Joachim Christian Frich (1810–1858) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 11. aug. 2025 kl. 08:53

2025-08-11T08:53:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 08:53
Linje 30:		Linje 30:

	* {{hbr1-1\|pd00000009214762\|Joachim Christian Frich}}.		* {{hbr1-1\|pd00000009214762\|Joachim Christian Frich}}.
	* {{WP-lenke\|~~Jaochim~~ Frich\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Joachim Frich\|nb}}.
	* Noss, Aagot: ''Joachim Frichs draktakvarellar''. Utg. Samlaget. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017063048060}}.		* Noss, Aagot: ''Joachim Frichs draktakvarellar''. Utg. Samlaget. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017063048060}}.
	* Ydstie, Ingeborg: [https://nbl.snl.no/Joachim_Frich Joachim Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Ydstie, Ingeborg: [https://nbl.snl.no/Joachim_Frich Joachim Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:35:43Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:35
Linje 35:		Linje 35:

	{{DEFAULTSORT:Frich, Joachim Christian}}		{{DEFAULTSORT:Frich, Joachim Christian}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1810]]		[[Kategori:Fødsler i 1810]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1858]]		[[Kategori:Dødsfall i 1858]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 2. jul. 2019 kl. 07:39

2019-07-02T07:39:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 07:39
Linje 33:		Linje 33:
	* Noss, Aagot: ''Joachim Frichs draktakvarellar''. Utg. Samlaget. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017063048060}}.		* Noss, Aagot: ''Joachim Frichs draktakvarellar''. Utg. Samlaget. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017063048060}}.
	* Ydstie, Ingeborg: [https://nbl.snl.no/Joachim_Frich Joachim Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Ydstie, Ingeborg: [https://nbl.snl.no/Joachim_Frich Joachim Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.

			{{DEFAULTSORT:Frich, Joachim Christian}}
			[[kategori:Personer]]
			[[kategori:Kunstmalere]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[kategori:Oslo kommune]]
			[[kategori:Fødsler i 1810]]
			[[kategori:Dødsfall i 1858]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2019-07-02T07:26:25Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 07:26
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av kjøpmann [[David Jacobsen Frich (1779–1859)\|David Jacobsen Frich]] (1779–1859) fra slekta [[Frich]] og [[Gjertrud Stephansdatter Barclay de Tolly]] (1782–1838) fra slekta [[Barclay de Tolly]].		Han var sønn av kjøpmann [[David Jacobsen Frich (1779–1859)\|David Jacobsen Frich]] (1779–1859) fra slekta [[Frich]] og [[Gjertrud Stephansdatter Barclay de Tolly]] (1782–1838) fra slekta [[Barclay de Tolly]].

	Den 8. juni 1841 ble han gift i Bergen med sin kusine [[Divert Reimers (1812–1883)\|Divert Reimers]] fra slekta [[Reimers]]. Hun var datter av bakermester [[Henrik Reimers (1784–1859)\|Henrik Reimers]] og [[Lucie Barclay de Tolly (1778–1852)\|Lucie Barclay de Tolly]].		Den 8. juni 1841 ble han gift i Bergen med sin kusine [[Divert Reimers (1812–1883)\|Divert Reimers]] (1812–1883) fra slekta [[Reimers]]. Hun var datter av bakermester [[Henrik Reimers (1784–1859)\|Henrik Reimers]] og [[Lucie Barclay de Tolly (1778–1852)\|Lucie Barclay de Tolly]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg på 2. jul. 2019 kl. 07:25

2019-07-02T07:25:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 07:25
Linje 20:		Linje 20:

	Som kunstner har han ikke alltid blitt vurdert spesielt høyt, og det er også en skiftende kvalitet i hans arbeider. Med noen unntak, som dekoren på Oscarshall, er det særlig hans draktstudier og andre resultater av reisene han foretok som ble den viktigste arven etter Frich. [[Aagot Noss]] ga i 1973 ut ''Joachim Frichs draktakvarellar'' som en del av sine folkedraktstudier, og hans bilder har vært viktige i arbeidet med å tegne [[bunad]]er. Han etterlot seg 43 slike akvareller, som er spredd mellom forskjellige institusjoner.		Som kunstner har han ikke alltid blitt vurdert spesielt høyt, og det er også en skiftende kvalitet i hans arbeider. Med noen unntak, som dekoren på Oscarshall, er det særlig hans draktstudier og andre resultater av reisene han foretok som ble den viktigste arven etter Frich. [[Aagot Noss]] ga i 1973 ut ''Joachim Frichs draktakvarellar'' som en del av sine folkedraktstudier, og hans bilder har vært viktige i arbeidet med å tegne [[bunad]]er. Han etterlot seg 43 slike akvareller, som er spredd mellom forskjellige institusjoner.

			[[Frichs gate (Oslo)\|Frichs gate]] på [[Fagerborg (strøk)\|Fagerborg]] i [[Oslo]] fikk i 1879 navn etter Joachim Frich.

	==Se også==		==Se også==

Cnyborg på 2. jul. 2019 kl. 07:17

2019-07-02T07:17:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 07:17
Linje 14:		Linje 14:
	I 1841 begynte han å undervise på [[Den kongelige Tegneskole]] i Christiania, og han var sentral i kunstnermijøet i hovedstaden. Han tok årlige turer rundt i Sør-Norge for å hente inspirasjon. Da [[Christian Tønsberg (1813–1897)\|Christian Tønsberg]] i åra 1846 til 1848 ga ut verket ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' var Frich en av de største bidragsyterne. Enkelte av hans bilder fra denne serien har senere vist seg å være basert på franske August Meyers bilder. I 1850 utførte han sitt arbeid på Oscarshall, der han malte seks dekorative landskap i stort format til spisesalen. Andre dekorasjoner der ble utført av [[Adolph Tidemand (1814–1876)\|Adolph Tidemand]], og Frich ble en nær venn av både ham og broren [[Emil Tidemand (1812–1865)\|Emil Tidemand]].		I 1841 begynte han å undervise på [[Den kongelige Tegneskole]] i Christiania, og han var sentral i kunstnermijøet i hovedstaden. Han tok årlige turer rundt i Sør-Norge for å hente inspirasjon. Da [[Christian Tønsberg (1813–1897)\|Christian Tønsberg]] i åra 1846 til 1848 ga ut verket ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' var Frich en av de største bidragsyterne. Enkelte av hans bilder fra denne serien har senere vist seg å være basert på franske August Meyers bilder. I 1850 utførte han sitt arbeid på Oscarshall, der han malte seks dekorative landskap i stort format til spisesalen. Andre dekorasjoner der ble utført av [[Adolph Tidemand (1814–1876)\|Adolph Tidemand]], og Frich ble en nær venn av både ham og broren [[Emil Tidemand (1812–1865)\|Emil Tidemand]].

			{{thumb\|Frich 1845 Sommerdragt i Jørgenfjord i Søndmoer.jpg\|Sommerdragt i Jørgenfjord i Søndmøer, 1845.}}
	I hans eldste arbeider ser man påvirkninga fra det danske miljøet og spesielt J.C. Dahl. Etter hvert kom det en dreining mot stilen til düsseldorferskolen, og spesielt tydelig blir dette etter hans reise dit i 1846. I «Landskap i opptrekkende uvær» fra 1855 kjenner man igjen innflytelse fra [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] og tyske Carl Friedrich Lessing. Dette førte ham inn i den [[nasjonalromantikken\|nasjonalromaniske]] bevegelsen. I 1844 var han en av grunnleggerne av [[Fortidsminneforeningen]], der han satt i styret til sin død. Han satt også i styret i [[Oslo Kunstforening\|Christiania Kunstforening]] og på Den kongelige Tegneskole; i kraft av det sistnevnte vervet var han også i styret til [[Nasjonalgalleriet]].		I hans eldste arbeider ser man påvirkninga fra det danske miljøet og spesielt J.C. Dahl. Etter hvert kom det en dreining mot stilen til düsseldorferskolen, og spesielt tydelig blir dette etter hans reise dit i 1846. I «Landskap i opptrekkende uvær» fra 1855 kjenner man igjen innflytelse fra [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] og tyske Carl Friedrich Lessing. Dette førte ham inn i den [[nasjonalromantikken\|nasjonalromaniske]] bevegelsen. I 1844 var han en av grunnleggerne av [[Fortidsminneforeningen]], der han satt i styret til sin død. Han satt også i styret i [[Oslo Kunstforening\|Christiania Kunstforening]] og på Den kongelige Tegneskole; i kraft av det sistnevnte vervet var han også i styret til [[Nasjonalgalleriet]].

