Januar i folketroen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:45:15Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:45
Linje 3:		Linje 3:

	== 1. januar - åttende dag jul / 1. nyttårsdag ==		== 1. januar - åttende dag jul / 1. nyttårsdag ==
	Den 1. januar, kjent som 1. nyttårsdag, markerer også den åttende dagen av jul<ref name=":0">''Våre juletradisjoner''. Utg. Cappelen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052148004}}.</ref> eller "Festum Circumcisionis Domini" som det heter på latin i kirkekalenderen. I et gammelt norsk kalendersystem, primstaven, er dagen symbolisert ved tegn som solhjul (en sirkel), et timeglass, et tredobbelt kors eller en kirke. [[Solhjulet]] var et symbol for årets gang. Noen få primstaver har timeglass som symbol for denne dagen<ref name=":1">'Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk ~~forl.~~. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.''</ref>. Timeglasset representerte også tiden som gikk. Korset og kirken symboliserte den kristne hendelsen der Kristusbarnet ble omskåret, også kjent som "[[Circumcisio domini]]"<ref name=":2">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> (Herrens omskjæring). Omskjæring skulle foregå på guttebarns åttende levedag. Nyttårsdagen blir derfor også referert til som åttendedagen og Jesudagen.<ref name=":3">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref>		Den 1. januar, kjent som 1. nyttårsdag, markerer også den åttende dagen av jul<ref name=":0">''Våre juletradisjoner''. Utg. Cappelen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052148004}}.</ref> eller "Festum Circumcisionis Domini" som det heter på latin i kirkekalenderen. I et gammelt norsk kalendersystem, primstaven, er dagen symbolisert ved tegn som solhjul (en sirkel), et timeglass, et tredobbelt kors eller en kirke. [[Solhjulet]] var et symbol for årets gang. Noen få primstaver har timeglass som symbol for denne dagen<ref name=":1">'Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forlag. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.''</ref>. Timeglasset representerte også tiden som gikk. Korset og kirken symboliserte den kristne hendelsen der Kristusbarnet ble omskåret, også kjent som "[[Circumcisio domini]]"<ref name=":2">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> (Herrens omskjæring). Omskjæring skulle foregå på guttebarns åttende levedag. Nyttårsdagen blir derfor også referert til som åttendedagen og Jesudagen.<ref name=":3">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref>

	Værforholdet på nyttårsdagen var viktig i norsk folketro. Fint vær på nyttårsdagen var et tegn på at halve, eller kanskje hele det kommende året, ville være like fint.		Værforholdet på nyttårsdagen var viktig i norsk folketro. Fint vær på nyttårsdagen var et tegn på at halve, eller kanskje hele det kommende året, ville være like fint.

	* En klar dag forutsa et godt år<ref name=":0" />. Var nyårsmorgon klar, kom det til å bli godt fiskeår"<ref name=":4">Losnegard, Norvald. ''Primstaven''. Utg. ~~Setesdalsforl.~~. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016042009543}}.</ref>. I [[Romsdal]] sa de "Julenatta med dråpa og Nyårsnatta klår og kald betyr æit godt år"<ref name=":4" />. "Klårver nyårsdag gir sommarvarme", sa de i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]]<ref name=":4" />.		* En klar dag forutsa et godt år<ref name=":0" />. Var nyårsmorgon klar, kom det til å bli godt fiskeår"<ref name=":4">Losnegard, Norvald. ''Primstaven''. Utg. Setesdalsforlag. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016042009543}}.</ref>. I [[Romsdal]] sa de "Julenatta med dråpa og Nyårsnatta klår og kald betyr æit godt år"<ref name=":4" />. "Klårver nyårsdag gir sommarvarme", sa de i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]]<ref name=":4" />.
	* I Nord-Norge trodde man at hvis vinden kom fra landet ville det signalisere et år med rikelig fiske, mens vind fra havet ville indikere det motsatte.		* I Nord-Norge trodde man at hvis vinden kom fra landet ville det signalisere et år med rikelig fiske, mens vind fra havet ville indikere det motsatte.
	* En stjerneklar himmel ble ansett som et godt varsel for multer<ref name=":5">Holck, Per. ''Merkedager og gamle skikker''. Utg. Cappelen. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121000053}}.</ref>.		* En stjerneklar himmel ble ansett som et godt varsel for multer<ref name=":5">Holck, Per. ''Merkedager og gamle skikker''. Utg. Cappelen. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121000053}}.</ref>.
Linje 22:		Linje 22:
	* I Gudbrandsdalen trodde man at hvis man gjorde noe galt denne dagen, kom det til å gå galt hele året<ref name=":1" />.		* I Gudbrandsdalen trodde man at hvis man gjorde noe galt denne dagen, kom det til å gå galt hele året<ref name=":1" />.

