Jennygruva - Sideversjonshistorikk

Ingeolaf: endret gruvens beliggenhet fra øst for tettstedet Drag, til vest for tettstedet Drag.

2025-07-30T08:48:53Z

endret gruvens beliggenhet fra øst for tettstedet Drag, til vest for tettstedet Drag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2025 kl. 08:48
Linje 9:		Linje 9:
	==Beliggenhet og geologi==		==Beliggenhet og geologi==

	Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg ~~øst~~ for tettstedet Drag. Området består av pegmatittisk feltspat med innslag av kvarts. Kjerneboringer i 1983 påviste ca. 23 000 tonn kvarts som gjenstod. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.		Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg vest for tettstedet Drag. Området består av pegmatittisk feltspat med innslag av kvarts. Kjerneboringer i 1983 påviste ca. 23 000 tonn kvarts som gjenstod. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.

	== Gruvedriftens utvikling ==		== Gruvedriftens utvikling ==

Kallrustad: tar ut tabell øverst, ikke vanlig i wikiartikler

2025-05-08T06:21:37Z

tar ut tabell øverst, ikke vanlig i wikiartikler

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{| class="wikitable"
+[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png|thumb|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]
-|'''Navn'''
+'''[[Jennygruva]]''' er en tidligere gruve i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, beliggende ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)|Drag]]. Den er særlig kjent som opphavet til en omfattende gruvedrift etter [[feltspat]] og [[kvarts]], og regnes som en av de sentrale delene av den lokale bergverkshistorien. Jennygruva fikk sitt navn etter Jenny Hansen fra Sommereset, som i begynnelsen av 1900-tallet fant en stein med høy kvalitet feltspat på en haug nær Drag<ref name=":0">''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>.
 == Oppdagelsen og navnet ==

Skalltje på 7. mai 2025 kl. 14:33

2025-05-07T14:33:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 14:33
Linje 23:		Linje 23:
	==Beliggenhet og geologi==		==Beliggenhet og geologi==

	Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet Drag. Området består av ~~grovkornet [[pegmatitt]]~~ med ~~innhold~~ av ~~feltspat og~~ kvarts~~, og har godt utviklede horisontale og vertikale sprekkesett~~ som ~~gir berget en blokkaktig struktur~~. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.		Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet Drag. Området består av pegmatittisk feltspat med innslag av kvarts. Kjerneboringer i 1983 påviste ca. 23 000 tonn kvarts som gjenstod. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.

	== Gruvedriftens utvikling ==		== Gruvedriftens utvikling ==
Linje 31:		Linje 31:

	== Organisering og videre drift ==		== Organisering og videre drift ==
	Etter Radmann tok blant annet tyske Schattenstein over driften og etablerte aksjeselskapet ''Drag Feltspatgruber''<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>. I 1926 overtok firmaet Stange og Co., som drev gruvene fram til 1956. På det meste var det over 100 personer i arbeid i tilknytning til virksomheten. Etter en pause ble driften videreført av lokale aktører som Brødrene Ellingsen og Drag Feltspatbrudd fram til 1977.		Etter Radmann, i 1914, tok blant annet tyske Schattenstein over driften og etablerte aksjeselskapet ''Drag Feltspatgruber''<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>. Kvartsen ble sendt til Meråker smelteverk, mens feltspaten ble eksportert til England, Russland og Tyskland.

			I 1926 overtok firmaet Stange og Co., som drev gruvene fram til 1956. På det meste var det over 100 personer i arbeid i tilknytning til virksomheten. Etter en pause ble driften videreført av lokale aktører som Brødrene Ellingsen og Drag Feltspatbrudd fram til 1977.

	== Teknologi og arbeidsforhold ==		== Teknologi og arbeidsforhold ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:47:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:47
Linje 12:		Linje 12:
	\|Kvarts		\|Kvarts
	\|Pegmatitt		\|Pegmatitt
	\| 27.mai 1908 -		\| 27. mai 1908 -
	\|}[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png\|thumb\|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]		\|}[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png\|thumb\|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]
	'''Jennygruva''' er en tidligere gruve i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, beliggende ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]]. Den er særlig kjent som opphavet til en omfattende gruvedrift etter [[feltspat]] og [[kvarts]], og regnes som en av de sentrale delene av den lokale bergverkshistorien. Jennygruva fikk sitt navn etter Jenny Hansen fra Sommereset, som i begynnelsen av 1900-tallet fant en stein med høy kvalitet feltspat på en haug nær Drag<ref name=":0">''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>.		'''Jennygruva''' er en tidligere gruve i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, beliggende ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]]. Den er særlig kjent som opphavet til en omfattende gruvedrift etter [[feltspat]] og [[kvarts]], og regnes som en av de sentrale delene av den lokale bergverkshistorien. Jennygruva fikk sitt navn etter Jenny Hansen fra Sommereset, som i begynnelsen av 1900-tallet fant en stein med høy kvalitet feltspat på en haug nær Drag<ref name=":0">''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>.

