Jernbanen Christiania-Trondhjem - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Jernbane» til «»

2025-12-18T14:12:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Jernbane» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2025 kl. 14:12
Linje 462:		Linje 462:
	{{Bm}}		{{Bm}}

	~~[[Kategori:Jernbane]]~~
	[[Kategori:Dovrebanen]]		[[Kategori:Dovrebanen]]
	[[Kategori:Rørosbanen]]		[[Kategori:Rørosbanen]]

Brimsn på 2. jul. 2025 kl. 08:44

2025-07-02T08:44:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 08:44
Linje 168:		Linje 168:
	Dette faktum var blant de mest tungtveiende da [[Hovedbanen]] ble vedtatt i [[1851]]. Det hører med til historien at de samme sagbrukseierne fikk utvirket at [[Norges første industrispor]] sto klar til bruk allerede i [[1852]] – nesten to år før åpningen av banen til Eidsvoll. Hovedbanens umiddelbare suksess ledet snart til at nye initiativer ble tatt. Både [[Kongsvingerbanen]] ([[1862]]), [[Hamar-Grundsetbanen]] ([[1862]]) og [[Trondhjem-Størenbanen]] ([[1864]]) kom etter at det lokale næringslivet hadde gått hardt inn for prosjektene.		Dette faktum var blant de mest tungtveiende da [[Hovedbanen]] ble vedtatt i [[1851]]. Det hører med til historien at de samme sagbrukseierne fikk utvirket at [[Norges første industrispor]] sto klar til bruk allerede i [[1852]] – nesten to år før åpningen av banen til Eidsvoll. Hovedbanens umiddelbare suksess ledet snart til at nye initiativer ble tatt. Både [[Kongsvingerbanen]] ([[1862]]), [[Hamar-Grundsetbanen]] ([[1862]]) og [[Trondhjem-Størenbanen]] ([[1864]]) kom etter at det lokale næringslivet hadde gått hardt inn for prosjektene.

	Mer og mer av tømmeret til sagene ved Sagelva kom via [[Glomma]]. Et stort sorteringsanlegg var i aktivitet ved Bingen lenser i [[Sørum]] helt fra [[1300-tallet]] inntil [[Kongsvingerbanen]] ble anlagt i [[1861]]. Jernbanebrua sperret for fløtingen, og sorteringsanlegget måtte flyttes til [[Fetsund Lenser]] – der Nord-Europas eneste lensemuseum ligger i dag. Flyttingen ga også støtet til at fløtingen ble betydelig modernisert, og nye, dampdrevne båter kunne effektivt slepe store tømmerflåter over [[Øyeren]] mot [[Sarpefossen]] og [[Fredrikstad]].		Mer og mer av tømmeret til sagene ved Sagelva kom via [[Glomma]]. Et stort sorteringsanlegg var i aktivitet ved [[Bingen lenser]] i [[Sørum]] helt fra [[1300-tallet]] inntil [[Kongsvingerbanen]] ble anlagt i [[1861]]. Jernbanebrua sperret for fløtingen, og sorteringsanlegget måtte flyttes til [[Fetsund Lenser]] – der Nord-Europas eneste lensemuseum ligger i dag. Flyttingen ga også støtet til at fløtingen ble betydelig modernisert, og nye, dampdrevne båter kunne effektivt slepe store tømmerflåter over [[Øyeren]] mot [[Sarpefossen]] og [[Fredrikstad]].

	[[Fil:Randsfjorden dampskip tabell 1911.jpg\|miniatyr\|Randsfjorden dampskipstabell 1911.]]		[[Fil:Randsfjorden dampskip tabell 1911.jpg\|miniatyr\|Randsfjorden dampskipstabell 1911.]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:34:48Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:34
Linje 460:		Linje 460:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Dovrebanen]]		[[Kategori:Dovrebanen]]
	[[Kategori:Rørosbanen]]		[[Kategori:Rørosbanen]]

