Jamstellingsvedtaket - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 17. jan. 2025 kl. 09:29

2025-01-17T09:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:29
Linje 51:		Linje 51:
	*[[Joh. Holmesland]]		*[[Joh. Holmesland]]
	*[[M. S. Dahl]]		*[[M. S. Dahl]]
	*[[Olaf Sveinsson]]		*[[Olaf Sveinsson (1842–1922)\|Olaf Sveinsson]]
	*[[A. M. Aarflot]]		*[[A. M. Aarflot]]
	*[[L. Hektoen]]		*[[L. Hektoen]]

PaulVIF: /* Framleggsstillarar */

2024-07-05T12:58:36Z

Framleggsstillarar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2024 kl. 12:58
Linje 33:		Linje 33:
	==Framleggsstillarar==		==Framleggsstillarar==
	Framlegget til Stortinget (Dok. nr. 17 (1885)) var underskrive desse 41 stortingsrepresentantane:		Framlegget til Stortinget (Dok. nr. 17 (1885)) var underskrive desse 41 stortingsrepresentantane:
	*[[Niels Juel]]		*[[Niels Juel (1831–1897)\|Niels Juel]]
	*[[Lars Liestøl\|L. Liestøl]]		*[[Lars Liestøl\|L. Liestøl]]
	*[[Hagbard Emanuel Berner\|H. E. Berner]]		*[[Hagbard Emanuel Berner\|H. E. Berner]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:57:53Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Elias Blix.jpg\|Elias Blix var kyrkjeminister i 1885 og deltok i debatten om jamstellingsvedtaket som han støtta. Det var likevel statsminister [[Johan Sverdrup]] som framførte det skarpaste og mest ideologiske forsvaret for vedtaket frå regjeringa si side.}}		{{Thumb\|Elias Blix.jpg\|Elias Blix var kyrkjeminister i 1885 og deltok i debatten om jamstellingsvedtaket som han støtta. Det var likevel statsminister [[Johan Sverdrup]] som framførte det skarpaste og mest ideologiske forsvaret for vedtaket frå regjeringa si side.}}

	'''[[Jamstellingsvedtaket]]''' er den vanlege nemninga på eit vedtak gjort i [[Stortinget]] den [[12. mai]] [[1885]] om å jamstella "det norske Folkesprog" (landsmål/[[nynorsk]]) med det "almindelige Skrift- og Bogsprog" (dansk-norsk/[[bokmål]]).		'''[[Jamstellingsvedtaket]]''' er den vanlege nemninga på eit vedtak gjort i [[Stortinget]] den [[12. mai]] [[1885]] om å jamstella "det norske Folkesprog" (landsmål/[[nynorsk]]) med det "almindelige Skrift- og Bogsprog" (dansk-norsk/[[bokmål]]).

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:36:10Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:36
Linje 80:		Linje 80:
	*Ottar Grepstad: [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=22&id=471 Eit språk blir til: 1884] og [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=22&id=472 Eit språk blir til: 1885] (Allkunne)		*Ottar Grepstad: [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=22&id=471 Eit språk blir til: 1884] og [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=22&id=472 Eit språk blir til: 1885] (Allkunne)
	{{Språkskifte i norske kommunar 1892-2013}}		{{Språkskifte i norske kommunar 1892-2013}}
	[[~~kategori~~:Norsk språk]]		[[Kategori:Norsk språk]]
	[[Kategori:1885]]		[[Kategori:1885]]
	{{nn}}		{{nn}}

Hans P. Hosar: Lenkefiks

2019-03-01T19:22:31Z

Lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 19:22
Linje 68:		Linje 68:
	*[[J. Reitan]]		*[[J. Reitan]]
	*[[John Lund]]		*[[John Lund]]
	*[[Lars Oftedal]]		*[[Lars Oftedal (1838-1900)\|Lars Oftedal]]
	*[[M. Mortensen]]		*[[M. Mortensen]]
	*[[Knut Kirkhorn]]		*[[Knut Kirkhorn]]

