Jansløkka skole - Sideversjonshistorikk

Stigrp: flytter et bilde opp fra galleriet

2025-02-03T06:49:12Z

flytter et bilde opp fra galleriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 06:49
Linje 11:		Linje 11:

	== Bygninger og fag ==		== Bygninger og fag ==
			{{thumb\|Jansløkka skole 2020.JPG\|Motiv fra Jansløkka skole høsten 2020\|Stig Rune Pedersen}}
	Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss (1878–1936)\|Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt [[Victor Schaulund]]. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum.		Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss (1878–1936)\|Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt [[Victor Schaulund]]. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum.

Linje 40:		Linje 41:
	Jansløkka 1919.jpg\|'''Småklassene ved Jansløkka i 1919'''.Klikk på bildet for å se navn.		Jansløkka 1919.jpg\|'''Småklassene ved Jansløkka i 1919'''.Klikk på bildet for å se navn.
	6.kl Jansløkka 1933.jpg\|'''6.kl Jansløkka 1933'''. Klikk på bildet for å se navn.		6.kl Jansløkka 1933.jpg\|'''6.kl Jansløkka 1933'''. Klikk på bildet for å se navn.
	~~Jansløkka skole 2020.JPG\|Motiv fra Jansløkka skole høsten 2020.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}~~
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: Teksterstatting – «Ivar Næss» til «Ivar Næss»

2025-01-24T10:15:57Z

Teksterstatting – «Ivar Næss» til «Ivar Næss»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0269 1.jpg\|Det første skolelokalet. Bygningen skulle også romme skulle formannskap og herredsstyre, post, klokker og bank.\|fra [[Halvard Torgersen (1855–1949)\|Torgersen, Halvard]]: ''Asker''/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0269 1.jpg\|Det første skolelokalet. Bygningen skulle også romme skulle formannskap og herredsstyre, post, klokker og bank.\|fra [[Halvard Torgersen (1855–1949)\|Torgersen, Halvard]]: ''Asker''/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Jansløkka 1984.jpg\|Askers første fastskole fra januar 1844. Den eldste skolebygningen ligger til høyre. Her hadde herredsstyret sine møter 1844-1905, og Asker Sparebank sine møter fra 1859-1904. Skolebygningen helt til venstre ble tatt i bruk april 1915, ark.: [[Ivar Næss]]. Skolebygningen i midten ble tatt i bruk		{{thumb\|Jansløkka 1984.jpg\|Askers første fastskole fra januar 1844. Den eldste skolebygningen ligger til høyre. Her hadde herredsstyret sine møter 1844-1905, og Asker Sparebank sine møter fra 1859-1904. Skolebygningen helt til venstre ble tatt i bruk april 1915, ark.: [[Ivar Næss (1878–1936)\|Ivar Næss]]. Skolebygningen i midten ble tatt i bruk
	i 1960.\|Jon Stenseng}}'''[[Jansløkka skole]]''', [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 205 i [[Asker kommune\|Asker]] er en barneskole (1–7) med SFO. Skole har 450 elever og til sammen 90 ansatte. Skolen ligger ved oppkjørselen til [[Skaugum]] og er den eldste fastskolen i Asker – fra 1844.		i 1960.\|Jon Stenseng}}'''[[Jansløkka skole]]''', [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 205 i [[Asker kommune\|Asker]] er en barneskole (1–7) med SFO. Skole har 450 elever og til sammen 90 ansatte. Skolen ligger ved oppkjørselen til [[Skaugum]] og er den eldste fastskolen i Asker – fra 1844.

Linje 11:		Linje 11:

	== Bygninger og fag ==		== Bygninger og fag ==
	Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt [[Victor Schaulund]]. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum.		Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss (1878–1936)\|Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt [[Victor Schaulund]]. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum.

