Jernbanens betydning for bygdene i Gauldalen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. jul. 2025 kl. 08:55

2025-07-07T08:55:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 08:55
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Støren]]		[[Kategori:Støren]]
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Stasjonsarkitekturen */

2024-08-02T15:29:03Z

Stasjonsarkitekturen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 15:29
Linje 42:		Linje 42:

	==Stasjonsarkitekturen ==		==Stasjonsarkitekturen ==
	Stasjonsarkitekturen inspirerte folk og byggmestere langs jernbanelinjene til å sette preg med “internasjonale” impulser på egne bygninger de har oppført. Men impulsene har også gått motsatt veg. Da bygningene på Otta-Dombåsbanen og Dovrebanen skulle finne sitt uttrykk, var det i arkitektur-miljøet i Norge fremmet krav om at stasjonsbygningene måtte finne sitt særpreg med utgangspunkt i bygningskulturen i landsbygda langs med linjen. Og i dag står de som noe av den fremste stasjons-arkitektur i Norge. Arkitekten for disse var [[Erik Glosimodt\|Erik ~~Glosimod~~]]. Han tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: [[Fokstua stasjon\|Fokstua]], [[Vålåsjø stasjon\|Vålåsjø]], [[Hjerkinn stasjon\|Hjerkinn]], [[Kongsvoll stasjon\|Kongsvoll]] og [[Drivstua stasjon\|Drivstua]], alle i nasjonal stil med barokk- og rokokko-ornamentering. Glosimod omkom dessverre i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni.		Stasjonsarkitekturen inspirerte folk og byggmestere langs jernbanelinjene til å sette preg med “internasjonale” impulser på egne bygninger de har oppført. Men impulsene har også gått motsatt veg. Da bygningene på Otta-Dombåsbanen og Dovrebanen skulle finne sitt uttrykk, var det i arkitektur-miljøet i Norge fremmet krav om at stasjonsbygningene måtte finne sitt særpreg med utgangspunkt i bygningskulturen i landsbygda langs med linjen. Og i dag står de som noe av den fremste stasjons-arkitektur i Norge. Arkitekten for disse var [[Erik Glosimodt\|Erik Glosimodt]]. Han tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: [[Fokstua stasjon\|Fokstua]], [[Vålåsjø stasjon\|Vålåsjø]], [[Hjerkinn stasjon\|Hjerkinn]], [[Kongsvoll stasjon\|Kongsvoll]] og [[Drivstua stasjon\|Drivstua]], alle i nasjonal stil med barokk- og rokokko-ornamentering. Glosimod omkom dessverre i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni.

	Stasjonsbygningene videre inn mot Trondheim har imidlertid et annet preg og skriver seg fra anlegget av Størenbanen. De er altså eldre enn Glosimods bygninger over Dovrefjell. Mellomstasjonene på Størenbanen og selve [[Støren stasjon]] ble oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]]. Opprinnelig var mellomstasjonene i en etasje pluss kvist med alkover. De var typiske representanter for [[Sveitserstil\|sveitserstilen]], som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.		Stasjonsbygningene videre inn mot Trondheim har imidlertid et annet preg og skriver seg fra anlegget av Størenbanen. De er altså eldre enn Glosimods bygninger over Dovrefjell. Mellomstasjonene på Størenbanen og selve [[Støren stasjon]] ble oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]]. Opprinnelig var mellomstasjonene i en etasje pluss kvist med alkover. De var typiske representanter for [[Sveitserstil\|sveitserstilen]], som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.

	På stasjonsområdene hvor bygningene ennå står, har de stor betydning for stedsidentiteten og som historisk dokumentasjon og tradisjonsbærere.		På stasjonsområdene hvor bygningene ennå står, har de stor betydning for stedsidentiteten og som historisk dokumentasjon og tradisjonsbærere.

