Jens Holmboe (1752–1804) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 18. okt. 2025 kl. 14:33

2025-10-18T14:33:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 14:33
Linje 1:		Linje 1:
	:''Må ikke forveksles med sønnesønnen, stortingsmann, amtmann og statsråd [[Jens Holmboe (1821–1891)]]''		:''Må ikke forveksles med sønnesønnen, stortingsmann, amtmann og statsråd [[Jens Holmboe (1821–1891)]]''
	<onlyinclude>{{thumb\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]) ved [[Harstad]] var født i [[Lesja]] i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. Han regnes som stamfar for den nordnorske greinen av slekten [[Holmboe (slekt)\|Holmboe]], i 2002 var det registret 5483 etterkommere.<ref>Kjellesvig (2002) s. 73</ref>		'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]) ved [[Harstad]] var født i [[Lesja]] i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med [[Anna Margrethe Holmboe (1766–1851)\|Anna Margrethe Irgens]], og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. Han regnes som stamfar for den nordnorske greinen av slekten [[Holmboe (slekt)\|Holmboe]], i 2002 var det registret 5483 etterkommere.<ref>Kjellesvig (2002) s. 73</ref>
	== En fremsynt mann ==		== En fremsynt mann ==
	Knapt noen embetsmann har satt så dype spor etter seg som Jens Holmboe. Det skulle vise seg å bli en stor lykke for Trondenes at han kom til å få sitt virke her. Hans gjerning som embetsmann ble forøvrig av forholdsvis kort varighet. Det er derfor ikke som fogd Holmboe ble historisk. Selv om dette embetet gjorde det mulig for ham å utrette ting som han ellers ikke hadde maktet, er det først og fremst hans framsyn og idérikdom og hans evne til å realisere sine ideer som gjorde ham til et lysende eksempel for samtid og ettertid. </onlyinclude> Gjennom sin gjerning viste han veg, og varslet en ny tid på så mange områder. Han var praktisk anlagt og stod egenhendig for tekniske oppfinnelser til forbedringer av jordbruk og båtbygging.		Knapt noen embetsmann har satt så dype spor etter seg som Jens Holmboe. Det skulle vise seg å bli en stor lykke for Trondenes at han kom til å få sitt virke her. Hans gjerning som embetsmann ble forøvrig av forholdsvis kort varighet. Det er derfor ikke som fogd Holmboe ble historisk. Selv om dette embetet gjorde det mulig for ham å utrette ting som han ellers ikke hadde maktet, er det først og fremst hans framsyn og idérikdom og hans evne til å realisere sine ideer som gjorde ham til et lysende eksempel for samtid og ettertid. </onlyinclude> Gjennom sin gjerning viste han veg, og varslet en ny tid på så mange områder. Han var praktisk anlagt og stod egenhendig for tekniske oppfinnelser til forbedringer av jordbruk og båtbygging.