Skalltje på 23. apr. 2025 kl. 16:03

2025-04-23T16:03:47Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png|thumb|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]
+{| class="wikitable"
+|'''Navn'''
 '''Jennygruva''' er en tidligere gruve i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, beliggende ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)|Drag]]. Den er særlig kjent som opphavet til en omfattende gruvedrift etter [[feltspat]] og [[kvarts]], og regnes som en av de sentrale delene av den lokale bergverkshistorien. Jennygruva fikk sitt navn etter Jenny Hansen fra Sommereset, som i begynnelsen av 1900-tallet fant en stein med høy kvalitet feltspat på en haug nær Drag<ref name=":0">''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>.

Skalltje på 23. apr. 2025 kl. 15:22

2025-04-23T15:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png\|thumb\|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]		[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png\|thumb\|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]

	'''Jennygruva''' er en tidligere [[gruve]] i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, beliggende ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]]. Den er særlig kjent som opphavet til en omfattende gruvedrift etter feltspat og kvarts, og regnes som en av de sentrale delene av den lokale bergverkshistorien. Jennygruva fikk sitt navn etter Jenny Hansen fra Sommereset, som i begynnelsen av 1900-tallet fant en stein med høy kvalitet feltspat på en haug nær Drag<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>.		'''Jennygruva''' er en tidligere gruve i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, beliggende ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]]. Den er særlig kjent som opphavet til en omfattende gruvedrift etter [[feltspat]] og [[kvarts]], og regnes som en av de sentrale delene av den lokale bergverkshistorien. Jennygruva fikk sitt navn etter Jenny Hansen fra Sommereset, som i begynnelsen av 1900-tallet fant en stein med høy kvalitet feltspat på en haug nær Drag<ref name=":0">''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>.

	== Oppdagelsen og navnet ==		== Oppdagelsen og navnet ==
	Navnet Jennygruva skriver seg fra Jenny Hansen, som en sommerkveld på vei hjem fra Drag fant en uvanlig hvit og ren stein som senere viste seg å inneholde feltspat av høy kvalitet. Steinen ble sendt til analyse av Isak Olsen fra Moa, og resultatet bekreftet mulighetene for gruvedrift. Dette ble starten på en gruvevirksomhet som senere utviklet seg til en betydelig industriell aktivitet i området<ref~~>''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN~~:~~no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}<~~/~~ref~~>.		Navnet Jennygruva skriver seg fra Jenny Hansen, som en sommerkveld på vei hjem fra Drag fant en uvanlig hvit og ren stein som senere viste seg å inneholde feltspat av høy kvalitet. Steinen ble sendt til analyse av Isak Olsen fra Moa (Drag), og resultatet bekreftet mulighetene for gruvedrift. Dette ble starten på en gruvevirksomhet som senere utviklet seg til en betydelig industriell aktivitet i området<ref name=":0" />.

	[[Fil:Jennygruva med stiger Borgen med sin hund i forgrunnen.png\|thumb\|Stiger Olaf Borgen med sin hund i forgrunnen ved Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]		[[Fil:Jennygruva med stiger Borgen med sin hund i forgrunnen.png\|thumb\|Stiger Olaf Borgen med sin hund i forgrunnen ved Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]
Linje 10:		Linje 10:
	==Beliggenhet og geologi==		==Beliggenhet og geologi==

	Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet Drag. Området består av grovkornet [[pegmatitt]] med innhold av feltspat og [[kvarts]], og har godt utviklede horisontale og vertikale sprekkesett som gir berget en blokkaktig struktur. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.		Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet Drag. Området består av grovkornet [[pegmatitt]] med innhold av feltspat og kvarts, og har godt utviklede horisontale og vertikale sprekkesett som gir berget en blokkaktig struktur. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.

