statsråd~~.jpg\|Jakob Marius Schøning.\|~~Hentet fra ''Studentene fra 1874'' (1924)~~}}		{{thumb\|Hr. postm Schøning - no-nb digifoto 20160304 00217 NB NS NM 08632.jpg\|Jakob Marius Schøning.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Jakob Marius Schøning (1856–1934)\|Jakob (Jacob) Marius Schøning]]''' (født 25. februar 1856 i Grøtøy i [[Steigen]], død 12. november 1934 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker ([[Venstre\|V]]), blant annet var han byråsjef i Marine- og Postdepartementet, postmester i Bergen, senere i Kristiania, samt statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups samlingsregjering]] fra 1903 til 1905.		'''[[Jakob Marius Schøning (1856–1934)\|Jakob (Jacob) Marius Schøning]]''' (født 25. februar 1856 i Grøtøy i [[Steigen]], død 12. november 1934 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker ([[Venstre\|V]]), blant annet var han byråsjef i Marine- og Postdepartementet, postmester i Bergen, senere i Kristiania, samt statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups samlingsregjering]] fra 1903 til 1905.

Stigrp: setter inn portrett

2026-03-31T16:53:35Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 16:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Jakob Marius Schøning statsråd.jpg\|Jakob Marius Schøning.\|Hentet fra ''Studentene fra 1874'' (1924)}}
	'''[[Jakob Marius Schøning (1856–1934)\|Jakob (Jacob) Marius Schøning]]''' (født 25. februar 1856 i Grøtøy i [[Steigen]], død 12. november 1934 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker ([[Venstre\|V]]), blant annet var han byråsjef i Marine- og Postdepartementet, postmester i Bergen, senere i Kristiania, samt statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups samlingsregjering]] fra 1903 til 1905.		'''[[Jakob Marius Schøning (1856–1934)\|Jakob (Jacob) Marius Schøning]]''' (født 25. februar 1856 i Grøtøy i [[Steigen]], død 12. november 1934 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker ([[Venstre\|V]]), blant annet var han byråsjef i Marine- og Postdepartementet, postmester i Bergen, senere i Kristiania, samt statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering\|Francis Hagerups samlingsregjering]] fra 1903 til 1905.

Stigrp: /* Kilder */

2026-03-31T16:41:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 16:41
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Agøy, Nils Ivar: ~~Jakob~~ Marius ~~Schøning i Store~~ norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2026 fra https://snl.no/Jakob_Marius_Sch%C3%B8ning		*Agøy, Nils Ivar: «Jakob Marius Schøning» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2026 fra https://snl.no/Jakob_Marius_Sch%C3%B8ning
	*''Studenterne fra 1874''. Utg. [s.n.]. Kristiania. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081620002}}.		*''Studenterne fra 1874''. Utg. [s.n.]. Kristiania. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081620002}}.
	*''Studentene fra 1874''. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848082}}.		*''Studentene fra 1874''. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848082}}.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-03-31T16:38:17Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 16:38
Linje 17:		Linje 17:
	Da han gikk ut av regjeringen 28. februar 1905 var det fordi han mente at Hagerups unionspolitikk var for forsiktig. Han meldte seg ut av Venstre i 1909 på grunn av forbuds- og målsaken.		Da han gikk ut av regjeringen 28. februar 1905 var det fordi han mente at Hagerups unionspolitikk var for forsiktig. Han meldte seg ut av Venstre i 1909 på grunn av forbuds- og målsaken.

	Før han ble statsråd hadde Schøning i 1900 blitt utnevnt til postmester i Kristiania (med tiltredelse i 1901), og han gikk tilbake til denne stillingen, som han satt i til 1926. Blant hans viktigste saker var byggingen av et nytt hovedposthus, ~~som innviet~~ i 1924. I 1912 sto han bak etableringen av Norske postmesteres forening.		Før han ble statsråd hadde Schøning i 1900 blitt utnevnt til postmester i Kristiania (med tiltredelse i 1901), og han gikk tilbake til denne stillingen, som han satt i til 1926. Blant hans viktigste saker var byggingen av et nytt hovedposthus, som ble innviet i 1924. I 1912 sto han bak etableringen av Norske postmesteres forening.