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T16:33:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 16:33
Linje 82:		Linje 82:
	[[kategori:Norsk språk]]		[[kategori:Norsk språk]]
	[[Kategori:1885]]		[[Kategori:1885]]
			{{nn}}

Oddloho: /* Vedtaket */ 2 venstre mot, ikkje 1

2013-03-13T09:24:44Z

Vedtaket: 2 venstre mot, ikkje 1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2013 kl. 09:24
Linje 10:		Linje 10:
	</blockquote>		</blockquote>

	Vedtaket vart gjort med 78 mot 31 røyster. Alle ~~Venstre-representantane unnateke ein røysta for vedtaket medan alle~~ Høgre-representantane og ~~ein~~ frå Venstre røysta ~~mot~~.		Vedtaket vart gjort med 78 mot 31 røyster. Alle Høgre-representantane i salen og to frå Venstre (Amund Huser, Østfold, og Elias Didrichsen, Flekkefjord). Alle som røysta for framlegget representerte Venstre.

	==Kampanje 1884-85==		==Kampanje 1884-85==

Oddloho: /* Framleggsstillarar */

2013-03-13T08:02:57Z

Framleggsstillarar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2013 kl. 08:02
Linje 51:		Linje 51:
	*[[Joh. Holmesland]]		*[[Joh. Holmesland]]
	*[[M. S. Dahl]]		*[[M. S. Dahl]]
	*[[Olaf ~~sveinsson~~]]		*[[Olaf Sveinsson]]
	*[[A. M. Aarflot]]		*[[A. M. Aarflot]]
	*[[L. Hektoen]]		*[[L. Hektoen]]
Linje 70:		Linje 70:
	*[[Lars Oftedal]]		*[[Lars Oftedal]]
	*[[M. Mortensen]]		*[[M. Mortensen]]
	*[[K. Kirkhorn]]		*[[Knut Kirkhorn]]
	*[[Nils Melhus]]		*[[Nils Melhus]]
	*[[A. Qvam]]		*[[A. Qvam]]

Hans P. Hosar: Prosjektmal

2013-02-21T07:24:18Z

Prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2013 kl. 07:24
Linje 79:		Linje 79:
	*Hoel, Oddmund Løkensgard. (2011). ''Norsk målreising. Mål og modernisering 1868-1940.'' (Bd. 2). Oslo: Det Norske Samlaget.		*Hoel, Oddmund Løkensgard. (2011). ''Norsk målreising. Mål og modernisering 1868-1940.'' (Bd. 2). Oslo: Det Norske Samlaget.
	*Ottar Grepstad: [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=22&id=471 Eit språk blir til: 1884] og [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=22&id=472 Eit språk blir til: 1885] (Allkunne)		*Ottar Grepstad: [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=22&id=471 Eit språk blir til: 1884] og [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=22&id=472 Eit språk blir til: 1885] (Allkunne)
			{{Språkskifte i norske kommunar 1892-2013}}
	[[kategori:Norsk språk]]		[[kategori:Norsk språk]]
	[[Kategori:1885]]		[[Kategori:1885]]