	På denne spesielle dagen la mange vekt på å tilberede og presentere et mangfold av retter. Uavhengig av type matretter, serverte de som hadde råd ofte flere ulike middagsalternativer. Tradisjonen tilsa at dette overflødige bordet symboliserte og sikret rikelig med mat gjennom det kommende året<ref name=":7">Sivertsen, Birger. ''Hverdagskost og festmat langs primstaven''. Utg. Publicom ~~forl.~~. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014112107519}}.</ref>.		På denne spesielle dagen la mange vekt på å tilberede og presentere et mangfold av retter. Uavhengig av type matretter, serverte de som hadde råd ofte flere ulike middagsalternativer. Tradisjonen tilsa at dette overflødige bordet symboliserte og sikret rikelig med mat gjennom det kommende året<ref name=":7">Sivertsen, Birger. ''Hverdagskost og festmat langs primstaven''. Utg. Publicom forlag. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014112107519}}.</ref>.

	Mange steder ble det ansett som et dårlig tegn hvis det første besøket er av en jente eller kvinne. Imidlertid, hvis en mørkhåret gutt eller mann besøkte huset, var det et positivt varsel. Den første mannlige besøkende kunne også forutsi mengden ull sauer vil produsere i løpet av sommeren, avhengig av hans hårtype og om han ikke har besøkt tidligere i julen. Denne første mannlige besøkende blir referert til som "[[rokkemann]]". Han hjalp med å karde, og blir servert ø og brennevinn som takk. Hvis "rokkemannen" var en ungkar og besøkte huset mens en jente spinnet garn, tenkte noen at han kom til å bli gift med henne<ref name=":7" />.		Mange steder ble det ansett som et dårlig tegn hvis det første besøket er av en jente eller kvinne. Imidlertid, hvis en mørkhåret gutt eller mann besøkte huset, var det et positivt varsel. Den første mannlige besøkende kunne også forutsi mengden ull sauer vil produsere i løpet av sommeren, avhengig av hans hårtype og om han ikke har besøkt tidligere i julen. Denne første mannlige besøkende blir referert til som "[[rokkemann]]". Han hjalp med å karde, og blir servert ø og brennevinn som takk. Hvis "rokkemannen" var en ungkar og besøkte huset mens en jente spinnet garn, tenkte noen at han kom til å bli gift med henne<ref name=":7" />.