	Schøning var også opptatt av krematoriumsaken, og var formann i Norsk Likbrændingsforening 1909-1918 (senere kalt Norsk kremasjonsforening). I 1884 var han blant stifterne av [[Norsk Kvinnesaksforening]]. Han ble i 1924 utnevnt til kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].		Schøning var også opptatt av krematoriumsaken, og var formann i Norsk Likbrændingsforening 1909-1918 (senere kalt Norsk kremasjonsforening). I 1884 var han blant stifterne av [[Norsk Kvinnesaksforening]]. Han ble i 1924 utnevnt til kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-03-31T16:36:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 16:36
Linje 13:		Linje 13:
	Schøning var medlem av [[Francis Hagerups andre regjering]] (Samlingsregjeringen) fra den ble utnevnt 22. oktober 1903. Han var først sjef for Handelsdepartementet til 1. september 1904, deretter statsråd ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm fram til 28. februar 1905, et par uker før hele regjeringen gikk av.		Schøning var medlem av [[Francis Hagerups andre regjering]] (Samlingsregjeringen) fra den ble utnevnt 22. oktober 1903. Han var først sjef for Handelsdepartementet til 1. september 1904, deretter statsråd ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm fram til 28. februar 1905, et par uker før hele regjeringen gikk av.

	Blant sakene Schøning måtte ~~håndrere~~ som handelsminister var hvalfredningssaken og nye bestemmelser om import og omsetning av vin og brennevin. Som statsråd i Stockholm arbeidet Schøning målbevisst for at konsulatforhandlingene skulle resultere i unionsoppløsning.		Blant sakene Schøning måtte håndtere som handelsminister var hvalfredningssaken og nye bestemmelser om import og omsetning av vin og brennevin. Som statsråd i Stockholm arbeidet Schøning målbevisst for at konsulatforhandlingene skulle resultere i unionsoppløsning.

	Da han gikk ut av regjeringen 28. februar 1905 var det fordi han mente at Hagerups unionspolitikk var for forsiktig. Han meldte seg ut av Venstre i 1909 på grunn av forbuds- og målsaken.		Da han gikk ut av regjeringen 28. februar 1905 var det fordi han mente at Hagerups unionspolitikk var for forsiktig. Han meldte seg ut av Venstre i 1909 på grunn av forbuds- og målsaken.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-03-31T16:34:47Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 16:34
Linje 5:		Linje 5:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jakob Marius Schønings far døde tidlig. Moren giftet seg på nytt og familien flyttet til [[Tromsø]]. Han var først elev ved Tromsø latinskole, deretter ved [[Trondheim katedralskole]], ~~hvor han~~ tok examen artium i 1874. Han studerte deretter ved universitetet i Kristiania, hvor han ble cand. jur. i 1879.		Jakob Marius Schønings far døde tidlig. Moren giftet seg på nytt og familien flyttet til [[Tromsø]]. Han var først elev ved Tromsø latinskole, deretter ved [[Trondheim katedralskole]], og tok examen artium i 1874. Han studerte deretter ved universitetet i Kristiania, hvor han ble cand. jur. i 1879.

	Etter et par år som advokatfullmektig i Tvedestrand og Kristiania ble Schøning i 1882 ansatt i Marine- og Postdepartementet. Han steg raskt i gradene, og allerede i 1885 ble han byråsjef. Blant hans viktigste saker var å bidra til å forenkle sentraladministrasjonens byråkrati. I 1889 ble han utnevnt til postmester i Bergen.		Etter et par år som advokatfullmektig i Tvedestrand og Kristiania ble Schøning i 1882 ansatt i Marine- og Postdepartementet. Han steg raskt i gradene, og allerede i 1885 ble han byråsjef. Blant hans viktigste saker var å bidra til å forenkle sentraladministrasjonens byråkrati. I 1889 ble han utnevnt til postmester i Bergen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2026 kl. 10:00
Linje 34:		Linje 34:
	*''Studentene fra 1874''. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848082}}.		*''Studentene fra 1874''. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848082}}.
	*''Postmester Schøning død. Morgenbladet 1934.11.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19341113_116_313_1}}.		*''Postmester Schøning død. Morgenbladet 1934.11.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19341113_116_313_1}}.
			*''Oslo adressebok''. Oslo. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381006_001}}. Oppført i Tidemands gate 27.
	* {{hbr1-1\|pf01052994006181\|Jacob Marius Schøning}}.		* {{hbr1-1\|pf01052994006181\|Jacob Marius Schøning}}.