Finnrind: /* Kilder */

2025-10-17T15:31:40Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 15:31
Linje 1:		Linje 1:
	:''Må ikke forveksles med sønnesønnen, stortingsmann, amtmann og statsråd [[Jens Holmboe (1821–1891)]]''		:''Må ikke forveksles med sønnesønnen, stortingsmann, amtmann og statsråd [[Jens Holmboe (1821–1891)]]''
	<onlyinclude>{{thumb\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]) ved [[Harstad]] var født i [[Lesja]] i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre.		'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]) ved [[Harstad]] var født i [[Lesja]] i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. Han regnes som stamfar for den nordnorske greinen av slekten [[Holmboe (slekt)\|Holmboe]], i 2002 var det registret 5483 etterkommere.<ref>Kjellesvig (2002) s. 73</ref>
	== En fremsynt mann ==		== En fremsynt mann ==
	Knapt noen embetsmann har satt så dype spor etter seg som Jens Holmboe. Det skulle vise seg å bli en stor lykke for Trondenes at han kom til å få sitt virke her. Hans gjerning som embetsmann ble forøvrig av forholdsvis kort varighet. Det er derfor ikke som fogd Holmboe ble historisk. Selv om dette embetet gjorde det mulig for ham å utrette ting som han ellers ikke hadde maktet, er det først og fremst hans framsyn og idérikdom og hans evne til å realisere sine ideer som gjorde ham til et lysende eksempel for samtid og ettertid. </onlyinclude> Gjennom sin gjerning viste han veg, og varslet en ny tid på så mange områder. Han var praktisk anlagt og stod egenhendig for tekniske oppfinnelser til forbedringer av jordbruk og båtbygging.		Knapt noen embetsmann har satt så dype spor etter seg som Jens Holmboe. Det skulle vise seg å bli en stor lykke for Trondenes at han kom til å få sitt virke her. Hans gjerning som embetsmann ble forøvrig av forholdsvis kort varighet. Det er derfor ikke som fogd Holmboe ble historisk. Selv om dette embetet gjorde det mulig for ham å utrette ting som han ellers ikke hadde maktet, er det først og fremst hans framsyn og idérikdom og hans evne til å realisere sine ideer som gjorde ham til et lysende eksempel for samtid og ettertid. </onlyinclude> Gjennom sin gjerning viste han veg, og varslet en ny tid på så mange områder. Han var praktisk anlagt og stod egenhendig for tekniske oppfinnelser til forbedringer av jordbruk og båtbygging.
Linje 24:		Linje 24:
	* [[Fogd Holmboes gate (Bardu)]]		* [[Fogd Holmboes gate (Bardu)]]
	* [[Fogd Holmboes gate (Harstad)]]		* [[Fogd Holmboes gate (Harstad)]]

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder==		==Kilder==

			* Kjellesvig, Morten. ''Slekten Holmboe gjennom 400 år''. Utg. Fogd Jens Holmboes legat. Tromsø. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020030607025}}.
	* {{folketelling\|pf01058493000063\|Jens Holmboe\|1801\|Trondenes prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058493000063\|Jens Holmboe\|1801\|Trondenes prestegjeld}}
	* {{hbr1-1\|pf01058493000063\|Jens Holmboe}}		* {{hbr1-1\|pf01058493000063\|Jens Holmboe}}

	* .

	~~{{f2}}~~
	{{DEFAULTSORT:Holmboe, Jens}}		{{DEFAULTSORT:Holmboe, Jens}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Ervik (Harstad)]]		[[Kategori:Ervik (Harstad)]]
			{{Prestefolk i Nordland\|2=1}}

	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:38:49Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:38
Linje 17:		Linje 17:

	== Det stod en sterk kvinne bak ==		== Det stod en sterk kvinne bak ==
	{{~~thumb høyre~~\|Fogd Holmboes gravsted.jpg\|Fogd Holmboes gravsted har fått hedersplassen rett foran inngangsdøren til [[Trondenes kirke]].\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{Thumb\|Fogd Holmboes gravsted.jpg\|Fogd Holmboes gravsted har fått hedersplassen rett foran inngangsdøren til [[Trondenes kirke]].\|Gunnar Reppen\|2008}}
	Jens Holmboes hustru, ''Anna Margrethe Holmboe'', var kvinnen som hele tiden sto lojalt sammen med sin ektemann så lenge han levde. Hun fikk det vanskelig da fogden døde og hun plutselig stod på bar bakke, fordi han hadde brukt alt han eide og rådde over til å hjelpe befolkningen. Hun fikk bygd et nytt hjem i [[Tromsø]], og det er betegnende for det friske mot og det uredde humør som preget hele hennes liv, at hun i 1841, da dampskipene hadde begynt å trafikkere kysten der nord, og med sine femogsytti år la i vei sørover for å besøke sine sønner, sorenskriver Joachim Gotshce Holmboe i Ålesund, og rektor ved [[Bergen katedralskole]] og stortingsrepresentant [[Hans Holmboe (1798–1868)\|Hans Holmboe]]. Hun ble over åttifem år gammel og regnes som stammor for hele den nordenfjeldske gren av familien Holmboe.		Jens Holmboes hustru, ''Anna Margrethe Holmboe'', var kvinnen som hele tiden sto lojalt sammen med sin ektemann så lenge han levde. Hun fikk det vanskelig da fogden døde og hun plutselig stod på bar bakke, fordi han hadde brukt alt han eide og rådde over til å hjelpe befolkningen. Hun fikk bygd et nytt hjem i [[Tromsø]], og det er betegnende for det friske mot og det uredde humør som preget hele hennes liv, at hun i 1841, da dampskipene hadde begynt å trafikkere kysten der nord, og med sine femogsytti år la i vei sørover for å besøke sine sønner, sorenskriver Joachim Gotshce Holmboe i Ålesund, og rektor ved [[Bergen katedralskole]] og stortingsrepresentant [[Hans Holmboe (1798–1868)\|Hans Holmboe]]. Hun ble over åttifem år gammel og regnes som stammor for hele den nordenfjeldske gren av familien Holmboe.