Randihagen på 31. jan. 2026 kl. 07:58

2026-01-31T07:58:17Z

Vis endringer

Randihagen på 31. jan. 2026 kl. 07:54

2026-01-31T07:54:08Z

Vis endringer

Randihagen på 31. jan. 2026 kl. 07:41

2026-01-31T07:41:02Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|0604 Kongsberg CofA.png|Januar er oppkalt etter den romerske guden Janus, som hadde to ansikter. Janus er motivet for [[Kongsberg kommune|Kongsberg]]s kommunevåpen.}}
-'''[[Januar i folketroen]]'''
+'''[[Januar i folketroen]]''' gir en oversikt over hvordan dagene har hatt betydning for nordmenn gjennom historien.
-== Første januar ==
+== 1. januar ==
 Den 1. januar, kjent som 1. nyttårsdag, markerer også den åttende dagen av jul<ref name=":0">''Våre juletradisjoner''. Utg. Cappelen. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015052148004}}.</ref> eller "Festum Circumcisionis Domini" som det heter på latin i kirkekalenderen. I et gammelt norsk kalendersystem, primstaven, er dagen symbolisert ved tegn som solhjul (en sirkel), et timeglass, et tredobbelt kors eller en kirke. Solhjulet var et symbol for årets gang. Noen få primstaver har timeglass som symbol for denne dagen<ref name=":1">'Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.''</ref>. Timeglasset representerte også tiden som gikk. Korset og kirken symboliserte den kristne hendelsen der Kristusbarnet ble omskåret, også kjent som "Circumcisio domini"<ref name=":2">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug.  2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> (Herrens omskjæring). Omskjæring skulle foregå på guttebarns åttende levedag. Nyttårsdagen blir derfor også referert til som åttendedagen og Jesudagen.<ref name=":3">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref>
@@ Linje 104: / Linje 104: @@
 Primstaven har flere ulike merker for denne dagen. Det vanligste symbolet er en sopelime, som viser til at jula skal feies ut. Siden dagen markerte slutten på drikking og fest, finner vi også ofte en tønne, et tomt drikkehorn eller et opp-ned-snudd glass på primstaven. På enkelte staver kan man også se klokken eller bjellen som egentlig hørte til 7. januar. Dette minnet folk på at festen var over og at hverdagen nå var her.<ref name=":3" /> På enkelte staver finnes det også en øks, som minner om drapet på hertug Knut<ref name=":2" />.
 == Se også ==

Randihagen på 31. jan. 2026 kl. 07:07

2026-01-31T07:07:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 07:07
Linje 86:		Linje 86:

	== 12. januar ==		== 12. januar ==
	I førkristen tid ble dagen kalt hokunòtt, av "hake" og "natt"<ref name=":3" />.		I førkristen tid ble dagen kalt hokunòtt, av "hake" og "natt"<ref name=":3" />, senere midtvinternatt<ref name=":2" />. Dette var midt mellom første vinterdag og første sommerdag, og ble derfor kalt midtvinterdag<ref name=":2" />. "I dag den halve vinter går, men verste kulde atter står", sa folk på denne dagen.

	Om kvelden feiret man midtvintersblot og ofret til de norrøne gudene for å få et godt år. Halve vinteren var gått og "vinteren ruller seg over på rygg".		Om kvelden feiret man midtvintersblot og ofret til de norrøne gudene for å få et godt år<ref name=":3" />. Denne festen ble kalt torreblotet, etter værguden Thorri<ref name=":2" />. Halve vinteren var gått og "vinteren ruller seg over på rygg". Det samme gjorde bjørnen i hiet, den snudde seg på den andre siden<ref name=":3" />.

	På primstaven er dagen markert med et hakk. Fra dette hakket er det like langt til første vinterdag til første sommerdag<ref name=":3" />.		I likhet med brettemesse er dette en uhellsdag, hvor man skal være forsiktig. Man bør ikke sette opp stiger, gå under en stige eller klatre i fjell. Man bør også være forsiktig hvis man arbeider med kniv eller øks<ref name=":3" />.

			På primstaven er dagen markert med et hakk. Fra dette hakket er det like langt til første vinterdag til første sommerdag<ref name=":3" />. På andre primstaver er prikkene som markerer dagen et symbol på snø<ref name=":2" />.

			== 13. januar ==
			Den 13. januar er en merkedag med mange navn, men de fleste kjenner den som tjuendedag jul<ref name=":3" />. I eldre tider markerte denne datoen den absolutte slutten på julefeiringen. Dagen har også blitt kalt «tjuendedags Knut». Dette navnet stammer fra en sammenblanding med St. Knuts dag, som egentlig falt på 7. januar. Før vi fikk den gregorianske kalenderen i år 1700, ble denne dagen faktisk regnet som nyttårsdagen vår<ref name=":3" />.