Cnyborg på 2. jul. 2019 kl. 07:16

2019-07-02T07:16:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 07:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Frich-myrhorn.jpg\|Joachim Frich: «Myrhorn i Sogn», omkr. 1850.}}
	'''[[Joachim Christian Frich (1810–1858)\|Joachim Christian Geelmuyden Güldenkreuz Frich]]''' (født [[17. juli]] [[1810]] i [[Bergen]], død [[29. januar]] [[1858]] i [[Oslo\|Christiania]]) var kunstmaler. Han var en av de få kjente, norske malerne som i 1840- og 1850-åra ble her i landet. Som hans hovedverk regnes gjerne de dekorative arbeidene på [[Oscarshall]] på [[Bygdøy]].		'''[[Joachim Christian Frich (1810–1858)\|Joachim Christian Geelmuyden Güldenkreuz Frich]]''' (født [[17. juli]] [[1810]] i [[Bergen]], død [[29. januar]] [[1858]] i [[Oslo\|Christiania]]) var kunstmaler. Han var en av de få kjente, norske malerne som i 1840- og 1850-åra ble her i landet. Som hans hovedverk regnes gjerne de dekorative arbeidene på [[Oscarshall]] på [[Bygdøy]].

Linje 17:		Linje 18:
	I likhet med flere kunstnere brukte han reisene i Norge ikke bare til å finne kunstnerisk inspirasjon, men også til å dokumentere vår historie. I 1847 ga han sammen med [[Rudolf Keyser]] ut ''Norske Nationaldragter samlede og udgivne af I. Frich tilligemed en Afhandling om Nordmændenes ældre Dragter af Prof. R. Keyser''. Denne inneholder dels hans egne draktstudier i form av ni akvareller, og dels tegninger basert på blant annet [[Johannes Flintoe]]s arbeider.		I likhet med flere kunstnere brukte han reisene i Norge ikke bare til å finne kunstnerisk inspirasjon, men også til å dokumentere vår historie. I 1847 ga han sammen med [[Rudolf Keyser]] ut ''Norske Nationaldragter samlede og udgivne af I. Frich tilligemed en Afhandling om Nordmændenes ældre Dragter af Prof. R. Keyser''. Denne inneholder dels hans egne draktstudier i form av ni akvareller, og dels tegninger basert på blant annet [[Johannes Flintoe]]s arbeider.

	Som kunstner har han ikke alltid blitt vurdert spesielt høyt, og det er også en skiftende kvalitet i hans arbeider. Med noen unntak, som dekoren på Oscarshall, er det særlig hans draktstudier og andre resultater av reisene han foretok som ble den viktigste arven etter Frich. [[Aagot Noss]] ga i 1973 ut ''Joachim Frichs draktakvarellar'' som en del av sine folkedraktstudier, og hans bilder har vært viktige i arbeidet med å tegne [[bunad]]er. Han etterlot seg 43 slike akvareller, som er spredd mellom forskjellige institusjoner.		Som kunstner har han ikke alltid blitt vurdert spesielt høyt, og det er også en skiftende kvalitet i hans arbeider. Med noen unntak, som dekoren på Oscarshall, er det særlig hans draktstudier og andre resultater av reisene han foretok som ble den viktigste arven etter Frich. [[Aagot Noss]] ga i 1973 ut ''Joachim Frichs draktakvarellar'' som en del av sine folkedraktstudier, og hans bilder har vært viktige i arbeidet med å tegne [[bunad]]er. Han etterlot seg 43 slike akvareller, som er spredd mellom forskjellige institusjoner.