PaulVIF: /* Grossisten på jernbanestasjonsbygninger */ lenker

2020-11-09T09:27:06Z

Grossisten på jernbanestasjonsbygninger: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 09:27
Linje 264:		Linje 264:
	Det foregikk en storstilt jernbaneutbygging i årene før og etter århundreskiftet [[1900]]. En spesiell fabrikk utmerket seg som leverandør til det markedet som dermed åpnet seg: [[Strømmen Trævarefabrik]] gjorde stasjonsbygninger til et av sine virkelig store satsingsområder. I alt var det rundt hundre stasjoner rundt i landet som mottok bygninger fra fabrikken – både hovedbygning, godshus og andre sekundærbygninger inngikk gjerne i leveransen. Under en systematisk gjennomgang av leveransene for få år siden ble det satt opp en detaljert tabell der det angis hvilke jernbanestrekninger som helt eller delvis fikk stasjonsbygninger fra Strømmen Trævarefabrik. Det ble med sikkerhet fastslått at 92 stasjoner fikk sine hus fra Strømmen, og med rimelig stor sikkerhet antas at det var minst 12 andre i tillegg. Usikkerheten skyldes at fabrikken i 1919 ble rammet av en katastrofebrann som la 2/3 av fabrikken i aske. Dette førte til at driften måtte legges ned ti år senere.		Det foregikk en storstilt jernbaneutbygging i årene før og etter århundreskiftet [[1900]]. En spesiell fabrikk utmerket seg som leverandør til det markedet som dermed åpnet seg: [[Strømmen Trævarefabrik]] gjorde stasjonsbygninger til et av sine virkelig store satsingsområder. I alt var det rundt hundre stasjoner rundt i landet som mottok bygninger fra fabrikken – både hovedbygning, godshus og andre sekundærbygninger inngikk gjerne i leveransen. Under en systematisk gjennomgang av leveransene for få år siden ble det satt opp en detaljert tabell der det angis hvilke jernbanestrekninger som helt eller delvis fikk stasjonsbygninger fra Strømmen Trævarefabrik. Det ble med sikkerhet fastslått at 92 stasjoner fikk sine hus fra Strømmen, og med rimelig stor sikkerhet antas at det var minst 12 andre i tillegg. Usikkerheten skyldes at fabrikken i 1919 ble rammet av en katastrofebrann som la 2/3 av fabrikken i aske. Dette førte til at driften måtte legges ned ti år senere.

	Fabrikken leverte bygninger i flere stilarter, men dragestil og Jugend var fremherskende. Flere arkitekter sto for utformingen, men far og sønn Paul og Paul ~~Arman~~ Due sto for de fleste.		Fabrikken leverte bygninger i flere stilarter, men dragestil og Jugend var fremherskende. Flere arkitekter sto for utformingen, men far og sønn [[Paul Due\|Paul]] og [[Paul Armin Due]] sto for de fleste.
	Den detaljerte oversikten finnes her: [[Strømmen_Trævarefabrik#Stasjonsbygninger_levert_til_seks_jernbanestrekninger_samt_Holmenkollbanen\|Stasjonbygninger fra Strømmen Trævarefabrik]]		Den detaljerte oversikten finnes her: [[Strømmen_Trævarefabrik#Stasjonsbygninger_levert_til_seks_jernbanestrekninger_samt_Holmenkollbanen\|Stasjonbygninger fra Strømmen Trævarefabrik]]

Steinar Bunæs: /* Stasjonsbygningene */ Detaljert oversikt for Strømmen Trævarefabriks leveranser til jernbanen.

2020-11-09T09:19:45Z

Stasjonsbygningene: Detaljert oversikt for Strømmen Trævarefabriks leveranser til jernbanen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 09:19
Linje 259:		Linje 259:
	Stasjonsbygningene var mange steder det første fysiske symbolet på en offentlig instans, og myndighetenes intensjon la seg tidlig på en linje hvor man ønsket å skape bygninger som i kvalitet og stil hevet seg over lokalbebyggelsen. Dermed var stasjonsbygningene ofte også den første arkitekttegnede bygningen på stedet den ble oppført – kanskje med unntak av kirkebyggene. Dette alene ga impulser til at andre bygninger hentet elementer fra den stilarten stasjonsbygningene ble oppført i.		Stasjonsbygningene var mange steder det første fysiske symbolet på en offentlig instans, og myndighetenes intensjon la seg tidlig på en linje hvor man ønsket å skape bygninger som i kvalitet og stil hevet seg over lokalbebyggelsen. Dermed var stasjonsbygningene ofte også den første arkitekttegnede bygningen på stedet den ble oppført – kanskje med unntak av kirkebyggene. Dette alene ga impulser til at andre bygninger hentet elementer fra den stilarten stasjonsbygningene ble oppført i.

