Jar (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-07-04T11:20:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:20
Linje 37:		Linje 37:
	''Storenga'' ([[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 44) ble drevet som eget bruk. Husmennene arbeidet på [[Jar mølle]] og [[Jar sag]]. De bodde på plassene ''Aspelund'', ''Bakken'', ''Gata'', ''Lillenga'', ''Plassen'' og ''Sletta''. På ''Hasselbråtan'', nordøst i [[Jarmyra]], ble det under og etter [[andre verdenskrig]] drevet gartneri.		''Storenga'' ([[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 44) ble drevet som eget bruk. Husmennene arbeidet på [[Jar mølle]] og [[Jar sag]]. De bodde på plassene ''Aspelund'', ''Bakken'', ''Gata'', ''Lillenga'', ''Plassen'' og ''Sletta''. På ''Hasselbråtan'', nordøst i [[Jarmyra]], ble det under og etter [[andre verdenskrig]] drevet gartneri.

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	* [http://digitaltmuseum.no/021085913293 Jar gård på DigitaltMuseum]		* [http://digitaltmuseum.no/021085913293 Jar gård på DigitaltMuseum]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:52:04Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:52
Linje 41:		Linje 41:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9248149\|N\|10.6197956\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9248149\|N\|10.6197956\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Jar]]		[[Kategori:Jar]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:19:23Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:19
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 38		\| gnr = 38
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Historie */

2022-02-18T19:04:10Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 19:04
Linje 30:		Linje 30:
	Gården er også nevnt i biskop [[Jens Nilssøn]]s visitasberetning fra 1594		Gården er også nevnt i biskop [[Jens Nilssøn]]s visitasberetning fra 1594

	Margrete Clausdotter var eier av Jar i 1594 og i 1661 rådmann Morten Lauritzen, eieren av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Paul Iversen Vold var eier fra 1664 og Morten Leuch på Bogstad fra 1766. Jar var senere eid av familiene [[Anker (slekt)\|Anker]], [[Wedel Jarlsberg]] og [[Løvenskiold]]. Gården var på ca 1200 dekar, hvorav 100 dekar innmark. Til gården hørte i 1766 kvern og sag i [[Lysakerelva]] og fire [[husmannsplass]]er. Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. De gjenværende husene på gården har vernestatus. I 1826 ble Jar matrikulert med 185 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt sag og mølle.		Margrete Clausdotter var eier av Jar i 1594 og i 1661 rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]], eieren av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Paul Iversen Vold var eier fra 1664 og Morten Leuch på Bogstad fra 1766. Jar var senere eid av familiene [[Anker (slekt)\|Anker]], [[Wedel Jarlsberg]] og [[Løvenskiold]]. Gården var på ca 1200 dekar, hvorav 100 dekar innmark. Til gården hørte i 1766 kvern og sag i [[Lysakerelva]] og fire [[husmannsplass]]er. Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. De gjenværende husene på gården har vernestatus. I 1826 ble Jar matrikulert med 185 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt sag og mølle.

	Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er av [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]] i årene etter 1920 utparsellert til boliger, men de gjenværende husene på gården fra [[1600-tallet]] og [[1700-tallet]] har vernestatus og eksisterer fremdeles.		Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er av [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]] i årene etter 1920 utparsellert til boliger, men de gjenværende husene på gården fra [[1600-tallet]] og [[1700-tallet]] har vernestatus og eksisterer fremdeles.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:22Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 38		\| gnr = 38
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 17. nov. 2017 kl. 11:41