	== Gruvedriftens utvikling ==		== Gruvedriftens utvikling ==

Skalltje på 23. apr. 2025 kl. 15:19

2025-04-23T15:19:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 15:19
Linje 10:		Linje 10:
	==Beliggenhet og geologi==		==Beliggenhet og geologi==

	Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet Drag. Området består av grovkornet [[pegmatitt]] med innhold av feltspat og [[kvarts]], og har godt utviklede horisontale og vertikale sprekkesett som gir berget en blokkaktig struktur. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.~~<ref name="driftsplan2022" />~~		Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet Drag. Området består av grovkornet [[pegmatitt]] med innhold av feltspat og [[kvarts]], og har godt utviklede horisontale og vertikale sprekkesett som gir berget en blokkaktig struktur. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.

	== Gruvedriftens utvikling ==		== Gruvedriftens utvikling ==

Skalltje: Restrukturering av artikkelen.

2025-04-23T15:18:46Z

Restrukturering av artikkelen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 15:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png\|thumb\|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]		[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png\|thumb\|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]

	'''[[Jennygruva]]''' er en tidligere ~~gruve i~~ [[~~Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag~~]] i [[Hamarøy kommune]], [[~~Nordland~~]]. Den ~~ble satt i drift 27. mai 1908~~ og ~~markerer starten på~~ den ~~organiserte gruvedriften i området~~. ~~Gruva~~ fikk navn etter Jenny ~~Kristine~~ Hansen ~~(1889–1959)~~, som ~~ved en tilfeldighet~~ fant en stein med ~~spesielt lys og ren overflate, som senere viste seg å være [[feltspat]] av~~ høy kvalitet.<ref ~~name="jenny1997" /~~>		'''Jennygruva''' er en tidligere [[gruve]] i [[Hamarøy kommune]] i Nordland, beliggende ved [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]]. Den er særlig kjent som opphavet til en omfattende gruvedrift etter feltspat og kvarts, og regnes som en av de sentrale delene av den lokale bergverkshistorien. Jennygruva fikk sitt navn etter Jenny Hansen fra Sommereset, som i begynnelsen av 1900-tallet fant en stein med høy kvalitet feltspat på en haug nær Drag<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>.

	==~~Beliggenhet~~ og ~~geologi~~==		== Oppdagelsen og navnet ==
			Navnet Jennygruva skriver seg fra Jenny Hansen, som en sommerkveld på vei hjem fra Drag fant en uvanlig hvit og ren stein som senere viste seg å inneholde feltspat av høy kvalitet. Steinen ble sendt til analyse av Isak Olsen fra Moa, og resultatet bekreftet mulighetene for gruvedrift. Dette ble starten på en gruvevirksomhet som senere utviklet seg til en betydelig industriell aktivitet i området<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>.
	Jennygruva ~~ligger i Jennyhågen~~, en ~~20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet~~ Drag~~. Området består av grovkornet [[pegmatitt]] med innhold av feltspat og [[kvarts]], og har godt utviklede horisontale~~ og ~~vertikale sprekkesett~~ som ~~gir berget en blokkaktig struktur~~. ~~Tidligere uttak har vært~~ av ~~industrikvalitet~~, ~~men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum~~ for ~~internasjonal kvartsindustri~~. ~~Bergarten er likevel egnet~~ som ~~byggeråstoff og entreprenørmasse.~~<ref ~~name="driftsplan2022" /~~>

	~~==Oppstart og drift==~~

	~~Driften startet i 1908 etter at den svenske direktøren Radmann inngikk avtale om utvinning på eiendom eid av Ellingsen-familien~~. ~~I 1909 ble det bygget en smalsporet jernbane til kaia for transport av mineralene~~. ~~Før det ble brukt hest og slede~~.<ref ~~name="drag1986" /~~>

	[[Fil:Jennygruva med stiger Borgen med sin hund i forgrunnen.png\|thumb\|Stiger Olaf Borgen med sin hund i forgrunnen ved Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]		[[Fil:Jennygruva med stiger Borgen med sin hund i forgrunnen.png\|thumb\|Stiger Olaf Borgen med sin hund i forgrunnen ved Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]

	Mineralprøven Jenny Hansen fant, ble sendt inn til analyse av Isak Olsen fra Moa (Drag), som fikk bekreftet at den inneholdt førsteklasses feltspat. Det la grunnlaget for etableringen av Jennygruva.<ref name=~~"jenny1997" />~~		==Beliggenhet og geologi==