	Stilen varierte fra distrikt til distrikt. I enkelte tilfeller hentet stasjonsarkitektene inspirasjon fra distriktet hvor bygningene skulle plasseres, men vel så ofte ble det brukt andre stilarter. Som eksempler kan vi nevne [[sveitserstil]]en på [[Kongsvingerbanen]] og [[dragestil]]en på Hamar-Selbanen under [[Dovrebanen]].		Stilen varierte fra distrikt til distrikt. I enkelte tilfeller hentet stasjonsarkitektene inspirasjon fra distriktet hvor bygningene skulle plasseres, men vel så ofte ble det brukt andre stilarter. Som eksempler kan vi nevne [[sveitserstil]]en på [[Kongsvingerbanen]] og [[dragestil]]en på Hamar-Selbanen under [[Dovrebanen]].

			==== Grossisten på jernbanestasjonsbygninger ====
			Det foregikk en storstilt jernbaneutbygging i årene før og etter århundreskiftet [[1900]]. En spesiell fabrikk utmerket seg som leverandør til det markedet som dermed åpnet seg: [[Strømmen Trævarefabrik]] gjorde stasjonsbygninger til et av sine virkelig store satsingsområder. I alt var det rundt hundre stasjoner rundt i landet som mottok bygninger fra fabrikken – både hovedbygning, godshus og andre sekundærbygninger inngikk gjerne i leveransen. Under en systematisk gjennomgang av leveransene for få år siden ble det satt opp en detaljert tabell der det angis hvilke jernbanestrekninger som helt eller delvis fikk stasjonsbygninger fra Strømmen Trævarefabrik. Det ble med sikkerhet fastslått at 92 stasjoner fikk sine hus fra Strømmen, og med rimelig stor sikkerhet antas at det var minst 12 andre i tillegg. Usikkerheten skyldes at fabrikken i 1919 ble rammet av en katastrofebrann som la 2/3 av fabrikken i aske. Dette førte til at driften måtte legges ned ti år senere.

			Fabrikken leverte bygninger i flere stilarter, men dragestil og Jugend var fremherskende. Flere arkitekter sto for utformingen, men far og sønn Paul og Paul Arman Due sto for de fleste.
			Den detaljerte oversikten finnes her: [[Strømmen_Trævarefabrik#Stasjonsbygninger_levert_til_seks_jernbanestrekninger_samt_Holmenkollbanen\|Stasjonbygninger fra Strømmen Trævarefabrik]]

	=== Stasjonsparkene ===		=== Stasjonsparkene ===

Vidariv: bilde fra Fetsund

2019-10-03T13:08:31Z

bilde fra Fetsund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 13:08
Linje 162:		Linje 162:
	Fra 1883 har [[Norges statsbaner]] (NSB) vært et fellesnavn for de statsdrevne jernbanene i Norge.		Fra 1883 har [[Norges statsbaner]] (NSB) vært et fellesnavn for de statsdrevne jernbanene i Norge.

			[[Fil:158_ny._Fetsund_Bro_-_NB_bldsa_OTO0143_A.jpg\|miniatyr\|Ny Fetsund bru.]]
	=== Næringslivet var aktive pådrivere ===		=== Næringslivet var aktive pådrivere ===
	Plankebaronene i Christiania var aktive allerede i jernbanens startfase. Gjennom mer enn 300 år hadde de bygd opp en omfattende sagbruksvirksomhet ved [[Sagelva]] og andre elver på [[Romerike]]. [[Plankekjøring]]en til [[Bjørvika]] i Christiania var bygd opp tilsvarende, men trafikken var et besværlig og fordyrende mellomledd.		Plankebaronene i Christiania var aktive allerede i jernbanens startfase. Gjennom mer enn 300 år hadde de bygd opp en omfattende sagbruksvirksomhet ved [[Sagelva]] og andre elver på [[Romerike]]. [[Plankekjøring]]en til [[Bjørvika]] i Christiania var bygd opp tilsvarende, men trafikken var et besværlig og fordyrende mellomledd.

