Joen Jacobsen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Kosmetiske endringer

2024-03-27T08:37:49Z

Robot: Kosmetiske endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2024 kl. 08:37
Linje 4:		Linje 4:

	== Betydning ==		== Betydning ==
	Han var i sin tid en ledende kulturpersonlighet i [[Grenland]] og Nedre Telemark og i byene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og Skien var hans verksted kjent for sine omfattende kirke- og dekorasjonsarbeider. Hans arbeider viser god faglig innsikt og en arkitektonisk sans langt ut over det vanlige i tiden.		Han var i sin tid en ledende kulturpersonlighet i [[Grenland]] og Nedre Telemark og i byene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og Skien var hans verksted kjent for sine omfattende kirke- og dekorasjonsarbeider. Hans arbeider viser god faglig innsikt og en arkitektonisk sans langt ut over det vanlige i tiden.

	Han tilhørte byens fremste krets av borgere og var distriktets ledende kapasitet i bygningssaker og eide selv flere bygårder og landsteder. Han skal ha hatt rollen som den skolerte fagmann som veiledet sine standsfeller i god smak og arkitektur, oppførte deres bygninger og rådet fellesskapet i reguleringssaker. Hans verksted leverte kostbart kirkeinventar, skåret og signert av mestere med tyskklingende navn.		Han tilhørte byens fremste krets av borgere og var distriktets ledende kapasitet i bygningssaker og eide selv flere bygårder og landsteder. Han skal ha hatt rollen som den skolerte fagmann som veiledet sine standsfeller i god smak og arkitektur, oppførte deres bygninger og rådet fellesskapet i reguleringssaker. Hans verksted leverte kostbart kirkeinventar, skåret og signert av mestere med tyskklingende navn.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av snekker Jacob Vetlesen (1672–1740), morens navn er ikke kjent. Han kom fra en familie med sterke håndverkertradisjoner. Hans to yngre brødre Anders (f. 1718) og Niels (f. 1719) var henholdvis byggmester og snekkermester, og både de og Joen Jacobsen kan ha gått i lære hos faren. Joen Jacobsen løste ved farens død i 1740 [[borgerbrev]] i Skien for «Snedkerprofesion og Husnæring» og overtok samtidig farens verksted.		Han var sønn av snekker Jacob Vetlesen (1672–1740), morens navn er ikke kjent. Han kom fra en familie med sterke håndverkertradisjoner. Hans to yngre brødre Anders (f. 1718) og Niels (f. 1719) var henholdvis byggmester og snekkermester, og både de og Joen Jacobsen kan ha gått i lære hos faren. Joen Jacobsen løste ved farens død i 1740 [[borgerbrev]] i Skien for «Snedkerprofesion og Husnæring» og overtok samtidig farens verksted.

	Han var først gift med Maren Tygesdatter, deretter med Ellen Marcusdatter Smidt.		Han var først gift med Maren Tygesdatter, deretter med Ellen Marcusdatter Smidt.
Linje 30:		Linje 30:
	I forbindelse med arbeidet med Østre Porsgrunn kirke kom Jacobsen i kontakt med de høyste sosiale lag i byen, og dette kan være bakgrunnnen for hans arbeid med private bygningene de følgende årene.		I forbindelse med arbeidet med Østre Porsgrunn kirke kom Jacobsen i kontakt med de høyste sosiale lag i byen, og dette kan være bakgrunnnen for hans arbeid med private bygningene de følgende årene.

	Allerede i 1760 sto han for en større ombygging av [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)\|Borgestad gård]] for eieren, kanselliråd [[Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788)\|Bartholomæus Løvenskiold]] (1729–1788). Den utformingen Borgestad da fikk kom til å danne mønster for en rekke andre storgårder i området.		Allerede i 1760 sto han for en større ombygging av [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)\|Borgestad gård]] for eieren, kanselliråd [[Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788)\|Bartholomæus Løvenskiold]] (1729–1788). Den utformingen Borgestad da fikk kom til å danne mønster for en rekke andre storgårder i området.

