Jens Schow Fabricius - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

2024-09-26T07:32:54Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 07:32
Linje 7:		Linje 7:
	Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor Jens Scow Fabricius' mellomnavn (også skrevet Schou og Schouw) kommer fra.		Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor Jens Scow Fabricius' mellomnavn (også skrevet Schou og Schouw) kommer fra.

	Faren var overinspektør ved [[Larvik jernverk]] og [[~~Leksikon:Birk~~\|overbirkedommer]] i [[Larvik grevskap\|grevskapet Larvik]]. Han døde da Jens var bare tre år gammel.		Faren var overinspektør ved [[Larvik jernverk]] og [[birk\|overbirkedommer]] i [[Larvik grevskap\|grevskapet Larvik]]. Han døde da Jens var bare tre år gammel.

	Jens Schow Fabricius giftet seg 4. oktober 1790 i Holmens kirke i København med Elisabeth Marie Schiwe (1770-1835). Hun var datter av etatsråd Caspar Schiwe og Anna Catharine Schwartz i København.		Jens Schow Fabricius giftet seg 4. oktober 1790 i Holmens kirke i København med Elisabeth Marie Schiwe (1770-1835). Hun var datter av etatsråd Caspar Schiwe og Anna Catharine Schwartz i København.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:30:13Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Jens Schow Fabricius.jpg\|Jens Schow Fabricius\|}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Jens Schow Fabricius.jpg\|Jens Schow Fabricius\|}}
	'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for [[Riksforsamlinga\|Riksforsamlingen]] den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!\|enige og tro til Dovre faller]]. Fabricius tilhørte [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for [[Sjøetatskommandoen]] og [[generaladjutant]] for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Etterstad_(strøk)#Militært_område_og_travbane\|Lystleiren på Etterstad]]). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude>		'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for [[Riksforsamlinga\|Riksforsamlingen]] den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!\|enige og tro til Dovre faller]]. Fabricius tilhørte [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for [[Sjøetatskommandoen]] og [[generaladjutant]] for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Etterstad_(strøk)#Militært_område_og_travbane\|Lystleiren på Etterstad]]). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude>

Rool på 7. apr. 2021 kl. 18:59

2021-04-07T18:59:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 18:59
Linje 49:		Linje 49:

	== Eldre dager på Osebakken ==		== Eldre dager på Osebakken ==
	Enten det hadde politiske eller andre årsaker, og enten det var i samsvar med Fabricius egne ønsker eller ikke, synes det klart at Fabricius i tiden etter dette hadde liten praktisk befatning med forvaltningen og utviklingen av marinen, tross de høye militære stillinger han fremdeles hadde. Koht skriver at han faktisk nå var «ute av aktiv tjeneste». Fabricius flyttet til [[Osebakken]], et tettsted rett ved [[Porsgrunn]] by. Der kjøpte han av apoteker Mülertz et hus som etter hvert ble kalt Admiralgården (Storgata 218), og som er bevart til denne dag.		Enten det hadde politiske eller andre årsaker, og enten det var i samsvar med Fabricius egne ønsker eller ikke, synes det klart at Fabricius i tiden etter dette hadde liten praktisk befatning med forvaltningen og utviklingen av marinen, tross de høye militære stillinger han fremdeles hadde. Koht skriver at han faktisk nå var «ute av aktiv tjeneste». Fabricius flyttet til [[Osebakken]], et tettsted rett ved [[Porsgrunn]] by. Der kjøpte han av apoteker Mülertz et hus som etter hvert ble kalt Admiralgården ([[Storgata (Porsgrunn)\|Storgata]] 218), og som er bevart til denne dag.

