Jerpåsen (Asker gnr 94) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:52:26Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:52
Linje 42:		Linje 42:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{artikkelkoord\|59.8304245\|N\|10.3600349\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]
	~~{{artikkelkoord\|59.8304245\|N\|10.3600349\|Ø}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:38:32Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:38
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 94		\| gnr = 94
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 21. jul. 2022 kl. 07:22

2022-07-21T07:22:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2022 kl. 07:22
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Jerpåsen (Asker gnr 94)\|Jerpåsen]]''' er gårdsnr. 94 i [[Asker kommune]] og ligger i [[Jerpåsveien (Asker)\|Jerpåsveien]] 62, nær grensen til [[Lier kommune\|Lier]]. Navnet kan komme av fuglenavnet jerpe. Det er registrert en gravhaug og det fører gamle veifar over gården.		'''[[Jerpåsen (Asker gnr 94)\|Jerpåsen]]''' er gårdsnr. 94 i [[Asker kommune]] og ligger i [[Jerpåsveien (Asker)\|Jerpåsveien]] 62, nær grensen til [[Lier kommune\|Lier]]. Navnet kan komme av fuglenavnet jerpe. Det er registrert en [[gravhaug]], og det fører gamle veifar over gården.

	Bonden Guttorm Olsøn, Linnes i Lier, eide gården i 1647, og gården forble i bondeeie. Gårdens eier Tore Guttormsøn, landdragon i 1711, kan ha vært av samme slekt. Kristen/Kristoffer Larssøn (1748–1819) hadde gården fra slutten av 1700-tallet. Sønnesønnen Kristen Larsen giftet seg med Johanne Hansdatter på nabogården [[Padderud (gård i Asker)\|Padderud]] og flyttet dit i 1850, men drev samtidig Jerpåsen til 1868. I 1858 skilte han ut halve gården, bruksnr. 94/2, mest skog. Ti år senere solgte han bruksnr. 94/1 til smed Kristen Pedersen Sandbekken. Bruket kjøpte Reidar Johannesen Hjortnæs i 1911. Han var gift med Elvine Paula Theodorsen Padderud, datter av Theodor Padderud Pedersen fra Jerpåsmyra. Deres etterslekt har siden drevet bruksnr. 94/1. Eier siden 1984 er Odd Reidar Hjortnæs, og bruket drives av sønnen Odd-Einar. Driften er lagt om til økologisk jord- og husdyrbruk. Våningshuset skal være fra 1880. I forbindelse med reservevannledningen fra [[Glitrevann]] i [[Drammens nordmark]] til Lier, Asker og Bærum ble det i 2005 ovenfor Jerpåsen gård anlagt et stort, lukket basseng, beregnet til å kunne romme opptil 7000 m3 vann.		Bonden Guttorm Olsøn, Linnes i Lier, eide gården i 1647, og gården forble i bondeeie. Gårdens eier Tore Guttormsøn, landdragon i 1711, kan ha vært av samme slekt. Kristen/Kristoffer Larssøn (1748–1819) hadde gården fra slutten av 1700-tallet. Sønnesønnen Kristen Larsen giftet seg med Johanne Hansdatter på nabogården [[Padderud (gård i Asker)\|Padderud]] og flyttet dit i 1850, men drev samtidig Jerpåsen til 1868. I 1858 skilte han ut halve gården, bruksnr. 94/2, mest skog. Ti år senere solgte han bruksnr. 94/1 til smed Kristen Pedersen Sandbekken. Bruket kjøpte Reidar Johannesen Hjortnæs i 1911. Han var gift med Elvine Paula Theodorsen Padderud, datter av Theodor Padderud Pedersen fra Jerpåsmyra. Deres etterslekt har siden drevet bruksnr. 94/1. Eier siden 1984 er Odd Reidar Hjortnæs, og bruket drives av sønnen Odd-Einar. Driften er lagt om til økologisk jord- og husdyrbruk. Våningshuset skal være fra 1880. I forbindelse med reservevannledningen fra [[Glitrevann]] i [[Drammens nordmark]] til Lier, Asker og Bærum ble det i 2005 ovenfor Jerpåsen gård anlagt et stort, lukket basseng, beregnet til å kunne romme opptil 7000 m3 vann.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:27Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 94		\| gnr = 94
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: /* Jerpåsmyra */

