Jens A. Ugland - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* Kilder */

2025-04-11T12:02:57Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 12:02
Linje 22:		Linje 22:
	*Aftenposten 10. august 1916 s. 3; 11. august 1916 s. 5		*Aftenposten 10. august 1916 s. 3; 11. august 1916 s. 5
	*[[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik, Lokalhistoriewiki]]		*[[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik, Lokalhistoriewiki]]
			*{{Hbr1-1\|pf01036440006067\|Jens Ugland}}

	{{DEFAULTSORT:Ugland, Jens A}}		{{DEFAULTSORT:Ugland, Jens A}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Granvin 1914

2024-10-17T12:13:44Z

Robot: Erstatter mal: Granvin 1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:13
Linje 19:		Linje 19:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*"Gjort på Gjøvik" 2011		*"Gjort på Gjøvik" 2011
	*{{~~Granvin 1914~~}} s.25		*[[Johan Granvin\|Granvin, Johan]]: ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', Kristiania 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001}} s.25
	*Aftenposten 10. august 1916 s. 3; 11. august 1916 s. 5		*Aftenposten 10. august 1916 s. 3; 11. august 1916 s. 5
	*[[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik, Lokalhistoriewiki]]		*[[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik, Lokalhistoriewiki]]

MortenHV: mer formatering

2022-03-21T12:15:52Z

mer formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 12:15
Linje 9:		Linje 9:
	*[[Jens Halvard Ugland\|Jens Halvard]] f. 1910		*[[Jens Halvard Ugland\|Jens Halvard]] f. 1910

	I 1905 overtok J. A. Ugland [[Nedre Gjøvik gård]]s sag og startet Gjøvik ~~Trævare Fabrik~~. Nedre Gjøvik Gårds sag var blitt startet ved Berghus i [[Hunnselva]], men [[Alf Mjøen]] flyttet saga til nedsiden av Strandgata, inntil Hunnselva på sørsiden. Da J. A. Ugland overtok den i 1905 og startet Gjøvik Trævarefabrik, skar de materialer for eget forbruk, for salg og produserte også møbler. Ifølge en annonse 11.~~05.~~1905 ville de også satse på dører, vinduer, trapper og listverk. Senere flyttet de til Kirkebyjordet. Jens A. Ugland virket både gjennom trevarefabrikken og gjennom byggmestervirksomheten sin. Av alle de bygg han fikk i oppdrag å sette opp kan nevnes: alle stasjonsbygninger på den østre delen av Bergensbanen, 13 stasjoner med ca. 20 hus, alle hus i forbindelsen med i Gjøvik~~-utstillingen 1910, over 30 større murgårder og villaer i Gjøvik, de fleste av husene i «Villabyen» på Gjøvikjordet, Tonsåsen sanatorium og gymnastikksalen ved Gjøvik skole.~~		I 1905 overtok J. A. Ugland [[Nedre Gjøvik gård]]s sag og startet Gjøvik Trævarefabrik. Nedre Gjøvik Gårds sag var blitt startet ved Berghus i [[Hunnselva]], men [[Alf Mjøen]] flyttet saga til nedsiden av Strandgata, inntil Hunnselva på sørsiden. Da J. A. Ugland overtok den i 1905 og startet Gjøvik Trævarefabrik, skar de materialer for eget forbruk, for salg og produserte også møbler. Ifølge en annonse 11. mai 1905 ville de også satse på dører, vinduer, trapper og listverk. Senere flyttet de til [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]]jordet.
	Jens A. Ugland kjøpte i 1910 villaen Fredevik av Johan Castberg, da han i 1906 var utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri og hadde flyttet til skrivergarden Undersløs på Kapp. Castberg brukte konsekvent navnet Fredevik på villaen, men Ugland gikk over til Fredvik – et navn som fortsatt henger litt igjen hos eldre gjøvikensere. Villaen ble satt opp i 1898 og står fortsatt i Ø. Totenveg 10. I 1911 fikk Ugland lagt inn vann i Fredvik. Dette var jo utenfor kommunegrensen til Gjøvik, men de hadde også over seg at de måtte sørge for vann til epidemilasarettet som lå litt lenger opp i Ø. Totenveg.

