Jens Grønbech Wessel - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: thumb

2025-09-22T07:33:30Z

thumb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	~~[[Fil:~~Jens Grønbech Wessel.png~~\|miniatyr~~\|Maleri av Jens Grønbech Wessel i [[~~Stiftelsen~~ Domkirkeodden~~, Hedmarksmuseet~~\|Stiftelsen Domkirkeodden]] eie. ]]		{{thumb\|Jens Grønbech Wessel.png\|Maleri av Jens Grønbech Wessel i [[Domkirkeodden\|Stiftelsen Domkirkeodden]]s eie.}}
	'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i [[Furnes]]) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren [[Johan Herman Wessel]] (1742-85). Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd\|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten sorenskriverembete\|Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791. </onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref>		'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i [[Furnes]]) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren [[Johan Herman Wessel]] (1742-85). Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd\|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten sorenskriverembete\|Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791. </onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref>

D.W.G: Bilde

2024-12-18T18:41:41Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 18:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i [[Furnes]]) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren [[Johan Herman Wessel]] (1742-85). Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd\|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten sorenskriverembete\|Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791. </onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref>		<onlyinclude>
			[[Fil:Jens Grønbech Wessel.png\|miniatyr\|Maleri av Jens Grønbech Wessel i [[Stiftelsen Domkirkeodden, Hedmarksmuseet\|Stiftelsen Domkirkeodden]] eie. ]]
			'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i [[Furnes]]) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren [[Johan Herman Wessel]] (1742-85). Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd\|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten sorenskriverembete\|Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791. </onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref>

	== Familie ==		== Familie ==

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-28T22:24:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:24
Linje 45:		Linje 45:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01058235005198\|Jens Grønbech Wessel}}.		* {{hbr1-1\|pf01058235005198\|Jens Grønbech Wessel}}.

Linje 59:		Linje 58:
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Cnyborg: /* Familie */

2019-06-03T10:46:20Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 10:46
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>Wessels mor var datter av [[Jochum Mathiesen Vagel]] (ca. 1649-1721), som var «Comerceraad» og handelsmann i [[Fredrikshald]], og [[Kirsten Christensdatter Heidmark]] (1661-1726), opprinnelig fra [[Oddevoll]] (Uddevalla). Søstera hennes var [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av [[Jan Wessel]]s (1646-1716) og [[Maren Schøller]]s (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).</onlyinclude> <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 2 og 51.</ref> Wessel hadde to brødre som vokste opp, nemlig [[Johan Peter Wessel]], som var student, senere sjømann i nederlandsk tjeneste, og [[Joachim Wessel]] (1739-1791), som var offiser. I tillegg er hans søster [[Maren Christine Wessel]] oppgitt som født 1728, men uten videre opplysninger <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', 52.</ref>		<onlyinclude>Wessels mor var datter av [[Jochum Mathiesen Vagel]] (ca. 1649-1721), som var «Comerceraad» og handelsmann i [[Fredrikshald]], og [[Kirsten Christensdatter Heidmark]] (1661-1726), opprinnelig fra [[Oddevoll]] (Uddevalla). Søstera hennes var [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av [[Jan Wessel]]s (1646-1716) og [[Maren Schøller]]s (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).</onlyinclude> <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 2 og 51.</ref> Wessel hadde to brødre som vokste opp, nemlig [[Johan Peter Wessel]], som var student, senere sjømann i nederlandsk tjeneste, og [[Joachim Wessel]] (1739-1791), som var offiser. I tillegg er hans søster [[Maren Christine Wessel]] oppgitt som født 1728, men uten videre opplysninger <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', 52.</ref>

	Wessel giftet seg første gang den 5. oktober [[1769]] med [[Susanna Kaasbøll Rosenvinge]]. Sammen fikk de sønnen Ole Wessel, som ble født 16. august 1770, og døde samme år. Etter at Susanna Rosenvinge døde, giftet Wessel seg med [[Christine Sophie Vagel]] (1750-1806), som var kusina hans, den 16. juli [[1772]]. Sammen fikk de fem barn: [[Ole Waldemar Wessel]], født 9. april 1775, død ca. 1820, gift 7. august 1802 med Marthe Sophie Stangebye; Susanne Rosenvinge Wessel, født 29. juni 1776, gift 1796 med Fredrik Nannestad, skilt 1810, ingen barn er nevnt; Elisabeth Magdalene Wessel, født 1. juli 1777, død 14. juli 1778; Joachim Wilhelm Wessel, født 21. mars 1779, døde på St. Domingo i 1797; Peter Tordenskiold Wessel, født 28. august 1780, død samme år, utvilsomt oppkalt etter den kjente sjøoffiseren. Bare tre av barna til Wessel vokste altså opp, og tilsynelatende var det bare Ole Waldemar Wessel som fikk noen etterslekt.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 53-54.</ref>		Wessel giftet seg første gang den 5. oktober [[1769]] med [[Susanna Kaasbøll Rosenvinge]]. Sammen fikk de sønnen Ole Wessel, som ble født 16. august 1770, og døde samme år. Etter at Susanna Rosenvinge døde, giftet Wessel seg med [[Christine Sophie Vagel (1750–1806)\|Christine Sophie Vagel]] (1750-1806), som var kusina hans, den 16. juli [[1772]]. Sammen fikk de fem barn: [[Ole Waldemar Wessel]], født 9. april 1775, død ca. 1820, gift 7. august 1802 med Marthe Sophie Stangebye; Susanne Rosenvinge Wessel, født 29. juni 1776, gift 1796 med Fredrik Nannestad, skilt 1810, ingen barn er nevnt; Elisabeth Magdalene Wessel, født 1. juli 1777, død 14. juli 1778; Joachim Wilhelm Wessel, født 21. mars 1779, døde på St. Domingo i 1797; Peter Tordenskiold Wessel, født 28. august 1780, død samme år, utvilsomt oppkalt etter den kjente sjøoffiseren. Bare tre av barna til Wessel vokste altså opp, og tilsynelatende var det bare Ole Waldemar Wessel som fikk noen etterslekt.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 53-54.</ref>