			Når denne dagen kom, var det på tide å rydde bort jula for godt. Alt som hørte høytiden til skulle fjernes fra huset, og ute måtte folk ta ned både julenek og annen pynt. En gammel skikk var at barna skulle «feie jula ut» i løpet av dagen. De åpnet utgangsdøra og feide gjennom alle rommene med en kost for å jage ut jula. Eldre naboer uten egne barn satte ofte pris på dette og ga ungene en slant for jobben<ref name=":3" />. Andre steder hentet de opp de siste øltønnene fra kjelleren og drakk dem tomme. På kvelden var det vanlig å «danse jula ut». Da samlet folk seg for å kose seg med det siste som var igjen av julematen og juleølet. Noen menn kledde seg ut som julebukker og løp rundt til naboene sine. De slo på veggene og ropte: «Nå er det Knut, jula ut!»<ref name=":3" />

			Det har vært litt forvirring rundt når «Knut» egentlig jager julen ut. Noen knytter dette til eldbjørgsdag den 7. januar, men på den 13. januar er det ingen tvil om at festen er over. I Nord-Norge kalte de gjerne dagen for «tjuanthelg», og for mange var dette den faste dagen for avreise til det store lofotfisket<ref name=":2" />.

			Dagen hadde også andre navn i den gamle kalenderen vår. Den ble ofte kalt for «gamle nyårsdag». Dette henger sammen med overgangen til den nye kalenderen for lenge siden. Folk trodde at julen hadde en egen kraft, og når tyvendedagen kom, var denne kraften over for denne gang. Varslene for denne dagen handlet derfor ofte om at arbeidslivet og det vanlige året tok over igjen<ref name=":2" />.

			Primstaven har flere ulike merker for denne dagen. Det vanligste symbolet er en sopelime, som viser til at jula skal feies ut. Siden dagen markerte slutten på drikking og fest, finner vi også ofte en tønne, et tomt drikkehorn eller et opp-ned-snudd glass på primstaven. På enkelte staver kan man også se klokken eller bjellen som egentlig hørte til 7. januar. Dette minnet folk på at festen var over og at hverdagen nå var her.<ref name=":3" /> På enkelte staver finnes det også en øks, som minner om drapet på hertug Knut<ref name=":2" />.

	== Se også ==		== Se også ==

Randihagen på 30. jan. 2026 kl. 19:18

2026-01-30T19:18:36Z

@@ Linje 31: / Linje 31: @@
 En eldre tradisjon markerer første januar som dagen for å avslutte kontrakter med tjenestefolk. Lønnen ble utbetalt dagen før, og eventuelle forseelser kunne bli straffet på nyttårsdagen <ref name=":2" />.
-== Femte januar ==
+== 5. januar ==
 Femte januar betegnes som tolvte dag jul og helligtrekongers aften. Dagen er tradisjonelt kjent som "gamle julaften" i noen kulturer, da denne datoen var julaften etter den julianske kalenderen før overgangen til den gregorianske kalenderen på 1700-tallet. Øst-romerske og ortodokse tradisjoner følger fortsatt den gamle kalenderen og feirer julaften denne dagen.<ref name=":3" />
@@ Linje 42: / Linje 42: @@
 På Vestlandet ble det bra torskefiske denne dagen hvis himmelen var svært rød.<ref name=":3" />
-== Sjette januar ==
+== 6. januar ==
 . januar, også kjent som Helligtrekongers dag eller Trettendedagen, har en særegen plass i mange kulturer og markerer slutten på juletiden. Dette er dagen for å minnes de tre vise menn som fulgte stjernen til Betlehem for å besøke det nyfødte Jesusbarnet. I Norge, som i mange andre land, ble dagen ansett for å være av stor betydning, ikke bare religiøst, men også i folketradisjonen.<ref name=":3" />
@@ Linje 51: / Linje 51: @@
 En annen overtro knyttet til dagen var frykten for "trettendekloa", et vesen med tretten klør og et illevarslende temperament. Dette vesenet var spesielt fryktet blant barn, og det ble sagt at hvis man arbeidet på Trettendedagen, kunne det bringe ulykke. Været på denne dagen ble også tatt som et tegn på fremtidige værforhold, med et gammelt sagn som sier at hvis det snødde på Trettendedagen, ville det bli en lang og kald vinter.<ref name=":3" />
-== Sjuende januar ==
+== 7. januar ==
 Den 7. januar er en innholdsrik merkedag i den norske tradisjonen med røtter i både kristen historie og eldgammel folketro. Vi kaller dagen for eldbjørgsdag, St. Knut, avfaredagen eller englefaredagen<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" />. Navnet eldbjørgsdag betyr «''ildbergningsdag''». I tidligere tider var dette en dag som var viet til varmen og ilden for å sikre at den ikke gjorde skade<ref name=":2" />. Den religiøse tilknytningen er knyttet til den danske hertugen Knud Lavard<ref name=":1" />. Han ble brutalt myrdet av sin fetter den 7. januar i 1131, og legenden forteller at hodeskallen hans ble delt i to med et sverd<ref name=":1" />. Dagen var også var en hyllest til sola som nå vender tilbake med sin ild<ref name=":3" />.
@@ Linje 63: / Linje 63: @@
 På primstaven er dagen ofte markert med et kors, en klokke eller en pisk<ref name=":2" />. Dette symboliserte at jula nå skulle ringes eller kjøres ut, og som det sto på Jensøns primstav: «''Kaldis S. Knud som ringer Julen ud''»<ref name=":1" />. På primstaven finner vi gjerne en klokke eller en bjelle som symbol for dagen, men det kan også være et lite kors eller et svøp<ref name=":3" />.
 == Se også ==

