Jens Pederssøn Skielderup - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 12. aug. 2025 kl. 14:27

2025-08-12T14:27:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 14:27
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Jylland]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Biskoper]]		[[Kategori:Biskoper]]

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T11:28:39Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 11:28
Linje 26:		Linje 26:
	*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup\|Jens Pederssøn Skielderup}}		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup\|Jens Pederssøn Skielderup}}

	{{DEFAULTSORT:SKIELDERUP; JENS P.}}		{{DEFAULTSORT:SKIELDERUP, JENS P.}}

	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 08:36

2023-09-01T08:36:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 08:36
Linje 13:		Linje 13:
	I notatene fra [[Absalon Pederssøn Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann		I notatene fra [[Absalon Pederssøn Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann

	I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''. Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen [[Peder Schjelderup\|Peder Jensen Schjelderup]] ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.		I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''. Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med [[Jørgen Eriksen (1535–1604)\|Jørgen Eriksson]] som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen [[Peder Schjelderup\|Peder Jensen Schjelderup]] ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.

	Etter å ha vært biskop/superintendent i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.		Etter å ha vært biskop/superintendent i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.

Randihagen på 17. jul. 2023 kl. 15:38

2023-07-17T15:38:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2023 kl. 15:38
Linje 13:		Linje 13:
	I notatene fra [[Absalon Pederssøn Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann		I notatene fra [[Absalon Pederssøn Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann

	I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''. Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen Peder Jensen Schjelderup ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.		I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''. Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen [[Peder Schjelderup\|Peder Jensen Schjelderup]] ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.

	Etter å ha vært biskop/superintendent i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.		Etter å ha vært biskop/superintendent i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.

Cnyborg på 12. jun. 2019 kl. 06:41

2019-06-12T06:41:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 06:41
Linje 11:		Linje 11:
	Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.		Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.

	I notatene fra [[Absalon Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann		I notatene fra [[Absalon Pederssøn Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann

	I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''. Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen Peder Jensen Schjelderup ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.		I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''. Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen Peder Jensen Schjelderup ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.

Cnyborg på 11. jun. 2019 kl. 12:08

2019-06-11T12:08:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2019 kl. 12:08
Linje 20:		Linje 20:
	*Ingerslev, Vilhelm: ''Danmarks laeger og laegevaesen fra de aeldste tider indtil aar 1800'', 1835 (1873).		*Ingerslev, Vilhelm: ''Danmarks laeger og laegevaesen fra de aeldste tider indtil aar 1800'', 1835 (1873).
	*Beyer, Absalon: div. publikasjoner.		*Beyer, Absalon: div. publikasjoner.
			*{{hbr1-1\|pc00000000964761\|Jens Pederssøn Skielderup}}.

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

Kallrustad på 19. des. 2018 kl. 11:10

2018-12-19T11:10:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2018 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jens Pederssøn Skielderup]]''' (født ca. 1510, død 1582) var [[biskop i Bergen]] 1557–82~~. Han var~~ sentral i gjennomføringen av [[reformasjonen]] i Norge. Etternavnet er også skrevet ''Schielderup'', ''Schjelderup'' og ''Scheldorpius''.		'''[[Jens Pederssøn Skielderup]]''' (født ca. 1510, død 1582) var [[biskop i Bergen]] 1557–82 og sentral i gjennomføringen av [[reformasjonen]] i Norge. Etternavnet er også skrevet ''Schielderup'', ''Schjelderup'' og ''Scheldorpius''.

	Skielderup var en bondesønn enten fra Skjellerup sogn i Nyborg ved Fyn, eller mest sannsynlig fra Skjellerup ved Hobro på [[Jylland]].		Skielderup var en bondesønn enten fra Skjellerup sogn i Nyborg ved Fyn, eller mest sannsynlig fra Skjellerup ved Hobro på [[Jylland]].

Kallrustad på 19. des. 2018 kl. 11:10

2018-12-19T11:10:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2018 kl. 11:10
Linje 24:		Linje 24:

	*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup\|Jens Pederssøn Skielderup}}		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup\|Jens Pederssøn Skielderup}}

			{{DEFAULTSORT:SKIELDERUP; JENS P.}}

			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Biskoper]]
			[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1582]]
			{{bm}}

Kallrustad: formatering

2018-12-19T11:04:35Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2018 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	~~Biskop~~ i Bergen ~~Jens Pedersen Schjelderup~~ var ~~en bondesønn enten fra Skjellerup sogn~~ i ~~Nyborg ved Fyn~~, ~~eller mest sannsynlig fra Skjellerup ved Hobro på Jylland~~.		'''[[Jens Pederssøn Skielderup]]''' (født ca. 1510, død 1582) var [[biskop i Bergen]] 1557–82. Han var sentral i gjennomføringen av [[reformasjonen]] i Norge. Etternavnet er også skrevet ''Schielderup'', ''Schjelderup'' og ''Scheldorpius''.