	==Viadukter og bruer==		==Viadukter og bruer==

PaulVIF på 2. aug. 2024 kl. 15:28

2024-08-02T15:28:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 15:28
Linje 12:		Linje 12:
	Tilgang til et større marked var en viktig begrunnelse for byggingen av Størenbanen. I løpet av 1880-tallet ble det etablert flere bedrifter på Støren. Blant annet overnattingssteder, butikker, bakeri og slakteri. Jarle Riise skriver i sin artikkel om tettstedutviklingen på Støren om hvordan man, etter en ide fra anleggsarbeidere på Dovrebanen, stiftet [[Støren Arbeiderforening]], som tok initiativ til etableringen av [[Støren samvirkelag\|Samvirkelaget]].<ref>Gauldalsminne 1985</ref>		Tilgang til et større marked var en viktig begrunnelse for byggingen av Størenbanen. I løpet av 1880-tallet ble det etablert flere bedrifter på Støren. Blant annet overnattingssteder, butikker, bakeri og slakteri. Jarle Riise skriver i sin artikkel om tettstedutviklingen på Støren om hvordan man, etter en ide fra anleggsarbeidere på Dovrebanen, stiftet [[Støren Arbeiderforening]], som tok initiativ til etableringen av [[Støren samvirkelag\|Samvirkelaget]].<ref>Gauldalsminne 1985</ref>

	Mange av de som bodde i sentrumsgårdene på Støren hadde sitt arbeid ved jernbanen, som helt fram til langt ut på 1960-tallet var sentrums største arbeidsplass. Dette skapte behov for flere bolighus og blant annet på Surruhåggån og i Engan ble det stor byggevirksomhet. Riise skriver: «Veksten av stedet var formidabel etter at Dovrebanen ble åpnet i 1921. Sporbruddet gav mange nye arbeidsplasser, ikke bare for jernbaneansatte, men også på omlastinga og ved Norsk Spisevognselskap. Servicenæringer for den voksende befolkningen fulgte også etter».		Mange av de som bodde i sentrumsgårdene på Støren hadde sitt arbeid ved jernbanen, som helt fram til langt ut på 1960-tallet var sentrums største arbeidsplass. Dette skapte behov for flere bolighus og blant annet på Surruhåggån og i Engan ble det stor byggevirksomhet. Riise skriver: «Veksten av stedet var formidabel etter at Dovrebanen ble åpnet i 1921. Sporbruddet gav mange nye arbeidsplasser, ikke bare for jernbaneansatte, men også på omlastinga og ved [[Norsk Spisevognselskap]]. Servicenæringer for den voksende befolkningen fulgte også etter».

	=== Hovin===		=== Hovin===

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:00:01Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:00
Linje 61:		Linje 61:
	*Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990.		*Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990.

	[[Kategori: Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori: Dovrebanen]]		[[Kategori:Dovrebanen]]
	[[Kategori: Midtre Gauldal kommune]]		[[Kategori:Midtre Gauldal kommune]]
	[[Kategori:Støren]]		[[Kategori:Støren]]
	[[Kategori: Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: thumb-mal

2023-04-14T13:40:14Z

thumb-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Støren stasjon.png~~\|miniatyr~~\|Støren stasjon]]		{{thumb\|Støren stasjon.png\|Støren stasjon.\|Ukjent fotograf, Jernbaneveket.}}
	[[Jernbanens betydning for bygdene i Gauldalen\|'''Jernbanen har hatt og har stor betydning''']] for samfunnsutviklingen, kulturen, bosettingen og befolkningen i kommuner og lokalsamfunn i Gauldalen. [[Trondhjem-Størenbanen\|Størenbanen]], [[Rørosbanen]] og [[Dovrebanen]]. Det har		[[Jernbanens betydning for bygdene i Gauldalen\|'''Jernbanen har hatt og har stor betydning''']] for samfunnsutviklingen, kulturen, bosettingen og befolkningen i kommuner og lokalsamfunn i Gauldalen. [[Trondhjem-Størenbanen\|Størenbanen]], [[Rørosbanen]] og [[Dovrebanen]]. Det har

Marianne Wiig: Lagt inn mellomtitler, omrokkert på avsnitt for å samle infoen om de ulike tettstedene osv. Lagt inn lenker og tatt ut generell info som fins i andre wikiartikler om jernbanestrekningene.

