Jernverksminner i Aust-Agder - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 08:57

2023-11-30T08:57:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:57
Linje 18:		Linje 18:
	'''Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand''' [http://www.jernverksmuseet.no]		'''Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand''' [http://www.jernverksmuseet.no]
	[[Bilde:NJM 1.jpg\|thumb\|Næs Jernverksmuseum.]]Det gamle jernverket (1665 - 1959) ved Storelva har blitt museum, der man kan se hvordan jern og stål ble laget i gamle dager. Museet er åpent fra midten av mai og ut august, ellers på bestilling. Kafé, museumsbutikk, film, omvisning i produksjonsbygninger, ovnsutstilling og historisk utstilling. Romantisk landskapspark (Lunden) tilgjengelig hele året.		[[Bilde:NJM 1.jpg\|thumb\|Næs Jernverksmuseum.]]Det gamle jernverket (1665 - 1959) ved Storelva har blitt museum, der man kan se hvordan jern og stål ble laget i gamle dager. Museet er åpent fra midten av mai og ut august, ellers på bestilling. Kafé, museumsbutikk, film, omvisning i produksjonsbygninger, ovnsutstilling og historisk utstilling. Romantisk landskapspark (Lunden) tilgjengelig hele året.
	Næs Jernverksmuseum er landets best bevarte jernverk, med blant annet masovn, hammere, vannrenne, vannhjul og blåsemaskin. Museet er kjent for sitt faglige fokus på jernverkshistorie, ovner og smedtradisjoner, og for sine mange og varierte arrangementer og aktiviteter for barn og voksne. Familiesøndagene i juli og det årlige smedtreffet er blant publikums favoritter. Skoler og andre grupper bruker også museet aktivt.
			Næs Jernverksmuseum er landets best bevarte jernverk, med blant annet masovn, hammere, vannrenne, [[vannhjul]] og blåsemaskin. Museet er kjent for sitt faglige fokus på jernverkshistorie, ovner og smedtradisjoner, og for sine mange og varierte arrangementer og aktiviteter for barn og voksne. Familiesøndagene i juli og det årlige smedtreffet er blant publikums favoritter. Skoler og andre grupper bruker også museet aktivt.

	I omvisningene på museet inngår først en introduksjonsfilm, deretter et besøk i den store masovnen der jernet ble smeltet (med fungerende vannhjul og blåsemaskin), en tur i stangjernshammeren, og kanskje en kikk inn i stålverket, materiallageret eller maskinverkstedet. Museet har også en jernverkshistorisk utstilling med bilder og modeller, og en flott ovnsutstilling.		I omvisningene på museet inngår først en introduksjonsfilm, deretter et besøk i den store masovnen der jernet ble smeltet (med fungerende vannhjul og blåsemaskin), en tur i stangjernshammeren, og kanskje en kikk inn i stålverket, materiallageret eller maskinverkstedet. Museet har også en jernverkshistorisk utstilling med bilder og modeller, og en flott ovnsutstilling.
	Den romantiske parken Lunden er en del av museumsområdet, og nærmeste nabo er golfanlegget til Arendal og omegn golfklubb som ligger på den gamle innmarka til verkseiergården.		Den romantiske parken Lunden er en del av museumsområdet, og nærmeste nabo er golfanlegget til Arendal og omegn golfklubb som ligger på den gamle innmarka til verkseiergården.
Linje 24:		Linje 26:
	Som museum har Næs Jernverk status som ett av en liten gruppe spesielt utvalgte teknisk-industrielle kulturminner som får ekstra oppmerksomhet og tilskudd fra statlig hold.		Som museum har Næs Jernverk status som ett av en liten gruppe spesielt utvalgte teknisk-industrielle kulturminner som får ekstra oppmerksomhet og tilskudd fra statlig hold.
	Museet har ansvar for og ambisjoner om å sette fokus på hele den norske jernverkshistorien, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom årlige jernverkshistoriske seminarer og utgivelse av skriftserien Fortuna.		Museet har ansvar for og ambisjoner om å sette fokus på hele den norske jernverkshistorien, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom årlige jernverkshistoriske seminarer og utgivelse av skriftserien Fortuna.

