Jan Wessel (1684–1729) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:36:30Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:36
Linje 14:		Linje 14:
	{{DEFAULTSORT:Wessel, Jan}}		{{DEFAULTSORT:Wessel, Jan}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	[[Kategori:Loser]]		[[Kategori:Loser]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1684]]		[[Kategori:Fødsler i 1684]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1729]]		[[Kategori:Dødsfall i 1729]]

Janes på 9. sep. 2023 kl. 09:03

2023-09-09T09:03:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2023 kl. 09:03
Linje 9:		Linje 9:
	Han hadde en uektfødte sønn som het [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas]]. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren [[Johan Herman Wessel]].		Han hadde en uektfødte sønn som het [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas]]. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren [[Johan Herman Wessel]].

	Johan Wessel bodde i en kort periode rundt 1714 i Kristiansund i den senere kalte [[Herlofsen-eiendommen]] i Storgaten 13.		Jan/Johan Wessel bodde i en kort periode rundt 1714 i Kristiansund i den senere kalte [[Herlofsen-eiendommen]] i Storgaten 13.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Janes på 9. sep. 2023 kl. 09:02

2023-09-09T09:02:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2023 kl. 09:02
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].		Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].

	Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske~~. Han hadde sin base i Kristiansund hvor han bodde i den senere kalte [[Herlofsen-eiendommen]] i Storgaten 13~~.		Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske.

	Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].		Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].

	Han hadde en uektfødte sønn som het [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas]]. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren [[Johan Herman Wessel]].		Han hadde en uektfødte sønn som het [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas]]. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren [[Johan Herman Wessel]].

			Johan Wessel bodde i en kort periode rundt 1714 i Kristiansund i den senere kalte [[Herlofsen-eiendommen]] i Storgaten 13.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Janes på 8. sep. 2023 kl. 23:23

2023-09-08T23:23:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2023 kl. 23:23
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].		Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].

	Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Han hadde sin base i Kristiansund hvor han bodde i [[Herlofsen-eiendommen]] i Storgaten 13.		Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Han hadde sin base i Kristiansund hvor han bodde i den senere kalte [[Herlofsen-eiendommen]] i Storgaten 13.

	Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].		Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].

Janes på 8. sep. 2023 kl. 23:22

2023-09-08T23:22:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2023 kl. 23:22
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].		Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].

	Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Han hadde sin base i Kristiansund hvor han bodde i [[Herlofsen-eiendommen]] i ~~Storgata~~ 13.		Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Han hadde sin base i Kristiansund hvor han bodde i [[Herlofsen-eiendommen]] i Storgaten 13.

	Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].		Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].

Janes på 8. sep. 2023 kl. 23:15

2023-09-08T23:15:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2023 kl. 23:15
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].		Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].

	Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Han hadde sin base i Kristiansund hvor han bodde i Herlofsen-~~gården~~ i Storgata 13.		Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Han hadde sin base i Kristiansund hvor han bodde i [[Herlofsen-eiendommen]] i Storgata 13.

	Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].		Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].

Janes på 8. sep. 2023 kl. 23:15

2023-09-08T23:15:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2023 kl. 23:15
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].		Han var sønn av rådmann i [[Trondheim]] [[Jan Wessel (1646–1716)\|Jan Wessel]] (1646–1716) og [[Maren Schøller]], og bror av [[Peter Wessel Tordenskjold]].

	Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].		Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Han hadde sin base i Kristiansund hvor han bodde i Herlofsen-gården i Storgata 13.

			Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].

	Han hadde en uektfødte sønn som het [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas]]. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren [[Johan Herman Wessel]].		Han hadde en uektfødte sønn som het [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas]]. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren [[Johan Herman Wessel]].

Cnyborg på 19. apr. 2022 kl. 06:58

2022-04-19T06:58:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2022 kl. 06:58
Linje 5:		Linje 5:
	Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].		Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].

	Han hadde en ~~uekte~~ sønn som het Jonas. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren Johan Herman Wessel.		Han hadde en uektfødte sønn som het [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas]]. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren [[Johan Herman Wessel]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
	~~{{Trenger kilder}}~~

	{{DEFAULTSORT:Wessel, Jan}}		{{DEFAULTSORT:Wessel, Jan}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 17:		Linje 15:
	[[kategori:Fødsler i 1684]]		[[kategori:Fødsler i 1684]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1729]]		[[Kategori:Dødsfall i 1729]]

			* Wessel, G.: ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''. Utg. Udgiverens Forlag. 1898. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248084}}.

	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: trenger kilder

2021-01-18T10:55:59Z

trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 10:55
Linje 6:		Linje 6:

	Han hadde en uekte sønn som het Jonas. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren Johan Herman Wessel.		Han hadde en uekte sønn som het Jonas. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren Johan Herman Wessel.

			== Kilder ==
			{{Trenger kilder}}

	{{DEFAULTSORT:Wessel, Jan}}		{{DEFAULTSORT:Wessel, Jan}}

Janes på 12. jul. 2020 kl. 19:14

2020-07-12T19:14:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 19:14
Linje 5:		Linje 5:
	Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].		Under den [[store nordiske krig]] som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant [[Gabriel Christensen]] som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske. Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra [[Åna Sira]] i [[Rogaland]] til [[Vardøhus]]. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann [[Knud Bruun]] i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant [[Lorentz de Ferry]].

			Han hadde en uekte sønn som het Jonas. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren Johan Herman Wessel.

	{{DEFAULTSORT:Wessel, Jan}}		{{DEFAULTSORT:Wessel, Jan}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]