	Jens A. Ugland ble bare 43 år. Under et kveldsbad i Mjøsa nedenfor sin villa Fredvik fikk han hjertekrampe og døde etter et øyeblikks forløp. Dette var den 9. august 1916. Enka Inga Ugland fortsatte å bo i Fredvik. Hun giftet seg igjen med en samarbeidspartner i mannens firma, snekkermester Mathias Nilsen. Det var ~~mannen~~ bror, O. A. Ugland som overtok firmaet – i 1917. Det holdt til på samme tomt til 1958 da det ble flyttet til Kirkebyjordet for å gi plass til den nye buss-sentralen.		Jens A. Ugland virket både gjennom trevarefabrikken og gjennom byggmestervirksomheten sin. Av alle de bygg han fikk i oppdrag å sette opp kan nevnes: 13 stasjonsbygninger på den østre delen av Bergensbanen med cirka 20 hus, alle hus i forbindelse med Gjøvik-utstillingen 1910, over 30 større murgårder og villaer i Gjøvik, de fleste av husene i «Villabyen» på Gjøvikjordet, [[Tonsåsen sanatorium]] og gymnastikksalen ved [[Gjøvik skole]].

			Jens A. Ugland kjøpte i 1910 villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]] av Johan Castberg. Castberg brukte konsekvent navnet Fredevik på villaen, men Ugland gikk over til Fredvik – et navn som fortsatt henger litt igjen hos eldre gjøvikensere. Villaen ble satt opp i 1898 og står fortsatt i [[Østre Totenveg]] 10. I 1911 fikk Ugland lagt inn vann i Fredvik. Dette var jo utenfor kommunegrensen til Gjøvik, men de hadde også over seg at de måtte sørge for vann til epidemilasarettet som lå litt lenger opp i Østre Totenveg.

			Jens A. Ugland ble bare 43 år. Under et kveldsbad i Mjøsa nedenfor sin villa Fredvik fikk han hjertekrampe og døde etter et øyeblikks forløp. Dette var den 9. august 1916. Enka Inga Ugland fortsatte å bo i Fredvik. Hun giftet seg igjen med en samarbeidspartner i mannens firma, snekkermester Mathias Nilsen. Det var Jens' bror [[O. A. Ugland]] som overtok firmaet i 1917. Det holdt til på samme tomt til 1958 da det ble flyttet til Kirkebyjordet for å gi plass til den nye buss-sentralen.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*"Gjort på Gjøvik" 2011		*"Gjort på Gjøvik" 2011
	*{{Granvin 1914}} s.25		*{{Granvin 1914}} s.25
	*Aftenposten 10.~~08.~~1916 s.3: 11.~~08.~~1916 s.5		*Aftenposten 10. august 1916 s. 3; 11. august 1916 s. 5
	*[[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik. Lokalhistoriewiki]]		*[[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik, Lokalhistoriewiki]]

	{{DEFAULTSORT:Ugland, Jens A}}		{{DEFAULTSORT:Ugland, Jens A}}
Linje 25:		Linje 28:
	[[Kategori:Trevarefabrikker]]		[[Kategori:Trevarefabrikker]]
	[[Kategori:Gjøvikbanen]]		[[Kategori:Gjøvikbanen]]
			[[Kategori:Kristiansand kommune]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
	[[Kategori:Fødsler i 1873]]		[[Kategori:Fødsler i 1873]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1916]]		[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 21. mar. 2022 kl. 12:07

2022-03-21T12:07:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Uferdig}}~~		'''[[Jens A. Ugland\|Jens Andreassen Ugland]]''' (født 13. februar 1873, død 9. august 1916) var byggmester. Han kom til [[Gjøvik]] fra [[Oddernes]] ved [[Kristiansand]] i 1901 da han var entreprenør ved [[Gjøvikbanen\|Nordbanen/Gjøvikbanen]].
	'''[[Jens A. Ugland\|Jens Andreassen Ugland]]''' (født 13. ~~februra~~ 1873, død 9. august 1916) var byggmester. Han kom til [[Gjøvik]] fra [[Oddernes]] ved [[Kristiansand]] i 1901 da han var entreprenør ved [[Gjøvikbanen\|Nordbanen/Gjøvikbanen]].