2016-08-05T07:29:29Z

Jerpåsmyra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2016 kl. 07:29
Linje 35:		Linje 35:
	== Jerpåsmyra ==		== Jerpåsmyra ==

	[[~~Jerpåsmyra~~ (Asker gnr 94/3)\|~~Bruksnr~~. 94/3]], tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1893. Peder Knudsen (1822–1906) husmann fra 1854, fikk kjøpe bruket ca. 1890. Han var underformann for [[Arbeiderforeningen i Asker]] ([[Marcus Thrane]]) i 1851 da han bodde på [[Høgåssletta (Asker)\|Høgåssletta]]. Han ble stamfar til folkene på Padderud (Brattum) og Jerpåsen og hans etterslekt har Jerpåsmyra. Peder Theodorsen Padderud kom til besteforeldrene som 14-åring og overtok bruket etter dem. Hans sønn Oskar Padderud, kjent som gjeter for beitedyrene i Vestmarka fra Asker, Bærum og Lier, hadde det til 1999 da han overlot det til datteren Ingfrid Finsrud. Hovedbygningen skal være ca. 150 år gammel. I 1939 hadde gården 18 dekar dyrket jord, 5 storfe, og 2 griser.		[[Myra (Asker gnr 94/3)\|Myra]], bruksnr. 94/3, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1893. Peder Knudsen (1822–1906) husmann fra 1854, fikk kjøpe bruket ca. 1890. Han var underformann for [[Arbeiderforeningen i Asker]] ([[Marcus Thrane]]) i 1851 da han bodde på [[Høgåssletta (Asker)\|Høgåssletta]]. Han ble stamfar til folkene på Padderud (Brattum) og Jerpåsen og hans etterslekt har Jerpåsmyra. Peder Theodorsen Padderud kom til besteforeldrene som 14-åring og overtok bruket etter dem. Hans sønn Oskar Padderud, kjent som gjeter for beitedyrene i Vestmarka fra Asker, Bærum og Lier, hadde det til 1999 da han overlot det til datteren Ingfrid Finsrud. Hovedbygningen skal være ca. 150 år gammel. I 1939 hadde gården 18 dekar dyrket jord, 5 storfe, og 2 griser.

	== Husmannsplasser under Jerpåsen ==		== Husmannsplasser under Jerpåsen ==

Cnyborg på 6. jul. 2016 kl. 11:56

2016-07-06T11:56:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2016 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	Jerpåsen, gårdsnr. 94 i Asker, Jerpåsveien 62, nær grensen til Lier. Navnet kan komme av fuglenavnet jerpe. Det er registrert en gravhaug og det fører gamle veifar over gården. Bonden Guttorm Olsøn, Linnes i Lier, eide gården i 1647, og gården forble i bondeeie. Gårdens eier Tore Guttormsøn, landdragon i 1711, kan ha vært av samme slekt. Kristen/Kristoffer Larssøn (1748–1819) hadde gården fra slutten av 1700-tallet. Sønnesønnen Kristen Larsen giftet seg med Johanne Hansdatter på nabogården Padderud og flyttet dit i 1850, men drev samtidig Jerpåsen til 1868. I 1858 skilte han ut halve gården, bruksnr. 94/2, mest skog. Ti år senere solgte han bruksnr. 94/1 til smed Kristen Pedersen Sandbekken. Bruket kjøpte Reidar Johannesen Hjortnæs i 1911. Han var gift med Elvine Paula Theodorsen Padderud, datter av Theodor Padderud Pedersen fra Jerpåsmyra. Deres etterslekt har siden drevet bruksnr. 94/1. Eier siden 1984 er Odd Reidar Hjortnæs, og bruket drives av sønnen Odd-Einar. Driften er lagt om til økologisk jord- og husdyrbruk. Våningshuset skal være fra 1880. I forbindelse med reservevannledningen fra Glitrevann i Drammens nordmark til Lier, Asker og Bærum ble det i 2005 ovenfor Jerpåsen gård anlagt et stort, lukket basseng, beregnet til å kunne romme opptil 7000 m3 vann.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Jerpåsen
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 94
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr = [[Jerpåsveien (Asker)\|Jerpåsveien]] 62
			\| postnr =
			}}
			'''[[Jerpåsen (Asker gnr 94)\|Jerpåsen]]''' er gårdsnr. 94 i [[Asker kommune]] og ligger i [[Jerpåsveien (Asker)\|Jerpåsveien]] 62, nær grensen til [[Lier kommune\|Lier]]. Navnet kan komme av fuglenavnet jerpe. Det er registrert en gravhaug og det fører gamle veifar over gården.