Vidariv: bildet er ikke fra Fetsund

2019-10-03T12:54:15Z

bildet er ikke fra Fetsund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 12:54
Linje 162:		Linje 162:
	Fra 1883 har [[Norges statsbaner]] (NSB) vært et fellesnavn for de statsdrevne jernbanene i Norge.		Fra 1883 har [[Norges statsbaner]] (NSB) vært et fellesnavn for de statsdrevne jernbanene i Norge.

	~~[[Fil:97 ny. Fetsund Bro - NB bldsa OTO0135 A.jpg\|miniatyr\|Ny Fetsund bru.]]~~
	=== Næringslivet var aktive pådrivere ===		=== Næringslivet var aktive pådrivere ===
	Plankebaronene i Christiania var aktive allerede i jernbanens startfase. Gjennom mer enn 300 år hadde de bygd opp en omfattende sagbruksvirksomhet ved [[Sagelva]] og andre elver på [[Romerike]]. [[Plankekjøring]]en til [[Bjørvika]] i Christiania var bygd opp tilsvarende, men trafikken var et besværlig og fordyrende mellomledd.		Plankebaronene i Christiania var aktive allerede i jernbanens startfase. Gjennom mer enn 300 år hadde de bygd opp en omfattende sagbruksvirksomhet ved [[Sagelva]] og andre elver på [[Romerike]]. [[Plankekjøring]]en til [[Bjørvika]] i Christiania var bygd opp tilsvarende, men trafikken var et besværlig og fordyrende mellomledd.

Kallrustad: kategorisanering

2018-11-01T12:29:56Z

kategorisanering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2018 kl. 12:29
Linje 455:		Linje 455:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	~~[[Kategori:Postvesen]]~~
	~~[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]~~
	~~[[Kategori:Teknologi]]~~
	~~[[Kategori:Veg]]~~
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	~~[[Kategori:Ferjesamband]]~~
	~~[[Kategori:Telegraf]]~~
	~~[[Kategori:Telefon]]~~
	[[Kategori:Dovrebanen]]		[[Kategori:Dovrebanen]]
	[[Kategori:Rørosbanen]]		[[Kategori:Rørosbanen]]

PaulVIF: /* Jernbanebyggingen fortsatte, men ikke videre fra Eidsvoll */

2017-11-14T18:04:22Z

Jernbanebyggingen fortsatte, men ikke videre fra Eidsvoll

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2017 kl. 18:04
Linje 211:		Linje 211:

	{{thumb\|Roferje minne.jpg\|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua. Dette bildet er tatt før 1913 med den opprinnelige fagverkskonstruksjonen fra 1879.}}		{{thumb\|Roferje minne.jpg\|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua. Dette bildet er tatt før 1913 med den opprinnelige fagverkskonstruksjonen fra 1879.}}
	Allerede i [[1861]] åpnet den første egentlige statsbanen, strekningen fra [[Hamar]] til [[Grundset]] ved Elverum utført som [[smalsporet jernbane]]. Året etter ble [[Kongsvingerbanen]] fra Lillestrøm til Kongsvinger tatt i bruk. Den 122 km lange strekningen fikk normalspor og ble bygd med statlig aksjemajoritet. Fortsettelsen fra Kongsvinger til riksgrensen ble utsatt tre år i påvente av jernbanelinjen videre inn i Sverige.		Allerede i [[1861]] åpnet den første egentlige statsbanen, strekningen fra [[Hamar]] til [[Grundset]] ved Elverum utført som [[smalsporet jernbane]]. Året etter ble [[Kongsvingerbanen]] fra Lillestrøm til Kongsvinger tatt i bruk. Den 122 km lange strekningen fikk normalspor og ble bygd med statlig aksjemajoritet. Fortsettelsen fra Kongsvinger til [[riksgrensen]] ble utsatt tre år i påvente av jernbanelinjen videre inn i Sverige.

