Jochum Johansen (1823–1913) - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2 på 15. sep. 2025 kl. 23:04

2025-09-15T23:04:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 23:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jochum Johansen (1823–1913)\|Jochum Nicolai Müller Johansen]]''' (født [[12. oktober]] [[1823]] i [[Fredriksvern]], død [[28. januar]] [[1913]]) var offentlig tjenestemann og pionér i blindesaken. Han kan med rette kalles «blindesakens far». Foreldrene var artilleriløytnant i marinen Paul Martin Johansen (1768–1848) og Marie Sophie, f. Hvoslef (1790–1848). Jochum Johansen giftet seg i Christiania 11. mai 1852 med Hanne Wilhelmine Cathrine Thrap (1827–1885). Han var broren til [[Jacob Lerche Johansen]].		'''[[Jochum Johansen (1823–1913)\|Jochum Nicolai Müller Johansen]]''' (født [[12. oktober]] [[1823]] i [[Fredriksvern]], død [[28. januar]] [[1913]]) var offentlig tjenestemann og pionér i blindesaken. Han kan med rette kalles «blindesakens far». Foreldrene var artilleriløytnant i marinen Paul Martin Johansen (1768–1848) og Marie Sophie f. Hvoslef (1790–1848). Jochum Johansen giftet seg i Christiania 11. mai 1852 med Hanne Wilhelmine Cathrine Thrap (1827–1885). Han var broren til [[Jacob Lerche Johansen]].

	Den fremste livsgjerningen til Jochum Johansens ble å legge grunnlaget for organisert blindesaksarbeid i Norge samt å sikre opprettelsen av landets første blindeskole.		Den fremste livsgjerningen til Jochum Johansens ble å legge grunnlaget for organisert blindesaksarbeid i Norge samt å sikre opprettelsen av landets første blindeskole.

Cnyborg: malretting

2025-04-02T13:39:04Z

malretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:39
Linje 31:		Linje 31:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~{{kilde www \|url=~~https://nbl.snl.no/Jochum_Johansen ~~\|tittel=~~''Jochum Johansen'' ~~\|etternavn=Husveg \|fornavn=Arne \|verk=~~Norsk biografisk leksikon}}		* Husveg, Arne: [https://nbl.snl.no/Jochum_Johansen ''Jochum Johansen''] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* ~~{{kilde www \|url=https://www~~.~~nb.no/items/f9d3df651dc20589b329b464b944c42c?page=85&searchText=%22Jochum%20johansen%22 \|tittel=~~''Øyelegekunstens historie i Norge'' \|~~etternavn=Johansen~~ \|~~fornavn~~=~~Otto \|utgiver=Universitetsforlaget \|utgivelsesdato=1978~~}}		* Johansen, Otto. ''Øyelegekunstens historie i Norge : festskrift i anledning av Norsk Oftalmologisk Forenings 50-års jubileum''. Utg. Foreningen. Oslo. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061804107\|side=85}}.
	* {{hbr1-1\|pf01052110003615\|Jochum Johansen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052110003615\|Jochum Johansen}}.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Jochum Johansen til Jochum Johansen (1823–1913) uten å etterlate en omdirigering

2025-04-02T13:37:50Z

Cnyborg flyttet siden Jochum Johansen til Jochum Johansen (1823–1913) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:37