			Bonden Guttorm Olsøn, Linnes i Lier, eide gården i 1647, og gården forble i bondeeie. Gårdens eier Tore Guttormsøn, landdragon i 1711, kan ha vært av samme slekt. Kristen/Kristoffer Larssøn (1748–1819) hadde gården fra slutten av 1700-tallet. Sønnesønnen Kristen Larsen giftet seg med Johanne Hansdatter på nabogården [[Padderud (gård i Asker)\|Padderud]] og flyttet dit i 1850, men drev samtidig Jerpåsen til 1868. I 1858 skilte han ut halve gården, bruksnr. 94/2, mest skog. Ti år senere solgte han bruksnr. 94/1 til smed Kristen Pedersen Sandbekken. Bruket kjøpte Reidar Johannesen Hjortnæs i 1911. Han var gift med Elvine Paula Theodorsen Padderud, datter av Theodor Padderud Pedersen fra Jerpåsmyra. Deres etterslekt har siden drevet bruksnr. 94/1. Eier siden 1984 er Odd Reidar Hjortnæs, og bruket drives av sønnen Odd-Einar. Driften er lagt om til økologisk jord- og husdyrbruk. Våningshuset skal være fra 1880. I forbindelse med reservevannledningen fra [[Glitrevann]] i [[Drammens nordmark]] til Lier, Asker og Bærum ble det i 2005 ovenfor Jerpåsen gård anlagt et stort, lukket basseng, beregnet til å kunne romme opptil 7000 m3 vann.

	I 1826 hadde gården 143 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 8 småfe. I 1939 92 dekar dyrket jord, 3 hester, 10 storfe, 2 småfe og 2 griser.		I 1826 hadde gården 143 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 8 småfe. I 1939 92 dekar dyrket jord, 3 hester, 10 storfe, 2 småfe og 2 griser.
Linje 5:		Linje 29:
	== Jerpåsen ==		== Jerpåsen ==

	Bruksnr. 94/2 og 4, Jerpåsveien 58, utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1858. Eierne av gården Heia på Lierskogen hadde bruket som til å begynne med var ubebygd, bortsett fra husmannsplassen Nedre Jerpåsbråten. I 1899 ble imidlertid bruksnr. 94/4 skilt ut til skomaker Anton Pedersen fra Jerpåsmyra. Hans etterslekt har tatt navnet Hjerpåsen. I flere omganger fra 1917 til 1991 har de kjøpt deler av 94/2 slik at eiendommen nå er samlet som før 1899. Bjørn Morten Gjellebæk har eid bruket siden 1983.		[[Jerpåsen (Asker gnr 94/2 og 4)\|Bruksnr. 94/2 og 4]], Jerpåsveien 58, utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1858. Eierne av gården [[Heia (Lier)\|Heia]] på Lierskogen hadde bruket som til å begynne med var ubebygd, bortsett fra husmannsplassen [[Nedre Jerpåsbråten under Jerpåsen\|Nedre Jerpåsbråten]]. I 1899 ble imidlertid bruksnr. 94/4 skilt ut til skomaker Anton Pedersen fra [[Jerpåsmyra (Asker gnr 94/3)\|Jerpåsmyra]]. Hans etterslekt har tatt navnet Hjerpåsen. I flere omganger fra 1917 til 1991 har de kjøpt deler av 94/2 slik at eiendommen nå er samlet som før 1899. Bjørn Morten Gjellebæk har eid bruket siden 1983.

