Jakob Walnum - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

2025-04-03T07:48:07Z

Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 24:		Linje 24:

	== Barnehjemmene ==		== Barnehjemmene ==
	{{thumb\|Rostad Inderøy.png\|Rostad barnehjem åpnet i 1902 på gården [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] i [[Inderøy kommune]], barndomshjemmet til statsminister [[Ole Richter]]. Hoveddelen av gården er fra 1700-tallet, mens sidefløyene er nyere.\|[[Olav Tjønneland]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Rostad Inderøy.png\|Rostad barnehjem åpnet i 1902 på gården [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] i [[Inderøy kommune]], barndomshjemmet til statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]]. Hoveddelen av gården er fra 1700-tallet, mens sidefløyene er nyere.\|[[Olav Tjønneland]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
	For å oppnå varig omvendelse av taterne ble barna fjernet fra foreldrene under mottoet «berger du barnet, berger du slekten». Walnum var svært opptatt av å "redde" taterbarna først, og sanke dem inn før de ble bitt av reisetrangen. Vergerådsloven av 1896, som slo fast at barn under 16 år kunne settes bort til fosterforeldre, i barnehjem eller skolehjem dersom barnet ble mishandlet eller forsømt, gjorde det lett for Walnum å opprette barnehjem nettopp til dette formålet. Det var dessuten få som stilte spørsmåltegn ved slike institusjoner. Gjennomsnittsalderen for barna som kom til Omstreifermisjonens barnehjem var mellom 2,5 og 3 år. Misjonen tok om lag 1500 taterbarn mellom 1900 og 1989.		For å oppnå varig omvendelse av taterne ble barna fjernet fra foreldrene under mottoet «berger du barnet, berger du slekten». Walnum var svært opptatt av å "redde" taterbarna først, og sanke dem inn før de ble bitt av reisetrangen. Vergerådsloven av 1896, som slo fast at barn under 16 år kunne settes bort til fosterforeldre, i barnehjem eller skolehjem dersom barnet ble mishandlet eller forsømt, gjorde det lett for Walnum å opprette barnehjem nettopp til dette formålet. Det var dessuten få som stilte spørsmåltegn ved slike institusjoner. Gjennomsnittsalderen for barna som kom til Omstreifermisjonens barnehjem var mellom 2,5 og 3 år. Misjonen tok om lag 1500 taterbarn mellom 1900 og 1989.

PaulVIF: /* Ettermælet */

2021-09-02T16:40:23Z

Ettermælet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 16:40
Linje 62:		Linje 62:

	== Ettermælet ==		== Ettermælet ==
	{{thumb\|Jakob Walnum gravminne Oslo.JPG\|Jakob Walnum er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Jakob Walnum gravminne Oslo.JPG\|Jakob Walnum er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Bysten er utført av [[Erling Grønland]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	Etter at Walnum trakk seg som Omstreifermisjonens generalsekretær i 1918, var det Ingvald B. Carlsen som tok over dette vervet. På Walnums 70-årsdag var det, ifølge etterkommeren Carlsen, mange som hyllet «Omstreifermisjonens far». En av de første omstreiferguttene Walnum tok seg av sa følgende:		Etter at Walnum trakk seg som Omstreifermisjonens generalsekretær i 1918, var det Ingvald B. Carlsen som tok over dette vervet. På Walnums 70-årsdag var det, ifølge etterkommeren Carlsen, mange som hyllet «Omstreifermisjonens far». En av de første omstreiferguttene Walnum tok seg av sa følgende:
	«''Naar du i dag, du mitt folks store apostel, feirer din 70aarsdag, er det kjærkomment for mig at faa lov til at være med blant de mange som ønsker dig til lykke med dagen. [...] Du skaffet oss omstreiferbarn et hjem, du spredte solskin og lykke paa vor vei, du lærte os at hate det onde og elske det gode, du lærte os at forstaa at arbeide er en dyd, og vi blev glade i det.''»		«''Naar du i dag, du mitt folks store apostel, feirer din 70aarsdag, er det kjærkomment for mig at faa lov til at være med blant de mange som ønsker dig til lykke med dagen. [...] Du skaffet oss omstreiferbarn et hjem, du spredte solskin og lykke paa vor vei, du lærte os at hate det onde og elske det gode, du lærte os at forstaa at arbeide er en dyd, og vi blev glade i det.''»