	~~==Arbeidsliv~~ og ~~utvikling=~~=		Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet Drag. Området består av grovkornet [[pegmatitt]] med innhold av feltspat og [[kvarts]], og har godt utviklede horisontale og vertikale sprekkesett som gir berget en blokkaktig struktur. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.<ref name="driftsplan2022" />

	~~Arbeidet~~ i ~~gruvene var krevende~~. ~~Lønn~~ og ~~vilkår var beskjedne~~, ~~og kvinner og ungdom jobbet~~ blant annet ~~med sortering i skeiderhuset~~, ~~oppført i 1916~~. ~~[[Drag Feltspatarbeiderforening]] ble stiftet i 1926 for å ivareta arbeidernes rettigheter.<ref name="drag1986" />~~		== Gruvedriftens utvikling ==
			Den første profesjonelle driften ved Jennygruva startet i 1908 under ledelse av den svenske forretningsmannen Radmann, som også gav gruva navn – enten etter sin kone eller etter Jenny Hansen, ifølge ulike kilder<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>. Gruvedriften omfattet utvinning av feltspat og kvarts, som blant annet ble eksportert til England, Russland og Tyskland.

	~~Jennygruva var også~~ en ~~del av den langvarige streiken 1927–1929~~, ~~hvor arbeidere krevde organisasjonsrett~~. ~~Nikolai Bergli forhandlet med grunneier Harald Stange i Oslo~~.<ref ~~name="drag1986" /~~>		Transporten fra gruva til kaia ble først gjennomført med hest og slede, før det i 1909 ble anlagt en jernbane. Lokomotiver ble tatt i bruk fra 1926, og erstattet hester i hovedtransporten<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>.

	==~~Personer knyttet til Jennygruva~~==		== Organisering og videre drift ==
			Etter Radmann tok blant annet tyske Schattenstein over driften og etablerte aksjeselskapet ''Drag Feltspatgruber''<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>. I 1926 overtok firmaet Stange og Co., som drev gruvene fram til 1956. På det meste var det over 100 personer i arbeid i tilknytning til virksomheten. Etter en pause ble driften videreført av lokale aktører som Brødrene Ellingsen og Drag Feltspatbrudd fram til 1977.

	*Jenny Kristine Hansen (1889–1959), ~~som fant feltspatsteinen~~.<ref ~~name="jenny1997" /~~>		== Teknologi og arbeidsforhold ==
	*Isak Olsen, sendte inn mineralprøven for ~~analyse~~.		Tidlige arbeidsmetoder var manuelle og krevde stor fysisk innsats. Skeidingen ble opprinnelig utført i gruva, men ble i 1916 flyttet til nytt skeiderhus ved kaia. Arbeidet ble for en stor del utført av kvinner og ungdommer. Jernbanen med lokomotiver forbedret transporten betraktelig, men hadde også sine utfordringer med snø og regn<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>.
	*Karlson, ~~svensk gruveleder~~.
	*Odin Langmo, arbeidsleder.
	*Stiger Olaf Borgen, fra Kongsberg, sentral 1914–1922.<ref ~~name="borgen1986" /~~>
	*Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo, arbeidere i 1930-årene.~~<ref name="gruvefoto1986" />~~

	[[Fil:Jennygruva Federal lastebil.png\|thumb\|«Sandrup Winterbilen» – Federal lastebil med handdrevet veivtipp. Fra venstre: Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]		[[Fil:Jennygruva Federal lastebil.png\|thumb\|«Sandrup Winterbilen» – Federal lastebil med handdrevet veivtipp. Fra venstre: Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]

	==~~Ny drift~~ og ~~dagens situasjon~~==		== Etterkrigstid og avslutning ==
			Under andre verdenskrig ble det igangsatt utvinning på tyskernes initiativ, og blant annet ble russiske krigsfanger satt i arbeid. Etter krigen gjenopptok Stange driften til 1956. Deretter overtok Drag Feltspatbrudd og Brødrene Ellingsen, før gruva til slutt ble nedlagt i 1977<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 18–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>.