	I 1939 hadde bruket 62 dekar dyrket jord, 2 hester, 6 storfe, 3 småfe og 1 gris.		I 1939 hadde bruket 62 dekar dyrket jord, 2 hester, 6 storfe, 3 småfe og 1 gris.
Linje 11:		Linje 35:
	== Jerpåsmyra ==		== Jerpåsmyra ==

	Bruksnr. 94/3, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1893. Peder Knudsen (1822–1906) husmann fra 1854, fikk kjøpe bruket ca. 1890. Han var underformann for Arbeiderforeningen i Asker (Marcus Thrane) i 1851 da han bodde på Høgåssletta. Han ble stamfar til folkene på Padderud (Brattum) og Jerpåsen og hans etterslekt har Jerpåsmyra. Peder Theodorsen Padderud kom til besteforeldrene som 14-åring og overtok bruket etter dem. Hans sønn Oskar Padderud, kjent som gjeter for beitedyrene i Vestmarka fra Asker, Bærum og Lier, hadde det til 1999 da han overlot det til datteren Ingfrid Finsrud. Hovedbygningen skal være ca. 150 år gammel. I 1939 hadde gården 18 dekar dyrket jord, 5 storfe, og 2 griser.		[[Jerpåsmyra (Asker gnr 94/3)\|Bruksnr. 94/3]], tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1893. Peder Knudsen (1822–1906) husmann fra 1854, fikk kjøpe bruket ca. 1890. Han var underformann for [[Arbeiderforeningen i Asker]] ([[Marcus Thrane]]) i 1851 da han bodde på [[Høgåssletta (Asker)\|Høgåssletta]]. Han ble stamfar til folkene på Padderud (Brattum) og Jerpåsen og hans etterslekt har Jerpåsmyra. Peder Theodorsen Padderud kom til besteforeldrene som 14-åring og overtok bruket etter dem. Hans sønn Oskar Padderud, kjent som gjeter for beitedyrene i Vestmarka fra Asker, Bærum og Lier, hadde det til 1999 da han overlot det til datteren Ingfrid Finsrud. Hovedbygningen skal være ca. 150 år gammel. I 1939 hadde gården 18 dekar dyrket jord, 5 storfe, og 2 griser.

	== Husmannsplasser under Jerpåsen ==		== Husmannsplasser under Jerpåsen ==

	Jerpåsen hadde de tre husmannsplassene Øvre Jerpåsbråten, Nedre Jerpåsbråten og Jerpåsmyra.		Jerpåsen hadde de tre husmannsplassene [[Øvre Jerpåsbråten under Jerpåsen\|Øvre Jerpåsbråten]], [[Nedre Jerpåsbråten under Jerpåsen\|Nedre Jerpåsbråten]] og [[Jerpåsmyra (Asker gnr 94/3)\|Jerpåsmyra]].

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Ny side: Jerpåsen, gårdsnr. 94 i Asker, Jerpåsveien 62, nær grensen til Lier. Navnet kan komme av fuglenavnet jerpe. Det er registrert en gravhaug og det fører gamle veifar over gården. Bon...

2016-07-06T11:52:17Z

Ny side: Jerpåsen, gårdsnr. 94 i Asker, Jerpåsveien 62, nær grensen til Lier. Navnet kan komme av fuglenavnet jerpe. Det er registrert en gravhaug og det fører gamle veifar over gården. Bon...

