Jernbane - Sideversjonshistorikk

Leharu på 21. des. 2024 kl. 09:30

2024-12-21T09:30:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2024 kl. 09:30
Linje 20:		Linje 20:
	==Høyhastighetsbane==		==Høyhastighetsbane==

	Høyhastighetsbane har blitt diskutert. Dette kan være et godt alternativ til fly, og er derfor miljømessig interessant. Etter at [[Gardermobanen]] åpnet i [[1998]], skulle denne bli toneangivende for hastighetsnivået på senere jernbaneprosjekter i Norge. Eksempelvis er [[Blixtunnelen]] på den nye [[Follobanen]] dimensjonert for 250 km/t.		Høyhastighetsbane har blitt diskutert. Dette kan være et godt alternativ til fly, og er derfor miljømessig interessant. Etter at [[Gardermobanen]] åpnet i [[1998]], skulle denne bli toneangivende for hastighetsnivået på senere jernbaneprosjekter i Norge. Eksempelvis er [[Blixtunnelen]] på den nye [[Follobanen]] dimensjonert for 250 km/t, selv om kjørehastigheten inntil videre er begrenset til 200 km/t.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Leharu på 21. des. 2024 kl. 09:29

2024-12-21T09:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2024 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Jernbane}}		{{forside\|Jernbane}}
	{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}		{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}
	{{thumb\|OstfoldbanenGronlia.jpg\|Jernbane anno ~~2013~~. Et intercitytog har nettopp forlatt Oslo med kurs for Halden.\|Leif-Harald Ruud\|~~2013~~}}		{{thumb\|OstfoldbanenGronlia.jpg\|Jernbane anno 2012. Et intercitytog har nettopp forlatt Oslo med kurs for Halden.\|Leif-Harald Ruud\|2012}}

	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| }}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| }}</includeonly>

Leharu: Lagt til bilde og ryddet i tekst

2024-12-21T09:28:54Z

Lagt til bilde og ryddet i tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2024 kl. 09:28
Linje 20:		Linje 20:
	==Høyhastighetsbane==		==Høyhastighetsbane==

	Høyhastighetsbane har blitt diskutert. Dette kan være et godt alternativ til fly, og er derfor miljømessig interessant. Etter at [[Gardermobanen]] åpnet i [[1998]], skulle denne bli toneangivende for hastighetsnivået på senere jernbaneprosjekter i Norge.		Høyhastighetsbane har blitt diskutert. Dette kan være et godt alternativ til fly, og er derfor miljømessig interessant. Etter at [[Gardermobanen]] åpnet i [[1998]], skulle denne bli toneangivende for hastighetsnivået på senere jernbaneprosjekter i Norge. Eksempelvis er [[Blixtunnelen]] på den nye [[Follobanen]] dimensjonert for 250 km/t.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Leharu på 21. des. 2024 kl. 09:27

2024-12-21T09:27:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2024 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Jernbane}}		{{forside\|Jernbane}}
	{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}		{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}
			{{thumb\|OstfoldbanenGronlia.jpg\|Jernbane anno 2013. Et intercitytog har nettopp forlatt Oslo med kurs for Halden.\|Leif-Harald Ruud\|2013}}

	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| }}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| }}</includeonly>
	'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude>		'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude>
Linje 18:		Linje 20:
	==Høyhastighetsbane==		==Høyhastighetsbane==

	Høyhastighetsbane har blitt diskutert. Dette kan være et godt alternativ til fly, og er derfor miljømessig interessant. ~~Den eneste strekningen som er bygget ut for høyhastighet – om enn langt lavere hastigheter enn TGV i Frankrike og andre høyhastighetssystemer – er~~ [[Gardermobanen]] ~~som kom~~ i [[1998]].		Høyhastighetsbane har blitt diskutert. Dette kan være et godt alternativ til fly, og er derfor miljømessig interessant. Etter at [[Gardermobanen]] åpnet i [[1998]], skulle denne bli toneangivende for hastighetsnivået på senere jernbaneprosjekter i Norge.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:07:07Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Linje 21:		Linje 21:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* ~~{{WP-artikkel\|~~http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge~~\|Jernbanen~~ i ~~Norge\|nb}}~~		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge «Jernbanen i Norge»], Wikipedia

	[[Kategori:Jernbane\| ]]		[[Kategori:Jernbane\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-13T11:52:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 11:52
Linje 21:		Linje 21:

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge\|Jernbanen i Norge\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge\|Jernbanen i Norge\|nb}}

	[[Kategori:Jernbane\| ]]		[[Kategori:Jernbane\| ]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: /* Hestetrukne baner */ formatering

2023-10-17T19:20:15Z

Hestetrukne baner: formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2023 kl. 19:20
Linje 6:		Linje 6:
	==Hestetrukne baner==		==Hestetrukne baner==

	<onlyinclude>~~'''~~[[Hestejernbaner]]~~'''~~ har vært brukt her i landet siden [[1805]], den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Store Le]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>[[Hestejernbaner]] har vært brukt her i landet siden [[1805]], den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Store Le]]. </onlyinclude>

	==Lokomotivjernbane==		==Lokomotivjernbane==

Marianne Wiig: /* Lokomotivjernbane */ lenkefiks

2023-10-17T19:18:38Z

Lokomotivjernbane: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2023 kl. 19:18
Linje 10:		Linje 10:
	==Lokomotivjernbane==		==Lokomotivjernbane==

	<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene ~~–~~ [[Hamar-Grundsetbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[~~Trondheim]]~~-~~[[Støren~~]] ~~–~~ vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].		<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar-Grundsetbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondhjem-Størenbanen]] – vedtatt bygget.</onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].

	Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble [[stambane]]ne anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.		Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble [[stambane]]ne anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.

PaulVIF: /* Hestetrukne baner */ norsk navn

2017-04-28T11:21:54Z

Hestetrukne baner: norsk navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2017 kl. 11:21
Linje 6:		Linje 6:
	==Hestetrukne baner==		==Hestetrukne baner==

	<onlyinclude>'''[[Hestejernbaner]]''' har vært brukt her i landet siden [[1805]], den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[~~Stora Lee~~]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hestejernbaner]]''' har vært brukt her i landet siden [[1805]], den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Store Le]]. </onlyinclude>

	==Lokomotivjernbane==		==Lokomotivjernbane==

Steinar Bunæs: /* Lokomotivjernbane */Nye lenker.

2014-11-29T19:26:43Z

Lokomotivjernbane: Nye lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2014 kl. 19:26
Linje 10:		Linje 10:
	==Lokomotivjernbane==		==Lokomotivjernbane==

	<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-~~[[Grundset~~]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].		<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar-Grundsetbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].

	Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble [[stambane]]ne anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.		Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble [[stambane]]ne anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.

	Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]].		Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]].

	==Høyhastighetsbane==		==Høyhastighetsbane==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2024 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Jernbane}}		{{forside\|Jernbane}}
	{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}		{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}
	{{thumb\|OstfoldbanenGronlia.jpg\|Jernbane anno ~~2013~~. Et intercitytog har nettopp forlatt Oslo med kurs for Halden.\|Leif-Harald Ruud\|~~2013~~}}		{{thumb\|OstfoldbanenGronlia.jpg\|Jernbane anno 2012. Et intercitytog har nettopp forlatt Oslo med kurs for Halden.\|Leif-Harald Ruud\|2012}}

	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| }}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| }}</includeonly>