Cnyborg på 2. apr. 2025 kl. 13:37

2025-04-02T13:37:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jochum Johansen\|Jochum Nicolai Müller Johansen]]''' (født [[12. oktober]] [[1823]] i [[Fredriksvern]], død [[28. januar]] [[1913]]) var offentlig tjenestemann og pionér i blindesaken. Han kan med rette kalles «blindesakens far». Foreldrene var artilleriløytnant i marinen Paul Martin Johansen (1768–1848) og Marie Sophie, f. Hvoslef (1790–1848). Jochum Johansen giftet seg i Christiania 11. mai 1852 med Hanne Wilhelmine Cathrine Thrap (1827–1885). Han var broren til [[Jacob Lerche Johansen]].		'''[[Jochum Johansen (1823–1913)\|Jochum Nicolai Müller Johansen]]''' (født [[12. oktober]] [[1823]] i [[Fredriksvern]], død [[28. januar]] [[1913]]) var offentlig tjenestemann og pionér i blindesaken. Han kan med rette kalles «blindesakens far». Foreldrene var artilleriløytnant i marinen Paul Martin Johansen (1768–1848) og Marie Sophie, f. Hvoslef (1790–1848). Jochum Johansen giftet seg i Christiania 11. mai 1852 med Hanne Wilhelmine Cathrine Thrap (1827–1885). Han var broren til [[Jacob Lerche Johansen]].

	Den fremste livsgjerningen til Jochum Johansens ble å legge grunnlaget for organisert blindesaksarbeid i Norge samt å sikre opprettelsen av landets første blindeskole.		Den fremste livsgjerningen til Jochum Johansens ble å legge grunnlaget for organisert blindesaksarbeid i Norge samt å sikre opprettelsen av landets første blindeskole.

Mbakkel2: /* Blindesaken */

2021-04-30T03:39:45Z

Blindesaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 03:39
Linje 13:		Linje 13:
	Johansens kongstanke var å få etablert en blindeskole i Norge. Han vant gjennom overbevisende artikler og engasjerte foredrag viktige personer for saken, slik som skolemannen Hartvig Nissen. Disse personene dannet i fellesskap en komité, som i 1858 sendte ut et opprop om opprettelse av en forening for blinde. Foreningen for Blinde (FFB) ble formelt grunnlagt 6. juli 1860. Johansen var formann fra starten og fram til 1910. Han ivret for å tegne medlemmer. Både massemedia og direkte påvirkning ble brukt. I ''Skillingsmagazinets'' utgave av 13. mars 1868 stod det at man i Norge hadde én blind per 640 mennesker, mens det i Danmark var én blind per 1515. Det ble oppfordret til å «udrette mere end hidtil er skeet til Lettelse af en ulykkelig Medborgerclasses Lod.»		Johansens kongstanke var å få etablert en blindeskole i Norge. Han vant gjennom overbevisende artikler og engasjerte foredrag viktige personer for saken, slik som skolemannen Hartvig Nissen. Disse personene dannet i fellesskap en komité, som i 1858 sendte ut et opprop om opprettelse av en forening for blinde. Foreningen for Blinde (FFB) ble formelt grunnlagt 6. juli 1860. Johansen var formann fra starten og fram til 1910. Han ivret for å tegne medlemmer. Både massemedia og direkte påvirkning ble brukt. I ''Skillingsmagazinets'' utgave av 13. mars 1868 stod det at man i Norge hadde én blind per 640 mennesker, mens det i Danmark var én blind per 1515. Det ble oppfordret til å «udrette mere end hidtil er skeet til Lettelse af en ulykkelig Medborgerclasses Lod.»

