Jens Bjørneboe - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv */

2025-06-02T16:10:03Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 16:10
Linje 18:		Linje 18:
	I skoletida, vinteren 1937, opplevde Jens Bjørneboe og en kamerat å bli tatt av snøskred på [[Setesdalsheiene]]. Bjørneboe kom seg ut selv, og han klarte å grave ut kameraten med bare hendene. Samme år mottok han for denne redningsdåden Carnegies heltefonds sølvmedalje.		I skoletida, vinteren 1937, opplevde Jens Bjørneboe og en kamerat å bli tatt av snøskred på [[Setesdalsheiene]]. Bjørneboe kom seg ut selv, og han klarte å grave ut kameraten med bare hendene. Samme år mottok han for denne redningsdåden Carnegies heltefonds sølvmedalje.

	Han begynte så å studere ved [[Statens kunst- og håndverksskole]] og på [[Axel Revold]]s illegale kunstakademi. I 1941 tok han [[examen philosophicum]] ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1943 rømte han så til Sverige for å unngå [[arbeidstjenesten]]. Der studerte han på Kungliga Kunsthögskolan under maleren Isaac Grünewald. I 1946 stilte han ut et oljemaleri på [[Høstutstillingen]], og samme år hadde han også en utstilling i Kristiansand med 45 bilder.		Han begynte så å studere ved [[Statens kunst- og håndverksskole]] og på [[Axel Revold (1887–1962)\|Axel Revold]]s illegale kunstakademi. I 1941 tok han [[examen philosophicum]] ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1943 rømte han så til Sverige for å unngå [[arbeidstjenesten]]. Der studerte han på Kungliga Kunsthögskolan under maleren Isaac Grünewald. I 1946 stilte han ut et oljemaleri på [[Høstutstillingen]], og samme år hadde han også en utstilling i Kristiansand med 45 bilder.

	Den 26. august 1947 kom en kronikk han hadde skrevet om den svenske maleren Ernst Josephson på trykk i ''[[Aftenposten]]''. Dette var første gang han fikk publisert noe, og det medførte at han gikk over fra maleri til skrift som uttrykksmåte. I 1948 skrev han romanen ''Hertug Hans''. Den ble refusert av flere forlag, og først i 1972, etter at han var godt etablert som forfatter, ble den utgitt.		Den 26. august 1947 kom en kronikk han hadde skrevet om den svenske maleren Ernst Josephson på trykk i ''[[Aftenposten]]''. Dette var første gang han fikk publisert noe, og det medførte at han gikk over fra maleri til skrift som uttrykksmåte. I 1948 skrev han romanen ''Hertug Hans''. Den ble refusert av flere forlag, og først i 1972, etter at han var godt etablert som forfatter, ble den utgitt.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:37Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 110:		Linje 110:
	* ''Under en mykere himmel. Brev og bud fra en Steinerskole'', 1976		* ''Under en mykere himmel. Brev og bud fra en Steinerskole'', 1976
	* ''Lanterner. Noveller, reisebrev, epistler'', 1977		* ''Lanterner. Noveller, reisebrev, epistler'', 1977
	* ''Samlede dikt'', 1977. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014101408067}}.		* ''Samlede dikt'', 1977. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014101408067}}.
	* ''Om Brecht'', 1977		* ''Om Brecht'', 1977
	* ''Om teater'', 1978		* ''Om teater'', 1978
Linje 116:		Linje 116:
	* ''Bøker og mennesker'', 1979		* ''Bøker og mennesker'', 1979
	* ''Samlede verker'', 15 bd., 1995		* ''Samlede verker'', 15 bd., 1995
	* ''Bilder''. Utg. [[Henie Onstad Kunstsenter]]. Høvik, 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008031000090}}		* ''Bilder''. Utg. [[Henie Onstad Kunstsenter]]. Høvik, 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031000090}}
	* ''Samlede essays'', 6 bd., 1996		* ''Samlede essays'', 6 bd., 1996

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T02:17:08Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:17
Linje 139:		Linje 139:
	{{Mental helse}}		{{Mental helse}}
	{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}		{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]

Cnyborg på 29. mar. 2023 kl. 16:50

2023-03-29T16:50:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2023 kl. 16:50
Linje 136:		Linje 136:
	* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.
	* Fra NRK: [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Norske forfatterprofiler (1970)] [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Intervju fra 1976 (to deler)] [https://tv.nrk.no/se?s=siste-moete-med-jens-bjoerneboe Siste møte med Jens Bjørneboe (sendt 1977)]		* Fra NRK: [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Norske forfatterprofiler (1970)] [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Intervju fra 1976 (to deler)] [https://tv.nrk.no/se?s=siste-moete-med-jens-bjoerneboe Siste møte med Jens Bjørneboe (sendt 1977)].
			{{Mental helse}}
	{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}		{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]