2017-11-17T11:41:48Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Jar (gård i Bærum)|Jar]]''', [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 38. Gården har adressen [[Jarveien]] 6. Gårdens navneopprinnelse er trolig av ''jare'', kant eller brem, kjent tekstiluttrykk.
@@ Linje 10: / Linje 32: @@
 Margrete Clausdotter var eier av Jar i 1594 og i 1661 rådmann Morten Lauritzen, eieren av [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Paul Iversen Vold var eier fra 1664 og Morten Leuch på Bogstad fra 1766. Jar var senere eid av familiene [[Anker (slekt)|Anker]], [[Wedel Jarlsberg]] og [[Løvenskiold]]. Gården var på ca 1200 dekar, hvorav 100 dekar innmark. Til gården hørte i 1766 kvern og sag i [[Lysakerelva]] og fire [[husmannsplass]]er. Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. De gjenværende husene på gården har vernestatus. I 1826 ble Jar matrikulert med 185 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt sag og mølle.
-Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er av [[Harald Løvenskiold (1868–1934)|Harald Løvenskiold]] i årene etter 1920 utparsellert til boliger, men de gjenværende husene på gården har vernestatus og eksisterer fremdeles.
+Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er av [[Harald Løvenskiold (1868–1934)|Harald Løvenskiold]] i årene etter 1920 utparsellert til boliger, men de gjenværende husene på gården fra [[1600-tallet]] og [[1700-tallet]] har vernestatus og eksisterer fremdeles.
 == Plasser og bruk under Jar ==

PaulVIF på 25. jun. 2017 kl. 09:04

2017-06-25T09:04:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 09:04
Linje 4:		Linje 4:
	Det er på gården gjort følgende oldfunn: steinøks, skafthulløks, flintøks og spydspiss.		Det er på gården gjort følgende oldfunn: steinøks, skafthulløks, flintøks og spydspiss.

	~~Navnet~~ går tilbake til [[middelalderen]] og gården ble i 1413 testamentert til Edmundsklosteret i [[Hallvardskatedralen]], som i 1448 solgte Jar til rådmann i Oslo, Jon Bjørnson. I gavebrevet fra 1413 er nevnt plassen ''Skarpughum'', som trolig lå nær der [[Vidars vei (Bærum)\|Vidars vei]] går i vår tid.		Gården ble ryddet i [[yngre jernalder]] og navnet går tilbake til [[middelalderen]] og gården ble i 1413 testamentert til Edmundsklosteret i [[Hallvardskatedralen]], som i 1448 solgte Jar til rådmann i Oslo, Jon Bjørnson. I gavebrevet fra 1413 er nevnt plassen ''Skarpughum'', som trolig lå nær der [[Vidars vei (Bærum)\|Vidars vei]] går i vår tid.

	Gården er også nevnt i biskop [[Jens Nilssøn]]s visitasberetning fra 1594		Gården er også nevnt i biskop [[Jens Nilssøn]]s visitasberetning fra 1594

PaulVIF: /* Historie */

2016-11-10T13:17:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2016 kl. 13:17
Linje 10:		Linje 10:
	Margrete Clausdotter var eier av Jar i 1594 og i 1661 rådmann Morten Lauritzen, eieren av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Paul Iversen Vold var eier fra 1664 og Morten Leuch på Bogstad fra 1766. Jar var senere eid av familiene [[Anker (slekt)\|Anker]], [[Wedel Jarlsberg]] og [[Løvenskiold]]. Gården var på ca 1200 dekar, hvorav 100 dekar innmark. Til gården hørte i 1766 kvern og sag i [[Lysakerelva]] og fire [[husmannsplass]]er. Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. De gjenværende husene på gården har vernestatus. I 1826 ble Jar matrikulert med 185 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt sag og mølle.		Margrete Clausdotter var eier av Jar i 1594 og i 1661 rådmann Morten Lauritzen, eieren av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Paul Iversen Vold var eier fra 1664 og Morten Leuch på Bogstad fra 1766. Jar var senere eid av familiene [[Anker (slekt)\|Anker]], [[Wedel Jarlsberg]] og [[Løvenskiold]]. Gården var på ca 1200 dekar, hvorav 100 dekar innmark. Til gården hørte i 1766 kvern og sag i [[Lysakerelva]] og fire [[husmannsplass]]er. Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. De gjenværende husene på gården har vernestatus. I 1826 ble Jar matrikulert med 185 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt sag og mølle.

	Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er etter 1920 utparsellert til boliger, men de gjenværende husene på gården har vernestatus og eksisterer fremdeles.		Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er av [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]] i årene etter 1920 utparsellert til boliger, men de gjenværende husene på gården har vernestatus og eksisterer fremdeles.

