Jarlsberg hovedgård - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Historie */ pirk

2025-05-23T10:39:48Z

Historie: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 10:39
Linje 37:		Linje 37:
	I [[1673]] ble det tidligere lenet tildelt rikskansler [[Peder Griffenfeld]], og det fikk navnet [[Tønsberg amt]]. Allerede i 1676 falt Griffenfeld i unåde i 1676 og grevskapet ble da inndratt til kronen og fikk tilbake navnet ''Tønsberg grevskap'' og solgt to år senere til [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Gyldenløve var allerede innehaver av [[Larvik grevskap]] og dermed ble han herre over hele det senere [[Vestfold]].		I [[1673]] ble det tidligere lenet tildelt rikskansler [[Peder Griffenfeld]], og det fikk navnet [[Tønsberg amt]]. Allerede i 1676 falt Griffenfeld i unåde i 1676 og grevskapet ble da inndratt til kronen og fikk tilbake navnet ''Tønsberg grevskap'' og solgt to år senere til [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Gyldenløve var allerede innehaver av [[Larvik grevskap]] og dermed ble han herre over hele det senere [[Vestfold]].

	Gyldenløve solgte Jarlsberg i 1683 til Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|Gustav Wilhelm von Wedel]] (1641-1717) for en kjøpesum på 77 000 [[riksdaler]], hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong [[Christian V]] kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og han tok etternavnet Wedel Jarlsberg. Samtidig ble grevskapets navn endret fra Tønsberg grevskap ~~endret~~ til [[Jarlsberg grevskap]]. Imidlertid bodde Wedel for det meste i [[Oldenburg]] selv etter at han ble [[lensherre]] for [[Jarlsberg grevskap]].		Gyldenløve solgte Jarlsberg i 1683 til Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|Gustav Wilhelm von Wedel]] (1641-1717) for en kjøpesum på 77 000 [[riksdaler]], hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong [[Christian V]] kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og han tok etternavnet Wedel Jarlsberg. Samtidig ble grevskapets navn endret fra Tønsberg grevskap til [[Jarlsberg grevskap]]. Imidlertid bodde Wedel for det meste i [[Oldenburg]] selv etter at han ble [[lensherre]] for [[Jarlsberg grevskap]].

	Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)\|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.		Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)\|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-22T21:11:45Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 21:11
Linje 31:		Linje 31:

	== Historie ==		== Historie ==
	Jarlsberg hovedgård ligger på grunnen til sagatidens Sæheim (Sem) kongsgård. På gårdsområdet er det eldste bevarte anlegget en stor gravhaug kalt [[Farmannshaugen]], som skal ha ~~værrt~~ reist til minne om vestfoldkongen [[Bjørn Farmann]], sønn av [[Harald Hårfagre]]. I [[middelalderen]] var gården avlsgård under [[Tunsberghus festning]]. Etter at denne ble ødelagt i [[1503]] flyttet [[Lensherre\|lensherren]] over [[Tønsberg len]] til Sem.		Jarlsberg hovedgård ligger på grunnen til sagatidens Sæheim (Sem) kongsgård. På gårdsområdet er det eldste bevarte anlegget en stor gravhaug kalt [[Farmannshaugen]], som skal ha vært reist til minne om vestfoldkongen [[Bjørn Farmann]], sønn av [[Harald Hårfagre]]. I [[middelalderen]] var gården avlsgård under [[Tunsberghus festning]]. Etter at denne ble ødelagt i [[1503]] flyttet [[Lensherre\|lensherren]] over [[Tønsberg len]] til Sem.

	I 1636 begynte den daværende lensherren Pros Knutssøn Hørby å sette i stand noe av den gamle gårdsbebyggelsen på Sem, og dette ble videreført av de senere lensherrene [[Ove Gjedde]] og [[Knud Ulfeldt]]. Boliganlegget var da en herregård oppført i tre med fire fløyer rundt en brolagt borggård. Under husene var det murte kjellere, hvorav noen eksisterer ennå.		I 1636 begynte den daværende lensherren Pros Knutssøn Hørby å sette i stand noe av den gamle gårdsbebyggelsen på Sem, og dette ble videreført av de senere lensherrene [[Ove Gjedde]] og [[Knud Ulfeldt]]. Boliganlegget var da en herregård oppført i tre med fire fløyer rundt en brolagt borggård. Under husene var det murte kjellere, hvorav noen eksisterer ennå.

Kallrustad: Jarlsberglinna

2025-02-25T07:31:00Z

Jarlsberglinna

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2025 kl. 07:31
Linje 28:		Linje 28:
	'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard\|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i [[empirestil]] slik det er i dag.		'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard\|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i [[empirestil]] slik det er i dag.