	== Virke ==		== Virke ==

Cnyborg: hbr

2015-12-09T09:37:27Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2015 kl. 09:37
Linje 41:		Linje 41:
	* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990.		* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990.
	* G. Wessel. ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''. Christiania, 1898.		* G. Wessel. ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''. Christiania, 1898.
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01058235005198\|Jens Grønbek Wessel\|1801\|Vang prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058235005198\|Jens Grønbek Wessel\|1801\|Vang prestegjeld}}
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=9047 Ministerialbok for Vang 1734-1809].		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=9047 Ministerialbok for Vang 1734-1809].

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058235005198\|Jens Grønbech Wessel}}.

	{{DEFAULTSORT:Wessel, Jens Grønbech}}		{{DEFAULTSORT:Wessel, Jens Grønbech}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Vestby kommune]][[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Furnes]][[Kategori:Fødsler i 1735]][[Kategori:Dødsfall i 1807]][[Kategori:Sorenskrivere]][[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Vestby kommune]]
			[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			[[Kategori:Furnes]]
			[[Kategori:Fødsler i 1735]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1807]]
			[[Kategori:Sorenskrivere]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
	{{f1}}		{{f1}}

Aslak Kittelsen: lenke

2015-10-26T14:45:16Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 14:45
Linje 7:		Linje 7:

	== Virke ==		== Virke ==
	Jens Grønbech Wessel ble oppkalt etter onkelen [[Jens Grønbech]] (1666-1734), som hadde vært gift med Christine Vagel, og eide Storhamar fra 1716 til sin død. Oppkallingen tyder ifølge Ragnar Pedersen på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66) I 1752 ble han innskrevet ved Universitetet i København, og etter å ha blitt «juridisk Candidat» der «overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger» på Storhamar. Christine Vagel var blitt gift på nytt med justisråd [[Iver Jentoft]], derav navnet.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52; Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 66.</ref>		Jens Grønbech Wessel ble oppkalt etter onkelen [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734), som hadde vært gift med Christine Vagel, og eide Storhamar fra 1716 til sin død. Oppkallingen tyder ifølge Ragnar Pedersen på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66) I 1752 ble han innskrevet ved Universitetet i København, og etter å ha blitt «juridisk Candidat» der «overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger» på Storhamar. Christine Vagel var blitt gift på nytt med justisråd [[Iver Jentoft]], derav navnet.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52; Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 66.</ref>

	Ifølge Pedersen var det viktig for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard. Storhamar var nemlig adelig [[Leksikon:Setegård\|setegard]], med privilegier som hals- og håndrett og skatte- og tiendefrihet. Wessel gjorde flere forsøk på å oppnå dette. Først søkte han i 1758 kongen om å få «Exseptanse», altså løfte om å få Hedemarken sorenskriveri etter Hans Henrik Schwabe, som var sorenskriver på dette tidspunktet. Da dette ikke lyktes, gikk han direkte til Schwabe og forhandlet med ham om at han skulle avstå embetet mot at Wessel betalte 1000 riksdaler til kongens kasse. Dette gikk ikke Schwabe med på.		Ifølge Pedersen var det viktig for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard. Storhamar var nemlig adelig [[Leksikon:Setegård\|setegard]], med privilegier som hals- og håndrett og skatte- og tiendefrihet. Wessel gjorde flere forsøk på å oppnå dette. Først søkte han i 1758 kongen om å få «Exseptanse», altså løfte om å få Hedemarken sorenskriveri etter Hans Henrik Schwabe, som var sorenskriver på dette tidspunktet. Da dette ikke lyktes, gikk han direkte til Schwabe og forhandlet med ham om at han skulle avstå embetet mot at Wessel betalte 1000 riksdaler til kongens kasse. Dette gikk ikke Schwabe med på.