	I 2005 oppstod det en interessant historisk og økonomisk strid om hvem som egentlig eier den grunn som skolen ligger på. [[Opplysningsvesenets fond]], som eier mye av de geistlige eiendommene i Norge, gjorde krav på kjøpesum (anslått til 30 mill. kr) eller festeavgift for den 23 mål store skoletomten. Kommunen erkjenner at Jansløkka ble skilt ut fra Prestegården og ikke fra Skaugum. Asker kommune kjøpte kirken «med Gods og Tiende» fra enkegrevinde Wedel Jarlsberg i 1849, men Jansløkka var ikke med i denne handelen.		I 2005 oppstod det en interessant historisk og økonomisk strid om hvem som egentlig eier den grunn som skolen ligger på. [[Opplysningsvesenets fond]], som eier mye av de geistlige eiendommene i Norge, gjorde krav på kjøpesum (anslått til 30 mill. kr) eller festeavgift for den 23 mål store skoletomten. Kommunen erkjenner at Jansløkka ble skilt ut fra Prestegården og ikke fra Skaugum. Asker kommune kjøpte kirken «med Gods og Tiende» fra enkegrevinde Wedel Jarlsberg i 1849, men Jansløkka var ikke med i denne handelen.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-07-04T11:20:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:20
Linje 47:		Linje 47:
	*Aarhus, Hans: ''Jansløkka skole, 150 år 1844–1994''. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013070238004}}		*Aarhus, Hans: ''Jansløkka skole, 150 år 1844–1994''. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013070238004}}

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==

	*[https://www.asker.kommune.no/skole-og-utdanning/skolene/janslokka-skole/ Hjemmeside]		*[https://www.asker.kommune.no/skole-og-utdanning/skolene/janslokka-skole/ Hjemmeside]

Siri Iversen: /* Førstelærere/skolestyrere/rektorer */ -

2024-05-14T14:13:34Z

Førstelærere/skolestyrere/rektorer: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2024 kl. 14:13
Linje 21:		Linje 21:
	== Førstelærere/skolestyrere/rektorer ==		== Førstelærere/skolestyrere/rektorer ==

	*Martin Wettre 1844–1894		*[[Martin Wettre (1817–1897)\|Martin Wettre]] 1844–1894
	*Jørgen Næss 1894–1915		*Jørgen Næss 1894–1915
	*Thorvald Lund 1916–21		*Thorvald Lund 1916–21

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:49Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 45:		Linje 45:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*Aarhus, Hans: ''Jansløkka skole, 150 år 1844–1994''. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013070238004}}		*Aarhus, Hans: ''Jansløkka skole, 150 år 1844–1994''. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013070238004}}

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:52:00Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:52
Linje 52:		Linje 52:

	{{artikkelkoord\|59.8487747\|N\|10.4420805\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8487747\|N\|10.4420805\|Ø}}
			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Etableringer i 1844]]		[[Kategori:Etableringer i 1844]]
	[[Kategori:Grunnskole]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

PaulVIF: /* Bygninger og fag */

2022-01-25T21:46:48Z

Bygninger og fag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 21:46
Linje 11:		Linje 11:

	== Bygninger og fag ==		== Bygninger og fag ==
	Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt Victor Schaulund. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum.		Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt [[Victor Schaulund]]. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum.

	I 2005 oppstod det en interessant historisk og økonomisk strid om hvem som egentlig eier den grunn som skolen ligger på. [[Opplysningsvesenets fond]], som eier mye av de geistlige eiendommene i Norge, gjorde krav på kjøpesum (anslått til 30 mill. kr) eller festeavgift for den 23 mål store skoletomten. Kommunen erkjenner at Jansløkka ble skilt ut fra Prestegården og ikke fra Skaugum. Asker kommune kjøpte kirken «med Gods og Tiende» fra enkegrevinde Wedel Jarlsberg i 1849, men Jansløkka var ikke med i denne handelen.		I 2005 oppstod det en interessant historisk og økonomisk strid om hvem som egentlig eier den grunn som skolen ligger på. [[Opplysningsvesenets fond]], som eier mye av de geistlige eiendommene i Norge, gjorde krav på kjøpesum (anslått til 30 mill. kr) eller festeavgift for den 23 mål store skoletomten. Kommunen erkjenner at Jansløkka ble skilt ut fra Prestegården og ikke fra Skaugum. Asker kommune kjøpte kirken «med Gods og Tiende» fra enkegrevinde Wedel Jarlsberg i 1849, men Jansløkka var ikke med i denne handelen.

Stigrp: /* Galleri */

2020-09-03T17:01:15Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 17:01
Linje 40:		Linje 40:
	Jansløkka 1919.jpg\|'''Småklassene ved Jansløkka i 1919'''.Klikk på bildet for å se navn.		Jansløkka 1919.jpg\|'''Småklassene ved Jansløkka i 1919'''.Klikk på bildet for å se navn.
	6.kl Jansløkka 1933.jpg\|'''6.kl Jansløkka 1933'''. Klikk på bildet for å se navn.		6.kl Jansløkka 1933.jpg\|'''6.kl Jansløkka 1933'''. Klikk på bildet for å se navn.
	Jansløkka skole 2020.JPG\|Motiv fra Jansløkka skole, høsten 2020.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Jansløkka skole 2020.JPG\|Motiv fra Jansløkka skole høsten 2020.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ legger til