	Som «teknisk bevis» for at det var behov for å etablere enn blindeskole, hadde han gjennom Rikshospitalet satt opp et register som viste at det var 2759 blinde (derav 409 ~~barn~~) i landet. Kort tid etter at Foreningen for Blinde ble stiftet, fikk Johansen gjennomslag for sin hjertesak, da det gjennom en kongelig resolusjon av 27. august 1860 ble åpnet opprettelsen av Christiania Blindeinstitut. For å sikre at instituttet kom lenger enn til planleggingsstadiet sørget Johansen i 1859 for at styremedlemmene i Foreningen for Blinde delte stortingsmennene mellom seg og kontaktet hver enkelt for å få støtte i saken. Johansen selv tok for seg bondeføreren og sparsomhetens fremste talsmann på Stortinget, [[Ole Gabriel Ueland]]. Han ville intet love og sa blant annet: «Vi har en blind Mand hjemme hos oss. Han har aldri gått på nogen Skole, men budene og bjergprekenen kan han så godt som noen prest eller skolelærer, og med det greier han seg langt.»		Som «teknisk bevis» for at det var behov for å etablere enn blindeskole, hadde han gjennom Rikshospitalet satt opp et register som viste at det var 2759 blinde (derav 409 under 30 år) i landet. Kort tid etter at Foreningen for Blinde ble stiftet, fikk Johansen gjennomslag for sin hjertesak, da det gjennom en kongelig resolusjon av 27. august 1860 ble åpnet opprettelsen av Christiania Blindeinstitut. For å sikre at instituttet kom lenger enn til planleggingsstadiet sørget Johansen i 1859 for at styremedlemmene i Foreningen for Blinde delte stortingsmennene mellom seg og kontaktet hver enkelt for å få støtte i saken. Johansen selv tok for seg bondeføreren og sparsomhetens fremste talsmann på Stortinget, [[Ole Gabriel Ueland]]. Han ville intet love og sa blant annet: «Vi har en blind Mand hjemme hos oss. Han har aldri gått på nogen Skole, men budene og bjergprekenen kan han så godt som noen prest eller skolelærer, og med det greier han seg langt.»

	I 1861 kunne Christiania Blindeinstitut så smått ta til med sin virksomhet. Det ble drevet av Foreningen for Blinde med en viss statlig økonomisk støtte fram til staten tok over skolen i 1896. Foreningens hovedoppgave var å gi støtte til voksne blinde med tanke på sysselsetting og et uavhengig liv.		I 1861 kunne Christiania Blindeinstitut så smått ta til med sin virksomhet. Det ble drevet av Foreningen for Blinde med en viss statlig økonomisk støtte fram til staten tok over skolen i 1896. Foreningens hovedoppgave var å gi støtte til voksne blinde med tanke på sysselsetting og et uavhengig liv.

Mbakkel2 på 30. apr. 2021 kl. 03:38

2021-04-30T03:38:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 03:38
Linje 7:		Linje 7:

	== Blindesaken ==		== Blindesaken ==
	~~Kildene er motstridende når det gjelder når~~ Johansen ble «vekket» for blindesaken~~. Ifølge ''St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Vol. 46. 1968'' ble~~ han ~~av [[Rikshospitalet]]~~ i ~~1855 sendt på studiereise, blant annet til [[~~København~~]] for å studere sykehusforhold og administrasjon. Under dette oppholdet var Johansen en aften på Det kongelige Theater, hvor Johanne Louise Heiberg spilte tittelrollen som den blinde piken i~~ Henrik Hertz' skuespill ''Kong Renés datter''. ~~Heiberg framstilte piken genialt og levende. Hun skildret~~ sterkt og ~~gripende de blindes situasjon, deres vanskeligheter med~~ å ~~leve uten å kunne se og deres evne~~ til ~~å kunne akseptere den skjebnen som de var rammet av. Den unge nordmannen ble sterkt betatt, og hans umiddelbare reaksjon var at han også måtte gjøre noe~~ for de blinde.		Johansen ble «vekket» for blindesaken da han under et besøk i farens fødeby København så Henrik Hertz' skuespill ''Kong Renés datter'' på Det kongelige Theater. Den berømte skuespilleren Johanne Louise Heibergs fremstilling av den blinde kongsdatteren i tittelrollen gjorde et så sterkt inntrykk på ham at han der og da besluttet å starte en bevegelse til støtte for de blinde.