Oddloho: dei 41 tingmennene

2013-02-20T13:52:06Z

dei 41 tingmennene

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb høyre|Elias Blix.jpg|Elias Blix var kyrkjeminister i 1885 og deltok i debatten om jamstellingsvedtaket som han støtta. Det var likevel statsminister [[Johan Sverdrup]] som framførte det skarpaste og mest ideologiske forsvaret for vedtaket frå regjeringa si side.}}
-'''[[Jamstellingsvedtaket]]''' er den vanlege nemninga på eit vedtak gjort i [[Stortinget]] den [[12. mai]] [[1885]] om å jamstella "det norske Folkesprog" (landsmål/[[nynorsk]]) med det "almindelige Skrift- og Bogsprog" (dansk-norsk/[[bokmål]]). Vedtaket var forma som ei oppmoding til regjeringa og lydde slik:
+'''[[Jamstellingsvedtaket]]''' er den vanlege nemninga på eit vedtak gjort i [[Stortinget]] den [[12. mai]] [[1885]] om å jamstella "det norske Folkesprog" (landsmål/[[nynorsk]]) med det "almindelige Skrift- og Bogsprog" (dansk-norsk/[[bokmål]]).
 <blockquote>
@@ Linje 9: / Linje 12: @@
 Vedtaket vart gjort med 78 mot 31 røyster. Alle Venstre-representantane unnateke ein røysta for vedtaket medan alle Høgre-representantane og ein frå Venstre røysta mot.
 Vedtaket var resultatet av ein nasjonal aksjon frå målrørsla, på nasjonalt plan samordna av [[Det Norske Samlaget]]. Frå september 1884 til juni 1885 slutta oppunder 50 venstrelag, lærarmøte og andre organisasjonar og folkemøte seg til krav om offisiell status og rom for landsmålet i skule, kyrkje og offentleg administrasjon.
 To initiativ var viktige for å setja kampanjen i gang. Det eine var eit amtslærarmøte for lærarane i Nordre Bergenhus (Sogn og Fjordane) i [[Vadheim]] 23. september 1884. Den såkalla [[Vadheimresolusjonen]] var eit målprogram med seks punkt retta mot styresmaktene. Vedtaket vart modell for ei rekkje av dei seinare vedtaka. Ei veke seinare, 30. september, sende Det Norske Samlaget ut eit flygeskrift om målreisinga i 12 000 eksemplar. Skriftet gjorde greie for bakgrunnen for målreisinga og oppmoda tydeleg organisasjonar og møte om å senda fråsegner og referat til Det Norske Samlaget eller avisene. Avisa [[Fedraheimen]] spela ei særleg viktig rolle som mobiliseringsorgan for målrørsla i denne fasen.
 Då Stortinget kom saman på nyåret 1885, skal [[Lars Liestøl]] ha vore den som tok initiativet til eit framlegg i Stortinget som vart signert av 41 stortingsmenn. Framlegget til vedtak lydde:
@@ Linje 21: / Linje 26: @@
 Vedtaket kom etter det som truleg er den mest omfattande språkdebatten som Stortinget nokon gong har hatt. Formelt kom debatten på ei sak om statstilskot til [[Lærarkurset i Sogndal 1885|landsmålskurs]] 29. april-2. mai. Her vart dei fleste sider av språkspørsmålet diskuterte. Eit av dei mest glødande innlegga for landsmålet vart halde av statsminister [[Johan Sverdrup]]. Saka om jamstellingsvedtaket kom opp 9. mai og førte til debatt, men på langt nær så lang som på framlegget om løyvingar til [[Lærarkurset i Sogndal 1885|landsmålskursa]]. Vedtaket kom så opp til røysting 12. mai.
-Jamstellingsvedtaket har seinare vorte ståande som eit viktig skiljemerke i norsk språkhistorie og eit fast referansepunkt i norsk språkpolitikk. Det fekk likevel ingen direkte konsekvensar, og den viktigaste funksjonen til vedtaket var som brekkstang for seinare vedtak om å opna for nynorsk på ulike felt, som den [[Normaltid|den fyrste lova på nynorsk]] i 1894. Det var fyrst i 1892 det kom reglar som opna for å ta i bruk landsmålet i skule og kyrkje. Stortinget vedtok det året [[målparagrafen]] i folkeskulelovene som delegerte til skulestyra å avgjera om bokmål eller nynorsk skulle brukast i folkeskulen, og regjeringa opna dette året for at kyrkjelydane gjennom fleirtalsvedtak kunne ta i bruk dei nynorske salmane til [[Elias Blix]]. Blix hadde elles vore kykjeminister i 1885 då jamstellingsvedtaket vart gjort.
+==Verknad==
 ==Litteratur==