	Jernverkseierne var viktige og markante skikkelser i samtida, og Jacob Aall på Næs Verk (1773 - 1844) er et godt eksempel på dette. I årene fram mot 2014 og markeringa av 200-årsjubileet for grunnloven driver Næs Jernverksmuseum et eget Jacob Aall-prosjekt [http://www.jernverksmuseet.no/?parent_text=18&page=18&JACOB%20AALL%201814%20-%202014]		Jernverkseierne var viktige og markante skikkelser i samtida, og Jacob Aall på Næs Verk (1773 - 1844) er et godt eksempel på dette. I årene fram mot 2014 og markeringa av 200-årsjubileet for grunnloven driver Næs Jernverksmuseum et eget Jacob Aall-prosjekt [http://www.jernverksmuseet.no/?parent_text=18&page=18&JACOB%20AALL%201814%20-%202014]


	'''Forvaltergården, Tvedestrand'''		'''Forvaltergården, Tvedestrand'''

PaulVIF på 11. nov. 2022 kl. 16:59

2022-11-11T16:59:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 16:59
Linje 36:		Linje 36:
	Holt kirke har røtter tilbake til middelalderen, og både den gamle steinkirken (som er en del av dagens kirke) og deler av interiøret vitner om dette. Prestegården fra 1700-tallet har også en spesiell historie knyttet til seg. Her startet i 1839 Christiansands Stiftsseminar, altså lærerskolen, som kan sies å være en forløper for det nåværende Universitetet i Agder. Kjente "seminarister" var bl.a. dikteren Arne Garborg, den seinere statsminsteren [[Jørgen Løvland]], og skolemannen Andreas Feragen som har gitt navn til bygdeskolen som i dag er skolemuseum.		Holt kirke har røtter tilbake til middelalderen, og både den gamle steinkirken (som er en del av dagens kirke) og deler av interiøret vitner om dette. Prestegården fra 1700-tallet har også en spesiell historie knyttet til seg. Her startet i 1839 Christiansands Stiftsseminar, altså lærerskolen, som kan sies å være en forløper for det nåværende Universitetet i Agder. Kjente "seminarister" var bl.a. dikteren Arne Garborg, den seinere statsminsteren [[Jørgen Løvland]], og skolemannen Andreas Feragen som har gitt navn til bygdeskolen som i dag er skolemuseum.
	Det er likevel jernverkstida og jernverkseierne som mer enn noe annet har satt sitt preg på kirkebygg og kirkegård. Etter at Ulrich Schnell i 1738-40 flyttet jernverket fra Baaseland til Nes ved Storelva fikk jernverket en kraftig utviklingsperiode. Dette førte til vekst i folketallet så Holt kirke ble utvidet til korskirke i 1753. Schnell bidro til byggingen med 400 riksdaler - et betydelig beløp.		Det er likevel jernverkstida og jernverkseierne som mer enn noe annet har satt sitt preg på kirkebygg og kirkegård. Etter at Ulrich Schnell i 1738-40 flyttet jernverket fra Baaseland til Nes ved Storelva fikk jernverket en kraftig utviklingsperiode. Dette førte til vekst i folketallet så Holt kirke ble utvidet til korskirke i 1753. Schnell bidro til byggingen med 400 riksdaler - et betydelig beløp.
	Verket satte sitt preg på interiøret, ettersom ny altertavle kom som gave fra verket i 1732, og både verkseier og verksforvalter fikk sette opp losjer eller lukkede pulpiturer (Aallekoret og Smithekoret, sistnevnte fjernet ved kirkens restaurering i 1906) på fremtredende plass, liksom prestestolen. Den store barokk-kronen i kirken er gave fra forvalterfamilien Hetting fra 1789. Alterbildet av Adam Müller ble skjenket av Jacob Aall i 1836. Verkenskoret var forbeholdt Næs jernverks arbeidere.
			Verket satte sitt preg på interiøret, ettersom ny altertavle kom som gave fra verket i 1732, og både verkseier og verksforvalter fikk sette opp [[Losje (arkitektur)\|losjer]] eller lukkede pulpiturer (Aallekoret og Smithekoret, sistnevnte fjernet ved kirkens restaurering i 1906) på fremtredende plass, liksom prestestolen. Den store barokk-kronen i kirken er gave fra forvalterfamilien Hetting fra 1789. Alterbildet av Adam Müller ble skjenket av Jacob Aall i 1836. Verkenskoret var forbeholdt Næs jernverks arbeidere.