	Han var gift med Inga f. Meldaleng (1877 – 1963), fra Kongsberg-traktene. De hadde følgende barn:		Han var gift med Inga f. Meldaleng (1877 – 1963), fra Kongsberg-traktene. De hadde følgende barn:

Kallrustad: litt formatering

2022-03-21T08:07:32Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{Uferdig}}		{{Uferdig}}
	'''[[Jens A. Ugland\|Jens Andreassen Ugland]]''' (født 13.02.~~1873~~) kom til Gjøvik fra Oddernes ved Kristiansand i 1901 da han var entreprenør ved Nordbanen / Gjøvikbanen.		'''[[Jens A. Ugland\|Jens Andreassen Ugland]]''' (født 13. februra 1873, død 9. august 1916) var byggmester. Han kom til [[Gjøvik]] fra [[Oddernes]] ved [[Kristiansand]] i 1901 da han var entreprenør ved [[Gjøvikbanen\|Nordbanen/Gjøvikbanen]].

	Han var gift med Inga f. Meldaleng (1877 – 1963), fra Kongsberg-traktene. De hadde følgende barn:		Han var gift med Inga f. Meldaleng (1877 – 1963), fra Kongsberg-traktene. De hadde følgende barn:
	Astrid f. 1901		*Astrid f. 1901
	Sverre f. 1902		*Sverre f. 1902
	Kaare f. 1904		*Kaare f. 1904
	Ingeborg f. 1906		*Ingeborg f. 1906
	Randi f. 1908		*Randi f. 1908
	Jens Halvard f. 1910 ~~(barnelege Ugland)~~		*[[Jens Halvard Ugland\|Jens Halvard]] f. 1910

	I 1905 overtok J. A. Ugland Nedre Gjøvik ~~Gårds Sag~~ og startet Gjøvik Trævare Fabrik. Nedre Gjøvik Gårds sag var blitt startet ved Berghus i Hunnselva, men Alf Mjøen flyttet saga til nedsiden av Strandgata, inntil Hunnselva på sørsiden. Da J. A. Ugland overtok den i 1905 og startet Gjøvik Trævarefabrik, skar de materialer for eget forbruk, for salg og produserte også møbler. Ifølge en annonse 11.05.1905 ville de også satse på dører, vinduer, trapper og listverk. Senere flyttet de til Kirkebyjordet. Jens A. Ugland virket både gjennom trevarefabrikken og gjennom byggmestervirksomheten sin. Av alle de bygg han fikk i oppdrag å sette opp kan nevnes: alle stasjonsbygninger på den østre delen av Bergensbanen, 13 stasjoner med ca. 20 hus, alle hus i forbindelsen med i Gjøvik-utstillingen 1910, over 30 større murgårder og villaer i Gjøvik, de fleste av husene i «Villabyen» på Gjøvikjordet, Tonsåsen sanatorium og gymnastikksalen ved Gjøvik skole.		I 1905 overtok J. A. Ugland [[Nedre Gjøvik gård]]s sag og startet Gjøvik Trævare Fabrik. Nedre Gjøvik Gårds sag var blitt startet ved Berghus i [[Hunnselva]], men [[Alf Mjøen]] flyttet saga til nedsiden av Strandgata, inntil Hunnselva på sørsiden. Da J. A. Ugland overtok den i 1905 og startet Gjøvik Trævarefabrik, skar de materialer for eget forbruk, for salg og produserte også møbler. Ifølge en annonse 11.05.1905 ville de også satse på dører, vinduer, trapper og listverk. Senere flyttet de til Kirkebyjordet. Jens A. Ugland virket både gjennom trevarefabrikken og gjennom byggmestervirksomheten sin. Av alle de bygg han fikk i oppdrag å sette opp kan nevnes: alle stasjonsbygninger på den østre delen av Bergensbanen, 13 stasjoner med ca. 20 hus, alle hus i forbindelsen med i Gjøvik-utstillingen 1910, over 30 større murgårder og villaer i Gjøvik, de fleste av husene i «Villabyen» på Gjøvikjordet, Tonsåsen sanatorium og gymnastikksalen ved Gjøvik skole.
	Jens A. Ugland kjøpte i 1910 villaen Fredevik av Johan Castberg, da han i 1906 var utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri og hadde flyttet til skrivergarden Undersløs på Kapp. Castberg brukte konsekvent navnet Fredevik på villaen, men Ugland gikk over til Fredvik – et navn som fortsatt henger litt igjen hos eldre gjøvikensere. Villaen ble satt opp i 1898 og står fortsatt i Ø. Totenveg 10. I 1911 fikk Ugland lagt inn vann i Fredvik. Dette var jo utenfor kommunegrensen til Gjøvik, men de hadde også over seg at de måtte sørge for vann til epidemilasarettet som lå litt lenger opp i Ø. Totenveg.		Jens A. Ugland kjøpte i 1910 villaen Fredevik av Johan Castberg, da han i 1906 var utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri og hadde flyttet til skrivergarden Undersløs på Kapp. Castberg brukte konsekvent navnet Fredevik på villaen, men Ugland gikk over til Fredvik – et navn som fortsatt henger litt igjen hos eldre gjøvikensere. Villaen ble satt opp i 1898 og står fortsatt i Ø. Totenveg 10. I 1911 fikk Ugland lagt inn vann i Fredvik. Dette var jo utenfor kommunegrensen til Gjøvik, men de hadde også over seg at de måtte sørge for vann til epidemilasarettet som lå litt lenger opp i Ø. Totenveg.