	Dette gjelder både [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, som nesten var en kopi av Borgestad, og også [[Chrystiegården (Brevik)\|Chrystiegården]] for [[Hans Chrystie (1720–1797)\|Hans Chrystie]] (1720–1797) i [[Brevik]], begge tilskrives Jacobsen på grunn av detaljene, formen og utførelsen. Sistnevnte er gjenreist i byavdelingen på [[Norsk Folkemuseum]].		Dette gjelder både [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, som nesten var en kopi av Borgestad, og også [[Chrystiegården (Brevik)\|Chrystiegården]] for [[Hans Chrystie (1720–1797)\|Hans Chrystie]] (1720–1797) i [[Brevik]], begge tilskrives Jacobsen på grunn av detaljene, formen og utførelsen. Sistnevnte er gjenreist i byavdelingen på [[Norsk Folkemuseum]].
Linje 65:		Linje 65:

	{{DEFAULTSORT:Jacobsen, Joen}}		{{DEFAULTSORT:Jacobsen, Joen}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Byggmestre]]		[[Kategori:Byggmestre]]
Linje 74:		Linje 75:
	[[Kategori:Fødsler i 1714]]		[[Kategori:Fødsler i 1714]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1768]]		[[Kategori:Dødsfall i 1768]]
	~~{{bm}}~~

Kallrustad: /* Bygninger */

2023-08-02T13:16:51Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 13:16
Linje 46:		Linje 46:

	== Bygninger ==		== Bygninger ==
	Jacobsen ~~sto for~~ stod for utforming og oppføring av blant andre følgende bygninger:		Jacobsen stod for utforming og oppføring av blant andre følgende bygninger:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Langesund kirke.png\|[[Langesund kirke]] (1753){{byline\|P. Tarangers eftf./[[Telemark Museum]]\|1930}}		Fil:Langesund kirke.png\|[[Langesund kirke]] (1753){{byline\|P. Tarangers eftf./[[Telemark Museum]]\|1930}}

Kallrustad: korr., lenke

2023-08-02T13:16:35Z

korr., lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 13:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Joen Jacobsen]]''' (født [[1714]] i [[Skien]], død [[12. januar]] [[1768]] samme sted) var byggmester som sto bak en rekke signalbygg i kystområdene i [[Telemark]].		'''[[Joen Jacobsen]]''' (født [[1714]] i [[Skien]], død [[12. januar]] [[1768]] samme sted) var byggmester som sto bak en rekke signalbygg i kystområdene i [[Telemark]].

	Hans hovedverk er Østre Porsgrunn kirke (1758–1760), en tømret korskirke med klassisistisk detaljering og rokokkopreget inventar. Østre Porsgrunn kirke brant ned til grunnen 2011.		Hans hovedverk er [[Østre Porsgrunn kirke]] (1758–1760), en tømret korskirke med klassisistisk detaljering og rokokkopreget inventar. Østre Porsgrunn kirke brant ned til grunnen 2011.

	== Betydning ==		== Betydning ==
Linje 14:		Linje 14:

	== Verv ==		== Verv ==
	Han hadde flere offentlige verv i hjembyen, blant annet ble han i 1769 den første takstmann ved Skiens første pålagte branntaksering i 1767, og han var [[stadshauptmann]] (kaptein) i byens i [[borgervæpning]]. Den fantes et maleri av ham i rød kapteinsuniform som ~~var~~ var i familiens eie, men dette gikk tapt i [[bybrannen i Skien 1886]].		Han hadde flere offentlige verv i hjembyen, blant annet ble han i 1769 den første takstmann ved Skiens første pålagte branntaksering i 1767, og han var [[stadshauptmann]] (kaptein) i byens i [[borgervæpning]]. Den fantes et maleri av ham i rød kapteinsuniform som var i familiens eie, men dette gikk tapt i [[bybrannen i Skien 1886]].

	== Arbeider ==		== Arbeider ==

Rool på 18. jan. 2023 kl. 18:45

2023-01-18T18:45:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 18:45
Linje 30:		Linje 30:
	I forbindelse med arbeidet med Østre Porsgrunn kirke kom Jacobsen i kontakt med de høyste sosiale lag i byen, og dette kan være bakgrunnnen for hans arbeid med private bygningene de følgende årene.		I forbindelse med arbeidet med Østre Porsgrunn kirke kom Jacobsen i kontakt med de høyste sosiale lag i byen, og dette kan være bakgrunnnen for hans arbeid med private bygningene de følgende årene.

	Allerede i 1760 sto han for en større ombygging av [[Borgestad (~~gård i~~ Skien)\|Borgestad gård]] for eieren, kanselliråd [[Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788)\|Bartholomæus Løvenskiold]] (1729–1788). Den utformingen Borgestad da fikk kom til å danne mønster for en rekke andre storgårder i området.		Allerede i 1760 sto han for en større ombygging av [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)\|Borgestad gård]] for eieren, kanselliråd [[Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788)\|Bartholomæus Løvenskiold]] (1729–1788). Den utformingen Borgestad da fikk kom til å danne mønster for en rekke andre storgårder i området.