	Ute på kirkegården finnes det ennå i dag bevart en del verdifull gravkunst i ypperlig utført støpejern. Aller mest iøynefallende er selvfølgelig den store «Aallebegravelsen» for jernverkseier Jacob Aall og familie rett nord for kirken med sitt praktfulle støpte empiregitter og det noble monumentet - av kleberstein, ikke jern - i gotisk stil i midten.		Ute på kirkegården finnes det ennå i dag bevart en del verdifull gravkunst i ypperlig utført støpejern. Aller mest iøynefallende er selvfølgelig den store «Aallebegravelsen» for jernverkseier Jacob Aall og familie rett nord for kirken med sitt praktfulle støpte empiregitter og det noble monumentet - av kleberstein, ikke jern - i gotisk stil i midten.

PaulVIF på 13. feb. 2022 kl. 18:17

2022-02-13T18:17:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 18:17
Linje 10:		Linje 10:
	I Aust-Agder har det ligget tre jernverk med masovn og hammer(e): Næs Jernverk (etablert som Baaseland Verk), Egelands Verk og Frolands Verk. Jernmalm fikk de fra gruver i nærområdet - såkalte hjemmegruver - og fra gruvene i Arendalsfeltet. Trekull til masovnene og essene kom fra skogområdene rundt verkene, der bønder/skogeiere og deres arbeidsfolk hogde, stablet og brant stokker i store miler før de leverte trekull etter kontrakt. Det ble også levert ved til gruvene - såkalt setteved. I flere hundre år var jernverksdrifta en viktig næring i Aust-Agder, og fortsatt fins det minner etter dette både ute i landskapet i form av gruver, bygninger, gravminner, kullmilerester ("kølabånner") og andre kulturminner, og i stuene hos folk i form av flotte ovner og andre støpejernsartikler.		I Aust-Agder har det ligget tre jernverk med masovn og hammer(e): Næs Jernverk (etablert som Baaseland Verk), Egelands Verk og Frolands Verk. Jernmalm fikk de fra gruver i nærområdet - såkalte hjemmegruver - og fra gruvene i Arendalsfeltet. Trekull til masovnene og essene kom fra skogområdene rundt verkene, der bønder/skogeiere og deres arbeidsfolk hogde, stablet og brant stokker i store miler før de leverte trekull etter kontrakt. Det ble også levert ved til gruvene - såkalt setteved. I flere hundre år var jernverksdrifta en viktig næring i Aust-Agder, og fortsatt fins det minner etter dette både ute i landskapet i form av gruver, bygninger, gravminner, kullmilerester ("kølabånner") og andre kulturminner, og i stuene hos folk i form av flotte ovner og andre støpejernsartikler.

	Jernverkene leverte både smijern (stangjern - kunne også betegne stål) og støpejernsprodukter, blant annet ovner, gravminner og deler til fyr og sjømerker. Støpejernsproduksjonen ble etterhvert overtatt av jernstøperiene, og støperier fantes f.eks. på Havstad, på Pusnes, i Kolbjørnsvik og i Grimstad.		Jernverkene leverte både smijern ([[stangjern]] - kunne også betegne stål) og støpejernsprodukter, blant annet ovner, gravminner og deler til fyr og sjømerker. Støpejernsproduksjonen ble etterhvert overtatt av jernstøperiene, og støperier fantes f.eks. på Havstad, på Pusnes, i Kolbjørnsvik og i Grimstad.

