Jens Jørgensen (1824–1908) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 22. mai 2024 kl. 08:27

2024-05-22T08:27:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2024 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]] på fastlandet rett sør for Holmen. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.		'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]] på fastlandet rett sør for Holmen. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868 og satt tre perioder i bystyret.

	Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft (også omtalt som J. Jørgensen, Drammen) i 1855.		Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft (også omtalt som J. Jørgensen, Drammen) i 1855.

Cnyborg: hbr

2023-09-06T11:23:51Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2023 kl. 11:23
Linje 10:		Linje 10:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Per Otto Borgen: [https://byleksikon.drmk.no/jorgensen-jens-1824-1908/ Jørgensen, Jens] og [https://byleksikon.drmk.no/jorgensen-knudsen-skibsverft/ Jørgensen & Knudsen skibsverft] i [[Drammen byleksikon]], 2004		* Per Otto Borgen: [https://byleksikon.drmk.no/jorgensen-jens-1824-1908/ Jørgensen, Jens] og [https://byleksikon.drmk.no/jorgensen-knudsen-skibsverft/ Jørgensen & Knudsen skibsverft] i [[Drammen byleksikon]], 2004.
			* {{Hbr1-1\|pf01038081005396\|Jens Jørgensen}}.

	{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jens 1824}}		{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jens 1824}}

Stigrp på 23. jun. 2023 kl. 20:43

2023-06-23T20:43:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2023 kl. 20:43
Linje 6:		Linje 6:

	Han har fått [[Skipsbygger Jørgensens vei]] som er en forbindelsesgate fra [[Solbakken (Drammen)\|Solbakken]] til [[Løkkebergveien (Drammen)\|Løkkebergveien]] oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn som var feil. Dette ble rettet først i 1953 til dagens veinavn.		Han har fått [[Skipsbygger Jørgensens vei]] som er en forbindelsesgate fra [[Solbakken (Drammen)\|Solbakken]] til [[Løkkebergveien (Drammen)\|Løkkebergveien]] oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn som var feil. Dette ble rettet først i 1953 til dagens veinavn.

			Sønnen [[Sven Jørgensen (1861–1940)\|Sven Jørgensen]] (1861–1940) var kunstmaler, i en årrekke bosatt på Slagen ved Tønsberg.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 2. aug. 2019 kl. 14:15

2019-08-02T14:15:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2019 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]] på fastlandet rett sør for Holmen. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.
	'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.

	Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft (også omtalt som J. Jørgensen, Drammen) i 1855.		Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft (også omtalt som J. Jørgensen, Drammen) i 1855.

PaulVIF på 2. aug. 2019 kl. 09:22

2019-08-02T09:22:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2019 kl. 09:22
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.		'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.

	Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft i 1855.		Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft (også omtalt som J. Jørgensen, Drammen) i 1855.
	{{thumb\|Antarctic.png\|Poalskuta [[Antarctic (1871)\|«Antarctic»]] ble bygget hos Jørgensen i 1871 for [[Svend Foyn]]. Her på et postkort fra [[Göteborg]] i forbindelse med den siste ekspedisjonen.\|[[Norsk Maritimt Museum]]\|oktober 1901}}		{{thumb\|Antarctic.png\|Poalskuta [[Antarctic (1871)\|«Antarctic»]] ble bygget hos Jørgensen i 1871 for [[Svend Foyn]]. Her på et postkort fra [[Göteborg]] i forbindelse med den siste ekspedisjonen.\|[[Norsk Maritimt Museum]]\|oktober 1901}}
	Dette drev han drev fram til Drammens største i 1870-årene og et av de mest kjente verft i Norge, med bygging av mange kjente fartøyer, bl.a. noen av Norges sterkeste selfangstskuter. Totalt ble det her bygget rundt 150 fartøyer, med opptil seks samtidig.		Dette drev han drev fram til Drammens største i 1870-årene og et av de mest kjente verft i Norge, med bygging av mange kjente fartøyer, bl.a. noen av Norges sterkeste selfangstskuter. Totalt ble det her bygget rundt 150 fartøyer, med opptil seks samtidig.

PaulVIF på 2. aug. 2019 kl. 09:16

2019-08-02T09:16:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2019 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:

	'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.		'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.

	Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft i 1855. Dette drev han drev fram til Drammens største i 1870-årene og et av de mest kjente verft i Norge, med bygging av mange kjente fartøyer, bl.a. noen av Norges sterkeste selfangstskuter. Totalt ble det her bygget rundt 150 fartøyer, med opptil seks samtidig.		Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft i 1855.
			{{thumb\|Antarctic.png\|Poalskuta [[Antarctic (1871)\|«Antarctic»]] ble bygget hos Jørgensen i 1871 for [[Svend Foyn]]. Her på et postkort fra [[Göteborg]] i forbindelse med den siste ekspedisjonen.\|[[Norsk Maritimt Museum]]\|oktober 1901}}
			Dette drev han drev fram til Drammens største i 1870-årene og et av de mest kjente verft i Norge, med bygging av mange kjente fartøyer, bl.a. noen av Norges sterkeste selfangstskuter. Totalt ble det her bygget rundt 150 fartøyer, med opptil seks samtidig.

	Han har fått [[Skipsbygger Jørgensens vei]] som er en forbindelsesgate fra [[Solbakken (Drammen)\|Solbakken]] til [[Løkkebergveien (Drammen)\|Løkkebergveien]] oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn, som var feil. Dette ble rettet først i 1953 til dagens veinavn.		Han har fått [[Skipsbygger Jørgensens vei]] som er en forbindelsesgate fra [[Solbakken (Drammen)\|Solbakken]] til [[Løkkebergveien (Drammen)\|Løkkebergveien]] oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn som var feil. Dette ble rettet først i 1953 til dagens veinavn.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 2. aug. 2019 kl. 09:08

2019-08-02T09:08:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2019 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.		'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.

	Han har fått [[Skipsbygger Jørgensens vei]] som er en forbindelsesgate fra [[Solbakken (Drammen)\|Solbakken]] til [[Løkkebergveien (Drammen)\|Løkkebergveien]] oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn, som var feil. Dette ble rettet først i ~~1953til~~ dagens veinavn.		Jørgensen kom i 1847 som driftsleder på det verftet [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854) hadde på Holmen, i tillegg til en rekke andre virksomheter på Holmen. Da disse ble delt opp og solgt hver for seg i 1854, kjøpte Jørgensen skipsbyggeriet sammen med sin svigerfar, skipsreder Sven Knudsen, og etablerte Jørgensen & Knudsen skibsverft i 1855. Dette drev han drev fram til Drammens største i 1870-årene og et av de mest kjente verft i Norge, med bygging av mange kjente fartøyer, bl.a. noen av Norges sterkeste selfangstskuter. Totalt ble det her bygget rundt 150 fartøyer, med opptil seks samtidig.

			Han har fått [[Skipsbygger Jørgensens vei]] som er en forbindelsesgate fra [[Solbakken (Drammen)\|Solbakken]] til [[Løkkebergveien (Drammen)\|Løkkebergveien]] oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn, som var feil. Dette ble rettet først i 1953 til dagens veinavn.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 2. aug. 2019 kl. 08:26

2019-08-02T08:26:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2019 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.		'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.

	Han har fått [[Skipsbygger Jørgensens vei]] ~~Forbindelsesgate~~ fra Solbakken til Løkkebergveien oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn, som var feil. Dette ble rettet først i 1953til dagens veinavn.		Han har fått [[Skipsbygger Jørgensens vei]] som er en forbindelsesgate fra [[Solbakken (Drammen)\|Solbakken]] til [[Løkkebergveien (Drammen)\|Løkkebergveien]] oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn, som var feil. Dette ble rettet først i 1953til dagens veinavn.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: en begynnelse

2019-08-02T08:24:24Z

en begynnelse

Ny side

'''[[Jens Jørgensen (1824–1908)|Jens Jørgensen]]''' (født 1824 i [[Sem (Tønsberg)|Sem]] [[Tønsberg]], død 1908 i [[Drammen]]) var skipsbygger og medeier i skipsveftet Jørgensen & Knudsen på [[Holmen (Drammen)|Holmen]] i Drammen fra 1855 fram til 1880, deretter skipsbygging i mindre skala på Holmen, og delvis på [[Tangen (Drammen)|Tangen]]. Han var medstifter av [[Drammen Arbeiderforening]] i 1868, satt tre perioder i bystyret.

Han har fått [[Skipsbygger Jørgensens vei]] Forbindelsesgate fra Solbakken til Løkkebergveien oppkalt etter seg i 1926, dog med fornavn, som var feil. Dette ble rettet først i 1953til dagens veinavn.

== Kilder ==
* Per Otto Borgen: [https://byleksikon.drmk.no/jorgensen-jens-1824-1908/ Jørgensen, Jens] og [https://byleksikon.drmk.no/jorgensen-knudsen-skibsverft/ Jørgensen & Knudsen skibsverft] i [[Drammen byleksikon]], 2004

{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jens 1824}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Skipsbyggere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1824]]
[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
{{bm}}