Jens Hersleb (1712–1796) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 7. okt. 2025 kl. 16:07

2025-10-07T16:07:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 16:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]]''' (døpt [[10. mars]] [[1712]] i [[Sørfold kommune\|Sørfold]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.		'''[[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]]''' (døpt [[10. mars]] [[1712]] i [[Sørfold kommune\|Sørfold]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.

	Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var residerende kapellan i Folda prestegjeld da han ble født, så han hadde sine første leveår i [[Rørstad prestegård]]. I 1714 ble faren [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]], og de flyttet til [[Brønnøy prestegård]].		Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var residerende kapellan i Folda prestegjeld da han ble født, så han hadde sine første leveår i [[Rørstad prestegård]]. I 1714 ble faren [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]], og de flyttet til [[Brønnøy prestegård]]. [[Peder Christian Hersleb (1702–1780)\|Peder Christian Hersleb]] var hans bror.

	I [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsens]] prestebiografier fra 1857 er fødselsdatoen hans oppgitt til 5. mars 1715.<ref name=":0" /> Erlandsen har vært flittig sitert av seinere skribenter, og i de fleste utgivelser før Svein Tore Dahl i 2000 er det dette er ført videre. Kirkebøkene<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012109068\|Jens\|Ministerialbok for Folda prestegjeld 1697-1715}}</ref> viser imidlertid at Dahl har rett når han skriver at Jens Hersleb ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref> Nyere utgivelser bruker i hovedsak 1712.<ref>Brønnøy (2016) s. 88</ref>		I [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsens]] prestebiografier fra 1857 er fødselsdatoen hans oppgitt til 5. mars 1715.<ref name=":0" /> Erlandsen har vært flittig sitert av seinere skribenter, og i de fleste utgivelser før Svein Tore Dahl i 2000 er det dette er ført videre. Kirkebøkene<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012109068\|Jens\|Ministerialbok for Folda prestegjeld 1697-1715}}</ref> viser imidlertid at Dahl har rett når han skriver at Jens Hersleb ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref> Nyere utgivelser bruker i hovedsak 1712.<ref>Brønnøy (2016) s. 88</ref>

Finnrind på 7. okt. 2025 kl. 10:03

2025-10-07T10:03:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 10:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]]''' (døpt [[10. mars]] [[1712]] i [[~~Brønnøy~~ kommune\|~~Brønnøy~~]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.		'''[[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]]''' (døpt [[10. mars]] [[1712]] i [[Sørfold kommune\|Sørfold]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.

	Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]].		Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var residerende kapellan i Folda prestegjeld da han ble født, så han hadde sine første leveår i [[Rørstad prestegård]]. I 1714 ble faren [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]], og de flyttet til [[Brønnøy prestegård]].

	[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas ~~Erlandsen~~]] og Svein Tore Dahl ~~oppgir forskjellige fødselsår~~ for ~~ham.~~ Dahl skriver at ~~han~~ ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>		I [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsens]] prestebiografier fra 1857 er fødselsdatoen hans oppgitt til 5. mars 1715.<ref name=":0" /> Erlandsen har vært flittig sitert av seinere skribenter, og i de fleste utgivelser før Svein Tore Dahl i 2000 er det dette er ført videre. Kirkebøkene<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012109068\|Jens\|Ministerialbok for Folda prestegjeld 1697-1715}}</ref> viser imidlertid at Dahl har rett når han skriver at Jens Hersleb ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref> Nyere utgivelser bruker i hovedsak 1712.<ref>Brønnøy (2016) s. 88</ref>

	Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente Jens Hersleb som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan [[Christopher Glad (1726–1778)\|Christopher Glad]] hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]].<ref>Pedersen (1993) s. 40</ref> Erlandsen skriver imidlertid at Glad var ~~presonellkapellan~~ hos sin far [[Peder Christophersen Glad (1686–1754)\|Peder Glad]] i [[Nesna prestegjeld]], før han kom til Brønnøy som residerende kapellan etter Jacob Herslebs død.<ref>Erlandsen (1857) s. 70</ref>		Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente Jens Hersleb som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan [[Christopher Glad (1726–1778)\|Christopher Glad]] hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]].<ref>Pedersen (1993) s. 40</ref> Erlandsen skriver imidlertid at Glad var personellkapellan hos sin far [[Peder Christophersen Glad (1686–1754)\|Peder Glad]] i [[Nesna prestegjeld]], før han kom til Brønnøy som residerende kapellan etter Jacob Herslebs død.<ref>Erlandsen (1857) s. 70</ref>