Kiplesund på 15. feb. 2022 kl. 19:59

2022-02-15T19:59:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 19:59
Linje 136:		Linje 136:
	* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.
			* Fra NRK: [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Norske forfatterprofiler (1970)] [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Intervju fra 1976 (to deler)] [https://tv.nrk.no/se?s=siste-moete-med-jens-bjoerneboe Siste møte med Jens Bjørneboe (sendt 1977)]

	{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}		{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}

Cnyborg på 3. feb. 2022 kl. 10:08

2022-02-03T10:08:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2022 kl. 10:08
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av skipsreder og belgisk konsul [[Ingvald Jensen Bjørneboe\|Ingvald Bjørneboe]] (1875—1939) og [[~~Anne Marie Svenson (1895–1990)~~\|Anne Marie Svenson]] (1895–1990).		Han var sønn av skipsreder og belgisk konsul [[Ingvald Jensen Bjørneboe\|Ingvald Bjørneboe]] (1875—1939) og [[Maja Bjørneboe\|Anne Marie Svenson]] (1895–1990).

	Jens Bjørneboe ble gift to ganger. Første gang var i 1945 med tyskfødte [[Louise Charlotte Funk]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1959. Han gifta seg så i 1960 med [[Tone Tveteraas Bjørneboe (f. 1931)\|Tone Tveteraas]] (f. 1931), som var datter av tannlege og grafiker [[Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas (1898–1972)\|Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas]] og danser og koreograf [[Signe Edgren Hofgaard (1901–1998)\|Signe Edgren Hofgaard]].		Jens Bjørneboe ble gift to ganger. Første gang var i 1945 med tyskfødte [[Louise Charlotte Funk]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1959. Han gifta seg så i 1960 med [[Tone Tveteraas Bjørneboe (f. 1931)\|Tone Tveteraas]] (f. 1931), som var datter av tannlege og grafiker [[Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas (1898–1972)\|Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas]] og danser og koreograf [[Signe Edgren Hofgaard (1901–1998)\|Signe Edgren Hofgaard]].
Linje 133:		Linje 133:

	* {{WP-lenke\|Jens Bjørneboe\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Jens Bjørneboe\|nb}}.
			* Rem, Tore: ''Født til frihet''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012111905001}}.
	* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.

Cnyborg på 3. feb. 2022 kl. 10:07

2022-02-03T10:07:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2022 kl. 10:07
Linje 47:		Linje 47:
	I 1966 kom første bind i trilogien ''Bestialitetens historie'', ''Frihetens øyeblikk''. Neste bok, ''Kruttårnet'' kom i 1969, og ''Stillheten'' i 1973. Dette har blitt stående som hans hovedverk, og det er her han virkelig tar for seg «det ondes problem». I trilogien skriver han verdenshistorien ut fra kunnskap om hva maktmennesker har gjort mot utenforstående og undertrykte. Hovedpersonen kalles seg «protokollføreren», og han forsøker å finne ut hvorfor mennesker er besatt av tanken om å gjøre livet uutholdelig for hverandre. For ''Frihetens øyeblikk'' ble han belønna med [[Kritikerprisen]].		I 1966 kom første bind i trilogien ''Bestialitetens historie'', ''Frihetens øyeblikk''. Neste bok, ''Kruttårnet'' kom i 1969, og ''Stillheten'' i 1973. Dette har blitt stående som hans hovedverk, og det er her han virkelig tar for seg «det ondes problem». I trilogien skriver han verdenshistorien ut fra kunnskap om hva maktmennesker har gjort mot utenforstående og undertrykte. Hovedpersonen kalles seg «protokollføreren», og han forsøker å finne ut hvorfor mennesker er besatt av tanken om å gjøre livet uutholdelig for hverandre. For ''Frihetens øyeblikk'' ble han belønna med [[Kritikerprisen]].

	Han ga også ut romanen ''Uten en tråd'', som handler om ei ung kvinnes seksuelle oppvåkning. Den ble inndratt av påtalemyndigheten, og Bjørneboe endte med å bli dømt for utukt. Boka ble forbudt i Norge, men den ble oversatt til andre språk og har siden blitt utgitt også på norsk. Publisiteten som kom fra rettsprosessen førte til så stort salg av boka at Bjørneboe kunne kjøpet et hus på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]]. Bjørneboe skrev en oppfølger som bare ble utgitt i Danmark, der en av hovedpersonene er inspirert av statsadvokat [[Lauritz Dorenfeldt]] som hadde vært aktor i saken.		Han ga i 1966 også ut romanen ''Uten en tråd'', som handler om ei ung kvinnes seksuelle oppvåkning. Den ble inndratt av påtalemyndigheten, og Bjørneboe endte med å bli dømt for utukt. Boka ble forbudt i Norge, men den ble oversatt til andre språk og har siden blitt utgitt også på norsk. Publisiteten som kom fra rettsprosessen førte til så stort salg av boka at Bjørneboe kunne kjøpet et hus på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]]. Bjørneboe skrev en oppfølger som bare ble utgitt i Danmark, der en av hovedpersonene er inspirert av statsadvokat [[Lauritz Dorenfeldt]] som hadde vært aktor i saken.