	== Plasser og bruk under Jar ==		== Plasser og bruk under Jar ==

PaulVIF på 10. nov. 2016 kl. 12:53

2016-11-10T12:53:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2016 kl. 12:53
Linje 4:		Linje 4:
	Det er på gården gjort følgende oldfunn: steinøks, skafthulløks, flintøks og spydspiss.		Det er på gården gjort følgende oldfunn: steinøks, skafthulløks, flintøks og spydspiss.

	~~Gården~~ ble i 1413 testamentert til Edmundsklosteret i [[Hallvardskatedralen]], som i 1448 solgte Jar til rådmann i Oslo, Jon Bjørnson. I gavebrevet fra 1413 er nevnt plassen ''Skarpughum'', som trolig lå nær der [[Vidars vei (Bærum)\|Vidars vei]] går i vår tid. Margrete Clausdotter var eier av Jar i 1594 og i 1661 rådmann Morten Lauritzen, eieren av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Paul Iversen Vold var eier fra 1664 og Morten Leuch på Bogstad fra 1766. Jar var senere eid av familiene [[Anker (slekt)\|Anker]], [[Wedel Jarlsberg]] og [[Løvenskiold]]. Gården var på ca 1200 dekar, hvorav 100 dekar innmark. Til gården hørte i 1766 kvern og sag i [[Lysakerelva]] og fire [[husmannsplass]]er. Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. De gjenværende husene på gården har vernestatus. I 1826 ble Jar matrikulert med 185 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt sag og mølle.		Navnet går tilbake til [[middelalderen]] og gården ble i 1413 testamentert til Edmundsklosteret i [[Hallvardskatedralen]], som i 1448 solgte Jar til rådmann i Oslo, Jon Bjørnson. I gavebrevet fra 1413 er nevnt plassen ''Skarpughum'', som trolig lå nær der [[Vidars vei (Bærum)\|Vidars vei]] går i vår tid.

	Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er etter 1920 utparsellert til boliger.		Gården er også nevnt i biskop [[Jens Nilssøn]]s visitasberetning fra 1594

			Margrete Clausdotter var eier av Jar i 1594 og i 1661 rådmann Morten Lauritzen, eieren av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Paul Iversen Vold var eier fra 1664 og Morten Leuch på Bogstad fra 1766. Jar var senere eid av familiene [[Anker (slekt)\|Anker]], [[Wedel Jarlsberg]] og [[Løvenskiold]]. Gården var på ca 1200 dekar, hvorav 100 dekar innmark. Til gården hørte i 1766 kvern og sag i [[Lysakerelva]] og fire [[husmannsplass]]er. Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. De gjenværende husene på gården har vernestatus. I 1826 ble Jar matrikulert med 185 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt sag og mølle.

			Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er etter 1920 utparsellert til boliger, men de gjenværende husene på gården har vernestatus og eksisterer fremdeles.

	== Plasser og bruk under Jar ==		== Plasser og bruk under Jar ==
	''Storenga'' ([[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 44) ble drevet som eget bruk. Husmennene arbeidet på [[Jar mølle]] og [[Jar sag]]. De bodde på plassene ''Aspelund'', ''Bakken'', ''Gata'', ''Lillenga'', ''Plassen'' og ''Sletta''. På ''Hasselbråtan'', nordøst i [[Jarmyra]], ble det under og etter [[andre verdenskrig]] drevet gartneri.		''Storenga'' ([[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 44) ble drevet som eget bruk. Husmennene arbeidet på [[Jar mølle]] og [[Jar sag]]. De bodde på plassene ''Aspelund'', ''Bakken'', ''Gata'', ''Lillenga'', ''Plassen'' og ''Sletta''. På ''Hasselbråtan'', nordøst i [[Jarmyra]], ble det under og etter [[andre verdenskrig]] drevet gartneri.