	Jens Hersleb ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.		Jens Hersleb ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.
Linje 29:		Linje 29:
	*{{Erlandsen 1857}}		*{{Erlandsen 1857}}
	*Pedersen, Lorentz Ulrik. ''Fra Brønnøys fortid''. Utg. Brønnøysund bokhandel. Brønnøysund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052108125}}.		*Pedersen, Lorentz Ulrik. ''Fra Brønnøys fortid''. Utg. Brønnøysund bokhandel. Brønnøysund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052108125}}.
			*''Brønnøy''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.
	*{{Erik Berntsen}}		*{{Erik Berntsen}}
	*{{Hbr1-1\|pc00000000748159\|Jens Hersleb}}		*{{Hbr1-1\|pc00000000748159\|Jens Hersleb}}

Finnrind på 7. okt. 2025 kl. 09:48

2025-10-07T09:48:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Hersleb (~~1715–1796~~)\|Jens Hersleb]]''' (~~født~~ [[5. mars]] [[~~1715~~]]~~<ref name=":0">Erlandsen (1857) s. 68</ref>~~ i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.		'''[[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]]''' (døpt [[10. mars]] [[1712]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.

	Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]].		Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]].
Linje 21:		Linje 21:
	Eidsvollsmannen [[Georg Sverdrup]] var brorsønn av Else, og kom som niåring i lære hos Jens Hersleb. Han var på Brønnøy til han ble 17, de siste årene ble han undervist av kapellanen [[Erik Andreas Colban (1760–1828)\|Erik Colban]].<ref>''Årbok for 2014 Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681109_001}}. s. 58</ref>		Eidsvollsmannen [[Georg Sverdrup]] var brorsønn av Else, og kom som niåring i lære hos Jens Hersleb. Han var på Brønnøy til han ble 17, de siste årene ble han undervist av kapellanen [[Erik Andreas Colban (1760–1828)\|Erik Colban]].<ref>''Årbok for 2014 Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681109_001}}. s. 58</ref>

	Datteren Anna Sophie ble gift med [[Willatz Bing Drejer (1735–1811)\|Willatz Bing Drejer]], som var sokneprest i [[Hadsel prestegjeld]]. Erlandsen skriver at Jens Hersleb døde på [[Hadsel prestegård]], «hvor han i de sidste Leveaar opholdt sig.»<ref name=":0" /> Hans tidligere kapellan, Erik Colban, som nå var sokneprest i Vågan holdt liktalen over ham.<ref name=":0" />		Datteren Anna Sophie ble gift med [[Willatz Bing Drejer (1735–1811)\|Willatz Bing Drejer]], som var sokneprest i [[Hadsel prestegjeld]]. Erlandsen skriver at Jens Hersleb døde på [[Hadsel prestegård]], «hvor han i de sidste Leveaar opholdt sig.»<ref name=":0" /> Hans tidligere kapellan, Erik Colban, som nå var sokneprest i Vågan holdt liktalen over ham.<ref name=":0">Erlandsen (1857) s. 68</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Finnrind: Finnrind flyttet siden Jens Hersleb (1715–1796) til Jens Hersleb (1712–1796): Opprettet med feil årstall

2025-10-07T09:45:55Z

Finnrind flyttet siden Jens Hersleb (1715–1796) til Jens Hersleb (1712–1796): Opprettet med feil årstall

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 09:45
(Ingen forskjell)

Finnrind på 4. okt. 2025 kl. 18:56

2025-10-04T18:56:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 18:56
Linje 5:		Linje 5:
	[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] og Svein Tore Dahl oppgir forskjellige fødselsår for ham. Dahl skriver at han ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>		[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] og Svein Tore Dahl oppgir forskjellige fødselsår for ham. Dahl skriver at han ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>

	Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente ~~han~~ som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan [[Christopher Glad (1726–1778)\|Christopher Glad]] hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]]. ~~Han~~ ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.		Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente Jens Hersleb som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan [[Christopher Glad (1726–1778)\|Christopher Glad]] hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]].<ref>Pedersen (1993) s. 40</ref> Erlandsen skriver imidlertid at Glad var presonellkapellan hos sin far [[Peder Christophersen Glad (1686–1754)\|Peder Glad]] i [[Nesna prestegjeld]], før han kom til Brønnøy som residerende kapellan etter Jacob Herslebs død.<ref>Erlandsen (1857) s. 70</ref>

			Jens Hersleb ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.

	Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).		Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).