	[[Arne Husveg]] framstilte det i ''Norsk biografisk leksikon'' på den måten at han først så forestillingen i København og så fikk et reisestipend i 1855. Om studiereisen og reisestipendiet er identiske eller ikke, vites ikke.
	I Norge var det på 1800-tallet dårlige forhold for blinde og andre fysisk funksjonshemmede. Flesteparten av de blinde var tiggere, legdsfolk eller fattiglemmer. Til sammenligning hadde Danmark fått sin første blindeskole i 1811. Johansen gikk umiddelbart i gang med å skaffe seg nødvendige opplysninger gjennom litteratur og undersøkelser i Norge. Som inspektør ved Rikshospitalet fikk han i 1855 et reisestipend for å gjøre seg kjent med hospitaler i andre land. Dette gjorde det mulig for ham å besøke blindeskolene i Paris, Berlin, Dresden og Wien.		I Norge var det på 1800-tallet dårlige forhold for blinde og andre fysisk funksjonshemmede. Flesteparten av de blinde var tiggere, legdsfolk eller fattiglemmer. Til sammenligning hadde Danmark fått sin første blindeskole i 1811. Johansen gikk umiddelbart i gang med å skaffe seg nødvendige opplysninger gjennom litteratur og undersøkelser i Norge. Som inspektør ved Rikshospitalet fikk han i 1855 et reisestipend for å gjøre seg kjent med hospitaler i andre land. Dette gjorde det mulig for ham å besøke blindeskolene i Paris, Berlin, Dresden og Wien.

	Johansens kongstanke var å få etablert en blindeskole i Norge. ~~Som «teknisk bevis»~~ for ~~at det var behov for å etablere~~ en ~~slik skole~~, ~~hadde han gjennom Rikshospitalet satt opp et register~~ som ~~viste at det var 2759 blinde (derav 409 under 30 år) i landet. Et skritt videre var det at Johansen~~ i 1858 ~~fikk anledning til å holde~~ et ~~foredrag i Polyteknisk forening~~ om ~~undervisning og opplæring~~ av blinde. ~~Strengt tatt~~ var ~~foredraget utenfor rammene av de emnene som~~ til ~~vanlig~~ ble ~~behandlet i denne foreningen, men det vakte interesse~~. ~~Flere~~ av ~~tilhørerne ble grepet av det de fikk høre~~. ~~Umiddelbart før Johansen holdt sitt foredrag hadde han sendt en skrivelse til [[Kirkedepartementet]], hvor~~ det ~~stod~~ at Norge ~~også måtte opprette en spesialskole for blinde. Departementet så nok med velvilje på saken, men svarte at en slik skole burde bli startet privat~~, ~~dog med støtte av~~ det ~~offentlige~~. Det ~~kunne ikke gjøre noe før dette hadde skjedd. Et vakkert trekk var det at Johansen lillejulaften 1857 åpnet en konto i Christiania Sparebank og satte inn tre spesidaler~~ til ~~den vordende skolen. Kapitalen var ikke stor. Tiden syntes nå også~~ å ~~være inne for å starte en arbeidskomité, som delvis skulle organisere en komité~~ til ~~beste for de blinde og delvis gå inn for opprettelse av~~ en ~~spesialskole for dem~~.		Johansens kongstanke var å få etablert en blindeskole i Norge. Han vant gjennom overbevisende artikler og engasjerte foredrag viktige personer for saken, slik som skolemannen Hartvig Nissen. Disse personene dannet i fellesskap en komité, som i 1858 sendte ut et opprop om opprettelse av en forening for blinde. Foreningen for Blinde (FFB) ble formelt grunnlagt 6. juli 1860. Johansen var formann fra starten og fram til 1910. Han ivret for å tegne medlemmer. Både massemedia og direkte påvirkning ble brukt. I ''Skillingsmagazinets'' utgave av 13. mars 1868 stod det at man i Norge hadde én blind per 640 mennesker, mens det i Danmark var én blind per 1515. Det ble oppfordret til å «udrette mere end hidtil er skeet til Lettelse af en ulykkelig Medborgerclasses Lod.»