	I dag er det bare Næs Jernverk som er bevart som produksjonsanlegg, men i denne artikkelen presenteres også de to andre verkene, noen av gruvene, og noen andre steder som har synlige minner etter den såkalte jernverkstida. I Aust-Agder varte den fra midten av 1600-tallet til utpå 1900-tallet.		I dag er det bare Næs Jernverk som er bevart som produksjonsanlegg, men i denne artikkelen presenteres også de to andre verkene, noen av gruvene, og noen andre steder som har synlige minner etter den såkalte jernverkstida. I Aust-Agder varte den fra midten av 1600-tallet til utpå 1900-tallet.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Aust-Agder fylke» til «[[Kategori:Agder fylke [[Kategori:Aust-Agder»

2020-01-02T09:37:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Aust-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Aust-Agder»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:37
Linje 95:		Linje 95:

	[[Kategori:Kulturminneløyper]]		[[Kategori:Kulturminneløyper]]
	[[Kategori:Aust-Agder ~~fylke~~]]		[[Kategori:Agder fylke]]
			[[Kategori:Aust-Agder]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	{{bm}}		{{bm}}

Siri J: {{bm}}

2018-01-25T12:08:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 12:08
Linje 97:		Linje 97:
	[[Kategori:Aust-Agder fylke]]		[[Kategori:Aust-Agder fylke]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
			{{bm}}

Siri J: /* Historie */ internlenker, bilde

2017-10-26T18:52:52Z

Historie: internlenker, bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 18:52
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==

	[[Bilde:Jacob Aall.jpeg\|thumb\|Jacob Aall.]]"Som Norge har sit Kongsberg, hvor Sølvet flyder i de rigeste Strømme, saa har det sit Arendal, i hvis Jerngruber de fleste Norges Værker have hentet deres rigeste og bedste Jernmalmer" skrev jernverkseieren på Næs - [[Jacob Aall]] - i sin bok Om Bjergværksvæsenet i 1833.		[[Bilde:Jacob Aall.jpeg\|thumb\|Jacob Aall.]]"Som Norge har sit Kongsberg, hvor Sølvet flyder i de rigeste Strømme, saa har det sit Arendal, i hvis Jerngruber de fleste Norges Værker have hentet deres rigeste og bedste Jernmalmer" skrev jernverkseieren på Næs - [[Jacob Aall]] - i sin bok Om Bjergværksvæsenet i 1833.

Linje 51:		Linje 50:
	"Av andre severdigheter i kommunen bør nevnes den gamle jernbrua over Storelva ved Fosstveit. Den ble støpt på Nes Verk i gamle Jacob Aalls tid, og kostet da 3758 spesidaler og 119 skilling. Regnskapet ble vedtatt på amtstinget på Angelstad i 1838. Brua var et ledd i Den vestlandske hovedvei, som var den første sammenhengende kjørevei mellom Østlandet og Vestlandet. Det var Bartholomæus von Rummelhoff som stod for dette veiprosjektet. Han ble tilsatt som generalveimester for det som nå er Agder-fylkene og Rogaland i 1790. I hans tid var det trolig bare ei trebru over elva ved Fosstveit. Maken til jernbrua fins bare ett sted i Norge, nemlig Løkke bru som går over Sandvikselva vest for Oslo. Men Løkke bru er flyttet, og inngår i dag i det lokale fotgjengernettet. Helt til tresliperiet på Fosstveit stanset i 1970 kjørte tømmerbilene over brua med fulle lass, og den er fortsatt garantert for biler med inntil 6 tonns akseltrykk. Da Statens Vegvesen i Aust-Agder restaurerte Fosstveitbrua for noen år siden, fant de nesten ikke rust, så det er tydelig at arbeiderne på Nes Verk gjorde jobben sin."		"Av andre severdigheter i kommunen bør nevnes den gamle jernbrua over Storelva ved Fosstveit. Den ble støpt på Nes Verk i gamle Jacob Aalls tid, og kostet da 3758 spesidaler og 119 skilling. Regnskapet ble vedtatt på amtstinget på Angelstad i 1838. Brua var et ledd i Den vestlandske hovedvei, som var den første sammenhengende kjørevei mellom Østlandet og Vestlandet. Det var Bartholomæus von Rummelhoff som stod for dette veiprosjektet. Han ble tilsatt som generalveimester for det som nå er Agder-fylkene og Rogaland i 1790. I hans tid var det trolig bare ei trebru over elva ved Fosstveit. Maken til jernbrua fins bare ett sted i Norge, nemlig Løkke bru som går over Sandvikselva vest for Oslo. Men Løkke bru er flyttet, og inngår i dag i det lokale fotgjengernettet. Helt til tresliperiet på Fosstveit stanset i 1970 kjørte tømmerbilene over brua med fulle lass, og den er fortsatt garantert for biler med inntil 6 tonns akseltrykk. Da Statens Vegvesen i Aust-Agder restaurerte Fosstveitbrua for noen år siden, fant de nesten ikke rust, så det er tydelig at arbeiderne på Nes Verk gjorde jobben sin."