	Det er sprikende opplysninger i litteraturen om når Fabricius flyttet til Osebakken. Tønnessen (1957) skriver at han kjøpte det omtalte huset allerede i 1815, og at Fabricius hadde etablert seg på stedet «straks etter krigens slutt». Schnitler (1914) mener at Fabricius bodde der bare de siste fem år av sitt liv, noe som åpenbart ikke kan være riktig. Et sikkert holdepunkt er at Fabricius er oppført i sølvskattelisten fra stedet i år 1823. Etter alt å dømme må han ha kommet der en god stund før det.		Det er sprikende opplysninger i litteraturen om når Fabricius flyttet til Osebakken. Tønnessen (1957) skriver at han kjøpte det omtalte huset allerede i 1815, og at Fabricius hadde etablert seg på stedet «straks etter krigens slutt». Schnitler (1914) mener at Fabricius bodde der bare de siste fem år av sitt liv, noe som åpenbart ikke kan være riktig. Et sikkert holdepunkt er at Fabricius er oppført i sølvskattelisten fra stedet i år 1823. Etter alt å dømme må han ha kommet der en god stund før det.

PaulVIF på 15. jan. 2020 kl. 09:04

2020-01-15T09:04:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2020 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jens Schow Fabricius.jpg\|Jens Schow Fabricius\|}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jens Schow Fabricius.jpg\|Jens Schow Fabricius\|}}
	'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for [[Riksforsamlinga\|Riksforsamlingen]] den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!\|enige og tro til Dovre faller]]. Fabricius tilhørte [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for [[Sjøetatskommandoen]] og [[generaladjutant]] for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude>		'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for [[Riksforsamlinga\|Riksforsamlingen]] den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!\|enige og tro til Dovre faller]]. Fabricius tilhørte [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for [[Sjøetatskommandoen]] og [[generaladjutant]] for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Etterstad_(strøk)#Militært_område_og_travbane\|Lystleiren på Etterstad]]). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 11. jan. 2018 kl. 12:56

2018-01-11T12:56:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2018 kl. 12:56
Linje 60:		Linje 60:

	[[Edvard Os]] gir i [[Norsk allkunnebok]] denne attesten til Jens Schow Fabricius: «F. var ein folkeleg og sers vel omtykt mann».		[[Edvard Os]] gir i [[Norsk allkunnebok]] denne attesten til Jens Schow Fabricius: «F. var ein folkeleg og sers vel omtykt mann».

			==Grav==

			Jens Schow Fabricius ble gravlagt ved [[Østre Porsgrunn kirke]]. Den brant ned i 2011, og i forbindelse med byggearbeider ble det i januar 2018 begått en feil på den historiske kirkegården. Den er av [[Riksantikvaren]] regna som en av de viktigste verneverdige kirkegårdene i Norge, og det hadde kommet klare føringer om at de historiske gravene ikke møtte røres. Allikevel ble gravene til Fabricius, hans kone og [[Nicolai Benjamin Aall (1769–1854)\|Nicolai Benjamin Aall]] gravd opp. Da Riksantikvaren ble kjent med dette varslet de om mulig politianmeldelse. I den første meldinga om saken fra [[Porsgrunn kirkelige fellesråd]] fikk Riksantikvaren beskjed om at man ikke visste hvor levningene var. Det ble da gitt melding til [[Telemark fylkeskommune]] om at Riksantikvaren ønska at de fulgte opp med en anmeldelse, men fylkeskommunen valgte å ikke gjøre dette. Årsaken til hendelsen skal være mangelfull kommunikasjon mellom byggherre (det kirkelige fellesrådet) og entreprenøren. Under prosessen ble det klart at man allikevel visste hvor levningene var, og at arkeologer skal ha vært involvert i arbeidet. Planen er å gravlegge dem på samme stedet når byggearbeidet er over våren 2019.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 66:		Linje 70:
	*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914. Bind I, 1. del''. Kristiania 1914.		*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914. Bind I, 1. del''. Kristiania 1914.
	*Schnitler, Carl W.: «Officerene» i Halvdan Kohts og Carl W.Schnitlers kapittel om eidsvollsmennene i ''Eidsvold 1814''. Kristiania 1914.		*Schnitler, Carl W.: «Officerene» i Halvdan Kohts og Carl W.Schnitlers kapittel om eidsvollsmennene i ''Eidsvold 1814''. Kristiania 1914.
			* Setten, Karen: [https://www.dagbladet.no/nyheter/gravde-opp-levninger-fra-kirkegard-na-ma-de-gravlegge-eidsvoll-mannen-pa-nytt/69331565 «Gravde opp levninger fra kirkegård. Nå må de gravlegge Eidsvoll-mannen på nytt»], ''Dagbladet''. Publ. 2018-01-11, lest 2018-01-11.
	*Topsøe-Jensen, T.A. og Marquard, E.: ''Officerer i den Dansk-norske Søetat 1660-1814 og Den Danske Søetat 1814-1932. Første Bind.'' København 1935.		*Topsøe-Jensen, T.A. og Marquard, E.: ''Officerer i den Dansk-norske Søetat 1660-1814 og Den Danske Søetat 1814-1932. Første Bind.'' København 1935.
	*Topsøe-Jensen, Th.: Artikkel om ''Fabricius i Dansk biografisk leksikon''. København 1980.		*Topsøe-Jensen, Th.: Artikkel om ''Fabricius i Dansk biografisk leksikon''. København 1980.