	~~I 2022~~ ble ~~det levert søknad om ny drift i Jennygruva. [[The Quartz Corp AS]] søker om å ta ut ca~~. ~~40 000 m³ byggeråstoff over to år~~. ~~Formålet er å skaffe sprengstein til utfylling ved industriområdet på Drag og dekke lokal etterspørsel~~. ~~Driften skal skje som dagbrudd og utføres av [[Ellingsen Maskin & Transport AS]]. Området er regulert til råstoffutvinning i kommuneplanen og ligger på eiendommen til Thor Ellingsen~~.<ref ~~name="driftsplan2022" /~~>		== Alternative forklaringer på navnet ==
			* Enkelte kilder hevder at gruva ble oppkalt etter Radmanns kone, Jenny, og ikke Jenny Hansen som fant steinen<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>.

	~~Tiltaket inkluderer en avslutningsplan med sikring~~ og ~~istandsetting~~. Den ~~ferdige bruddbunnen skal planeres og tilrettelegges for fremtidig bruk~~, og ~~bruddvegger tildekkes og vegeteres der det er behov~~.~~<ref name="driftsplan2022" />~~		== Betydning ==
			Jennygruva har hatt stor betydning for [[Drag]] og [[Hamarøy]], både som arbeidsplass og som del av den lokale identiteten. Den representerer et viktig kapittel i kommunens industrielle utvikling, og mange innbyggere har hatt sitt virke tilknyttet gruvedriften.

	==~~Referanser~~==		== Kilder ==
	<references>		<references />
	~~<ref name="jenny1997">''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>~~
	~~<ref name="borgen1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>~~
	~~<ref name="drag1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>~~
	~~<ref name="gruvefoto1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>~~
	~~<ref name="driftsplan2022">''Driftsplan og avslutningsplan Jennygruva steinuttak''. The Quartz Corp AS, 06.12.2022.<~~/~~ref>~~
	~~</references~~>

	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]

Skalltje: /* Referanser */

2025-04-05T09:02:19Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 09:02
Linje 44:		Linje 44:
	<ref name="drag1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>		<ref name="drag1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>
	<ref name="gruvefoto1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>		<ref name="gruvefoto1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>
	<ref name="driftsplan2022">''Driftsplan og avslutningsplan Jennygruva steinuttak''. The Quartz Corp AS, 06.12.2022. ~~{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120612345_001}}~~</ref>		<ref name="driftsplan2022">''Driftsplan og avslutningsplan Jennygruva steinuttak''. The Quartz Corp AS, 06.12.2022.</ref>
	</references>		</references>

Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Gruver]]		[[Kategori:Gruver]]
	[[Kategori:Etableringer i 1908]]		[[Kategori:Etableringer i 1908]]
			[[Kategori:Bergverk]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	{{bm}}		{{bm}}

Skalltje på 4. apr. 2025 kl. 21:26

2025-04-04T21:26:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 21:26
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png\|thumb\|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]		[[Fil:Jenny Kristine Hansen.png\|thumb\|Jenny Kristine Hansen (1889–1959), kvinnen som fant feltspatsteinen som gav opphav til Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1997.]]
	'''[[Jennygruva]]''' er en tidligere gruve i [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]] i [[Hamarøy kommune]], [[Nordland]]. Den ble satt i drift 27. mai 1908 og markerer starten på den organiserte gruvedriften i området. Gruva fikk navn etter Jenny Kristine Hansen (~~f. 1889~~), som ved en tilfeldighet fant en stein med spesielt lys og ren overflate, som senere viste seg å være feltspat av høy kvalitet.<ref name="jenny1997" />
			'''[[Jennygruva]]''' er en tidligere gruve i [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]] i [[Hamarøy kommune]], [[Nordland]]. Den ble satt i drift 27. mai 1908 og markerer starten på den organiserte gruvedriften i området. Gruva fikk navn etter Jenny Kristine Hansen (1889–1959), som ved en tilfeldighet fant en stein med spesielt lys og ren overflate, som senere viste seg å være [[feltspat]] av høy kvalitet.<ref name="jenny1997" />