Stigrp: /* Død */

2021-09-02T14:49:23Z

Død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 14:49
Linje 59:		Linje 59:
	Andre søndag etter påske, 26. april i 1925 falt han sammen ved alteret i [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)\|Hillestad kirke]], og døde to dager senere av hjerneblødning.		Andre søndag etter påske, 26. april i 1925 falt han sammen ved alteret i [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)\|Hillestad kirke]], og døde to dager senere av hjerneblødning.

	Han ble gravlagt 5. mai 1925 i den søndre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Portrettbysten i bronse på gravminnet er laget av [[Erling Grønland]] i 1926. På gravminnet finner vi påskriften ''De hjemløses venn''. Nederst på sokkel står teksten ''Reist av omstreifermisjonens venner og Botne menighet''. Det henvises også til salme 23.		Han ble gravlagt 5. mai 1925 i den søndre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Portrettbysten i bronse på gravminnet er laget av [[Erling Grønland]] i 1926. På gravminnet finner vi påskriften ''De hjemløses venn''. Nederst på sokkel står teksten ''Reist av omstreifermisjonens venner og Botne menighet''. Det henvises også til salme 23 («Herren er min hyrde»).

	== Ettermælet ==		== Ettermælet ==

Stigrp: /* Død */

2021-09-02T14:48:12Z

Død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 14:48
Linje 55:		Linje 55:
	== Død ==		== Død ==

	I 1912 var Walnum med og ombord da D/S «Jupiter» forliste nord for Bergen. Den over 60 år gamle Walnum måtte tilbringe en kald natt på en holme, og dette medførte at han lå til sengs i flere uker.		I 1912 var Walnum med og ombord da D/S «Jupiter» forliste nord for Bergen. Den over 60 år gamle Walnum måtte tilbringe en kald natt på en holme, og dette medførte at han lå til sengs i flere uker. Han var resten av livet hemmet av sviktende helse. Ved utgangen av 1918 sluttet han som generalsekretær i Omstreifermisjonen og gikk heller inn i en roligere stilling som prest i [[Botne]] utenfor [[Holmestrand]].

	Han var resten av livet hemmet av sviktende helse. Ved utgangen av 1918 sluttet han som generalsekretær i Omstreifermisjonen og gikk heller inn i en roligere stilling som prest i [[Botne]] utenfor [[Holmestrand]].

	Andre søndag etter påske, 26. april i 1925 falt han sammen ved alteret i [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)\|Hillestad kirke]], og døde to dager senere av hjerneblødning.		Andre søndag etter påske, 26. april i 1925 falt han sammen ved alteret i [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)\|Hillestad kirke]], og døde to dager senere av hjerneblødning.

	Han ble gravlagt 5. mai i den søndre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Portrettbysten i bronse på gravminnet er laget av [[Erling Grønland]] i 1926.		Han ble gravlagt 5. mai 1925 i den søndre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Portrettbysten i bronse på gravminnet er laget av [[Erling Grønland]] i 1926. På gravminnet finner vi påskriften ''De hjemløses venn''. Nederst på sokkel står teksten ''Reist av omstreifermisjonens venner og Botne menighet''. Det henvises også til salme 23.

	== Ettermælet ==		== Ettermælet ==

Stigrp: gravbilde

2021-09-02T14:45:22Z

gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 14:45
Linje 42:		Linje 42:

	== Arbeidet med voksne tatere ==		== Arbeidet med voksne tatere ==
			{{thumb\|Hillestad kirke Holmestrand 2013 2.jpg\|Walnum fikk et illebefinnende ved alteret i [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)\|Hillestad kirke]] 26. april 1925 og døde to dager senere.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	Det var påfallende mange omstreifere av ulike slag på denne tiden, men langt fra alle var tatere. Loffere, håndverkssvenner, rallare, musikanter og gjøglere var også grupper som tok landeveien fatt. Legene regnet den omstreifende livsstilen, eller «vagabonderi», som en uhelbredelig sykdom. Fattigbudsjettene rundt om i herredene viste for øvrig at det i liten grad var taterne som ble understøttet. De hadde en tendens til å klare seg bedre på egenhånd enn de andre reisende gruppene. Det var likevel tatrene Jakob Walnum viet aller mest oppmerksomhet.		Det var påfallende mange omstreifere av ulike slag på denne tiden, men langt fra alle var tatere. Loffere, håndverkssvenner, rallare, musikanter og gjøglere var også grupper som tok landeveien fatt. Legene regnet den omstreifende livsstilen, eller «vagabonderi», som en uhelbredelig sykdom. Fattigbudsjettene rundt om i herredene viste for øvrig at det i liten grad var taterne som ble understøttet. De hadde en tendens til å klare seg bedre på egenhånd enn de andre reisende gruppene. Det var likevel tatrene Jakob Walnum viet aller mest oppmerksomhet.