Finnrind på 4. okt. 2025 kl. 18:46

2025-10-04T18:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 18:46
Linje 5:		Linje 5:
	[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] og Svein Tore Dahl oppgir forskjellige fødselsår for ham. Dahl skriver at han ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>		[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] og Svein Tore Dahl oppgir forskjellige fødselsår for ham. Dahl skriver at han ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>

	Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente han som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan Christopher Glad hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]]. Han ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.		Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente han som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan [[Christopher Glad (1726–1778)\|Christopher Glad]] hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]]. Han ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.

	Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).		Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).

Finnrind på 4. okt. 2025 kl. 18:17

2025-10-04T18:17:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 18:17
Linje 17:		Linje 17:
	*[[Anna Sophie Randulf Hersleb (1749–1841)\|Anna Sophie Randulf Hersleb]] (1749–1841).		*[[Anna Sophie Randulf Hersleb (1749–1841)\|Anna Sophie Randulf Hersleb]] (1749–1841).
	*[[Jacob Andreas Hersleb (1753–1829)\|Jacob Andreas Hersleb]] (1753–1829).		*[[Jacob Andreas Hersleb (1753–1829)\|Jacob Andreas Hersleb]] (1753–1829).
	Datteren Anna Sophie ble gift med [[Willatz Bing Drejer (1735–1811)\|Willatz Bing Drejer]], som var sokneprest i [[Hadsel prestegjeld]]. Erlandsen skriver at Jens Hersleb døde på [[Hadsel prestegård]], «hvor han i de sidste Leveaar opholdt sig.»<ref name=":0" />		Eidsvollsmannen [[Georg Sverdrup]] var brorsønn av Else, og kom som niåring i lære hos Jens Hersleb. Han var på Brønnøy til han ble 17, de siste årene ble han undervist av kapellanen [[Erik Andreas Colban (1760–1828)\|Erik Colban]].<ref>''Årbok for 2014 Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681109_001}}. s. 58</ref>

			Datteren Anna Sophie ble gift med [[Willatz Bing Drejer (1735–1811)\|Willatz Bing Drejer]], som var sokneprest i [[Hadsel prestegjeld]]. Erlandsen skriver at Jens Hersleb døde på [[Hadsel prestegård]], «hvor han i de sidste Leveaar opholdt sig.»<ref name=":0" /> Hans tidligere kapellan, Erik Colban, som nå var sokneprest i Vågan holdt liktalen over ham.<ref name=":0" />

	==Referanser==		==Referanser==

Finnrind på 4. okt. 2025 kl. 17:59

2025-10-04T17:59:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 17:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Hersleb (1715–1796)\|Jens Hersleb]]''' (født [[5. mars]] [[1715]]<ref name=":0">Erlandsen (1857) s. 68</ref> i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død [[1796]] i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.		'''[[Jens Hersleb (1715–1796)\|Jens Hersleb]]''' (født [[5. mars]] [[1715]]<ref name=":0">Erlandsen (1857) s. 68</ref> i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.

	Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]].		Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]].
Linje 5:		Linje 5:
	[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] og Svein Tore Dahl oppgir forskjellige fødselsår for ham. Dahl skriver at han ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>		[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] og Svein Tore Dahl oppgir forskjellige fødselsår for ham. Dahl skriver at han ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>

	Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. Han ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.		Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente han som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan Christopher Glad hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]]. Han ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.

	Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).		Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).
Linje 24:		Linje 24:
	*{{Dahl2000}}		*{{Dahl2000}}
	*{{Erlandsen 1857}}		*{{Erlandsen 1857}}
			*Pedersen, Lorentz Ulrik. ''Fra Brønnøys fortid''. Utg. Brønnøysund bokhandel. Brønnøysund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052108125}}.
	*{{Erik Berntsen}}		*{{Erik Berntsen}}
	*{{Hbr1-1\|pc00000000748159\|Jens Hersleb}}		*{{Hbr1-1\|pc00000000748159\|Jens Hersleb}}

Finnrind på 4. okt. 2025 kl. 16:38

2025-10-04T16:38:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 16:38
Linje 8:		Linje 8:

	Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).		Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).

			Familien bodde på [[Rodal (Brønnøy gnr. 76)\|Rodal]], fram til de flyttet til [[Brønnøy prestegård]] i 1757. Else Sverdrup fikk i 1746 gavebrev fra sin tante Else Angell på halve Rodal og en annen eiendom. Det er imidlertid Jens som står som eier i skattemantallene fra 1756 og 1758, deres andel av gården er skyldsatt til 1 vog, 1 pd, 12 mk.<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000000748267\|Jens Hersleb\|Skattemanntall 1726, 1742, 1756, 1758 og 1761-1773 for Helgeland fogderi over jordeiere, odels- og selveiende bønder}}</ref> Da Else Angell døde i 1766 fikk de resten av gården. Else Sverdrups mor, Margrethe Angell, bosatte seg på Rodal i 1757 og overtok [[Bygsel\|bygselen]] der.