	Jens A. Ugland ble bare 43 år. Under et kveldsbad i Mjøsa nedenfor sin villa Fredvik fikk han hjertekrampe og døde etter et øyeblikks forløp. Dette var den 9. august 1916. Enka Inga Ugland fortsatte å bo i Fredvik. Hun giftet seg igjen med en samarbeidspartner i mannens firma, snekkermester Mathias Nilsen. Det var mannen bror, O. A. Ugland som overtok firmaet – i 1917. Det holdt til på samme tomt til 1958 da det ble flyttet til Kirkebyjordet for å gi plass til den nye buss-sentralen.		Jens A. Ugland ble bare 43 år. Under et kveldsbad i Mjøsa nedenfor sin villa Fredvik fikk han hjertekrampe og døde etter et øyeblikks forløp. Dette var den 9. august 1916. Enka Inga Ugland fortsatte å bo i Fredvik. Hun giftet seg igjen med en samarbeidspartner i mannens firma, snekkermester Mathias Nilsen. Det var mannen bror, O. A. Ugland som overtok firmaet – i 1917. Det holdt til på samme tomt til 1958 da det ble flyttet til Kirkebyjordet for å gi plass til den nye buss-sentralen.

Linje 27:		Linje 28:
	[[Kategori:Fødsler i 1873]]		[[Kategori:Fødsler i 1873]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1916]]		[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
			{{bm}}

MortenHV: noe formatering

2022-03-19T08:19:30Z

noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2022 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	Jens A. Ugland		{{Uferdig}}
	~~Byggmester~~ Jens Andreassen Ugland født 13.02.1873, kom til Gjøvik fra Oddernes ved Kristiansand i 1901 da han var entreprenør ved Nordbanen / Gjøvikbanen.		'''[[Jens A. Ugland\|Jens Andreassen Ugland]]''' (født 13.02.1873) kom til Gjøvik fra Oddernes ved Kristiansand i 1901 da han var entreprenør ved Nordbanen / Gjøvikbanen.

	Han var gift med Inga f. Meldaleng (1877 – 1963), fra Kongsberg-traktene. De hadde følgende barn:		Han var gift med Inga f. Meldaleng (1877 – 1963), fra Kongsberg-traktene. De hadde følgende barn:
	Astrid f. 1901		Astrid f. 1901
Linje 8:		Linje 9:
	Randi f. 1908		Randi f. 1908
	Jens Halvard f. 1910 (barnelege Ugland)		Jens Halvard f. 1910 (barnelege Ugland)