Cnyborg på 18. des. 2023 kl. 11:50

2023-12-18T11:50:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 11:50
Linje 28:		Linje 28:

	* {{folketelling\|pf01058493000063\|Jens Holmboe\|1801\|Trondenes prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058493000063\|Jens Holmboe\|1801\|Trondenes prestegjeld}}
			* {{hbr1-1\|pf01058493000063\|Jens Holmboe}}

	~~==Eksterne lenker==~~		* .

	* ~~{{hbr1-1\|pf01058493000063\|Jens Holmboe}}~~.

	{{f2}}		{{f2}}

Gunnar E. Kristiansen på 25. jan. 2021 kl. 17:18

2021-01-25T17:18:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
	:''Må ikke forveksles med sønnesønnen, stortingsmann, amtmann og statsråd [[Jens Holmboe (1821–1891)]]''		:''Må ikke forveksles med sønnesønnen, stortingsmann, amtmann og statsråd [[Jens Holmboe (1821–1891)]]''
	<onlyinclude>{{thumb\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre.		'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]) ved [[Harstad]] var født i [[Lesja]] i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre.
	== En fremsynt mann ==		== En fremsynt mann ==
	Knapt noen embetsmann har satt så dype spor etter seg som Jens Holmboe. Det skulle vise seg å bli en stor lykke for Trondenes at han kom til å få sitt virke her. Hans gjerning som embetsmann ble forøvrig av forholdsvis kort varighet. Det er derfor ikke som fogd Holmboe ble historisk. Selv om dette embetet gjorde det mulig for ham å utrette ting som han ellers ikke hadde maktet, er det først og fremst hans framsyn og idérikdom og hans evne til å realisere sine ideer som gjorde ham til et lysende eksempel for samtid og ettertid. </onlyinclude> Gjennom sin gjerning viste han veg, og varslet en ny tid på så mange områder. Han var praktisk anlagt og stod egenhendig for tekniske oppfinnelser til forbedringer av jordbruk og båtbygging.		Knapt noen embetsmann har satt så dype spor etter seg som Jens Holmboe. Det skulle vise seg å bli en stor lykke for Trondenes at han kom til å få sitt virke her. Hans gjerning som embetsmann ble forøvrig av forholdsvis kort varighet. Det er derfor ikke som fogd Holmboe ble historisk. Selv om dette embetet gjorde det mulig for ham å utrette ting som han ellers ikke hadde maktet, er det først og fremst hans framsyn og idérikdom og hans evne til å realisere sine ideer som gjorde ham til et lysende eksempel for samtid og ettertid. </onlyinclude> Gjennom sin gjerning viste han veg, og varslet en ny tid på så mange områder. Han var praktisk anlagt og stod egenhendig for tekniske oppfinnelser til forbedringer av jordbruk og båtbygging.
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Lesja kommune]]		[[Kategori:Lesja kommune]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Ervik (Harstad)]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]