	Jens og Else fikk minst fem barn:		Jens og Else fikk minst fem barn:

Finnrind: /* Kilder */

2025-10-04T16:04:53Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 16:04
Linje 23:		Linje 23:
	*{{Erlandsen 1857}}		*{{Erlandsen 1857}}
	*{{Erik Berntsen}}		*{{Erik Berntsen}}
			*{{Hbr1-1\|pc00000000748159\|Jens Hersleb}}
	{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|1\|6=1}}		{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|1\|6=1}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 16:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]]''' (døpt [[10. mars]] [[1712]] i [[Sørfold kommune\|Sørfold]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.		'''[[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]]''' (døpt [[10. mars]] [[1712]] i [[Sørfold kommune\|Sørfold]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.

	Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var residerende kapellan i Folda prestegjeld da han ble født, så han hadde sine første leveår i [[Rørstad prestegård]]. I 1714 ble faren [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]], og de flyttet til [[Brønnøy prestegård]].		Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var residerende kapellan i Folda prestegjeld da han ble født, så han hadde sine første leveår i [[Rørstad prestegård]]. I 1714 ble faren [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]], og de flyttet til [[Brønnøy prestegård]]. [[Peder Christian Hersleb (1702–1780)\|Peder Christian Hersleb]] var hans bror.

	I [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsens]] prestebiografier fra 1857 er fødselsdatoen hans oppgitt til 5. mars 1715.<ref name=":0" /> Erlandsen har vært flittig sitert av seinere skribenter, og i de fleste utgivelser før Svein Tore Dahl i 2000 er det dette er ført videre. Kirkebøkene<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012109068\|Jens\|Ministerialbok for Folda prestegjeld 1697-1715}}</ref> viser imidlertid at Dahl har rett når han skriver at Jens Hersleb ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref> Nyere utgivelser bruker i hovedsak 1712.<ref>Brønnøy (2016) s. 88</ref>		I [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsens]] prestebiografier fra 1857 er fødselsdatoen hans oppgitt til 5. mars 1715.<ref name=":0" /> Erlandsen har vært flittig sitert av seinere skribenter, og i de fleste utgivelser før Svein Tore Dahl i 2000 er det dette er ført videre. Kirkebøkene<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012109068\|Jens\|Ministerialbok for Folda prestegjeld 1697-1715}}</ref> viser imidlertid at Dahl har rett når han skriver at Jens Hersleb ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref> Nyere utgivelser bruker i hovedsak 1712.<ref>Brønnøy (2016) s. 88</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 10:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]]''' (døpt [[10. mars]] [[1712]] i [[~~Brønnøy~~ kommune\|~~Brønnøy~~]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.		'''[[Jens Hersleb (1712–1796)\|Jens Hersleb]]''' (døpt [[10. mars]] [[1712]] i [[Sørfold kommune\|Sørfold]], død februar [[1796]]<ref>Pedersen (1993) s. 44</ref> i [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]]) var prest.

	Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]].		Han var sønn av [[Aarsille Pedersdatter Strømer (1675–1720)\|Aarsille Pedersdatter Strømer]] og [[Jacob Christensen Hersleb (1672–1757)\|Jacob Christensen Hersleb]]. Faren var residerende kapellan i Folda prestegjeld da han ble født, så han hadde sine første leveår i [[Rørstad prestegård]]. I 1714 ble faren [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]], og de flyttet til [[Brønnøy prestegård]].

	[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas ~~Erlandsen~~]] og Svein Tore Dahl ~~oppgir forskjellige fødselsår~~ for ~~ham.~~ Dahl skriver at ~~han~~ ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>		I [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsens]] prestebiografier fra 1857 er fødselsdatoen hans oppgitt til 5. mars 1715.<ref name=":0" /> Erlandsen har vært flittig sitert av seinere skribenter, og i de fleste utgivelser før Svein Tore Dahl i 2000 er det dette er ført videre. Kirkebøkene<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000012109068\|Jens\|Ministerialbok for Folda prestegjeld 1697-1715}}</ref> viser imidlertid at Dahl har rett når han skriver at Jens Hersleb ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref> Nyere utgivelser bruker i hovedsak 1712.<ref>Brønnøy (2016) s. 88</ref>

	Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente Jens Hersleb som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan [[Christopher Glad (1726–1778)\|Christopher Glad]] hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]].<ref>Pedersen (1993) s. 40</ref> Erlandsen skriver imidlertid at Glad var ~~presonellkapellan~~ hos sin far [[Peder Christophersen Glad (1686–1754)\|Peder Glad]] i [[Nesna prestegjeld]], før han kom til Brønnøy som residerende kapellan etter Jacob Herslebs død.<ref>Erlandsen (1857) s. 70</ref>		Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente Jens Hersleb som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan [[Christopher Glad (1726–1778)\|Christopher Glad]] hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]].<ref>Pedersen (1993) s. 40</ref> Erlandsen skriver imidlertid at Glad var personellkapellan hos sin far [[Peder Christophersen Glad (1686–1754)\|Peder Glad]] i [[Nesna prestegjeld]], før han kom til Brønnøy som residerende kapellan etter Jacob Herslebs død.<ref>Erlandsen (1857) s. 70</ref>

	Jens Hersleb ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.		Jens Hersleb ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.
Linje 29:		Linje 29:
	*{{Erlandsen 1857}}		*{{Erlandsen 1857}}
	*Pedersen, Lorentz Ulrik. ''Fra Brønnøys fortid''. Utg. Brønnøysund bokhandel. Brønnøysund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052108125}}.		*Pedersen, Lorentz Ulrik. ''Fra Brønnøys fortid''. Utg. Brønnøysund bokhandel. Brønnøysund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052108125}}.
			*''Brønnøy''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.
	*{{Erik Berntsen}}		*{{Erik Berntsen}}
	*{{Hbr1-1\|pc00000000748159\|Jens Hersleb}}		*{{Hbr1-1\|pc00000000748159\|Jens Hersleb}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 18:56
Linje 5:		Linje 5:
	[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] og Svein Tore Dahl oppgir forskjellige fødselsår for ham. Dahl skriver at han ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>		[[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]] og Svein Tore Dahl oppgir forskjellige fødselsår for ham. Dahl skriver at han ble døpt 10. mars 1712 i Folden.<ref>Dahl (2000) s. 312</ref>

	Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente ~~han~~ som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan [[Christopher Glad (1726–1778)\|Christopher Glad]] hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]]. ~~Han~~ ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.		Han ble [[kapellan]] i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente Jens Hersleb som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan [[Christopher Glad (1726–1778)\|Christopher Glad]] hadde de fleste tjenestene i [[Brønnøy kirke]].<ref>Pedersen (1993) s. 40</ref> Erlandsen skriver imidlertid at Glad var presonellkapellan hos sin far [[Peder Christophersen Glad (1686–1754)\|Peder Glad]] i [[Nesna prestegjeld]], før han kom til Brønnøy som residerende kapellan etter Jacob Herslebs død.<ref>Erlandsen (1857) s. 70</ref>

			Jens Hersleb ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.

	Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).		Han ble gift med [[Else Sverdrup (1720–1776)\|Else Sverdrup]] 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732) og [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]] (1691–1779).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 18:17
Linje 17:		Linje 17:
	*[[Anna Sophie Randulf Hersleb (1749–1841)\|Anna Sophie Randulf Hersleb]] (1749–1841).		*[[Anna Sophie Randulf Hersleb (1749–1841)\|Anna Sophie Randulf Hersleb]] (1749–1841).
	*[[Jacob Andreas Hersleb (1753–1829)\|Jacob Andreas Hersleb]] (1753–1829).		*[[Jacob Andreas Hersleb (1753–1829)\|Jacob Andreas Hersleb]] (1753–1829).
	Datteren Anna Sophie ble gift med [[Willatz Bing Drejer (1735–1811)\|Willatz Bing Drejer]], som var sokneprest i [[Hadsel prestegjeld]]. Erlandsen skriver at Jens Hersleb døde på [[Hadsel prestegård]], «hvor han i de sidste Leveaar opholdt sig.»<ref name=":0" />		Eidsvollsmannen [[Georg Sverdrup]] var brorsønn av Else, og kom som niåring i lære hos Jens Hersleb. Han var på Brønnøy til han ble 17, de siste årene ble han undervist av kapellanen [[Erik Andreas Colban (1760–1828)\|Erik Colban]].<ref>''Årbok for 2014 Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681109_001}}. s. 58</ref>

			Datteren Anna Sophie ble gift med [[Willatz Bing Drejer (1735–1811)\|Willatz Bing Drejer]], som var sokneprest i [[Hadsel prestegjeld]]. Erlandsen skriver at Jens Hersleb døde på [[Hadsel prestegård]], «hvor han i de sidste Leveaar opholdt sig.»<ref name=":0" /> Hans tidligere kapellan, Erik Colban, som nå var sokneprest i Vågan holdt liktalen over ham.<ref name=":0" />

	==Referanser==		==Referanser==