2020-09-03T11:56:55Z

Galleri: legger til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 11:56
Linje 40:		Linje 40:
	Jansløkka 1919.jpg\|'''Småklassene ved Jansløkka i 1919'''.Klikk på bildet for å se navn.		Jansløkka 1919.jpg\|'''Småklassene ved Jansløkka i 1919'''.Klikk på bildet for å se navn.
	6.kl Jansløkka 1933.jpg\|'''6.kl Jansløkka 1933'''. Klikk på bildet for å se navn.		6.kl Jansløkka 1933.jpg\|'''6.kl Jansløkka 1933'''. Klikk på bildet for å se navn.
			Jansløkka skole 2020.JPG\|Motiv fra Jansløkka skole, høsten 2020.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 27. jul. 2020 kl. 17:49

2020-07-27T17:49:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2020 kl. 17:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0269 1.jpg\|Det første skolelokalet. Bygningen skulle også romme skulle formannskap og herredsstyre, post, klokker og bank.\|fra [[Halvard Torgersen (1855–1949)\|Torgersen, Halvard]]: ''Asker''/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Jansløkka 1984.jpg\|Askers første fastskole fra januar 1844. Den eldste skolebygningen ligger til høyre. Her hadde herredsstyret sine møter 1844-1905, og Asker Sparebank sine møter fra 1859-1904. Skolebygningen helt til venstre ble tatt i bruk april 1915, ark.: [[Ivar Næss]]. Skolebygningen i midten ble tatt i bruk		{{thumb\|Jansløkka 1984.jpg\|Askers første fastskole fra januar 1844. Den eldste skolebygningen ligger til høyre. Her hadde herredsstyret sine møter 1844-1905, og Asker Sparebank sine møter fra 1859-1904. Skolebygningen helt til venstre ble tatt i bruk april 1915, ark.: [[Ivar Næss]]. Skolebygningen i midten ble tatt i bruk
	i 1960.\|Jon Stenseng}}'''[[Jansløkka skole]]''', [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 205 i [[Asker kommune\|Asker]] er en barneskole (1–7) med SFO. Skole har 450 elever og til sammen 90 ansatte. Skolen ligger ved oppkjørselen til [[Skaugum]] og er den eldste fastskolen i Asker – fra 1844.		i 1960.\|Jon Stenseng}}'''[[Jansløkka skole]]''', [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 205 i [[Asker kommune\|Asker]] er en barneskole (1–7) med SFO. Skole har 450 elever og til sammen 90 ansatte. Skolen ligger ved oppkjørselen til [[Skaugum]] og er den eldste fastskolen i Asker – fra 1844.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2020 kl. 17:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0269 1.jpg\|Det første skolelokalet. Bygningen skulle også romme skulle formannskap og herredsstyre, post, klokker og bank.\|fra [[Halvard Torgersen (1855–1949)\|Torgersen, Halvard]]: ''Asker''/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Jansløkka 1984.jpg\|Askers første fastskole fra januar 1844. Den eldste skolebygningen ligger til høyre. Her hadde herredsstyret sine møter 1844-1905, og Asker Sparebank sine møter fra 1859-1904. Skolebygningen helt til venstre ble tatt i bruk april 1915, ark.: [[Ivar Næss]]. Skolebygningen i midten ble tatt i bruk		{{thumb\|Jansløkka 1984.jpg\|Askers første fastskole fra januar 1844. Den eldste skolebygningen ligger til høyre. Her hadde herredsstyret sine møter 1844-1905, og Asker Sparebank sine møter fra 1859-1904. Skolebygningen helt til venstre ble tatt i bruk april 1915, ark.: [[Ivar Næss]]. Skolebygningen i midten ble tatt i bruk
	i 1960.\|Jon Stenseng}}'''[[Jansløkka skole]]''', [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 205 i [[Asker kommune\|Asker]] er en barneskole (1–7) med SFO. Skole har 450 elever og til sammen 90 ansatte. Skolen ligger ved oppkjørselen til [[Skaugum]] og er den eldste fastskolen i Asker – fra 1844.		i 1960.\|Jon Stenseng}}'''[[Jansløkka skole]]''', [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 205 i [[Asker kommune\|Asker]] er en barneskole (1–7) med SFO. Skole har 450 elever og til sammen 90 ansatte. Skolen ligger ved oppkjørselen til [[Skaugum]] og er den eldste fastskolen i Asker – fra 1844.