			''Uten en tråd'' handla også om å ta tak i egen seksualitet. Selv om han var gift med to kvinner, hadde han tidlig også utforska homofile forhold. Homofilt samliv var fortsatt forbudt i Norge i 1966. I forbindelse med utgivelsen tok han opp debatten omkring dette. Etter å ha blitt kontakta av [[Tom Bagger]] i 1973 begynte han å utforske denne sida ved seg selv nærmere. Han kom inn i en krets av unge homofile menn, og innleda et forhold til [[Gudmund Justås]]. Selv om Bjørneboe aldri eksplisitt sto fram som homo- eller bifil, ble han et kjent ansikt i homomiljøene i Oslo - blant annet på [[Metropol (Oslo)\|Metropol]].

	Den siste romanen han skrev var ''Haiene'' (1974). Den er på overflaten en sjøroman, som forteller om ei seilskute på vei fra Asia til Sør-Amerika i 1900. Gjennom hendelser som mytteri, forlis, haifiske og slagsmål gjennomførte han også en selvgranskning i denne romanen.		Den siste romanen han skrev var ''Haiene'' (1974). Den er på overflaten en sjøroman, som forteller om ei seilskute på vei fra Asia til Sør-Amerika i 1900. Gjennom hendelser som mytteri, forlis, haifiske og slagsmål gjennomførte han også en selvgranskning i denne romanen.
Linje 144:		Linje 146:
	[[Kategori:Dødsfall i 1976]]		[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Skeiv historie]]

Stigrp: setter inn bilde

2022-01-29T12:09:44Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Jens Bjørneboe Steinerskolen 1952.jpg\|Jens Bjørneboe fotografert i 1952, som lærer ved Steinerskolen.\|[[Leif Ørnelund]]/Oslo Museum.}}
	'''[[Jens Bjørneboe\|Jens Ingvald Bjørneboe]]''' (født [[9. oktober]] [[1920]] i [[Kristiansand]], død [[9. mai]] [[1976]] på [[Veierland]]) satte som forfatter sterkt preg på norsk litteratur i 1950- og 1960-åra. Han tok ofte for seg kontroversielle temaer, og skapte debatt som han selv deltok i med stor iver.		'''[[Jens Bjørneboe\|Jens Ingvald Bjørneboe]]''' (født [[9. oktober]] [[1920]] i [[Kristiansand]], død [[9. mai]] [[1976]] på [[Veierland]]) satte som forfatter sterkt preg på norsk litteratur i 1950- og 1960-åra. Han tok ofte for seg kontroversielle temaer, og skapte debatt som han selv deltok i med stor iver.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-08T09:02:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2021 kl. 09:02
Linje 142:		Linje 142:
	[[Kategori:Fødsler i 1920]]		[[Kategori:Fødsler i 1920]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1976]]		[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
			{{bm}}

Jarl V. Erichsen: /* Slekt og familie */

2020-10-09T11:44:16Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 11:44
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av skipsreder og belgisk konsul [[Ingvald Bjørneboe ~~(1875–1939)~~\|Ingvald Bjørneboe]] (1875—1939) og [[Anne Marie Svenson (1895–1990)\|Anne Marie Svenson]] (1895–1990).		Han var sønn av skipsreder og belgisk konsul [[Ingvald Jensen Bjørneboe\|Ingvald Bjørneboe]] (1875—1939) og [[Anne Marie Svenson (1895–1990)\|Anne Marie Svenson]] (1895–1990).

	Jens Bjørneboe ble gift to ganger. Første gang var i 1945 med tyskfødte [[Louise Charlotte Funk]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1959. Han gifta seg så i 1960 med [[Tone Tveteraas Bjørneboe (f. 1931)\|Tone Tveteraas]] (f. 1931), som var datter av tannlege og grafiker [[Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas (1898–1972)\|Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas]] og danser og koreograf [[Signe Edgren Hofgaard (1901–1998)\|Signe Edgren Hofgaard]].		Jens Bjørneboe ble gift to ganger. Første gang var i 1945 med tyskfødte [[Louise Charlotte Funk]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1959. Han gifta seg så i 1960 med [[Tone Tveteraas Bjørneboe (f. 1931)\|Tone Tveteraas]] (f. 1931), som var datter av tannlege og grafiker [[Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas (1898–1972)\|Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas]] og danser og koreograf [[Signe Edgren Hofgaard (1901–1998)\|Signe Edgren Hofgaard]].