Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{reflist}}» til «»

2025-06-10T08:45:50Z

Teksterstatting – «{{reflist}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:45
Linje 69:		Linje 69:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: kat.

2025-06-09T10:05:58Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2025 kl. 10:05
Linje 77:		Linje 77:
	* [https://www.churchofjesuschrist.org/study/church-history?lang=eng Church History (Volum 1,2,3 & 4)]		* [https://www.churchofjesuschrist.org/study/church-history?lang=eng Church History (Volum 1,2,3 & 4)]
	* [[Kategori:Etableringer i 1851]]		* [[Kategori:Etableringer i 1851]]
	* [[Leksikon:Mormonere\|Mormonere]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Mormonere\|Mormonere]] i ''Norsk historisk leksikon''. [[Kategori:Kristendom etter type]]

	~~[[Kategori:Kristendom etter type]]~~
	~~[[Kategori:USA]]~~
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}
			[[Kategori:Utah]]

Kallrustad: korr.

2025-05-08T07:55:09Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 07:55
Linje 15:		Linje 15:

	== Internasjonalt ==		== Internasjonalt ==
	Fayett, i ~~delstatet~~ New York, ligger utenfor [[New York]] City~~, byen, og må ikke forveksles med den~~. ~~Smith's~~ familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra [[Vermont]], lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.		Fayett, i delstaten New York, ligger utenfor New York City. Smiths familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra [[Vermont]], lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.
	[[Fil:Pioneers Crossing the Plains of Nebraska by C.C.A. Christensen.png\|miniatyr\|Pionerer med vogner på vei til "Saltdalen", Utah, på 1800-tallet]]		[[Fil:Pioneers Crossing the Plains of Nebraska by C.C.A. Christensen.png\|miniatyr\|Pionerer med vogner på vei til "Saltdalen", Utah, på 1800-tallet]]
	Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette ville ende opp med å være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".		Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette ville ende opp med å være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".

	~~Emmigreringen~~ tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en ~~resie~~ på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.		Emigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en reise på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.

	Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen (Salt Lake) i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var nåtidens Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.		Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen (Salt Lake) i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var nåtidens Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.

Rrx på 25. apr. 2025 kl. 11:27

2025-04-25T11:27:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:27
Linje 21:		Linje 21:
	Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en resie på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.		Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en resie på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.

	Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen (Salt Lake ~~Valley~~) i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var nåtidens Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.		Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen (Salt Lake) i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var nåtidens Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.

	I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. De opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet og flere andre artister opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.<ref>Church News [https://www.thechurchnews.com/2022/2/15/23216554/olympics-2002-salt-lake-city-remembering-moments-latter-day-saint-torch-tabernacle-choir/ What do you remember from the 2002 Olympics in Salt Lake City? See photos and moments from the Church News archives]</ref>		I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. De opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet og flere andre artister opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.<ref>Church News [https://www.thechurchnews.com/2022/2/15/23216554/olympics-2002-salt-lake-city-remembering-moments-latter-day-saint-torch-tabernacle-choir/ What do you remember from the 2002 Olympics in Salt Lake City? See photos and moments from the Church News archives]</ref>

Rrx: Presisering

2025-04-25T09:59:34Z

Presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 09:59
Linje 16:		Linje 16:
	== Internasjonalt ==		== Internasjonalt ==
	Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra [[Vermont]], lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.		Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra [[Vermont]], lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.
	[[Fil:Pioneers Crossing the Plains of Nebraska by C.C.A. Christensen.png\|miniatyr\|Pionerer med vogner på vei til Saltdalen på 1800-tallet]]		[[Fil:Pioneers Crossing the Plains of Nebraska by C.C.A. Christensen.png\|miniatyr\|Pionerer med vogner på vei til "Saltdalen", Utah, på 1800-tallet]]
	Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette ville ende opp med å være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".		Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette ville ende opp med å være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".

	Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en resie på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.		Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en resie på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.

	Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var nåtidens Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.		Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen (Salt Lake Valley) i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var nåtidens Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.

	I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. De opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet og flere andre artister opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.<ref>Church News [https://www.thechurchnews.com/2022/2/15/23216554/olympics-2002-salt-lake-city-remembering-moments-latter-day-saint-torch-tabernacle-choir/ What do you remember from the 2002 Olympics in Salt Lake City? See photos and moments from the Church News archives]</ref>		I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. De opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet og flere andre artister opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.<ref>Church News [https://www.thechurchnews.com/2022/2/15/23216554/olympics-2002-salt-lake-city-remembering-moments-latter-day-saint-torch-tabernacle-choir/ What do you remember from the 2002 Olympics in Salt Lake City? See photos and moments from the Church News archives]</ref>

Rrx: Satt inn pioneerbilde (Wikimedia)

2025-04-06T14:13:59Z

Satt inn pioneerbilde (Wikimedia)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 14:13
Linje 16:		Linje 16:
	== Internasjonalt ==		== Internasjonalt ==
	Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra [[Vermont]], lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.		Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra [[Vermont]], lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.
			[[Fil:Pioneers Crossing the Plains of Nebraska by C.C.A. Christensen.png\|miniatyr\|Pionerer med vogner på vei til Saltdalen på 1800-tallet]]
	Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette ville ende opp med å være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".		Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette ville ende opp med å være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".