			==Se også==

			* [[:Kategori:Bilder av Joachim Frich]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 2. jul. 2019 kl. 07:15

2019-07-02T07:15:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 07:15
Linje 22:		Linje 22:

	* {{hbr1-1\|pd00000009214762\|Joachim Christian Frich}}.		* {{hbr1-1\|pd00000009214762\|Joachim Christian Frich}}.
			* {{WP-lenke\|Jaochim Frich\|nb}}.
	* Noss, Aagot: ''Joachim Frichs draktakvarellar''. Utg. Samlaget. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017063048060}}.		* Noss, Aagot: ''Joachim Frichs draktakvarellar''. Utg. Samlaget. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017063048060}}.
	* Ydstie, Ingeborg: [https://nbl.snl.no/Joachim_Frich Joachim Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Ydstie, Ingeborg: [https://nbl.snl.no/Joachim_Frich Joachim Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg på 2. jul. 2019 kl. 07:14

2019-07-02T07:14:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 07:14
Linje 11:		Linje 11:
	Han vokste opp i Bergen, og fikk sin første undervisning der av [[Lyder Sagen]] og maleren [[Carl Lehmann]]. Etter å ha studert teologi en kort tid gikk han over til kunststudier ved akademiet i [[København]], fra 1834 til 1836. Deretter studerte han i 1836–1837 hos [[J.C. Dahl]] i Dresden. Fra 1837 til 1839 var han i München. Etter dette bosatte han seg i Norge. Han reiste et par ganger til utlandet. I 1846 var han i Düsseldorf, der han fikk se düsseldorferskolens landskapsmaleri, som ble en viktig innflytelse på flere samtidige norske malere. I 1855 reiste han igjen til Düsseldorf, og så videre til Paris for å besøkte verdensustillinga.		Han vokste opp i Bergen, og fikk sin første undervisning der av [[Lyder Sagen]] og maleren [[Carl Lehmann]]. Etter å ha studert teologi en kort tid gikk han over til kunststudier ved akademiet i [[København]], fra 1834 til 1836. Deretter studerte han i 1836–1837 hos [[J.C. Dahl]] i Dresden. Fra 1837 til 1839 var han i München. Etter dette bosatte han seg i Norge. Han reiste et par ganger til utlandet. I 1846 var han i Düsseldorf, der han fikk se düsseldorferskolens landskapsmaleri, som ble en viktig innflytelse på flere samtidige norske malere. I 1855 reiste han igjen til Düsseldorf, og så videre til Paris for å besøkte verdensustillinga.

	I 1841 begynte han å undervise på [[Den kongelige Tegneskole]] i Christiania, og han var sentral i kunstnermijøet i hovedstaden. Han tok årlige turer rundt i Sør-Norge for å hente inspirasjon. Da [[~~Chr.~~ Tønsberg]] i åra 1846 til 1848 ga ut verket ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' var Frich en av de største bidragsyterne. Enkelte av hans bilder fra denne serien har senere vist seg å være basert på franske August Meyers bilder. I 1850 utførte han sitt arbeid på Oscarshall, der han malte seks dekorative landskap i stort format til spisesalen. Andre dekorasjoner der ble utført av [[Adolph Tidemand (1814–1876)\|Adolph Tidemand]], og Frich ble en nær venn av både ham og broren [[Emil Tidemand (1812–1865)\|Emil Tidemand]].		I 1841 begynte han å undervise på [[Den kongelige Tegneskole]] i Christiania, og han var sentral i kunstnermijøet i hovedstaden. Han tok årlige turer rundt i Sør-Norge for å hente inspirasjon. Da [[Christian Tønsberg (1813–1897)\|Christian Tønsberg]] i åra 1846 til 1848 ga ut verket ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' var Frich en av de største bidragsyterne. Enkelte av hans bilder fra denne serien har senere vist seg å være basert på franske August Meyers bilder. I 1850 utførte han sitt arbeid på Oscarshall, der han malte seks dekorative landskap i stort format til spisesalen. Andre dekorasjoner der ble utført av [[Adolph Tidemand (1814–1876)\|Adolph Tidemand]], og Frich ble en nær venn av både ham og broren [[Emil Tidemand (1812–1865)\|Emil Tidemand]].

