Jernbanen Grefsen - Bestum - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. nov. 2024 kl. 15:03

2024-11-07T15:03:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude>

	I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] og [[Bestun stasjon\|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens [[~~Storo~~]]~~-kryss~~, over [[Akerselva]] og videre omtrent der [[Biskop Heuchs vei]] går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[Drammenbanen]] ved [[Bestun stasjon\|Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.		I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] og [[Bestun stasjon\|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens [[Storokrysset\|Storokryss]], over [[Akerselva]] og videre omtrent der [[Biskop Heuchs vei]] går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[Drammenbanen]] ved [[Bestun stasjon\|Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.

	Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.		Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.

Olve Utne: {{bm}}

2024-01-29T15:12:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 15:12
Linje 4:		Linje 4:

	Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.		Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.


	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 16:		Linje 15:
	[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]		[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
	[[Kategori:Bydel Ullern]]		[[Kategori:Bydel Ullern]]
			{{bm}}

PaulVIF på 9. mai 2017 kl. 10:06

2017-05-09T10:06:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude>

	I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] og [[~~Bestum~~ stasjon\|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens [[Storo]]-kryss, over [[Akerselva]] og videre omtrent der [[Biskop Heuchs vei]] går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[Drammenbanen]] ved [[Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.		I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] og [[Bestun stasjon\|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens [[Storo]]-kryss, over [[Akerselva]] og videre omtrent der [[Biskop Heuchs vei]] går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[Drammenbanen]] ved [[Bestun stasjon\|Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.

	Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.		Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.

Cnyborg: korr

2015-07-14T07:08:03Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2015 kl. 07:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude>

	I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] og [[Bestum stasjon\|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens [[Storo]]-kryss, over [[Akerselva]] og videre omtrent der [[Biskop Heuchs vei]] går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[~~Drammensbanen~~]] ved [[Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.		I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] og [[Bestum stasjon\|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens [[Storo]]-kryss, over [[Akerselva]] og videre omtrent der [[Biskop Heuchs vei]] går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[Drammenbanen]] ved [[Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.

	Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.		Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.

Cnyborg på 18. okt. 2013 kl. 06:37

2013-10-18T06:37:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2013 kl. 06:37
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Gjøvikbanen]]		[[Kategori:Gjøvikbanen]]
	[[Kategori:Turveger]]		[[Kategori:Turveger]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Grefsen]]
			[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
			[[Kategori:Bydel Ullern]]

Aslak Kittelsen: lenker

2013-09-03T08:05:42Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2013 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude>

	I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] og [[Bestum stasjon\|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens Storo-kryss, over Akerselva og videre omtrent der Biskop Heuchs vei går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[Drammensbanen]] ved [[Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.		I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] og [[Bestum stasjon\|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens [[Storo]]-kryss, over [[Akerselva]] og videre omtrent der [[Biskop Heuchs vei]] går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[Drammensbanen]] ved [[Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.

	Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også Ullevål sykehus var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. Stortinget fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.		Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner\|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.

Havre: Ny side: '''Jernbanen Grefsen - Bestum''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikb...

2013-09-02T12:29:37Z

Ny side: <onlyinclude>'''Jernbanen Grefsen - Bestum''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikb...

Ny side

<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude>

I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon|Grefsen]] og [[Bestum stasjon|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens Storo-kryss, over Akerselva og videre omtrent der Biskop Heuchs vei går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[Drammensbanen]] ved [[Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.

Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også Ullevål sykehus var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. Stortinget fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka.

==Litteratur==
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t29712.htm Thingsrud, Leif, Jernbanen Grefsen - Bestum, Byarkivets tidsskrift ''Tobias'' 2/1997, besøkt 2.9.2013.]
* [http://webhotel2.gisline.no/turkart_loeypekart/ Oslo kommunes interaktive tur- og løypekart, besøkt 2.9.2013.]

[[Kategori:Gjøvikbanen]]
[[Kategori:Turveger]]