	==Beliggenhet og geologi==		==Beliggenhet og geologi==

	Jennygruva ligger ~~på Drag~~, ~~i et område kjent~~ for ~~sine rike forekomster~~ av feltspat og kvarts. ~~Feltspaten ble hovedsakelig eksportert til England og kontinentet~~, ~~hvor den ble brukt~~ i ~~produksjon av porselen~~ og ~~keramikk. Kvartsen ble sendt til Meråker Smelteverk for bruk i industrien~~.<ref name="~~drag1986~~" />		Jennygruva ligger i Jennyhågen, en 20 meter høy fjellrygg øst for tettstedet Drag. Området består av grovkornet [[pegmatitt]] med innhold av feltspat og [[kvarts]], og har godt utviklede horisontale og vertikale sprekkesett som gir berget en blokkaktig struktur. Tidligere uttak har vært av industrikvalitet, men nyere vurderinger viser at forekomsten i dag ikke har tilstrekkelig kvalitet eller volum for internasjonal kvartsindustri. Bergarten er likevel egnet som byggeråstoff og entreprenørmasse.<ref name="driftsplan2022" />

	==Oppstart og drift==		==Oppstart og drift==

	Driften startet i 1908 etter at den svenske direktøren Radmann inngikk avtale om utvinning på ~~området~~ eid av Ellingsen-familien. I ~~starten ble transporten utført med hest og slede, men allerede i~~ 1909 ble det bygget en smalsporet jernbane ~~fra Jennygruva~~ til kaia~~, med hovedspor på 1800 meter~~. Før ~~lokomotiver~~ ble ~~tatt i bruk, ble vognene dratt opp av hester~~ og ~~bremset av arbeidere på vei ned~~.<ref name="drag1986" />		Driften startet i 1908 etter at den svenske direktøren Radmann inngikk avtale om utvinning på eiendom eid av Ellingsen-familien. I 1909 ble det bygget en smalsporet jernbane til kaia for transport av mineralene. Før det ble brukt hest og slede.<ref name="drag1986" />

	[[Fil:Jennygruva med stiger Borgen med sin hund i forgrunnen.png\|thumb\|Stiger Olaf Borgen med sin hund i forgrunnen ved Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]		[[Fil:Jennygruva med stiger Borgen med sin hund i forgrunnen.png\|thumb\|Stiger Olaf Borgen med sin hund i forgrunnen ved Jennygruva. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]

	~~Et viktig vendepunkt kom da mineralprøven~~ Jenny Hansen fant ble sendt inn til analyse av Isak Olsen fra Moa~~. Det ble~~ bekreftet at ~~steinen~~ inneholdt førsteklasses feltspat~~, og området ble raskt vurdert som levedyktig~~ for ~~kommersiell drift~~.<ref name="jenny1997" />		Mineralprøven Jenny Hansen fant, ble sendt inn til analyse av Isak Olsen fra Moa (Drag), som fikk bekreftet at den inneholdt førsteklasses feltspat. Det la grunnlaget for etableringen av Jennygruva.<ref name="jenny1997" />

	==Arbeidsliv og utvikling==		==Arbeidsliv og utvikling==

	Arbeidet i gruvene var ~~fysisk~~ krevende ~~og ofte utført under vanskelige forhold~~. Lønn og ~~arbeidsvilkår~~ var ~~i starten~~ beskjedne~~: 25 øre per time med 15 øre i bastillegg~~, og ~~10-timers skift var vanlig. Kvinner~~ og ungdom ~~utførte ofte sorteringsarbeid~~ i skeiderhuset ~~som ble reist~~ i 1916. ~~I 1926 ble~~ Drag Feltspatarbeiderforening ~~etablert og spilte en viktig rolle~~ i ~~organisering av arbeiderne~~.<ref name="drag1986" />		Arbeidet i gruvene var krevende. Lønn og vilkår var beskjedne, og kvinner og ungdom jobbet blant annet med sortering i skeiderhuset, oppført i 1916. [[Drag Feltspatarbeiderforening]] ble stiftet i 1926 for å ivareta arbeidernes rettigheter.<ref name="drag1986" />

	~~[[Fil:Arbeidere_Jennygruva.jpg\|thumb\|Arbeidere ved Jennygruva, ca. 1930-tallet. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]~~


	Jennygruva ~~ble~~ også en del av ~~de større sosiale og politiske spenningene som fulgte med~~ den ~~lange gruvearbeiderstreiken fra~~ 1927–1929. ~~Arbeideren~~ Nikolai Bergli ~~ble sendt til Oslo for å forhandle direkte~~ med ~~grunneieren~~ Harald Stange~~, noe som til slutt førte til at streiken ble avsluttet, selv om arbeiderne ikke oppnådde annet enn organisasjonsrett~~.<ref name="drag1986" />		Jennygruva var også en del av den langvarige streiken 1927–1929, hvor arbeidere krevde organisasjonsrett. Nikolai Bergli forhandlet med grunneier Harald Stange i Oslo.<ref name="drag1986" />