PaulVIF på 25. jan. 2021 kl. 17:14

2021-01-25T17:14:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 17:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		:''Må ikke forveksles med sønnesønnen, stortingsmann, amtmann og statsråd [[Jens Holmboe (1821–1891)]]''
	'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. ~~(Han må ''ikke'' forveksles med sønnesønnen, stortingsmann og amtmann [[Jens Holmboe (1821–1891)]]).~~		<onlyinclude>{{thumb\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
			'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre.
	== En fremsynt mann ==		== En fremsynt mann ==
	Knapt noen embetsmann har satt så dype spor etter seg som Jens Holmboe. Det skulle vise seg å bli en stor lykke for Trondenes at han kom til å få sitt virke her. Hans gjerning som embetsmann ble forøvrig av forholdsvis kort varighet. Det er derfor ikke som fogd Holmboe ble historisk. Selv om dette embetet gjorde det mulig for ham å utrette ting som han ellers ikke hadde maktet, er det først og fremst hans framsyn og idérikdom og hans evne til å realisere sine ideer som gjorde ham til et lysende eksempel for samtid og ettertid. </onlyinclude> Gjennom sin gjerning viste han veg, og varslet en ny tid på så mange områder. Han var praktisk anlagt og stod egenhendig for tekniske oppfinnelser til forbedringer av jordbruk og båtbygging.		Knapt noen embetsmann har satt så dype spor etter seg som Jens Holmboe. Det skulle vise seg å bli en stor lykke for Trondenes at han kom til å få sitt virke her. Hans gjerning som embetsmann ble forøvrig av forholdsvis kort varighet. Det er derfor ikke som fogd Holmboe ble historisk. Selv om dette embetet gjorde det mulig for ham å utrette ting som han ellers ikke hadde maktet, er det først og fremst hans framsyn og idérikdom og hans evne til å realisere sine ideer som gjorde ham til et lysende eksempel for samtid og ettertid. </onlyinclude> Gjennom sin gjerning viste han veg, og varslet en ny tid på så mange områder. Han var praktisk anlagt og stod egenhendig for tekniske oppfinnelser til forbedringer av jordbruk og båtbygging.

Cnyborg på 24. feb. 2020 kl. 12:37

2020-02-24T12:37:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2020 kl. 12:37
Linje 11:		Linje 11:
	De eiendomsløse bøndene i de flomherjede dalførene måtte derfor finne seg nye hjem, og tanken om å vandre nordover bredte seg raskt. De to første som dro nordover var østerdølene Jon Simonsen Kalbekken (ca. 40 år) og hans svigerfar Ole Olsen Brandvold, som tross sine 60 år også tok den lange reisen nordover. En marsdag i 1791 sto de to klare med sine familier for å legge ut på reisen. De kom til Trondheim, seilte videre til [[Sørreisa]], og her møtte de Oles bror som hadde bodd der i over 20 år. Her møtte de også fogd Jens Holmboe, og han sørget for at de fikk hest, hunder, kyr og redskap. På den videre reisen red Holmboe selv foran som kjentmann.		De eiendomsløse bøndene i de flomherjede dalførene måtte derfor finne seg nye hjem, og tanken om å vandre nordover bredte seg raskt. De to første som dro nordover var østerdølene Jon Simonsen Kalbekken (ca. 40 år) og hans svigerfar Ole Olsen Brandvold, som tross sine 60 år også tok den lange reisen nordover. En marsdag i 1791 sto de to klare med sine familier for å legge ut på reisen. De kom til Trondheim, seilte videre til [[Sørreisa]], og her møtte de Oles bror som hadde bodd der i over 20 år. Her møtte de også fogd Jens Holmboe, og han sørget for at de fikk hest, hunder, kyr og redskap. På den videre reisen red Holmboe selv foran som kjentmann.