	~~Han~~ var blant den krets av de eldre studerende som sluttet seg til professor Niels Hemmingsen. I 1544 tok han baccalaureus-graden i filosofi. Deretter studerte han i utlandet noen år og tok vistnok magistergraden i ~~Wittemberg. Han kom tilbake til København og fikk en lærerstilling~~ ved ~~universitetet~~, trolig som "professor pædagogicus". Han ble ca. 1549 utnevnt til professor ("læremester") i fysikk. I desember 1551 ble han Peter Capiteyns medhjelper ved tilsynet med Knardrup. Av Capiteyn ble han 9 mars 1552 omdøpt til baccalaur medicinie. (professor i medisin) Hans læremester sendte de varmeste anbefalinger til bekjente ved universitetet i Rostock og Jens tok doktorgraden i medisin her i juni i 1556. Han hadde forventninger til og overta sin læremester sin stilling som professor i medisin. Da Capeteyn døde i 1557 ble allikevel ikke Jens utnevnt til denne stillingen. Dette påvirket han sterkt og førte han over til noe helt annet. En ledig stilling som biskop i Bergen i Norge skulle bli hans neste skritt. Byen hadde et vilt og ryggesløst rykte og det trengtes en mann med en sterk og fast karakter til og ta jobben. Han takket ja til stillingen under forutsetning av at han kunne returnere til sin akademiske stilling om han ikke fant seg til rette i Bergen. Han ble tilsatt ved ~~ordinering fra København 16 juni 1557. Han dro og opptrådte med myndighet og jevnlig skulle det komme klager~~ på ~~han. Han skulle bli sentral i innføringen av reformasjonen og flere i Bergen hadde fortsatt problemer med og forlate sin katolske tro~~.		Skielderup var en bondesønn enten fra Skjellerup sogn i Nyborg ved Fyn, eller mest sannsynlig fra Skjellerup ved Hobro på [[Jylland]].

	I ~~august 1559 var~~ han i København ~~for~~ og ~~assistere~~ ved ~~Frederik II~~ sin ~~håndfestning og innsettelse~~ som ~~konge~~.		Han var blant den krets av de eldre studerende som sluttet seg til professor Niels Hemmingsen. I 1544 tok han baccalaureus-graden i filosofi. Deretter studerte han i utlandet noen år og tok vistnok magistergraden i Wittemberg. Han kom tilbake til København og fikk en lærerstilling ved universitetet, trolig som "professor pædagogicus". Han ble ca. 1549 utnevnt til professor ("læremester") i fysikk. I desember 1551 ble han Peter Capiteyns medhjelper ved tilsynet med Knardrup. Av Capiteyn ble han 9 mars 1552 omdøpt til baccalaur medicinie (professor i medisin). Hans læremester sendte de varmeste anbefalinger til bekjente ved universitetet i [[Rostock]], og Jens tok doktorgraden i medisin her i juni i 1556. Han hadde forventninger til å overta sin læremester sin stilling som professor i medisin.

	~~19 april 1565 dro~~ han ~~igjen~~ til ~~København for~~ og ~~hente arv etter~~ sin ~~far på Jylland hvorpå~~ han ~~ville befinne~~ seg i ~~livsfare hvis~~ han ~~dro dit~~.		Da Capeteyn døde i 1557, ble allikevel ikke Jens utnevnt til denne stillingen. Dette påvirket han sterkt og førte han over til noe helt annet. En ledig stilling som biskop i Bergen i Norge skulle bli hans neste skritt. Byen hadde et vilt og ryggesløst rykte og det trengtes en mann med en sterk og fast karakter til å ta jobben. Han takket ja til stillingen under forutsetning av at han kunne returnere til sin akademiske stilling om han ikke fant seg til rette i Bergen. Han ble tilsatt ved ordinering fra København 16 juni 1557. Han dro og opptrådte med myndighet og jevnlig skulle det komme klager på han. Han skulle bli sentral i innføringen av reformasjonen og flere i Bergen hadde fortsatt problemer med og forlate sin katolske tro.

	I 1567 fortelles at Jens katalogiserer et bibliotek som hans forgjenger biskop Gieble hadde samlet i et offentlig bibliotek. Dette gikk senere opp i brann.		I august 1559 var han i [[København]] for å assistere ved [[Frederik II]] sin håndfestning og innsettelse som konge. 19 april 1565 dro han igjen til København for å hente arv etter sin far på Jylland hvorpå han ville befinne seg i livsfare hvis han dro dit. I 1567 fortelles at Jens katalogiserer et bibliotek som hans forgjenger biskop Gieble hadde samlet i et offentlig bibliotek. Dette gikk senere opp i brann.

	Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.		Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.

	I notatene fra Absalon Beyer finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann		I notatene fra [[Absalon Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann

	I Norge titulert som Dr. Jens. Han var gift med Susanna Leonardsdatter. og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble biskop i Stavanger, sønnen Peder Jensen Schjelderup ble biskop i Trondheim og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra Holland (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.		I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''. Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen Peder Jensen Schjelderup ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.

	Etter og ha vært biskop/superintendent i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen ~~Schjelderup~~ i Bergen i 1582.		Etter å ha vært biskop/superintendent i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.

			== Kilder ==
			*Ingerslev, Vilhelm: ''Danmarks laeger og laegevaesen fra de aeldste tider indtil aar 1800'', 1835 (1873).
			*Beyer, Absalon: div. publikasjoner.

	~~Kilder:~~		== Videre lesing ==
	~~Danmarks laeger og laegevaesen fra de aeldste tider indtil aar 1800 by Ingerslev, Vilhelm, 1835~~-~~, Publication date 1873~~
	~~Absalon Beyer div~~. ~~publikasjoner~~		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup\|Jens Pederssøn Skielderup}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Jens Pederssøn Schjelderup (d. 1582) til Jens Pederssøn Skielderup

2018-12-19T10:56:50Z

Kallrustad flyttet siden Jens Pederssøn Schjelderup (d. 1582) til Jens Pederssøn Skielderup

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. des. 2018 kl. 10:56
(Ingen forskjell)