Linje 53:		Linje 54:

	== Død ==		== Død ==
	{{thumb\|Hillestad kirke Holmestrand 2013 2.jpg\|Walnum fikk et illebefinnende ved alteret i [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)\|Hillestad kirke]] 26. april 1925 og døde to dager senere.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	I 1912 var Walnum med og ombord da D/S «Jupiter» forliste nord for Bergen. Den over 60 år gamle Walnum måtte tilbringe en kald natt på en holme, og dette medførte at han lå til sengs i flere uker.		I 1912 var Walnum med og ombord da D/S «Jupiter» forliste nord for Bergen. Den over 60 år gamle Walnum måtte tilbringe en kald natt på en holme, og dette medførte at han lå til sengs i flere uker.

Linje 63:		Linje 64:

	== Ettermælet ==		== Ettermælet ==
			{{thumb\|Jakob Walnum gravminne Oslo.JPG\|Jakob Walnum er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	Etter at Walnum trakk seg som Omstreifermisjonens generalsekretær i 1918, var det Ingvald B. Carlsen som tok over dette vervet. På Walnums 70-årsdag var det, ifølge etterkommeren Carlsen, mange som hyllet «Omstreifermisjonens far». En av de første omstreiferguttene Walnum tok seg av sa følgende:		Etter at Walnum trakk seg som Omstreifermisjonens generalsekretær i 1918, var det Ingvald B. Carlsen som tok over dette vervet. På Walnums 70-årsdag var det, ifølge etterkommeren Carlsen, mange som hyllet «Omstreifermisjonens far». En av de første omstreiferguttene Walnum tok seg av sa følgende:
	«''Naar du i dag, du mitt folks store apostel, feirer din 70aarsdag, er det kjærkomment for mig at faa lov til at være med blant de mange som ønsker dig til lykke med dagen. [...] Du skaffet oss omstreiferbarn et hjem, du spredte solskin og lykke paa vor vei, du lærte os at hate det onde og elske det gode, du lærte os at forstaa at arbeide er en dyd, og vi blev glade i det.''»		«''Naar du i dag, du mitt folks store apostel, feirer din 70aarsdag, er det kjærkomment for mig at faa lov til at være med blant de mange som ønsker dig til lykke med dagen. [...] Du skaffet oss omstreiferbarn et hjem, du spredte solskin og lykke paa vor vei, du lærte os at hate det onde og elske det gode, du lærte os at forstaa at arbeide er en dyd, og vi blev glade i det.''»

MortenHV: sortkey

2021-03-10T09:08:42Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jakob Walnum.jpg\|Jakob Walnum - «Omstreifermisjonens far»\|Fra boka ''Brødrene Hersleb og Jakob Walnum'' av Ingvald B. Carlsen}}		{{thumb\|Jakob Walnum.jpg\|Jakob Walnum - «Omstreifermisjonens far»\|Fra boka ''Brødrene Hersleb og Jakob Walnum'' av Ingvald B. Carlsen}}
	'''[[Jakob Walnum]]''' , egentlig Jakob Rasted Suur Walnum, (født 19. mars 1851 i [[Grimstad]], død 28. april 1925 i [[Botne~~]], [[Vestfold~~]]) var prest og særlig kjent for grunnleggelsen av Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet i 1897. Denne foreningen ble senere mest kjent som «[[Norsk misjon blant hjemløse\|Omstreifermisjonen]]», og ble ikke avviklet før i 1989. Walnum var foreningens første generalsekretær.		'''[[Jakob Walnum]]''' , egentlig Jakob Rasted Suur Walnum, (født 19. mars 1851 i [[Grimstad]], død 28. april 1925 i [[Botne]]) var prest og særlig kjent for grunnleggelsen av Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet i 1897. Denne foreningen ble senere mest kjent som «[[Norsk misjon blant hjemløse\|Omstreifermisjonen]]», og ble ikke avviklet før i 1989. Walnum var foreningens første generalsekretær.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 79:		Linje 79:
	*[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/8959 Gravstedet hos gravferdsetaten]		*[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/8959 Gravstedet hos gravferdsetaten]
	*[http://www.detnorsketeatret.no/dybdeartiklar/ei-ubehageleg-slektshistorie/ Om teaterstykket ''Frå landevegen'']		*[http://www.detnorsketeatret.no/dybdeartiklar/ei-ubehageleg-slektshistorie/ Om teaterstykket ''Frå landevegen'']

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01037319001860\|Jakob Walnum}}.		* {{hbr1-1\|pf01037319001860\|Jakob Walnum}}.

