Jens Bjelke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 18. nov. 2025 kl. 10:46

2025-11-18T10:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 10:46
Linje 84:		Linje 84:
	:Jens Bjelke kjøpte Holla-godset frå systera Vibeke i 1635. Ho hadde arva det etter faren Åge Bjelke. I 1651 måtte Jens Bjelke pantsetje godset til [[Christoffer Nilsen]], tollar på Nordmøre. I 1665 måtte Jens Bjelkes arvingar skøyte godset over på Christoffer Nilsen for å dekkje restgjelda.		:Jens Bjelke kjøpte Holla-godset frå systera Vibeke i 1635. Ho hadde arva det etter faren Åge Bjelke. I 1651 måtte Jens Bjelke pantsetje godset til [[Christoffer Nilsen]], tollar på Nordmøre. I 1665 måtte Jens Bjelkes arvingar skøyte godset over på Christoffer Nilsen for å dekkje restgjelda.

	:I jordeboka 1648 er Holla med avlsgarden Haug vurdert til 6 spann eller 12 våger fisk, tilsvarande 9 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset til Holla utgjorde 25 thk, og bestod av 26 gardar med minimum 38 leiglendingar. Dei fordelte seg med om lag halvparten i kvar av bygdene Hemne og Fillan.		:I jordeboka 1648 er Holla med avlsgarden Haug vurdert til 6 spann eller 12 våger fisk, tilsvarande 9 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset til Holla utgjorde 25 thk, og bestod av 26 gardar med minimum 38 leiglendingar. Dei fordelte seg med om lag halvparten i kvar av bygdene Hemne og [[Fillan]].

	=== Gods på Nordmøre ===		=== Gods på Nordmøre ===

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:45Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 177:		Linje 177:
	*Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning\|Bjelke, Jens}}		*Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning\|Bjelke, Jens}}
	*Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981		*Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981
	*Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012070408157}}		*Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070408157}}

	== Referansar ==		== Referansar ==

PaulVIF: /* Evje */

2023-11-28T13:28:50Z

Evje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 13:28
Linje 136:		Linje 136:

	====[[Evje (Rygge)\|Evje]]====		====[[Evje (Rygge)\|Evje]]====
			{{thumb\|Evje Herregaard, Rygge - no-nb digifoto 20150805 00071 bldsa PK30851.jpg\|Evje herregård i Rygge.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1930}}
	:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]].		:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]].

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:36:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:36
Linje 186:		Linje 186:
	[[Kategori:Lensherrer]]		[[Kategori:Lensherrer]]
	[[Kategori:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	[[~~kategori~~:Austrått]]		[[Kategori:Austrått]]
	[[Kategori:Ørland kommune]]		[[Kategori:Ørland kommune]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]

PaulVIF på 15. apr. 2021 kl. 05:11

2021-04-15T05:11:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 05:11
Linje 25:		Linje 25:
	# Corfits, død ugift.		# Corfits, død ugift.

	Familien har budd fleire stader i landet, men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes [[Leksikon:Setegård\|setegardar]] i [[Østfold]], [[Sande gard i Tune\|Sande]] i [[Tune]] i [[Sarpsborg kommune]]. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det [[Jens Bjelkes gravkapell\|gravkapellet]] han sjølv hadde fått bygd for familien ved [[Onsøy kirke\|Onsøy kyrkje]] i 1642.		Familien har budd fleire stader i landet, i tida etter 1624 fekk han oppført [[Kanslergården]] i [[Oslo\|Christiania]], men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes [[Leksikon:Setegård\|setegardar]] i [[Østfold]], [[Sande gard i Tune\|Sande]] i [[Tune]] i [[Sarpsborg kommune]]. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det [[Jens Bjelkes gravkapell\|gravkapellet]] han sjølv hadde fått bygd for familien ved [[Onsøy kirke\|Onsøy kyrkje]] i 1642.

	== Offentleg verksemd og forleningar ==		== Offentleg verksemd og forleningar ==

Kallrustad: /* Tønnøl */

2020-04-28T07:10:22Z

Tønnøl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2020 kl. 07:10
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie, utdanning, ekteskap ==<onlyinclude>		== Familie, utdanning, ekteskap ==<onlyinclude>
	Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke\|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (Ous, Osegård) i nåverande [[Halden kommune]].		Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke\|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (Ous, Osegård) i nåverande [[Halden kommune]].

	Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>		Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>
Linje 54:		Linje 54:
	====[[Austrått]]====		====[[Austrått]]====
	{{thumb\|Austrattborgen.jpg\|Austråttborgen}}		{{thumb\|Austrattborgen.jpg\|Austråttborgen}}
	:Setegarden Austrått ligg i nåverande [[Ørland kommune]]. I 1648 ~~høyre~~ garden til Ørland prestegjeld, hovudsoknet.		:Setegarden Austrått ligg i nåverande [[Ørland kommune]]. I 1648 høyrde garden til Ørland prestegjeld, hovudsoknet.

	:Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen [[Ove Bjelke\|Ove]] arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det.		:Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen [[Ove Bjelke\|Ove]] arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det.
Linje 179:		Linje 179:

	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references />

	{{DEFAULTSORT:Bjelke, Jens}}		{{DEFAULTSORT:Bjelke, Jens}}

PaulVIF: /* Storfosen */

2020-01-07T22:26:55Z

Storfosen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2020 kl. 22:26
Linje 74:		Linje 74:
	:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.		:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.

	:Jens Bjelke hadde Storfosen som ~~”fritt~~ brugelig ~~pant”~~ frå lagmann i Nordland [[Jørgen Henriksen Staur]] frå 1617, og fekk skøyte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død gjekk Storfosen i arv til eldste dottera Dorothea.		:Jens Bjelke hadde Storfosen som «fritt brugelig pant» frå lagmann i Nordland [[Jørgen Henriksen Staur]] frå 1617, og fekk skøyte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død gjekk Storfosen i arv til eldste dottera Dorothea.

	:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.		:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.

Cnyborg: korr

2018-10-05T09:27:25Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 09:27
Linje 7:		Linje 7:
	Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>		Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>

	11 februar [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhuus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)\|Henrik Brockenhuus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625).		11. februar [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhuus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)\|Henrik Brockenhuus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625).

	Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus fekk desse borna:		Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus fekk desse borna:

Janes på 1. okt. 2018 kl. 16:53

2018-10-01T16:53:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 16:53
Linje 7:		Linje 7:
	Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>		Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>

	I [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhuus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)\|Henrik Brockenhuus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625).		11 februar [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhuus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)\|Henrik Brockenhuus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625).

	Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus fekk desse borna:		Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus fekk desse borna:

Siri J: lenkefiks, trenger trolig en del mer

2017-05-19T18:55:32Z

lenkefiks, trenger trolig en del mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2017 kl. 18:55
Linje 127:		Linje 127:

	====[[Kjølberg]]====		====[[Kjølberg]]====
	:Kjølberg ligg i likskap med Elingård i Onsøy.		:Kjølberg ligg i likskap med [[Elingaard\|Elingård]] i Onsøy.

	:Jens Bjelke kjøpte Kjølberg av [[Anders Blomme]] til [[Blomsholm]] i 1624. Jens Bjelkes dotter Sophie arva godset etter faren.		:Jens Bjelke kjøpte Kjølberg av [[Anders Blomme]] til [[Blomsholm]] i 1624. Jens Bjelkes dotter Sophie arva godset etter faren.
Linje 133:		Linje 133:
	:Hovudgardstaksten var i 1648 27 bismarpund smør eller 20,25 thk, inklusive avlsgarden Søndre Foss, Borgås og Sundhuset. Under denne hovudgarden er det i jordeboka oppført ei bekkekvern og bekkesag som truleg låg på Søndre Foss, og ei flaumsag, Ribersaga, på Jens Bjelkes grunn ved Moss.		:Hovudgardstaksten var i 1648 27 bismarpund smør eller 20,25 thk, inklusive avlsgarden Søndre Foss, Borgås og Sundhuset. Under denne hovudgarden er det i jordeboka oppført ei bekkekvern og bekkesag som truleg låg på Søndre Foss, og ei flaumsag, Ribersaga, på Jens Bjelkes grunn ved Moss.

	:Med eitt unntak låg alt det tilliggjande leiglendingsgodset i Onsøy, 22 gardar med minimum 26 leiglendingar. Unntaket var ein gard i [[Rolvsøy]] i nåverande Fredrikstad kommune.		:Med eitt unntak låg alt det tilliggjande leiglendingsgodset i Onsøy, 22 gardar med minimum 26 leiglendingar. Unntaket var ein gard i [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] i nåverande Fredrikstad kommune.

	====[[Evje]]====		====[[Evje (Rygge)\|Evje]]====
	:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]].		:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]].