			== Eksterne lenker ==
			* [http://digitaltmuseum.no/021085913293 Jar gård på DigitaltMuseum]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9248149\|N\|10.6197956\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9248149\|N\|10.6197956\|Ø}}

PaulVIF på 10. nov. 2016 kl. 12:41

2016-11-10T12:41:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2016 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jar (gård i Bærum)\|Jar]]''', ~~gård~~ i Bærum, ~~gårdsnr~~. ~~38,~~ Jarveien 6~~. Oldfunn: steinøks, skafthulløks, flintøks og spydspiss~~. Gårdens navneopprinnelse er trolig av ''jare'', kant eller brem, kjent tekstiluttrykk. Gården ble i 1413 testamentert til Edmundsklosteret i ~~Oslo domkirke~~, som i 1448 solgte Jar til rådmann i Oslo, Jon Bjørnson. I gavebrevet fra 1413 er nevnt plassen ''Skarpughum'', som trolig lå nær der Vidars vei går i vår tid. Margrete Clausdotter var eier av Jar i 1594 og i 1661 rådmann Morten Lauritzen, eieren av Bogstad. Paul Iversen Vold var eier fra 1664 og Morten Leuch på Bogstad fra 1766. Jar var senere eid av familiene Anker, Wedel Jarlsberg og Løvenskiold. Gården var på ca 1200 dekar, hvorav 100 dekar innmark. Til gården hørte i 1766 kvern og sag i Lysakerelva og fire ~~husmannsplasser~~. Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. De gjenværende husene på gården har vernestatus. I 1826 ble Jar matrikulert med 185 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt sag og mølle.		'''[[Jar (gård i Bærum)\|Jar]]''', [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 38. Gården har adressen [[Jarveien]] 6. Gårdens navneopprinnelse er trolig av ''jare'', kant eller brem, kjent tekstiluttrykk.

			== Historie ==
			Det er på gården gjort følgende oldfunn: steinøks, skafthulløks, flintøks og spydspiss.

			Gården ble i 1413 testamentert til Edmundsklosteret i [[Hallvardskatedralen]], som i 1448 solgte Jar til rådmann i Oslo, Jon Bjørnson. I gavebrevet fra 1413 er nevnt plassen ''Skarpughum'', som trolig lå nær der [[Vidars vei (Bærum)\|Vidars vei]] går i vår tid. Margrete Clausdotter var eier av Jar i 1594 og i 1661 rådmann Morten Lauritzen, eieren av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Paul Iversen Vold var eier fra 1664 og Morten Leuch på Bogstad fra 1766. Jar var senere eid av familiene [[Anker (slekt)\|Anker]], [[Wedel Jarlsberg]] og [[Løvenskiold]]. Gården var på ca 1200 dekar, hvorav 100 dekar innmark. Til gården hørte i 1766 kvern og sag i [[Lysakerelva]] og fire [[husmannsplass]]er. Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. De gjenværende husene på gården har vernestatus. I 1826 ble Jar matrikulert med 185 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt sag og mølle.

	Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er etter 1920 utparsellert til boliger.		Johan Jahr kjøpte i 1920 hovedbølet med 10 dekar tomt. Det meste av Jar gård er etter 1920 utparsellert til boliger.

	== Plasser og bruk under Jar ==		== Plasser og bruk under Jar ==
	Storenga (Vollsveien 44) ble drevet som eget bruk. Husmennene arbeidet på Jar mølle og Jar sag. De bodde på plassene Aspelund, Bakken, Gata, Lillenga, Plassen og Sletta. På Hasselbråtan, nordøst i Jarmyra, ble det under og etter ~~den annen~~ verdenskrig drevet gartneri.		''Storenga'' ([[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 44) ble drevet som eget bruk. Husmennene arbeidet på [[Jar mølle]] og [[Jar sag]]. De bodde på plassene ''Aspelund'', ''Bakken'', ''Gata'', ''Lillenga'', ''Plassen'' og ''Sletta''. På ''Hasselbråtan'', nordøst i [[Jarmyra]], ble det under og etter [[andre verdenskrig]] drevet gartneri.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9248149\|N\|10.6197956\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9248149\|N\|10.6197956\|Ø}}