			{{DEFAULTSORT:Walnum, Jakob}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2021-02-10T12:02:55Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2021 kl. 12:02
Linje 77:		Linje 77:
	*{{folketelling\|pf01037045060149\|Jakob R. S. Walnum\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045060149\|Jakob R. S. Walnum\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036392109881\|Jakob Rasted Suur Walnum\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036392109881\|Jakob Rasted Suur Walnum\|1910\|Kristiania kjøpstad}}
	*[http://www.detnorsketeatret.no/dybdeartiklar/ei-ubehageleg-slektshistorie/ Om teaterstykket "Frå landevegen"]		*[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/8959 Gravstedet hos gravferdsetaten]
			*[http://www.detnorsketeatret.no/dybdeartiklar/ei-ubehageleg-slektshistorie/ Om teaterstykket ''Frå landevegen'']

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF: /* Død */

2021-02-10T12:01:34Z

Død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2021 kl. 12:01
Linje 59:		Linje 59:

	Andre søndag etter påske, 26. april i 1925 falt han sammen ved alteret i [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)\|Hillestad kirke]], og døde to dager senere av hjerneblødning.		Andre søndag etter påske, 26. april i 1925 falt han sammen ved alteret i [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)\|Hillestad kirke]], og døde to dager senere av hjerneblødning.

			Han ble gravlagt 5. mai i den søndre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Portrettbysten i bronse på gravminnet er laget av [[Erling Grønland]] i 1926.

	== Ettermælet ==		== Ettermælet ==

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 08:03

2020-12-09T08:03:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 08:03
Linje 14:		Linje 14:

	== Opprettelsen av Omstreifermisjonen ==		== Opprettelsen av Omstreifermisjonen ==
	På 1880- og 90-tallet var integrering av tatere igjen mye diskutert, etter at [[Eilert Sundt]] på 1840- og 50-tallet hadde satt søkelys på taterne gjennom sitt eget forskningsprosjekt. Eilert Sundt hevdet i grove trekk at tvangsarbeid og forkynnelse av evangeliet ville omvende taterne. Antallet tatere hadde økt de siste tiårene, og mange mente at det var på tide å gjenoppta Sundts arbeid. Da Walnums fetter, stortingsmann [[Jacob Sverdrup]] i 1893 etterlyste en mann til å ta på seg oppgaven, gikk Jakob Walnum inn i diskusjonene med enorm tyngde, og hadde et brennende engasjement for at noe måtte gjøres med taternes livsstil. Han mente videre at dette var en oppgave for kristenfolket. Walnum ble tidlig en sentral drivkraft i opprettelsen av «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervæsenet» i 1897. Foreningens aller viktigste mål var å kristne og gjøre omstreifere til "gode nordmenn".		På 1880- og 90-tallet var integrering av tatere igjen mye diskutert, etter at [[Eilert Sundt]] på 1840- og 50-tallet hadde satt søkelys på taterne gjennom sitt eget forskningsprosjekt. Eilert Sundt hevdet i grove trekk at [[tvangsarbeid]] og forkynnelse av evangeliet ville omvende taterne. Antallet tatere hadde økt de siste tiårene, og mange mente at det var på tide å gjenoppta Sundts arbeid. Da Walnums fetter, stortingsmann [[Jacob Sverdrup]] i 1893 etterlyste en mann til å ta på seg oppgaven, gikk Jakob Walnum inn i diskusjonene med enorm tyngde, og hadde et brennende engasjement for at noe måtte gjøres med taternes livsstil. Han mente videre at dette var en oppgave for kristenfolket. Walnum ble tidlig en sentral drivkraft i opprettelsen av «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervæsenet» i 1897. Foreningens aller viktigste mål var å kristne og gjøre omstreifere til "gode nordmenn".