	~~Johansen fikk solide og innflytelsesrike menn med seg i komitéen: Et par ingeniører~~, ~~som~~ hadde ~~vært til stede under hans foredrag trådte beredvillig til,~~ et ~~par leger, boktrykker Malling, generalmajor Harald Wergeland~~ (~~[[Henrik Wergeland\|Henrik Wergelands]] bror~~), ~~skolebestyrer [[Hartvig Nissen]] samt lektor J. Voss. Arbeidskomitéen sendte først ut en redegjørelse om det som var blitt gjort~~ for ~~de blinde i utlandet og deretter – i forbindelsene med drøftelsene om den nye almueskoleloven – et opprop~~, ~~som både var~~ en ~~adresse til myndighetene om~~ å ~~tre støttende og en henvendelse~~ til ~~publikum om å tegne medlemskap~~ i Foreningen for Blinde ~~(FFB)~~. ~~Det siste førte til at foreningen innen kort tid fikk et medlemstall~~ på ~~rundt 1600~~ og ~~ikke langt fra 2800 spesidaler~~. ~~Arbeidskomitéen søkte~~ så ~~i juni 1859 Kongen om at det for Stortinget måtte bli satt fram en proposisjon om at det for Statens regning skulle bli opprettet et blindeinstitutt i Christiania~~ og det ~~måtte bli bevilget midler til opphold og undervisning for 32 elever~~.		Som «teknisk bevis» for at det var behov for å etablere enn blindeskole, hadde han gjennom Rikshospitalet satt opp et register som viste at det var 2759 blinde (derav 409 barn) i landet. Kort tid etter at Foreningen for Blinde ble stiftet, fikk Johansen gjennomslag for sin hjertesak, da det gjennom en kongelig resolusjon av 27. august 1860 ble åpnet opprettelsen av Christiania Blindeinstitut. For å sikre at instituttet kom lenger enn til planleggingsstadiet sørget Johansen i 1859 for at styremedlemmene i Foreningen for Blinde delte stortingsmennene mellom seg og kontaktet hver enkelt for å få støtte i saken. Johansen selv tok for seg bondeføreren og sparsomhetens fremste talsmann på Stortinget, [[Ole Gabriel Ueland]]. Han ville intet love og sa blant annet: «Vi har en blind Mand hjemme hos oss. Han har aldri gått på nogen Skole, men budene og bjergprekenen kan han så godt som noen prest eller skolelærer, og med det greier han seg langt.»

	Det gjaldt nå å vinne «folkets kårne» for saken. Styremedlemmene i Foreningen for blinde delte stortingsmennene mellom seg for å snakke med dem om bevilgningene. Johansen selv tok for seg bondeføreren og sparsomhetens fremste talsmann på Stortinget, [[Ole Gabriel Ueland]]. Han lovet ingenting og sa blant annet: «Vi har en blind Mand hjemme hos oss. Han har aldri gått på nogen Skole, men budene og bjergprekenen kan han så godt som noen prest eller skolelærer, og med det greier han seg langt.»		I 1861 kunne Christiania Blindeinstitut så smått ta til med sin virksomhet. Det ble drevet av Foreningen for Blinde med en viss statlig økonomisk støtte fram til staten tok over skolen i 1896. Foreningens hovedoppgave var å gi støtte til voksne blinde med tanke på sysselsetting og et uavhengig liv.

	I 1861 kunne Christiania Blindeinstitut så smått ta til med sin virksomhet. Det ble drevet av Foreningen for Blinde med en viss statlig økonomisk støtte fram til staten tok over skolen i 1896. Foreningens hovedoppgave var å gi støtte til voksne blinde med tanke på sysselsetting og et uavhengig liv~~. Johansen var formann fra starten og fram til 1910~~.

	Johansen ble i 1887 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats for blindesaken. I 1925 ble hans minne hedret av Norges Blindeforbunds landsmøte gjennom opprettelsen av Foged J. Johansens Minnefond.		Johansen ble i 1887 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats for blindesaken. I 1925 ble hans minne hedret av Norges Blindeforbunds landsmøte gjennom opprettelsen av Foged J. Johansens Minnefond.