	'''Frolands Verk, Froland'''		'''[[Frolands Verk]], Froland'''
	Jernverket i Froland lå ved nordenden av Trevann, og var i drift fra 1763 til 1867. Hovedbygningen, kontoret og Storhaven er bevart, og stedet drives som kultursenter av kommunen.		[[Fil:Froland, Frolands verks hovedbygning IMG 1440.JPG\|thumb\|Hovedbygningen på Frolands Verk ligger ved FV 42. {{byline\|Siri Johannessen\|2017}}]]
			Jernverket i [[Froland kommune\|Froland]] lå ved nordenden av Trevann, og var i drift fra 1763 til 1867. Hovedbygningen, kontoret og Storhaven er bevart, og stedet drives som kultursenter av kommunen.
	På Frolands Verk ligger også Stallen Galleri, "Kantoret" med historisk utstilling, Storhaven og en fin badeplass. Muligheter for leie av lokaler. Du kan lese mer om Frolands Verk på wikipedia [http://no.wikipedia.org/wiki/Frolands_verk]		På Frolands Verk ligger også Stallen Galleri, "Kantoret" med historisk utstilling, Storhaven og en fin badeplass. Muligheter for leie av lokaler. Du kan lese mer om Frolands Verk på wikipedia [http://no.wikipedia.org/wiki/Frolands_verk]

Thoni: /* Kulturminnene */ lenke

2016-05-16T12:14:03Z

Kulturminnene: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2016 kl. 12:14
Linje 46:		Linje 46:

	'''Fosstveit Bru, Tvedestrand'''		'''Fosstveit Bru, Tvedestrand'''
	Denne flotte brua over Storelva i Tvedestrand er det ikke mange som oppdager! Fosstveit-brua er støpt på Næs Jernverk i Holt i 1837, og er en av de ganske få gamle støpejernsbroene i Norge som fortsatt er i bruk til biltrafikk. Den er identisk med Løkke bru i Sandvika (Bærum)[https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Natur--og-idrettsforvaltningen/Kulturvern/Manedens-kulturminne-2007/August---Lokke-bro/], som ble støpt på Bærums Verk i 1829, og udødeliggjort gjennom Claude Monets malerier fra Sandvika i 1895.		Denne flotte brua over Storelva i Tvedestrand er det ikke mange som oppdager! [[Fosstveit bru (Tvedestrand)\|Fosstveit-brua]] er støpt på Næs Jernverk i Holt i 1837, og er en av de ganske få gamle støpejernsbroene i Norge som fortsatt er i bruk til biltrafikk. Den er identisk med Løkke bru i Sandvika (Bærum)[https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Natur--og-idrettsforvaltningen/Kulturvern/Manedens-kulturminne-2007/August---Lokke-bro/], som ble støpt på Bærums Verk i 1829, og udødeliggjort gjennom Claude Monets malerier fra Sandvika i 1895.