	I 1905 overtok J. A. Ugland Nedre Gjøvik Gårds Sag og startet Gjøvik Trævare Fabrik. Nedre Gjøvik Gårds sag var blitt startet ved Berghus i Hunnselva, men Alf Mjøen flyttet saga til nedsiden av Strandgata, inntil Hunnselva på sørsiden. Da J. A. Ugland overtok den i 1905 og startet Gjøvik Trævarefabrik, skar de materialer for eget forbruk, for salg og produserte også møbler. Ifølge en annonse 11.05.1905 ville de også satse på dører, vinduer, trapper og listverk. Senere flyttet de til Kirkebyjordet. Jens A. Ugland virket både gjennom trevarefabrikken og gjennom byggmestervirksomheten sin. Av alle de bygg han fikk i oppdrag å sette opp kan nevnes: alle stasjonsbygninger på den østre delen av Bergensbanen, 13 stasjoner med ca. 20 hus, alle hus i forbindelsen med i Gjøvik-utstillingen 1910, over 30 større murgårder og villaer i Gjøvik, de fleste av husene i «Villabyen» på Gjøvikjordet, Tonsåsen sanatorium og gymnastikksalen ved Gjøvik skole.		I 1905 overtok J. A. Ugland Nedre Gjøvik Gårds Sag og startet Gjøvik Trævare Fabrik. Nedre Gjøvik Gårds sag var blitt startet ved Berghus i Hunnselva, men Alf Mjøen flyttet saga til nedsiden av Strandgata, inntil Hunnselva på sørsiden. Da J. A. Ugland overtok den i 1905 og startet Gjøvik Trævarefabrik, skar de materialer for eget forbruk, for salg og produserte også møbler. Ifølge en annonse 11.05.1905 ville de også satse på dører, vinduer, trapper og listverk. Senere flyttet de til Kirkebyjordet. Jens A. Ugland virket både gjennom trevarefabrikken og gjennom byggmestervirksomheten sin. Av alle de bygg han fikk i oppdrag å sette opp kan nevnes: alle stasjonsbygninger på den østre delen av Bergensbanen, 13 stasjoner med ca. 20 hus, alle hus i forbindelsen med i Gjøvik-utstillingen 1910, over 30 større murgårder og villaer i Gjøvik, de fleste av husene i «Villabyen» på Gjøvikjordet, Tonsåsen sanatorium og gymnastikksalen ved Gjøvik skole.
	Jens A. Ugland kjøpte i 1910 villaen Fredevik av Johan Castberg, da han i 1906 var utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri og hadde flyttet til skrivergarden Undersløs på Kapp. Castberg brukte konsekvent navnet Fredevik på villaen, men Ugland gikk over til Fredvik – et navn som fortsatt henger litt igjen hos eldre gjøvikensere. Villaen ble satt opp i 1898 og står fortsatt i Ø. Totenveg 10. I 1911 fikk Ugland lagt inn vann i Fredvik. Dette var jo utenfor kommunegrensen til Gjøvik, men de hadde også over seg at de måtte sørge for vann til epidemilasarettet som lå litt lenger opp i Ø. Totenveg.		Jens A. Ugland kjøpte i 1910 villaen Fredevik av Johan Castberg, da han i 1906 var utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri og hadde flyttet til skrivergarden Undersløs på Kapp. Castberg brukte konsekvent navnet Fredevik på villaen, men Ugland gikk over til Fredvik – et navn som fortsatt henger litt igjen hos eldre gjøvikensere. Villaen ble satt opp i 1898 og står fortsatt i Ø. Totenveg 10. I 1911 fikk Ugland lagt inn vann i Fredvik. Dette var jo utenfor kommunegrensen til Gjøvik, men de hadde også over seg at de måtte sørge for vann til epidemilasarettet som lå litt lenger opp i Ø. Totenveg.
Linje 13:		Linje 15:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	"Gjort på Gjøvik" 2011		*"Gjort på Gjøvik" 2011
			*{{Granvin 1914}} s.25
	~~"Fra Gjøvik og omliggende distrikters Næringsliv"~~ 1914 s.25		*Aftenposten 10.08.1916 s.3: 11.08.1916 s.5
			*[[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik. Lokalhistoriewiki]]
	Aftenposten 10.08.1916 s.3: 11.08.1916 s.5,