	[[Arne Husveg]] skrev følgende om ham i ''Norsk ~~biografisk leksikon~~'': «Jochum Johansen hadde en uslitelig tro på de blinde og deres evne til å føre sin egen kamp for bedre kår. Han var oppriktig glad da de blinde i 1900 dannet De Blindes Selvhjælpsforening, som senere gjennom flere stadier har utviklet seg til dagens Norges Blindeforbund.»		[[Arne Husveg]] skrev følgende om ham i ''Norsk Biografisk Leksikon'': «Jochum Johansen hadde en uslitelig tro på de blinde og deres evne til å føre sin egen kamp for bedre kår. Han var oppriktig glad da de blinde 1900 dannet De Blindes Selvhjælpsforening, som senere gjennom flere stadier har utviklet seg til dagens Norges Blindeforbund.»

	== Verker ==		== Verker ==
Linje 35:		Linje 32:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{kilde www \|url=https://nbl.snl.no/Jochum_Johansen \|tittel=''Jochum Johansen'' \|etternavn=Husveg \|fornavn=Arne \|verk=Norsk biografisk leksikon}}		* {{kilde www \|url=https://nbl.snl.no/Jochum_Johansen \|tittel=''Jochum Johansen'' \|etternavn=Husveg \|fornavn=Arne \|verk=Norsk biografisk leksikon}}
	* {{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/b65db9c7bad8fe31231025c910a53ce2?page=115&searchText=%22Jochum%20johansen%22 \|tittel=''St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Vol. 46'' \|etternavn=Berg \|fornavn=Arno (red.) \|utgivelsesdato=1968}}
	* {{hbr1-1\|pf01052110003615\|Jochum Johansen}}

	~~== Utgående lenker ==~~
	* {{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/f9d3df651dc20589b329b464b944c42c?page=85&searchText=%22Jochum%20johansen%22 \|tittel=''Øyelegekunstens historie i Norge'' \|etternavn=Johansen \|fornavn=Otto \|utgiver=Universitetsforlaget \|utgivelsesdato=1978}}		* {{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/f9d3df651dc20589b329b464b944c42c?page=85&searchText=%22Jochum%20johansen%22 \|tittel=''Øyelegekunstens historie i Norge'' \|etternavn=Johansen \|fornavn=Otto \|utgiver=Universitetsforlaget \|utgivelsesdato=1978}}
			* {{hbr1-1\|pf01052110003615\|Jochum Johansen}}.

	{{STANDARDSORTERING:Johansen, Jochum}}		{{STANDARDSORTERING:Johansen, Jochum}}

Mbakkel2: /* Blindesaken */

2021-04-29T15:06:27Z

Blindesaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 15:06
Linje 22:		Linje 22:
	Johansen ble i 1887 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats for blindesaken. I 1925 ble hans minne hedret av Norges Blindeforbunds landsmøte gjennom opprettelsen av Foged J. Johansens Minnefond.		Johansen ble i 1887 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats for blindesaken. I 1925 ble hans minne hedret av Norges Blindeforbunds landsmøte gjennom opprettelsen av Foged J. Johansens Minnefond.

	[[Arne Husveg]] skrev følgende om ham i ''Norsk ~~Biografisk Leksikon~~'': «Jochum Johansen hadde en uslitelig tro på de blinde og deres evne til å føre sin egen kamp for bedre kår. Han var oppriktig glad da de blinde i 1900 dannet De Blindes Selvhjælpsforening, som senere gjennom flere stadier har utviklet seg til dagens Norges Blindeforbund.»		[[Arne Husveg]] skrev følgende om ham i ''Norsk biografisk leksikon'': «Jochum Johansen hadde en uslitelig tro på de blinde og deres evne til å føre sin egen kamp for bedre kår. Han var oppriktig glad da de blinde i 1900 dannet De Blindes Selvhjælpsforening, som senere gjennom flere stadier har utviklet seg til dagens Norges Blindeforbund.»