	Slik beskriver Tvedestrand kommune Fosstveit-brua på sine hjemmesider:		Slik beskriver Tvedestrand kommune Fosstveit-brua på sine hjemmesider:

Cnyborg: lenkeretting

2014-10-30T07:32:40Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jernverksminner i Aust-Agder]]'''. [[Arendal]]sområdet er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. [[Nes jernverk\|Næs Jernverk]] i [[Tvedestrand]] (1665 - 1959) var ett av disse. Denne artikkelen tar deg med til noen kulturminner fra jernverkenes og jerngruvedriftas tid i Arendal, Tvedestrand, [[Froland]] og [[Gjerstad]].		'''[[Jernverksminner i Aust-Agder]]'''. [[Arendal]]sområdet er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. [[Nes jernverk\|Næs Jernverk]] i [[Tvedestrand kommune\|Tvedestrand]] (1665 - 1959) var ett av disse. Denne artikkelen tar deg med til noen kulturminner fra jernverkenes og jerngruvedriftas tid i Arendal, Tvedestrand, [[Froland kommune\|Froland]] og [[Gjerstad kommune\|Gjerstad]].

	Det er ca 120 km fra Lerestvedt gruver i sørvest til Egeland i nordøst med avstikkere til alle kulturminnene som er nevnt - kanskje et godt utgangspunkt for en eller flere sykkelturer om man er på Sørlandsferie?		Det er ca 120 km fra Lerestvedt gruver i sørvest til Egeland i nordøst med avstikkere til alle kulturminnene som er nevnt - kanskje et godt utgangspunkt for en eller flere sykkelturer om man er på Sørlandsferie?

Christina: Fjernet setning om at Arendal Turistkontor arrangerer besøk for grupper i gruvene, siden det er feil. Jon Fløistad er mannen man må snakke med.

2014-10-06T13:11:26Z

Fjernet setning om at Arendal Turistkontor arrangerer besøk for grupper i gruvene, siden det er feil. Jon Fløistad er mannen man må snakke med.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 13:11
Linje 71:		Linje 71:
	Lerestvedt er en av gruvene som i lang tid var eid og kontrollert av Fritzøe Jernverk i Larvik. Grevene i Larvik hadde gode forbindelser til kongen i København, og sikret seg noen av de beste gruveområdene. I tillegg til Lerestvedt var det blant annet Torbjørnsbu, Bråstad og Klodeborg.		Lerestvedt er en av gruvene som i lang tid var eid og kontrollert av Fritzøe Jernverk i Larvik. Grevene i Larvik hadde gode forbindelser til kongen i København, og sikret seg noen av de beste gruveområdene. I tillegg til Lerestvedt var det blant annet Torbjørnsbu, Bråstad og Klodeborg.

	Besøksgruva på Lerestvedt er i privat eie, og er avlåst av sikkerhetsgrunner~~. Besøk kan arrangeres for grupper - kontakt Arendal turistkontor~~. Både jernverksmuseet, lokale historielag og andre arrangerer gruvevandringer til Lerestvedt og andre gruveområder med jevne mellomrom. Følg med i lokalpressen, eller kontakt museet.		Besøksgruva på Lerestvedt er i privat eie, og er avlåst av sikkerhetsgrunner. Både jernverksmuseet, lokale historielag og andre arrangerer gruvevandringer til Lerestvedt og andre gruveområder med jevne mellomrom. Følg med i lokalpressen, eller kontakt museet.

	'''Torbjørnsbu gruver, Arendal'''		'''Torbjørnsbu gruver, Arendal'''