2023-04-14T13:16:50Z

Lagt inn mellomtitler, omrokkert på avsnitt for å samle infoen om de ulike tettstedene osv. Lagt inn lenker og tatt ut generell info som fins i andre wikiartikler om jernbanestrekningene.

Vis endringer

Olve Utne: {{bm}}

2023-02-15T21:42:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 21:42
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Støren]]		[[Kategori:Støren]]
	[[Kategori: Etableringer i 1864]]		[[Kategori: Etableringer i 1864]]
			{{bm}}

Marthe Glad på 14. jan. 2023 kl. 10:07

2023-01-14T10:07:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 10:07
Linje 5:		Linje 5:

	Stasjonsarkitekturen har inspirert folk og byggmestere langs jernbanelinjene til å sette preg med “internasjonale” impulser på egne bygninger de har oppført. Men impulsene har også gått motsatt veg. Da bygningene på Otta-Dombåsbanen og Dovrebanen skulle finne sitt uttrykk, var det i arkitektur-miljøet i Norge fremmet krav om at stasjonsbygningene måtte finne sitt særpreg med utgangspunkt i bygningskulturen i landsbygda langs med linjen. Og i dag står de som noe av den fremste stasjons-arkitektur i Norge. Arkitekten for disse var Erik Glosimod. Han tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokko-ornamentering. Glosimod omkom dessverre i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni.		Stasjonsarkitekturen har inspirert folk og byggmestere langs jernbanelinjene til å sette preg med “internasjonale” impulser på egne bygninger de har oppført. Men impulsene har også gått motsatt veg. Da bygningene på Otta-Dombåsbanen og Dovrebanen skulle finne sitt uttrykk, var det i arkitektur-miljøet i Norge fremmet krav om at stasjonsbygningene måtte finne sitt særpreg med utgangspunkt i bygningskulturen i landsbygda langs med linjen. Og i dag står de som noe av den fremste stasjons-arkitektur i Norge. Arkitekten for disse var Erik Glosimod. Han tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokko-ornamentering. Glosimod omkom dessverre i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni.
	[[Fil:Hjerkinn stasjon\|miniatyr\|Hjerkinn stasjon]]		[[Fil:Hjerkinn stasjon.jpg\|miniatyr\|Hjerkinn stasjon]]
	Stasjonsbygningene videre inn mot Trondheim har imidlertid et annet preg og skriver seg fra anlegget av Størenbanen. De er altså eldre enn Glosimods bygninger over Dovrefjell. Mellomstasjonene på Størenbanen og selve Støren stasjon ble oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull. Opprinnelig var mellomstasjonene i en etasje pluss kvist med alkover. De var typiske representanter for sveitserstilen, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.		Stasjonsbygningene videre inn mot Trondheim har imidlertid et annet preg og skriver seg fra anlegget av Størenbanen. De er altså eldre enn Glosimods bygninger over Dovrefjell. Mellomstasjonene på Størenbanen og selve Støren stasjon ble oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull. Opprinnelig var mellomstasjonene i en etasje pluss kvist med alkover. De var typiske representanter for sveitserstilen, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.

Ronald Nygård: Lagt inn bilde av Hjerkinn stasjon

2023-01-13T19:46:50Z

Lagt inn bilde av Hjerkinn stasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 19:46
Linje 5:		Linje 5:

	Stasjonsarkitekturen har inspirert folk og byggmestere langs jernbanelinjene til å sette preg med “internasjonale” impulser på egne bygninger de har oppført. Men impulsene har også gått motsatt veg. Da bygningene på Otta-Dombåsbanen og Dovrebanen skulle finne sitt uttrykk, var det i arkitektur-miljøet i Norge fremmet krav om at stasjonsbygningene måtte finne sitt særpreg med utgangspunkt i bygningskulturen i landsbygda langs med linjen. Og i dag står de som noe av den fremste stasjons-arkitektur i Norge. Arkitekten for disse var Erik Glosimod. Han tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokko-ornamentering. Glosimod omkom dessverre i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni.		Stasjonsarkitekturen har inspirert folk og byggmestere langs jernbanelinjene til å sette preg med “internasjonale” impulser på egne bygninger de har oppført. Men impulsene har også gått motsatt veg. Da bygningene på Otta-Dombåsbanen og Dovrebanen skulle finne sitt uttrykk, var det i arkitektur-miljøet i Norge fremmet krav om at stasjonsbygningene måtte finne sitt særpreg med utgangspunkt i bygningskulturen i landsbygda langs med linjen. Og i dag står de som noe av den fremste stasjons-arkitektur i Norge. Arkitekten for disse var Erik Glosimod. Han tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokko-ornamentering. Glosimod omkom dessverre i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni.
			[[Fil:Hjerkinn stasjon\|miniatyr\|Hjerkinn stasjon]]
	Stasjonsbygningene videre inn mot Trondheim har imidlertid et annet preg og skriver seg fra anlegget av Størenbanen. De er altså eldre enn Glosimods bygninger over Dovrefjell. Mellomstasjonene på Størenbanen og selve Støren stasjon ble oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull. Opprinnelig var mellomstasjonene i en etasje pluss kvist med alkover. De var typiske representanter for sveitserstilen, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.		Stasjonsbygningene videre inn mot Trondheim har imidlertid et annet preg og skriver seg fra anlegget av Størenbanen. De er altså eldre enn Glosimods bygninger over Dovrefjell. Mellomstasjonene på Størenbanen og selve Støren stasjon ble oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull. Opprinnelig var mellomstasjonene i en etasje pluss kvist med alkover. De var typiske representanter for sveitserstilen, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.

Ronald Nygård på 13. jan. 2023 kl. 13:42

2023-01-13T13:42:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 13:42
Linje 5:		Linje 5:

	Stasjonsarkitekturen har inspirert folk og byggmestere langs jernbanelinjene til å sette preg med “internasjonale” impulser på egne bygninger de har oppført. Men impulsene har også gått motsatt veg. Da bygningene på Otta-Dombåsbanen og Dovrebanen skulle finne sitt uttrykk, var det i arkitektur-miljøet i Norge fremmet krav om at stasjonsbygningene måtte finne sitt særpreg med utgangspunkt i bygningskulturen i landsbygda langs med linjen. Og i dag står de som noe av den fremste stasjons-arkitektur i Norge. Arkitekten for disse var Erik Glosimod. Han tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokko-ornamentering. Glosimod omkom dessverre i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni.		Stasjonsarkitekturen har inspirert folk og byggmestere langs jernbanelinjene til å sette preg med “internasjonale” impulser på egne bygninger de har oppført. Men impulsene har også gått motsatt veg. Da bygningene på Otta-Dombåsbanen og Dovrebanen skulle finne sitt uttrykk, var det i arkitektur-miljøet i Norge fremmet krav om at stasjonsbygningene måtte finne sitt særpreg med utgangspunkt i bygningskulturen i landsbygda langs med linjen. Og i dag står de som noe av den fremste stasjons-arkitektur i Norge. Arkitekten for disse var Erik Glosimod. Han tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokko-ornamentering. Glosimod omkom dessverre i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni.
	~~[[Fil:Hjerkinn stasjon\|miniatyr\|Hjerkinn stasjon]]~~
	Stasjonsbygningene videre inn mot Trondheim har imidlertid et annet preg og skriver seg fra anlegget av Størenbanen. De er altså eldre enn Glosimods bygninger over Dovrefjell. Mellomstasjonene på Størenbanen og selve Støren stasjon ble oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull. Opprinnelig var mellomstasjonene i en etasje pluss kvist med alkover. De var typiske representanter for sveitserstilen, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.		Stasjonsbygningene videre inn mot Trondheim har imidlertid et annet preg og skriver seg fra anlegget av Størenbanen. De er altså eldre enn Glosimods bygninger over Dovrefjell. Mellomstasjonene på Størenbanen og selve Støren stasjon ble oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull. Opprinnelig var mellomstasjonene i en etasje pluss kvist med alkover. De var typiske representanter for sveitserstilen, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.