	== Verker ==		== Verker ==

Mbakkel2: /* Blindesaken */

2021-04-29T14:26:53Z

Blindesaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 14:26
Linje 22:		Linje 22:
	Johansen ble i 1887 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats for blindesaken. I 1925 ble hans minne hedret av Norges Blindeforbunds landsmøte gjennom opprettelsen av Foged J. Johansens Minnefond.		Johansen ble i 1887 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats for blindesaken. I 1925 ble hans minne hedret av Norges Blindeforbunds landsmøte gjennom opprettelsen av Foged J. Johansens Minnefond.

	[[Arne Husveg]] skrev følgende om ham i ''Norsk Biografisk Leksikon'': «Jochum Johansen hadde en uslitelig tro på de blinde og deres evne til å føre sin egen kamp for bedre kår. Han var oppriktig glad da de blinde 1900 dannet De Blindes Selvhjælpsforening, som senere gjennom flere stadier har utviklet seg til dagens Norges Blindeforbund.»		[[Arne Husveg]] skrev følgende om ham i ''Norsk Biografisk Leksikon'': «Jochum Johansen hadde en uslitelig tro på de blinde og deres evne til å føre sin egen kamp for bedre kår. Han var oppriktig glad da de blinde i 1900 dannet De Blindes Selvhjælpsforening, som senere gjennom flere stadier har utviklet seg til dagens Norges Blindeforbund.»

	== Verker ==		== Verker ==

Mbakkel2: /* Kilder */

2021-04-29T14:26:08Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 14:26
Linje 35:		Linje 35:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{kilde www \|url=https://nbl.snl.no/Jochum_Johansen \|tittel=''Jochum Johansen'' \|etternavn=Husveg \|fornavn=Arne \|verk=Norsk biografisk leksikon}}		* {{kilde www \|url=https://nbl.snl.no/Jochum_Johansen \|tittel=''Jochum Johansen'' \|etternavn=Husveg \|fornavn=Arne \|verk=Norsk biografisk leksikon}}
	* {{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/b65db9c7bad8fe31231025c910a53ce2?page=115&searchText=%22Jochum%20johansen%22 \|tittel=''St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Vol. 46'' \|etternavn=Berg \|fornavn=Arno \|utgivelsesdato=1968}}		* {{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/b65db9c7bad8fe31231025c910a53ce2?page=115&searchText=%22Jochum%20johansen%22 \|tittel=''St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Vol. 46'' \|etternavn=Berg \|fornavn=Arno (red.) \|utgivelsesdato=1968}}
	* {{hbr1-1\|pf01052110003615\|Jochum Johansen}}		* {{hbr1-1\|pf01052110003615\|Jochum Johansen}}

Mbakkel2: /* Kilder */

2021-04-29T14:25:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 14:25
Linje 35:		Linje 35:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{kilde www \|url=https://nbl.snl.no/Jochum_Johansen \|tittel=''Jochum Johansen'' \|etternavn=Husveg \|fornavn=Arne \|verk=Norsk biografisk leksikon}}		* {{kilde www \|url=https://nbl.snl.no/Jochum_Johansen \|tittel=''Jochum Johansen'' \|etternavn=Husveg \|fornavn=Arne \|verk=Norsk biografisk leksikon}}
	* {{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/b65db9c7bad8fe31231025c910a53ce2?page=115&searchText=%22Jochum%20johansen%22 \|tittel=}}		* {{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/b65db9c7bad8fe31231025c910a53ce2?page=115&searchText=%22Jochum%20johansen%22 \|tittel=''St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Vol. 46'' \|etternavn=Berg \|fornavn=Arno \|utgivelsesdato=1968}}
	* {{hbr1-1\|pf01052110003615\|Jochum Johansen}}		* {{hbr1-1\|pf01052110003615\|Jochum Johansen}}