Ny side

Jerpåsen, gårdsnr. 94 i Asker, Jerpåsveien 62, nær grensen til Lier. Navnet kan komme av fuglenavnet jerpe. Det er registrert en gravhaug og det fører gamle veifar over gården. Bonden Guttorm Olsøn, Linnes i Lier, eide gården i 1647, og gården forble i bondeeie. Gårdens eier Tore Guttormsøn, landdragon i 1711, kan ha vært av samme slekt. Kristen/Kristoffer Larssøn (1748–1819) hadde gården fra slutten av 1700-tallet. Sønnesønnen Kristen Larsen giftet seg med Johanne Hansdatter på nabogården Padderud og flyttet dit i 1850, men drev samtidig Jerpåsen til 1868. I 1858 skilte han ut halve gården, bruksnr. 94/2, mest skog. Ti år senere solgte han bruksnr. 94/1 til smed Kristen Pedersen Sandbekken. Bruket kjøpte Reidar Johannesen Hjortnæs i 1911. Han var gift med Elvine Paula Theodorsen Padderud, datter av Theodor Padderud Pedersen fra Jerpåsmyra. Deres etterslekt har siden drevet bruksnr. 94/1. Eier siden 1984 er Odd Reidar Hjortnæs, og bruket drives av sønnen Odd-Einar. Driften er lagt om til økologisk jord- og husdyrbruk. Våningshuset skal være fra 1880. I forbindelse med reservevannledningen fra Glitrevann i Drammens nordmark til Lier, Asker og Bærum ble det i 2005 ovenfor Jerpåsen gård anlagt et stort, lukket basseng, beregnet til å kunne romme opptil 7000 m3 vann.

I 1826 hadde gården 143 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 8 småfe. I 1939 92 dekar dyrket jord, 3 hester, 10 storfe, 2 småfe og 2 griser.

== Jerpåsen ==

Bruksnr. 94/2 og 4, Jerpåsveien 58, utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1858. Eierne av gården Heia på Lierskogen hadde bruket som til å begynne med var ubebygd, bortsett fra husmannsplassen Nedre Jerpåsbråten. I 1899 ble imidlertid bruksnr. 94/4 skilt ut til skomaker Anton Pedersen fra Jerpåsmyra. Hans etterslekt har tatt navnet Hjerpåsen. I flere omganger fra 1917 til 1991 har de kjøpt deler av 94/2 slik at eiendommen nå er samlet som før 1899. Bjørn Morten Gjellebæk har eid bruket siden 1983.

I 1939 hadde bruket 62 dekar dyrket jord, 2 hester, 6 storfe, 3 småfe og 1 gris.

== Jerpåsmyra ==

Bruksnr. 94/3, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 94/1 i 1893. Peder Knudsen (1822–1906) husmann fra 1854, fikk kjøpe bruket ca. 1890. Han var underformann for Arbeiderforeningen i Asker (Marcus Thrane) i 1851 da han bodde på Høgåssletta. Han ble stamfar til folkene på Padderud (Brattum) og Jerpåsen og hans etterslekt har Jerpåsmyra. Peder Theodorsen Padderud kom til besteforeldrene som 14-åring og overtok bruket etter dem. Hans sønn Oskar Padderud, kjent som gjeter for beitedyrene i Vestmarka fra Asker, Bærum og Lier, hadde det til 1999 da han overlot det til datteren Ingfrid Finsrud. Hovedbygningen skal være ca. 150 år gammel. I 1939 hadde gården 18 dekar dyrket jord, 5 storfe, og 2 griser.

== Husmannsplasser under Jerpåsen ==

Jerpåsen hadde de tre husmannsplassene Øvre Jerpåsbråten, Nedre Jerpåsbråten og Jerpåsmyra.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Solvang (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8304245|N|10.3600349|Ø}}