	I hans eldste arbeider ser man påvirkninga fra det danske miljøet og spesielt J.C. Dahl. Etter hvert kom det en dreining mot stilen til düsseldorferskolen, og spesielt tydelig blir dette etter hans reise dit i 1846. I «Landskap i opptrekkende uvær» fra 1855 kjenner man igjen innflytelse fra [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] og tyske Carl Friedrich Lessing. Dette førte ham inn i den [[nasjonalromantikken\|nasjonalromaniske]] bevegelsen. I 1844 var han en av grunnleggerne av [[Fortidsminneforeningen]], der han satt i styret til sin død. Han satt også i styret i [[Oslo Kunstforening\|Christiania Kunstforening]] og på Den kongelige Tegneskole; i kraft av det sistnevnte vervet var han også i styret til [[Nasjonalgalleriet]].		I hans eldste arbeider ser man påvirkninga fra det danske miljøet og spesielt J.C. Dahl. Etter hvert kom det en dreining mot stilen til düsseldorferskolen, og spesielt tydelig blir dette etter hans reise dit i 1846. I «Landskap i opptrekkende uvær» fra 1855 kjenner man igjen innflytelse fra [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] og tyske Carl Friedrich Lessing. Dette førte ham inn i den [[nasjonalromantikken\|nasjonalromaniske]] bevegelsen. I 1844 var han en av grunnleggerne av [[Fortidsminneforeningen]], der han satt i styret til sin død. Han satt også i styret i [[Oslo Kunstforening\|Christiania Kunstforening]] og på Den kongelige Tegneskole; i kraft av det sistnevnte vervet var han også i styret til [[Nasjonalgalleriet]].

Cnyborg: Ny side: '''Joachim Christian Geelmuyden Güldenkreuz Frich''' (født 17. juli 1810 i Bergen, død 29. januar 1858 i Oslo|Christian…

2019-07-02T07:14:12Z

Ny side: '''Joachim Christian Geelmuyden Güldenkreuz Frich''' (født 17. juli 1810 i Bergen, død 29. januar 1858 i Oslo|Christian…

Ny side

'''[[Joachim Christian Frich (1810–1858)|Joachim Christian Geelmuyden Güldenkreuz Frich]]''' (født [[17. juli]] [[1810]] i [[Bergen]], død [[29. januar]] [[1858]] i [[Oslo|Christiania]]) var kunstmaler. Han var en av de få kjente, norske malerne som i 1840- og 1850-åra ble her i landet. Som hans hovedverk regnes gjerne de dekorative arbeidene på [[Oscarshall]] på [[Bygdøy]].

==Slekt og familie==

Han var sønn av kjøpmann [[David Jacobsen Frich (1779–1859)|David Jacobsen Frich]] (1779–1859) fra slekta [[Frich]] og [[Gjertrud Stephansdatter Barclay de Tolly]] (1782–1838) fra slekta [[Barclay de Tolly]].

Den 8. juni 1841 ble han gift i Bergen med sin kusine [[Divert Reimers (1812–1883)|Divert Reimers]] fra slekta [[Reimers]]. Hun var datter av bakermester [[Henrik Reimers (1784–1859)|Henrik Reimers]] og [[Lucie Barclay de Tolly (1778–1852)|Lucie Barclay de Tolly]].