	Gården ligger nord for [[Tønsberg]] og like sør for [[Sem kirke\|Sem middelalderkirke]] i et åpent jordbrukslandskap.		Gården ligger nord for [[Tønsberg]] og like sør for [[Sem kirke\|Sem middelalderkirke]] i et åpent jordbrukslandskap. Den har gitt navn til [[Jarlsberglinna]].

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 17. jul. 2024 kl. 07:00

2024-07-17T07:00:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2024 kl. 07:00
Linje 26:		Linje 26:
	}}		}}
	{{thumb\|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG\|Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}		{{thumb\|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG\|Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard\|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag.		'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard\|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i [[empirestil]] slik det er i dag.

	Gården ligger nord for [[Tønsberg]] og like sør for [[Sem kirke\|Sem middelalderkirke]] i et åpent jordbrukslandskap.		Gården ligger nord for [[Tønsberg]] og like sør for [[Sem kirke\|Sem middelalderkirke]] i et åpent jordbrukslandskap.

PaulVIF på 10. jun. 2024 kl. 08:11

2024-06-10T08:11:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 08:11
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Adel]]		[[Kategori:Adel]]
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
			[[Kategori:Sem (Tønsberg)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder */

2024-02-07T10:17:44Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:17
Linje 66:		Linje 66:
	*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3803/51/1/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gårdskart og arealopplysninger fra NIBIO.]		*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3803/51/1/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gårdskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
	* [https://snl.no/Jarlsberg Jarlsberg] på ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Jarlsberg Jarlsberg] på ''[[Store norske leksikon]]''
	* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] ~~hos [[~~Vestfold og Telemark ~~fylke]]~~		* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] på hjemmesida til daværende Vestfold og Telemark fylkeskommune
	* {{kulturminne\|86581}}		* {{kulturminne\|86581}}

Kallrustad: fylkesreform

2024-01-03T13:03:57Z

fylkesreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 13:03
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]]		\| kommune = [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]]
	\| fylke = [[Vestfold ~~og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark~~]]		\| fylke = [[Vestfold]]
	\| gnr = 51		\| gnr = 51
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

Kallrustad: videre lesing

2021-11-25T08:58:24Z

videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 08:58
Linje 68:		Linje 68:
	* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] hos [[Vestfold og Telemark fylke]]		* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] hos [[Vestfold og Telemark fylke]]
	* {{kulturminne\|86581}}		* {{kulturminne\|86581}}

			== Videre lesing ==

			*Andreassen, Mari Pettersvold: ''Jarlsberg hovedgård: 1000 bein i fjøset og 40 mann i arbe'''. Utg. Jarlsberg hovedgård, 1990. 155 s. ISBN 8299227003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007083004032}}.

	{{Artikkelkoord\|59.2901\|N\|10.3860\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.2901\|N\|10.3860\|Ø}}

PaulVIF: /* I dag */

2021-07-23T05:06:20Z

I dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 05:06
Linje 50:		Linje 50:
	Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer\|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].		Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer\|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].

	Blant øyene som tidligere lå under grevskapet var [[Bolærne]], hvor landets siste greve, [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) mellom 1840–1845 oppførte jaktstua [[Grevestuen (Færder)\|Grevestuen]] på Mellom Bolæren. Øyene ble i 1916 ekspropriert av staten for bygging av kystfortet [[~~Bølærne~~ fort]]. Øyene er idag frigitt til allmennheten etter at fortet ble lagt ned i 2006 og inngår i nasjonalparken, og Grevestuen er restaurert og fredet.		Blant øyene som tidligere lå under grevskapet var [[Bolærne]], hvor landets siste greve, [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) mellom 1840–1845 oppførte jaktstua [[Grevestuen (Færder)\|Grevestuen]] på Mellom Bolæren. Øyene ble i 1916 ekspropriert av staten for bygging av kystfortet [[Bolærne fort]]. Øyene er idag frigitt til allmennheten etter at fortet ble lagt ned i 2006 og inngår i nasjonalparken, og Grevestuen er restaurert og fredet.

	Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.		Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.

PaulVIF: /* I dag */

2021-07-20T06:44:04Z

I dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2021 kl. 06:44
Linje 49:		Linje 49:
	{{thumb\|N V Tonsberg-1.jpg\|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2007}}		{{thumb\|N V Tonsberg-1.jpg\|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2007}}
	Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer\|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].		Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer\|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].

			Blant øyene som tidligere lå under grevskapet var [[Bolærne]], hvor landets siste greve, [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) mellom 1840–1845 oppførte jaktstua [[Grevestuen (Færder)\|Grevestuen]] på Mellom Bolæren. Øyene ble i 1916 ekspropriert av staten for bygging av kystfortet [[Bølærne fort]]. Øyene er idag frigitt til allmennheten etter at fortet ble lagt ned i 2006 og inngår i nasjonalparken, og Grevestuen er restaurert og fredet.

	Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.		Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.