Rrx: Småplukk

2025-04-06T13:47:19Z

Småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 13:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]]''', også kalt '''Siste Dagers Hellige''' eller '''mormonere''', det siste gjerne som en omtale av medlemmene, er et tidligere [[USA\|amerikansk]] kirkesamfunn, nå internasjonalt, grunnlagt i 1830 av Joseph Smith (1805–1844) i Fayette i delstaten New York (~~det har blitt forvekslet~~ med byen [[New York]]) og har siden 1847 hatt sitt hovedsete i [[Salt Lake City]] i [[Utah]].<ref>History.com - [https://www.history.com/this-day-in-history/mormon-church-established The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints established]</ref>		'''[[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]]''', også kalt '''Siste Dagers Hellige''' eller '''mormonere''', det siste gjerne som en omtale av medlemmene, er et tidligere [[USA\|amerikansk]] kirkesamfunn, nå internasjonalt, grunnlagt i 1830 av Joseph Smith (1805–1844) i Fayette i delstaten New York (ikke å forveksle med byen [[New York]]) og har siden 1847 hatt sitt hovedsete i [[Salt Lake City]] i [[Utah]].<ref>History.com - [https://www.history.com/this-day-in-history/mormon-church-established The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints established]</ref>

	I sin selvforståelse er kirkesamfunnet en gjenopprettet kristen kirke som Gud selv har etablert i de siste tider fordi ingen andre kirkesamfunn er fullt ut i samsvar med hans vilje.		I sin selvforståelse er kirkesamfunnet en gjenopprettet kristen kirke som Gud selv har etablert i de siste tider fordi ingen andre kirkesamfunn er fullt ut i samsvar med hans vilje.

Rrx: Småplukk

2025-04-06T13:43:38Z

Småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 13:43
Linje 17:		Linje 17:
	Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra [[Vermont]], lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.		Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra [[Vermont]], lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.

	Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette ~~viste det seg at~~ ville være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".		Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette ville ende opp med å være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".

	Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en resie på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.		Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en resie på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.

	Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var ~~det som i dag blir kallt~~ Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.		Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var nåtidens Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.

	I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. De opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet og flere andre artister opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.<ref>Church News [https://www.thechurchnews.com/2022/2/15/23216554/olympics-2002-salt-lake-city-remembering-moments-latter-day-saint-torch-tabernacle-choir/ What do you remember from the 2002 Olympics in Salt Lake City? See photos and moments from the Church News archives]</ref>		I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. De opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet og flere andre artister opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.<ref>Church News [https://www.thechurchnews.com/2022/2/15/23216554/olympics-2002-salt-lake-city-remembering-moments-latter-day-saint-torch-tabernacle-choir/ What do you remember from the 2002 Olympics in Salt Lake City? See photos and moments from the Church News archives]</ref>

Rrx: Mer om historien

2025-04-06T13:05:16Z

Mer om historien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 13:05
Linje 15:		Linje 15:

	== Internasjonalt ==		== Internasjonalt ==
	Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra ~~samme stat~~ heller, men fra Vermont, lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og ~~militaæriserte gruppe~~, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.		Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra [[Vermont]], lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.

	Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de ~~veldige~~ ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette viste det seg at ville være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, ~~med~~ vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse vognene ble omtalt som "handcart companies".		Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette viste det seg at ville være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".

	Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det ~~mer enn~~ 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som ~~oppstå~~. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. ~~Det~~ gjorde ~~de da~~ ofte ved å bære de ~~over~~. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. ~~Det var flere som~~ nok ikke ~~tålte~~ påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.		Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en resie på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.

	Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen i nåtidens Utah, var året 1847~~. Stede~~ var det som i dag blir kallt Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake.		Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var det som i dag blir kallt Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.