Randihagen på 30. jan. 2026 kl. 18:54

2026-01-30T18:54:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 18:54
Linje 52:		Linje 52:

	== Sjuende januar ==		== Sjuende januar ==
	Den 7. januar er en innholdsrik merkedag i den norske tradisjonen med røtter i både kristen historie og eldgammel folketro. Vi kaller dagen for eldbjørgsdag, St. Knut, avfaredagen eller englefaredagen<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" />.		Den 7. januar er en innholdsrik merkedag i den norske tradisjonen med røtter i både kristen historie og eldgammel folketro. Vi kaller dagen for eldbjørgsdag, St. Knut, avfaredagen eller englefaredagen<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" />. Navnet eldbjørgsdag betyr «''ildbergningsdag''». I tidligere tider var dette en dag som var viet til varmen og ilden for å sikre at den ikke gjorde skade<ref name=":2" />. Den religiøse tilknytningen er knyttet til den danske hertugen Knud Lavard<ref name=":1" />. Han ble brutalt myrdet av sin fetter den 7. januar i 1131, og legenden forteller at hodeskallen hans ble delt i to med et sverd<ref name=":1" />. Dagen var også var en hyllest til sola som nå vender tilbake med sin ild<ref name=":3" />.

	Navnet eldbjørgsdag betyr «''ildbergningsdag''». I tidligere tider var dette en dag som var viet til varmen og ilden for å sikre at den ikke gjorde skade<ref name=":2" />. Den religiøse tilknytningen er knyttet til den danske hertugen Knud Lavard<ref name=":1" />. Han ble brutalt myrdet av sin fetter den 7. januar i 1131, og legenden forteller at hodeskallen hans ble delt i to med et sverd<ref name=":1" />. Dagen var også var en hyllest til sola som nå vender tilbake med sin ild<ref name=":3" />.

	En sentral tradisjon var å drikke en skål for ilden i grua, også kalt «''åreildens skål''». Bull-Gundersen skriver at «''man ofret gjerne en kake til ilden''»<ref name=":2" />. Andre steder ga folk ilden salt og mel for at den ikke skulle brenne ned husene deres<ref name=":3" />. Folk kunne også be bønner til ilden, som for eksempel: «''Hjelpe meg Gud og Sante Knut, at aldri min varme sloknar ut''»<ref name=":3" />.		En sentral tradisjon var å drikke en skål for ilden i grua, også kalt «''åreildens skål''». Bull-Gundersen skriver at «''man ofret gjerne en kake til ilden''»<ref name=":2" />. Andre steder ga folk ilden salt og mel for at den ikke skulle brenne ned husene deres<ref name=":3" />. Folk kunne også be bønner til ilden, som for eksempel: «''Hjelpe meg Gud og Sante Knut, at aldri min varme sloknar ut''»<ref name=":3" />.