Cnyborg på 22. okt. 2015 kl. 08:01

2015-10-22T08:01:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2015 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i [[Furnes]]) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren [[Johan Herman Wessel]] (1742-85). Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd\|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791. </onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref>		<onlyinclude>'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i [[Furnes]]) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren [[Johan Herman Wessel]] (1742-85). Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd\|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten sorenskriverembete\|Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791. </onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 15. okt. 2015 kl. 11:17

2015-10-15T11:17:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 11:17
Linje 26:		Linje 26:
	* [[Præsterud]] (Prestrud, nå i Hamar) i 1792.<ref>Alle opplysninger kommer fra Bleken-Nilssen, ''Furnes Bygdebok I''. Se side 195 for Langtbort, side 38 for Buttekvern, side 469 for Bjørke, side 706 for Hol, side 11 for Nederkvern, side 186 for Mælumsætra, side 722 for Ajer, side 739 for Stavsberg og side 718 for Præsterud.</ref>		* [[Præsterud]] (Prestrud, nå i Hamar) i 1792.<ref>Alle opplysninger kommer fra Bleken-Nilssen, ''Furnes Bygdebok I''. Se side 195 for Langtbort, side 38 for Buttekvern, side 469 for Bjørke, side 706 for Hol, side 11 for Nederkvern, side 186 for Mælumsætra, side 722 for Ajer, side 739 for Stavsberg og side 718 for Præsterud.</ref>
	Spesielt viktig er Nederkvern, som ble solgt til broren Joachim Wessel i 1776.		Spesielt viktig er Nederkvern, som ble solgt til broren Joachim Wessel i 1776.

			I 1777 var Wessel konstituert [[lagmann]] i [[Opplanda]] i en sak.<ref>Riksarkivet, Overhoffretten, Domsprotokoll, Voteringsprotokoll og Justisprotokoll, sak 1777:72</ref>

	Trass i salget av underliggende gardsbruk ser det ikke ut til at økonomien ble noe lettere for Wessel, og i 1791 besluttet han å selge garden til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]].<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», likeledes Eyvind Lillevold i ''Hamars historie'', mens G. Wessel og Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> Hetting kunne imidlertid ikke «opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52-53.</ref> Samme år døde også broren, og Wessel kjøpte istedet Nederkvern, som han fikk skjøte på den 18. april 1792, tinglyst 2. juli samme år, mot 5.190 riksdaler. Ifølge Toralv Bleken-Nilssen satte han «straks i gang med store forbedringer», og den 8. august det året fikk han også bevilling til å sette opp et nytt sagbruk på garden.<ref>Bleken-Nilssen, ''Furnes Bygdebok I'', side 15 og 19.</ref>		Trass i salget av underliggende gardsbruk ser det ikke ut til at økonomien ble noe lettere for Wessel, og i 1791 besluttet han å selge garden til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]].<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», likeledes Eyvind Lillevold i ''Hamars historie'', mens G. Wessel og Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> Hetting kunne imidlertid ikke «opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52-53.</ref> Samme år døde også broren, og Wessel kjøpte istedet Nederkvern, som han fikk skjøte på den 18. april 1792, tinglyst 2. juli samme år, mot 5.190 riksdaler. Ifølge Toralv Bleken-Nilssen satte han «straks i gang med store forbedringer», og den 8. august det året fikk han også bevilling til å sette opp et nytt sagbruk på garden.<ref>Bleken-Nilssen, ''Furnes Bygdebok I'', side 15 og 19.</ref>
Linje 32:		Linje 34:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references/>

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Kallrustad: lenke og kategori

2014-08-06T07:23:29Z

lenke og kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2014 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i Furnes) var ~~en norsk~~ jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren [[Johan Herman Wessel]] (1742-85). Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd\|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791. </onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref>		<onlyinclude>'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i [[Furnes]]) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren [[Johan Herman Wessel]] (1742-85). Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd\|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791. </onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 35:		Linje 35:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* Toralv Bleken-Nilssen. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941.		* [[Toralv Bleken-Nilssen]]. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941.
	* Geir Helgen. [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon''].		* Geir Helgen. [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon''].
	* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990.		* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990.
Linje 44:		Linje 44:
	{{DEFAULTSORT:Wessel, Jens Grønbech}}		{{DEFAULTSORT:Wessel, Jens Grønbech}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Vestby kommune]][[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Fødsler i 1735]][[Kategori:Dødsfall i 1807]][[Kategori:Sorenskrivere]][[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Vestby kommune]][[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Furnes]][[Kategori:Fødsler i 1735]][[Kategori:Dødsfall i 1807]][[Kategori:Sorenskrivere]][[Kategori:Gardbrukere]]
	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg på 12. nov. 2013 kl. 12:22

2013-11-12T12:22:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 12:22
Linje 39:		Linje 39:
	* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990.		* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990.
	* G. Wessel. ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''. Christiania, 1898.		* G. Wessel. ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''. Christiania, 1898.
	* ~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f1801&gardpostnr=10061&merk=10061#ovre «Nedreqvern» i Folketellinga~~ 1801].		* {{folketelling person\|pf01058235005198\|Jens Grønbek Wessel\|1801\|Vang prestegjeld}}
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=9047 Ministerialbok for Vang 1734-1809].		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=9047 Ministerialbok for Vang 1734-1809].