	==Personer knyttet til Jennygruva==		==Personer knyttet til Jennygruva==

	~~Blant de mange som hadde tilknytning til Jennygruva og gruvedriften på Drag, finner vi:~~		*Jenny Kristine Hansen (1889–1959), som fant feltspatsteinen.<ref name="jenny1997" />
	*Jenny Kristine Hansen (1889–1959), som fant ~~steinen som ga navn til gruva~~.<ref name="jenny1997" />		*Isak Olsen, sendte inn mineralprøven for analyse.
	*Isak Olsen, ~~som~~ sendte inn ~~prøven~~ for analyse.		*Karlson, svensk gruveleder.
	*Karlson, svensk gruveleder~~, som bodde i Selskapsgården~~.		*Odin Langmo, arbeidsleder.
	*Odin Langmo, ~~som overtok som~~ arbeidsleder ~~da Karlson dro~~.		*Stiger Olaf Borgen, fra Kongsberg, sentral 1914–1922.<ref name="borgen1986" />
	*Stiger Olaf Borgen, ~~kom~~ fra Kongsberg ~~i 1914 og var~~ sentral ~~i driften til 1922~~.<ref name="borgen1986" />		*Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo, arbeidere i 1930-årene.<ref name="gruvefoto1986" />
	*Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo, arbeidere i ~~gruvene på~~ 1930-~~tallet~~.<ref name="gruvefoto1986" />

	[[Fil:Jennygruva Federal lastebil.png\|thumb\|«Sandrup Winterbilen» – Federal lastebil med handdrevet veivtipp. Fra venstre: Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]		[[Fil:Jennygruva Federal lastebil.png\|thumb\|«Sandrup Winterbilen» – Federal lastebil med handdrevet veivtipp. Fra venstre: Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo. Foto: Årbok for Tysfjord 1986.]]

	==~~Ettertid~~==		==Ny drift og dagens situasjon==

	~~Jennygruva og de tilknyttede gruveanleggene var aktive fram til 1956 under Harald Stanges drift. Etter krigen~~ ble det ~~også tatt~~ i ~~bruk lastebiler i transporten,~~ og ~~jernbanen ble fjernet~~. ~~Drag Feltspatbrudd~~ og ~~Brødrene~~ Ellingsen ~~fortsatte drift~~ i ~~mindre skala fram~~ til ~~1977~~, ~~da industriaktiviteten i området tok slutt~~.<ref name="~~drag1986~~" />		I 2022 ble det levert søknad om ny drift i Jennygruva. [[The Quartz Corp AS]] søker om å ta ut ca. 40 000 m³ byggeråstoff over to år. Formålet er å skaffe sprengstein til utfylling ved industriområdet på Drag og dekke lokal etterspørsel. Driften skal skje som dagbrudd og utføres av [[Ellingsen Maskin & Transport AS]]. Området er regulert til råstoffutvinning i kommuneplanen og ligger på eiendommen til Thor Ellingsen.<ref name="driftsplan2022" />

			Tiltaket inkluderer en avslutningsplan med sikring og istandsetting. Den ferdige bruddbunnen skal planeres og tilrettelegges for fremtidig bruk, og bruddvegger tildekkes og vegeteres der det er behov.<ref name="driftsplan2022" />

	==Referanser==		==Referanser==
	<references>		<references>
	<ref name="jenny1997">''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>		<ref name="jenny1997">''Årbok for Tysfjord''. 1997, s. 7–8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781038_001}}</ref>
	<ref name="borgen1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digitidsskrift_2018121781038_001~~}}</ref>		<ref name="borgen1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>
	<ref name="drag1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>		<ref name="drag1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>
	<ref name="gruvefoto1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>		<ref name="gruvefoto1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>
			<ref name="driftsplan2022">''Driftsplan og avslutningsplan Jennygruva steinuttak''. The Quartz Corp AS, 06.12.2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120612345_001}}</ref>
	</references>		</references>

	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	[[Kategori:Gruver]]		[[Kategori:Gruver]]
			[[Kategori:Etableringer i 1908]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Etableringer i 1908]]~~