	Norges første [[stambane]] mellom landsdelene ble [[Rørosbanen]] som sto ferdig mellom Hamar og Trondhjem i [[1877]]. Banen var smalsporet, men ble ombygd til normalspor fra [[1917]] til [[1941]]). Fortsatt manglet strekningen fra Hamar til Eidsvold. Denne ble åpnet i [[1880] og fikk normalspor fra starten. Dermed var det sammenhengende jernbane mellom Christiania og Trondhjem, men det skulle altså gå ytterligere 60 år før det kunne benyttes normalsporet (bredsporet) materiell på hele Rørosbanen.		Norges første [[stambane]] mellom landsdelene ble [[Rørosbanen]] som sto ferdig mellom Hamar og Trondhjem i [[1877]]. Banen var smalsporet, men ble ombygd til normalspor fra [[1917]] til [[1941]]). Fortsatt manglet strekningen fra Hamar til Eidsvold. Denne ble åpnet i [[1880] og fikk normalspor fra starten. Dermed var det sammenhengende jernbane mellom Christiania og Trondhjem, men det skulle altså gå ytterligere 60 år før det kunne benyttes normalsporet (bredsporet) materiell på hele Rørosbanen.

PaulVIF: /* Jernbanebyggingen fortsatte, men ikke videre fra Eidsvoll */

2017-11-14T18:03:46Z

Jernbanebyggingen fortsatte, men ikke videre fra Eidsvoll

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2017 kl. 18:03
Linje 208:		Linje 208:

	=== Jernbanebyggingen fortsatte, men ikke videre fra Eidsvoll ===		=== Jernbanebyggingen fortsatte, men ikke videre fra Eidsvoll ===
	Norsk Hoved-Jernbanes suksess ga grobunn for å planlegge nye banestrekninger. I [[1857]] vedtok Stortinget å bygge tre nye jernbanestrekninger: [[Trondhjem-Størenbanen]], [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]] Lillestrøm-Kongsvinger-Riksgrensen. Til sammen var disse jernbanestrekningene på 204 km og kostet 12 millioner kroner å bygge. Statsbudsjettet for [[1857]] var på 18,5 millioner kroner – dette sier litt om hvilket løft dette innebar.		Norsk Hoved-Jernbanes suksess ga grobunn for å planlegge nye banestrekninger. I [[1857]] vedtok Stortinget å bygge tre nye jernbanestrekninger: [[Trondhjem-Størenbanen]], [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]] Lillestrøm-Kongsvinger-[[Riksgrensen]]. Til sammen var disse jernbanestrekningene på 204 km og kostet 12 millioner kroner å bygge. Statsbudsjettet for [[1857]] var på 18,5 millioner kroner – dette sier litt om hvilket løft dette innebar.

	{{thumb\|Roferje minne.jpg\|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua. Dette bildet er tatt før 1913 med den opprinnelige fagverkskonstruksjonen fra 1879.}}		{{thumb\|Roferje minne.jpg\|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua. Dette bildet er tatt før 1913 med den opprinnelige fagverkskonstruksjonen fra 1879.}}
Linje 217:		Linje 217:
	[[Dovrebanen]] ble bygd som [[normalsporet jernbane]] fra starten av. Den første etappen ble åpnet fra Hamar til [[Tretten stasjon]] i [[1894]], til [[Otta]] i [[1896]], videre til [[Dombås]] i [[1913]], og offisiell åpning fram til Støren fant sted [[15. september]] [[1921]]. Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt om anlegget fra [[Dombås]] til [[Støren]], men nyttes i dag for hele strekningen Oslo-Trondheim over Dombås.		[[Dovrebanen]] ble bygd som [[normalsporet jernbane]] fra starten av. Den første etappen ble åpnet fra Hamar til [[Tretten stasjon]] i [[1894]], til [[Otta]] i [[1896]], videre til [[Dombås]] i [[1913]], og offisiell åpning fram til Støren fant sted [[15. september]] [[1921]]. Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt om anlegget fra [[Dombås]] til [[Støren]], men nyttes i dag for hele strekningen Oslo-Trondheim over Dombås.

	Jernbanen var i sine første år preget av en nokså tilfeldig utbygging, hvor de enkelte distriktene i stor grad var overlatt å promotere og å gjennomføre sine prosjekter. Først i [[1874]] vedtok Stortinget å nedsette en jernbaneplankommisjon som trakk opp hovedlinjer for den videre utviklingen.		Jernbanen var i sine første år preget av en nokså tilfeldig utbygging, hvor de enkelte distriktene i stor grad var overlatt å promotere og å gjennomføre sine prosjekter. Først i [[1874]] vedtok Stortinget å nedsette en jernbaneplankommisjon som trakk opp hovedlinjer for den videre utviklingen.

	=== Hamar-Grundsetbanen ===		=== Hamar-Grundsetbanen ===