	I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. ~~Det~~ opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet i og flere andre opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.<ref>Church News [https://www.thechurchnews.com/2022/2/15/23216554/olympics-2002-salt-lake-city-remembering-moments-latter-day-saint-torch-tabernacle-choir/ What do you remember from the 2002 Olympics in Salt Lake City? See photos and moments from the Church News archives]</ref>		I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. De opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet og flere andre artister opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.<ref>Church News [https://www.thechurchnews.com/2022/2/15/23216554/olympics-2002-salt-lake-city-remembering-moments-latter-day-saint-torch-tabernacle-choir/ What do you remember from the 2002 Olympics in Salt Lake City? See photos and moments from the Church News archives]</ref>

	I 2034 er det klart for OL igjen.<ref>NRK [https://www.nrk.no/sport/salt-lake-city-tildelt-vinter-ol-i-2034-1.16975796 Salt Lake City tildelt vinter-OL i 2034]</ref>		I 2034 er det klart for OL igjen i Salt Lake.<ref>NRK [https://www.nrk.no/sport/salt-lake-city-tildelt-vinter-ol-i-2034-1.16975796 Salt Lake City tildelt vinter-OL i 2034]</ref>

Rrx på 6. apr. 2025 kl. 12:52

2025-04-06T12:52:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]]''', også kalt '''Siste Dagers Hellige''' eller '''mormonere''', det siste gjerne som en omtale av medlemmene, er et tidligere [[USA\|amerikansk]] kirkesamfunn, nå internasjonalt, grunnlagt i 1830 av Joseph Smith (1805–1844) i Fayette i delstaten New York (det har blitt forvekslet med byen [[New York]]) og har siden 1847 hatt sitt hovedsete i Salt Lake City i Utah.<ref>https://www.history.com/this-day-in-history/mormon-church-established</ref>		'''[[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]]''', også kalt '''Siste Dagers Hellige''' eller '''mormonere''', det siste gjerne som en omtale av medlemmene, er et tidligere [[USA\|amerikansk]] kirkesamfunn, nå internasjonalt, grunnlagt i 1830 av Joseph Smith (1805–1844) i Fayette i delstaten New York (det har blitt forvekslet med byen [[New York]]) og har siden 1847 hatt sitt hovedsete i [[Salt Lake City]] i [[Utah]].<ref>History.com - [https://www.history.com/this-day-in-history/mormon-church-established The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints established]</ref>

	I sin selvforståelse er kirkesamfunnet en gjenopprettet kristen kirke som Gud selv har etablert i de siste tider fordi ingen andre kirkesamfunn er fullt ut i samsvar med hans vilje.		I sin selvforståelse er kirkesamfunnet en gjenopprettet kristen kirke som Gud selv har etablert i de siste tider fordi ingen andre kirkesamfunn er fullt ut i samsvar med hans vilje.
Linje 15:		Linje 15:

	== Internasjonalt ==		== Internasjonalt ==
	Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra samme stat heller, men fra Vermont, lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militaæriserte gruppe, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.		Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor [[New York]] City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra samme stat heller, men fra Vermont, lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i [[Illinois]], på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel.<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/history/sites/historic-nauvoo?lang=eng Historic Nauvoo Illinois and Carthage Jail] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints </ref> Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militaæriserte gruppe, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.

	Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de veldige ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette viste det seg at ville være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, med vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse vognene ble omtalt som "handcart companies".		Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de veldige ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette viste det seg at ville være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, med vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse vognene ble omtalt som "handcart companies".

	Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det mer enn 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk ~~om vinteren~~. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppstå. ~~De eldre~~ og barn døde ~~også~~ på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke personer og menn måtte bøte med ~~live~~. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av ~~vinteren~~, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. Det gjorde de da ofte ved å bære de over. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Det var flere som nok ikke tålte påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.		Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det mer enn 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppstå. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. Det gjorde de da ofte ved å bære de over. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Det var flere som nok ikke tålte påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.

			Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen i nåtidens Utah, var året 1847. Stede var det som i dag blir kallt Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake.

			I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. Det opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet i og flere andre opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.<ref>Church News [https://www.thechurchnews.com/2022/2/15/23216554/olympics-2002-salt-lake-city-remembering-moments-latter-day-saint-torch-tabernacle-choir/ What do you remember from the 2002 Olympics in Salt Lake City? See photos and moments from the Church News archives]</ref>

			I 2034 er det klart for OL igjen.<ref>NRK [https://www.nrk.no/sport/salt-lake-city-tildelt-vinter-ol-i-2034-1.16975796 Salt Lake City tildelt vinter-OL i 2034]</ref>



Linje 36:		Linje 43:
	Det var lenge sterke, kritiske reaksjoner mot mormonenes misjonsvirksomhet i Norge. Denne kritikken kom først og fremst fra den kristne lekmannsbevegelsen og fra representanter fra statskirken ([[Den norske kirke]]). Mormonernes misjonsvirksomhet skilte seg fra de tradisjonelle lekmannsvekkelsene, og det ble hevdet at den kunne true samfunnets moral. De ble anklaget for å drive virksomhet som kunne føre til polygami (flergifte) og hvit slavehandel.		Det var lenge sterke, kritiske reaksjoner mot mormonenes misjonsvirksomhet i Norge. Denne kritikken kom først og fremst fra den kristne lekmannsbevegelsen og fra representanter fra statskirken ([[Den norske kirke]]). Mormonernes misjonsvirksomhet skilte seg fra de tradisjonelle lekmannsvekkelsene, og det ble hevdet at den kunne true samfunnets moral. De ble anklaget for å drive virksomhet som kunne føre til polygami (flergifte) og hvit slavehandel.