	I 1894 ble Hovedkomiteen, en samling av Walnums meningsfeller (opprettet i 1893), bevilget en betydelig sum av Stortinget for å kartlegge forholdene for omvendelse av taterne. Det ga grobunn for Walnums livsverk. Han brukte mye tid på å studere behandling av reisende og de reisendes forhold i andre land. Da han i 1897 fikk innvilget søknad om ytterligere 5000 kroner fra et enstemmig Storting, lå veien åpen for opprettelsen av en såkalt tatermisjon.		I 1894 ble Hovedkomiteen, en samling av Walnums meningsfeller (opprettet i 1893), bevilget en betydelig sum av Stortinget for å kartlegge forholdene for omvendelse av taterne. Det ga grobunn for Walnums livsverk. Han brukte mye tid på å studere behandling av reisende og de reisendes forhold i andre land. Da han i 1897 fikk innvilget søknad om ytterligere 5000 kroner fra et enstemmig Storting, lå veien åpen for opprettelsen av en såkalt tatermisjon.

PaulVIF: /* Opprettelsen av Omstreifermisjonen */

2019-07-01T21:21:52Z

Opprettelsen av Omstreifermisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2019 kl. 21:21
Linje 14:		Linje 14:

	== Opprettelsen av Omstreifermisjonen ==		== Opprettelsen av Omstreifermisjonen ==
	På 1880- og 90-tallet var integrering av tatere igjen mye diskutert, etter at [[Eilert Sundt]] på 1840- og 50-tallet hadde satt søkelys på taterne gjennom sitt eget forskningsprosjekt. Eilert Sundt hevdet i grove trekk at tvangsarbeid og forkynnelse av evangeliet ville omvende taterne. Antallet tatere hadde økt de siste tiårene, og mange mente at det var på tide å gjenoppta Sundts arbeid. Da Walnums fetter, [[Jacob Sverdrup]], i 1893 etterlyste en mann til å ta på seg oppgaven, gikk Jakob Walnum inn i diskusjonene med enorm tyngde, og hadde et brennende engasjement for at noe måtte gjøres med taternes livsstil. Han mente videre at dette var en oppgave for kristenfolket. Walnum ble tidlig en sentral drivkraft i opprettelsen av «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervæsenet» i 1897. Foreningens aller viktigste mål var å kristne og gjøre omstreifere til "gode nordmenn".		På 1880- og 90-tallet var integrering av tatere igjen mye diskutert, etter at [[Eilert Sundt]] på 1840- og 50-tallet hadde satt søkelys på taterne gjennom sitt eget forskningsprosjekt. Eilert Sundt hevdet i grove trekk at tvangsarbeid og forkynnelse av evangeliet ville omvende taterne. Antallet tatere hadde økt de siste tiårene, og mange mente at det var på tide å gjenoppta Sundts arbeid. Da Walnums fetter, stortingsmann [[Jacob Sverdrup]] i 1893 etterlyste en mann til å ta på seg oppgaven, gikk Jakob Walnum inn i diskusjonene med enorm tyngde, og hadde et brennende engasjement for at noe måtte gjøres med taternes livsstil. Han mente videre at dette var en oppgave for kristenfolket. Walnum ble tidlig en sentral drivkraft i opprettelsen av «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervæsenet» i 1897. Foreningens aller viktigste mål var å kristne og gjøre omstreifere til "gode nordmenn".

	I 1894 ble Hovedkomiteen, en samling av Walnums meningsfeller (opprettet i 1893), bevilget en betydelig sum av Stortinget for å kartlegge forholdene for omvendelse av taterne. Det ga grobunn for Walnums livsverk. Han brukte mye tid på å studere behandling av reisende og de reisendes forhold i andre land. Da han i 1897 fikk innvilget søknad om ytterligere 5000 kroner fra et enstemmig Storting, lå veien åpen for opprettelsen av en såkalt tatermisjon.		I 1894 ble Hovedkomiteen, en samling av Walnums meningsfeller (opprettet i 1893), bevilget en betydelig sum av Stortinget for å kartlegge forholdene for omvendelse av taterne. Det ga grobunn for Walnums livsverk. Han brukte mye tid på å studere behandling av reisende og de reisendes forhold i andre land. Da han i 1897 fikk innvilget søknad om ytterligere 5000 kroner fra et enstemmig Storting, lå veien åpen for opprettelsen av en såkalt tatermisjon.