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T12:20:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 12:20
Linje 88:		Linje 88:
	[[Kategori:Dødsfall i 1841]]		[[Kategori:Dødsfall i 1841]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-01-28T08:42:01Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 08:42
Linje 72:		Linje 72:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pd00000011094516\|Jens Schow Fabricius}}.

	{{DEFAULTSORT:Fabricius, Jens Schow}}		{{DEFAULTSORT:Fabricius, Jens Schow}}

Hans P. Hosar: Språkvask

2014-05-13T05:45:49Z

Språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2014 kl. 05:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jens Schow Fabricius.jpg\|Jens Schow Fabricius\|}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jens Schow Fabricius.jpg\|Jens Schow Fabricius\|}}
	'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og ~~innehadde~~ i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. ~~Det var~~ han ~~som~~ den ~~[[20. mai]] [[1814]]~~ holdt ~~en avskjedsappell~~ for [[Riksforsamlinga\|~~riksforsamlingen~~]] ~~på Eidsvoll som~~ endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!\|enige og tro til Dovre faller]]. ~~På Eidsvoll~~ tilhørte ~~han~~ [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for ~~Sjøetatens kommando~~ og generaladjutant for ~~Marinen~~ etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]])~~, som~~ var en direkte trussel mot Stortinget ~~i dets~~ motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude>		'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for [[Riksforsamlinga\|Riksforsamlingen]] den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!\|enige og tro til Dovre faller]]. Fabricius tilhørte [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for [[Sjøetatskommandoen]] og [[generaladjutant]] for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	Jens Fabricius var sønn av Lars Sørensen Fabricius (1695-1761) og hans kone i andre ekteskap. ~~Kildene oppgir vekselsvis Sophie Magdalene Brinck og Birgitte Marie Humble som Lars Fabricius' første og andre hustru og altså mor til Jens.<ref>~~Hos Koht og Lindstøl er morens navn oppgitt som Birgitte Marie Humble, mens ~~i ''Dansk biografisk leksikon''~~ og '~~'Officerer ved Den dansk-norske Søetat'' er det Sophie Magdalene f. Brinck oppført som~~ andre hustru og mor til Jens~~, mens~~ Birgitte Marie Humble oppgis å være ~~Laurs Fabricius'~~ første hustru, d. 1739).~~</ref>~~ Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor ~~mellomnavnet Schow~~ (også skrevet Schou og Schouw) kommer fra.		Jens Fabricius var sønn av Lars Sørensen Fabricius (1695-1761) og hans kone i andre ekteskap. Hos Koht (1929) og Lindstøl (1914) er morens navn oppgitt som Birgitte Marie Humble, mens Topsøe-Jensen (1935 og 1980) mener at Lars J. Fabricius' andre hustru og mor til Jens var Sophie Magdalene f. Brinck. Birgitte Marie Humble oppgis der å være første hustru, død 1739.

			Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor Jens Scow Fabricius' mellomnavn (også skrevet Schou og Schouw) kommer fra.

	Faren var overinspektør ved [[Larvik jernverk]] og [[Leksikon:Birk\|overbirkedommer]] i [[Larvik grevskap\|grevskapet Larvik]]. Han døde da Jens var bare tre år gammel.		Faren var overinspektør ved [[Larvik jernverk]] og [[Leksikon:Birk\|overbirkedommer]] i [[Larvik grevskap\|grevskapet Larvik]]. Han døde da Jens var bare tre år gammel.

Kallrustad: et par lenker

2014-05-12T06:48:03Z

et par lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2014 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jens Schow Fabricius.jpg\|Jens Schow Fabricius\|}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Jens Schow Fabricius.jpg\|Jens Schow Fabricius\|}}
	'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!\|enige og tro til Dovre faller]]. På Eidsvoll tilhørte han [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude>		'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for [[Riksforsamlinga\|riksforsamlingen]] på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!\|enige og tro til Dovre faller]]. På Eidsvoll tilhørte han [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Eli Fure: /* I tjeneste for den nye staten */ trykkfeil

2014-04-10T10:59:19Z

I tjeneste for den nye staten: trykkfeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2014 kl. 10:59
Linje 39:		Linje 39:

	== I tjeneste for den nye staten ==		== I tjeneste for den nye staten ==
	Sjøkrigskommissariatet ble etter inngåelsen av unionen omdannet til et [[Sjøkrigskollegium]], og Fabricius fortsatte som sjef for den nye institusjonen, utnevnt 17. november 1814 og forfremmet til [[kontreadmiral]]. Som kollegiesjef hadde han ansvar for «alt Commando- og Økonomivæsen vedkommende Søetaten samt Lods- og Fyrvæsenet». Fabricius var med andre ord sjøforsvarssjef. Denne myndigheten ble etter bare et år overført til marineministeren, men Fabricius skulle da være hans faste stedfortreder både som kollegiesjef og som marineminister. Han ble av den norske regjering utpekt til å lede forhandlingene med Danmark om eiendomsretten til den norske flåten, som jo hadde vært en integrert del av den danske sjøkrigsmakt. I følge Koht inntok Fabricius et «sterkt norsk standpunkt», ~~somm~~ kombinert med fleksibilitet som forhandler bidro til et godt resultat for Norge. I 1817 ble Fabricius utnevnt til sjef for Sjøetatens kommando, og året etter til kongens generaladjutant for marinen. Han ble i 1821 forfremmet til [[viseadmiral]].		Sjøkrigskommissariatet ble etter inngåelsen av unionen omdannet til et [[Sjøkrigskollegium]], og Fabricius fortsatte som sjef for den nye institusjonen, utnevnt 17. november 1814 og forfremmet til [[kontreadmiral]]. Som kollegiesjef hadde han ansvar for «alt Commando- og Økonomivæsen vedkommende Søetaten samt Lods- og Fyrvæsenet». Fabricius var med andre ord sjøforsvarssjef. Denne myndigheten ble etter bare et år overført til marineministeren, men Fabricius skulle da være hans faste stedfortreder både som kollegiesjef og som marineminister. Han ble av den norske regjering utpekt til å lede forhandlingene med Danmark om eiendomsretten til den norske flåten, som jo hadde vært en integrert del av den danske sjøkrigsmakt. I følge Koht inntok Fabricius et «sterkt norsk standpunkt», som kombinert med fleksibilitet som forhandler bidro til et godt resultat for Norge. I 1817 ble Fabricius utnevnt til sjef for Sjøetatens kommando, og året etter til kongens generaladjutant for marinen. Han ble i 1821 forfremmet til [[viseadmiral]].

	== Kongens mann ==		== Kongens mann ==