	[[~~Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik. Lokalhistoriewiki~~]]		{{DEFAULTSORT:Ugland, Jens A}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Byggmestre]]		[[Kategori:Byggmestre]]
	[[Kategori:Trevarefabrikker]]		[[Kategori:Trevarefabrikker]]
	[[Kategori:Gjøvikbanen]]		[[Kategori:Gjøvikbanen]]
			[[Kategori:Fødsler i 1873]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1916]]

Sveinerikstrande: ny side om byggmester J. A. Ugland

2022-03-18T13:36:22Z

ny side om byggmester J. A. Ugland

Ny side

Jens A. Ugland
Byggmester Jens Andreassen Ugland født 13.02.1873, kom til Gjøvik fra Oddernes ved Kristiansand i 1901 da han var entreprenør ved Nordbanen / Gjøvikbanen.
Han var gift med Inga f. Meldaleng (1877 – 1963), fra Kongsberg-traktene. De hadde følgende barn:
Astrid f. 1901
Sverre f. 1902
Kaare f. 1904
Ingeborg f. 1906
Randi f. 1908
Jens Halvard f. 1910 (barnelege Ugland)
I 1905 overtok J. A. Ugland Nedre Gjøvik Gårds Sag og startet Gjøvik Trævare Fabrik. Nedre Gjøvik Gårds sag var blitt startet ved Berghus i Hunnselva, men Alf Mjøen flyttet saga til nedsiden av Strandgata, inntil Hunnselva på sørsiden. Da J. A. Ugland overtok den i 1905 og startet Gjøvik Trævarefabrik, skar de materialer for eget forbruk, for salg og produserte også møbler. Ifølge en annonse 11.05.1905 ville de også satse på dører, vinduer, trapper og listverk. Senere flyttet de til Kirkebyjordet. Jens A. Ugland virket både gjennom trevarefabrikken og gjennom byggmestervirksomheten sin. Av alle de bygg han fikk i oppdrag å sette opp kan nevnes: alle stasjonsbygninger på den østre delen av Bergensbanen, 13 stasjoner med ca. 20 hus, alle hus i forbindelsen med i Gjøvik-utstillingen 1910, over 30 større murgårder og villaer i Gjøvik, de fleste av husene i «Villabyen» på Gjøvikjordet, Tonsåsen sanatorium og gymnastikksalen ved Gjøvik skole.
Jens A. Ugland kjøpte i 1910 villaen Fredevik av Johan Castberg, da han i 1906 var utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri og hadde flyttet til skrivergarden Undersløs på Kapp. Castberg brukte konsekvent navnet Fredevik på villaen, men Ugland gikk over til Fredvik – et navn som fortsatt henger litt igjen hos eldre gjøvikensere. Villaen ble satt opp i 1898 og står fortsatt i Ø. Totenveg 10. I 1911 fikk Ugland lagt inn vann i Fredvik. Dette var jo utenfor kommunegrensen til Gjøvik, men de hadde også over seg at de måtte sørge for vann til epidemilasarettet som lå litt lenger opp i Ø. Totenveg.
Jens A. Ugland ble bare 43 år. Under et kveldsbad i Mjøsa nedenfor sin villa Fredvik fikk han hjertekrampe og døde etter et øyeblikks forløp. Dette var den 9. august 1916. Enka Inga Ugland fortsatte å bo i Fredvik. Hun giftet seg igjen med en samarbeidspartner i mannens firma, snekkermester Mathias Nilsen. Det var mannen bror, O. A. Ugland som overtok firmaet – i 1917. Det holdt til på samme tomt til 1958 da det ble flyttet til Kirkebyjordet for å gi plass til den nye buss-sentralen.

== Kilder ==
"Gjort på Gjøvik" 2011

"Fra Gjøvik og omliggende distrikters Næringsliv" 1914 s.25

Aftenposten 10.08.1916 s.3: 11.08.1916 s.5,

[[Fredevik (villa på Gjøvik)|Fredevik. Lokalhistoriewiki]]
[[Kategori:Byggmestre]]
[[Kategori:Trevarefabrikker]]
[[Kategori:Gjøvikbanen]]