Randihagen på 30. jan. 2026 kl. 18:53

2026-01-30T18:53:29Z

@@ Linje 50: / Linje 50: @@
 En annen overtro knyttet til dagen var frykten for "trettendekloa", et vesen med tretten klør og et illevarslende temperament. Dette vesenet var spesielt fryktet blant barn, og det ble sagt at hvis man arbeidet på Trettendedagen, kunne det bringe ulykke. Været på denne dagen ble også tatt som et tegn på fremtidige værforhold, med et gammelt sagn som sier at hvis det snødde på Trettendedagen, ville det bli en lang og kald vinter.<ref name=":3" />
 == Se også ==
 * Februar i folketroen
 * Mars i folketroen

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:56:05Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:56
Linje 3:		Linje 3:

	== Første januar ==		== Første januar ==
	Den 1. januar, kjent som 1. nyttårsdag, markerer også den åttende dagen av jul<ref name=":0">''Våre juletradisjoner''. Utg. Cappelen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052148004}}.</ref> eller "Festum Circumcisionis Domini" som det heter på latin i kirkekalenderen. I et gammelt norsk kalendersystem, primstaven, er dagen symbolisert ved tegn som solhjul (en sirkel), et timeglass, et tredobbelt kors eller en kirke. Solhjulet var et symbol for årets gang. Noen få primstaver har timeglass som symbol for denne dagen<ref name=":1">'Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.''</ref>. Timeglasset representerte også tiden som gikk. Korset og kirken symboliserte den kristne hendelsen der Kristusbarnet ble omskåret, også kjent som "Circumcisio domini"<ref name=":2">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. ~~no#.~~ 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> (Herrens omskjæring). Omskjæring skulle foregå på guttebarns åttende levedag. Nyttårsdagen blir derfor også referert til som åttendedagen og Jesudagen.<ref name=":3">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref>		Den 1. januar, kjent som 1. nyttårsdag, markerer også den åttende dagen av jul<ref name=":0">''Våre juletradisjoner''. Utg. Cappelen. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052148004}}.</ref> eller "Festum Circumcisionis Domini" som det heter på latin i kirkekalenderen. I et gammelt norsk kalendersystem, primstaven, er dagen symbolisert ved tegn som solhjul (en sirkel), et timeglass, et tredobbelt kors eller en kirke. Solhjulet var et symbol for årets gang. Noen få primstaver har timeglass som symbol for denne dagen<ref name=":1">'Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.''</ref>. Timeglasset representerte også tiden som gikk. Korset og kirken symboliserte den kristne hendelsen der Kristusbarnet ble omskåret, også kjent som "Circumcisio domini"<ref name=":2">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> (Herrens omskjæring). Omskjæring skulle foregå på guttebarns åttende levedag. Nyttårsdagen blir derfor også referert til som åttendedagen og Jesudagen.<ref name=":3">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref>

	=== Værforhold ===		=== Værforhold ===

Stigrp på 10. feb. 2024 kl. 16:38

2024-02-10T16:38:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2024 kl. 16:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|0604 Kongsberg CofA.png\|Januar er oppkalt etter den romerske guden Janus, som hadde to ansikter. Janus er motivet for [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]]s kommunevåpen.}}		{{thumb\|0604 Kongsberg CofA.png\|Januar er oppkalt etter den romerske guden Janus, som hadde to ansikter. Janus er motivet for [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]]s kommunevåpen.}}
	'''[[Januar i folketroen]]'''		'''[[Januar i folketroen]]'''

	== Første januar ==		== Første januar ==