	Kirken er i dag registrert som kristent trossamfunn med vigselsrett, men mottar ikke offentlig støtte. Det er ifølge medlemslistene i overkant av 4500 medlemmer fordelt på 22 lokale menigheter i Norge, i 2019 utgjorde medlemstallet 0,09 prosent av Norges befolkning.<ref>https://newsroom.churchofjesuschrist.org/facts-and-statistics/country/norway</ref> Kirken består i 2025 fortsatt av to "staver", nemlig Oslo & Drammen Stav. Oslo Stav innbefatter blant annet menighetene i Oslo, Romerike, Moss, Gjøvik & Trondheim. Under Drammen stav ligger blant annet Drammen, Bergen, Skien, Arendal, Stavanger & Tønsberg.		Kirken er i dag registrert som kristent trossamfunn med vigselsrett, men mottar ikke offentlig støtte. Det er ifølge medlemslistene i overkant av 4500 medlemmer fordelt på 22 lokale menigheter i Norge, i 2019 utgjorde medlemstallet 0,09 prosent av Norges befolkning.<ref>[https://newsroom.churchofjesuschrist.org/facts-and-statistics/country/norway Facts and Statisticst - Norway] The Church of Jesus Christ of Latter Day Saints</ref> Kirken består i 2025 fortsatt av to "staver", nemlig Oslo & Drammen Stav. Oslo Stav innbefatter blant annet menighetene i Oslo, Romerike, Moss, Gjøvik & Trondheim. Under Drammen stav ligger blant annet Drammen, Bergen, Skien, Arendal, Stavanger & Tønsberg.

	Kirken har bygg og menigheter i blant annet:<ref>https://www.komtilkristus.no/skjemaer/finn-et-motehus</ref>		Kirken har bygg og menigheter i blant annet:<ref>[https://www.komtilkristus.no/skjemaer/finn-et-motehus Kom til Kristus finn et møtehus siden] Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige</ref>

	* Oslo		* Oslo
Linje 57:		Linje 64:

	== Generalkonferansen ==		== Generalkonferansen ==
	Hvert år er det generalkonferanse, "General Conference". Siden kirken ble grunnlagt i 1830 har det vært 194, da hvert år gies et nummer. I 2025 vil de 195de generalkonferansene begynne, og i 2030, Kirkens 200 års jubileum, vil de 200de gjennomføres.<ref>https://no.~~jesukristikirke~~.~~org~~/~~generalkonferansen~~-~~oppbyggende~~-~~budskap~~-fra-inspirerte-ledere</ref>		Hvert år er det generalkonferanse, "General Conference". Siden kirken ble grunnlagt i 1830 har det vært 194, da hvert år gies et nummer. I 2025 vil de 195de generalkonferansene begynne, og i 2030, Kirkens 200 års jubileum, vil de 200de gjennomføres.<ref>[https://www.komtilkristus.no/skjemaer/finn-et-motehus Generalkonferansen - Oppbyggende budsakp fra inspirerte ledere] Kom til Kristus siden, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige</ref>

	Det er to generalkonferanser per å år. Den første kalles årlig, "annual", og den andre kalles halvårlig, "bi-annual". Den første er i april, og den andre er i oktober, og de legges alltid til en helg. Sendingene blir gjort fra Konferansesentere i Salt Lake City, hvor medlemmer og venner fra hele verden får gratisbiletter for å delta på møte. Sendingene gjøres via radio, satellitt og internett til hele verden. Siden det i 2025 er over 17 millioner medlemmer blir det ofte mange som ikke kan delta fysisk, og standby køer utenfor blir ofte opprettet.		Det er to generalkonferanser per å år. Den første kalles årlig, "annual", og den andre kalles halvårlig, "bi-annual". Den første er i april, og den andre er i oktober, og de legges alltid til en helg. Sendingene blir gjort fra Konferansesentere i Salt Lake City, hvor medlemmer og venner fra hele verden får gratisbiletter for å delta på møte. Sendingene gjøres via radio, satellitt og internett til hele verden. Siden det i 2025 er over 17 millioner medlemmer blir det ofte mange som ikke kan delta fysisk, og standby køer utenfor blir ofte opprettet.