	I Målselv var det ingen fastboende før [[1788]], og Holmboe bygde mønsterbruk og importerte nye husdyrraser fra Danmark som han ga til innflytterne. Staten ga liten eller ingen hjelp etter storflommen, og fogd Holmboe søkte råd hos ~~sin fetter~~ [[Bernt Anker]] når det gjaldt nyryddingen av de ubebodde områdene. Holmboe og hans hustru Anna Margrethe ytet også økonomisk bistand til innflytterne både i Målselv og Bardu, og mange av dem som kom nordover var flomrammede husmannssønner som fikk muligheten til å bli selveiere.		I Målselv var det ingen fastboende før [[1788]], og Holmboe bygde mønsterbruk og importerte nye husdyrraser fra Danmark som han ga til innflytterne. Staten ga liten eller ingen hjelp etter storflommen, og fogd Holmboe søkte råd hos [[Bernt Anker]] når det gjaldt nyryddingen av de ubebodde områdene. Holmboe og hans hustru Anna Margrethe ytet også økonomisk bistand til innflytterne både i Målselv og Bardu, og mange av dem som kom nordover var flomrammede husmannssønner som fikk muligheten til å bli selveiere.

	Holmboe overtalte dem til å bosette seg i [[Bardudalen]] på det vilkår at han skulle hjelpe dem med alt de som fattige nybyggere behøvde til å begynne med.		Holmboe overtalte dem til å bosette seg i [[Bardudalen]] på det vilkår at han skulle hjelpe dem med alt de som fattige nybyggere behøvde til å begynne med.

Cnyborg: lenkeretting

2018-09-18T08:46:59Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. (Han må ''ikke'' forveksles med sønnesønnen, stortingsmann og amtmann [[Jens Holmboe (1821–1891)]]).		'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. (Han må ''ikke'' forveksles med sønnesønnen, stortingsmann og amtmann [[Jens Holmboe (1821–1891)]]).

	== En fremsynt mann ==		== En fremsynt mann ==

PaulVIF på 18. okt. 2017 kl. 19:48

2017-10-18T19:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann Even Hammer i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. (Han må ''ikke'' forveksles med sønnesønnen, stortingsmann og amtmann [[Jens Holmboe (1821–1891)]]).		'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann [[Even Hammer]] i [[Romsdals amt]] i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. (Han må ''ikke'' forveksles med sønnesønnen, stortingsmann og amtmann [[Jens Holmboe (1821–1891)]]).

	== En fremsynt mann ==		== En fremsynt mann ==

Kallrustad på 15. aug. 2017 kl. 07:11

2017-08-15T07:11:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2017 kl. 07:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bauta_Holmboe.jpg\|Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann Even Hammer i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i København. I 1777 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. (Han må ''ikke'' forveksles med sønnesønnen, stortingsmann og amtmann [[Jens Holmboe (1821–1891)]]).		'''[[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]]''' (født [[1752]] i [[Lesja]], død [[1804]] i [[Ervik]]) var født i Lesja i [[Gudbrandsdalen]] og er gravlagt ved hovedinngangen til [[Trondenes kirke]]. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann Even Hammer i [[Molde]], og fra [[1774]] ved det kongelige rentekammer i [[København]]. I 1777 ble han innskrevet som student ved [[Københavns universitet]] og avla senere juridisk embetseksamen. [[18. april]] [[1781]] ble han utnevnt til [[Leksikon:Fogd\|fogd]] over [[Tromsø og Senjen fogderi]] (tilsvarte nåværende [[Troms\|Troms fylke]]). Bostedet var Ervik i [[Harstad]]. </onlyinclude>Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks sønner og seks døtre. (Han må ''ikke'' forveksles med sønnesønnen, stortingsmann og amtmann [[Jens Holmboe (1821–1891)]]).

	== En fremsynt mann ==		== En fremsynt mann ==