Stigrp: /* Kulturminnene */

2012-04-05T23:54:56Z

Kulturminnene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2012 kl. 23:54
Linje 35:		Linje 35:
	'''Holt kirke og kirkegård, Tvedestrand'''		'''Holt kirke og kirkegård, Tvedestrand'''
	Siden Næs Jernverk ligger i Holt kirkesogn, og i kort avstand fra kirken, har selvsagt både verkseiere og arbeiderfamilier hatt et nært forhold til dette kirkebygget. Verkseier Ulrich Schnell var største bidragsyter da den gamle middelalderkirken ble ombygd til korskirke midt på 1700-tallet, og Schnell-familiens kirkestol er fortsatt en del av interiøret. Den ble senere overtatt av familien Aall.		Siden Næs Jernverk ligger i Holt kirkesogn, og i kort avstand fra kirken, har selvsagt både verkseiere og arbeiderfamilier hatt et nært forhold til dette kirkebygget. Verkseier Ulrich Schnell var største bidragsyter da den gamle middelalderkirken ble ombygd til korskirke midt på 1700-tallet, og Schnell-familiens kirkestol er fortsatt en del av interiøret. Den ble senere overtatt av familien Aall.
	Holt kirke har røtter tilbake til middelalderen, og både den gamle steinkirken (som er en del av dagens kirke) og deler av interiøret vitner om dette. Prestegården fra 1700-tallet har også en spesiell historie knyttet til seg. Her startet i 1839 Christiansands Stiftsseminar, altså lærerskolen, som kan sies å være en forløper for det nåværende Universitetet i Agder. Kjente "seminarister" var bl.a. dikteren Arne Garborg, den seinere statsminsteren Jørgen Løvland, og skolemannen Andreas Feragen som har gitt navn til bygdeskolen som i dag er skolemuseum.		Holt kirke har røtter tilbake til middelalderen, og både den gamle steinkirken (som er en del av dagens kirke) og deler av interiøret vitner om dette. Prestegården fra 1700-tallet har også en spesiell historie knyttet til seg. Her startet i 1839 Christiansands Stiftsseminar, altså lærerskolen, som kan sies å være en forløper for det nåværende Universitetet i Agder. Kjente "seminarister" var bl.a. dikteren Arne Garborg, den seinere statsminsteren [[Jørgen Løvland]], og skolemannen Andreas Feragen som har gitt navn til bygdeskolen som i dag er skolemuseum.
	Det er likevel jernverkstida og jernverkseierne som mer enn noe annet har satt sitt preg på kirkebygg og kirkegård. Etter at Ulrich Schnell i 1738-40 flyttet jernverket fra Baaseland til Nes ved Storelva fikk jernverket en kraftig utviklingsperiode. Dette førte til vekst i folketallet så Holt kirke ble utvidet til korskirke i 1753. Schnell bidro til byggingen med 400 riksdaler - et betydelig beløp.		Det er likevel jernverkstida og jernverkseierne som mer enn noe annet har satt sitt preg på kirkebygg og kirkegård. Etter at Ulrich Schnell i 1738-40 flyttet jernverket fra Baaseland til Nes ved Storelva fikk jernverket en kraftig utviklingsperiode. Dette førte til vekst i folketallet så Holt kirke ble utvidet til korskirke i 1753. Schnell bidro til byggingen med 400 riksdaler - et betydelig beløp.
	Verket satte sitt preg på interiøret, ettersom ny altertavle kom som gave fra verket i 1732, og både verkseier og verksforvalter fikk sette opp losjer eller lukkede pulpiturer (Aallekoret og Smithekoret, sistnevnte fjernet ved kirkens restaurering i 1906) på fremtredende plass, liksom prestestolen. Den store barokk-kronen i kirken er gave fra forvalterfamilien Hetting fra 1789. Alterbildet av Adam Müller ble skjenket av Jacob Aall i 1836. Verkenskoret var forbeholdt Næs jernverks arbeidere.		Verket satte sitt preg på interiøret, ettersom ny altertavle kom som gave fra verket i 1732, og både verkseier og verksforvalter fikk sette opp losjer eller lukkede pulpiturer (Aallekoret og Smithekoret, sistnevnte fjernet ved kirkens restaurering i 1906) på fremtredende plass, liksom prestestolen. Den store barokk-kronen i kirken er gave fra forvalterfamilien Hetting fra 1789. Alterbildet av Adam Müller ble skjenket av Jacob Aall i 1836. Verkenskoret var forbeholdt Næs jernverks arbeidere.