==Liv og virke==

Han vokste opp i Bergen, og fikk sin første undervisning der av [[Lyder Sagen]] og maleren [[Carl Lehmann]]. Etter å ha studert teologi en kort tid gikk han over til kunststudier ved akademiet i [[København]], fra 1834 til 1836. Deretter studerte han i 1836–1837 hos [[J.C. Dahl]] i Dresden. Fra 1837 til 1839 var han i München. Etter dette bosatte han seg i Norge. Han reiste et par ganger til utlandet. I 1846 var han i Düsseldorf, der han fikk se düsseldorferskolens landskapsmaleri, som ble en viktig innflytelse på flere samtidige norske malere. I 1855 reiste han igjen til Düsseldorf, og så videre til Paris for å besøkte verdensustillinga.

I 1841 begynte han å undervise på [[Den kongelige Tegneskole]] i Christiania, og han var sentral i kunstnermijøet i hovedstaden. Han tok årlige turer rundt i Sør-Norge for å hente inspirasjon. Da [[Chr. Tønsberg]] i åra 1846 til 1848 ga ut verket ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' var Frich en av de største bidragsyterne. Enkelte av hans bilder fra denne serien har senere vist seg å være basert på franske August Meyers bilder. I 1850 utførte han sitt arbeid på Oscarshall, der han malte seks dekorative landskap i stort format til spisesalen. Andre dekorasjoner der ble utført av [[Adolph Tidemand (1814–1876)|Adolph Tidemand]], og Frich ble en nær venn av både ham og broren [[Emil Tidemand (1812–1865)|Emil Tidemand]].

I hans eldste arbeider ser man påvirkninga fra det danske miljøet og spesielt J.C. Dahl. Etter hvert kom det en dreining mot stilen til düsseldorferskolen, og spesielt tydelig blir dette etter hans reise dit i 1846. I «Landskap i opptrekkende uvær» fra 1855 kjenner man igjen innflytelse fra [[Hans Gude (1825–1903)|Hans Gude]] og tyske Carl Friedrich Lessing. Dette førte ham inn i den [[nasjonalromantikken|nasjonalromaniske]] bevegelsen. I 1844 var han en av grunnleggerne av [[Fortidsminneforeningen]], der han satt i styret til sin død. Han satt også i styret i [[Oslo Kunstforening|Christiania Kunstforening]] og på Den kongelige Tegneskole; i kraft av det sistnevnte vervet var han også i styret til [[Nasjonalgalleriet]].

I likhet med flere kunstnere brukte han reisene i Norge ikke bare til å finne kunstnerisk inspirasjon, men også til å dokumentere vår historie. I 1847 ga han sammen med [[Rudolf Keyser]] ut ''Norske Nationaldragter samlede og udgivne af I. Frich tilligemed en Afhandling om Nordmændenes ældre Dragter af Prof. R. Keyser''. Denne inneholder dels hans egne draktstudier i form av ni akvareller, og dels tegninger basert på blant annet [[Johannes Flintoe]]s arbeider.

Som kunstner har han ikke alltid blitt vurdert spesielt høyt, og det er også en skiftende kvalitet i hans arbeider. Med noen unntak, som dekoren på Oscarshall, er det særlig hans draktstudier og andre resultater av reisene han foretok som ble den viktigste arven etter Frich. [[Aagot Noss]] ga i 1973 ut ''Joachim Frichs draktakvarellar'' som en del av sine folkedraktstudier, og hans bilder har vært viktige i arbeidet med å tegne [[bunad]]er. Han etterlot seg 43 slike akvareller, som er spredd mellom forskjellige institusjoner.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pd00000009214762|Joachim Christian Frich}}.
* Noss, Aagot: ''Joachim Frichs draktakvarellar''. Utg. Samlaget. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017063048060}}.
* Ydstie, Ingeborg: [https://nbl.snl.no/Joachim_Frich Joachim Frich] i ''Norsk biografisk leksikon''.