	Dette gjelder både [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, som nesten var en kopi av Borgestad, og også [[Chrystiegården (Brevik)\|Chrystiegården]] for [[Hans Chrystie (1720–1797)\|Hans Chrystie]] (1720–1797) i [[Brevik]], begge tilskrives Jacobsen på grunn av detaljene, formen og utførelsen. Sistnevnte er gjenreist i byavdelingen på [[Norsk Folkemuseum]].		Dette gjelder både [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, som nesten var en kopi av Borgestad, og også [[Chrystiegården (Brevik)\|Chrystiegården]] for [[Hans Chrystie (1720–1797)\|Hans Chrystie]] (1720–1797) i [[Brevik]], begge tilskrives Jacobsen på grunn av detaljene, formen og utførelsen. Sistnevnte er gjenreist i byavdelingen på [[Norsk Folkemuseum]].

PaulVIF: /* Verdslige bygninger */

2022-08-02T15:28:55Z

Verdslige bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:28
Linje 32:		Linje 32:
	Allerede i 1760 sto han for en større ombygging av [[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad gård]] for eieren, kanselliråd [[Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788)\|Bartholomæus Løvenskiold]] (1729–1788). Den utformingen Borgestad da fikk kom til å danne mønster for en rekke andre storgårder i området.		Allerede i 1760 sto han for en større ombygging av [[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad gård]] for eieren, kanselliråd [[Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788)\|Bartholomæus Løvenskiold]] (1729–1788). Den utformingen Borgestad da fikk kom til å danne mønster for en rekke andre storgårder i området.

	Dette gjelder både [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, som nesten var en kopi av Borgestad, og også [[Chrystiegården (Brevik)\|Chrystiegården]] i [[Brevik]], begge tilskrives Jacobsen på grunn av detaljene, formen og utførelsen. Sistnevnte er gjenreist i byavdelingen på [[Norsk Folkemuseum]].		Dette gjelder både [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, som nesten var en kopi av Borgestad, og også [[Chrystiegården (Brevik)\|Chrystiegården]] for [[Hans Chrystie (1720–1797)\|Hans Chrystie]] (1720–1797) i [[Brevik]], begge tilskrives Jacobsen på grunn av detaljene, formen og utførelsen. Sistnevnte er gjenreist i byavdelingen på [[Norsk Folkemuseum]].

	Også en rekke andre bygninger i området er tilskrevet Jacobsen:		Også en rekke andre bygninger i området er tilskrevet Jacobsen:

PaulVIF: /* Verv */

2022-08-02T15:08:00Z

Verv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:08
Linje 14:		Linje 14:

	== Verv ==		== Verv ==
	Han hadde flere offentlige verv i hjembyen, blant annet ble han i 1769 den første takstmann ved Skiens første pålagte branntaksering i 1767, og han var [[stadshauptmann]] (kaptein) i byens i [[borgervæpning]].		Han hadde flere offentlige verv i hjembyen, blant annet ble han i 1769 den første takstmann ved Skiens første pålagte branntaksering i 1767, og han var [[stadshauptmann]] (kaptein) i byens i [[borgervæpning]]. Den fantes et maleri av ham i rød kapteinsuniform som var var i familiens eie, men dette gikk tapt i [[bybrannen i Skien 1886]].

	== Arbeider ==		== Arbeider ==

PaulVIF: /* Verdslige bygninger */

2022-08-02T15:04:27Z

Verdslige bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:04
Linje 39:		Linje 39:
	* Lagmannsgården, Skien		* Lagmannsgården, Skien
	* [[Cochegården]] (1761) for [[Jørgen Chrystie (1729–1787)\|Jørgen Chrystie]] (1729–1787), senere rådhuset i Brevik		* [[Cochegården]] (1761) for [[Jørgen Chrystie (1729–1787)\|Jørgen Chrystie]] (1729–1787), senere rådhuset i Brevik
	* en rekke andre bygårder i Brevik, oppført etter bybrannen i 1761		* en rekke andre bygårder i Brevik, oppført etter [[Bybrannen i Brevik 1761\|bybrannen i 1761]]
	* Marensro, egen lystgård utenfor Porsgrunn (i dag sterkt ombygget)		* Marensro, egen lystgård utenfor Porsgrunn (i dag sterkt ombygget)
	* reparasjon av Skiens hospital		* reparasjon av Skiens hospital

PaulVIF: /* Verdslige bygninger */

2022-08-02T15:03:17Z

Verdslige bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:03
Linje 39:		Linje 39:
	* Lagmannsgården, Skien		* Lagmannsgården, Skien
	* [[Cochegården]] (1761) for [[Jørgen Chrystie (1729–1787)\|Jørgen Chrystie]] (1729–1787), senere rådhuset i Brevik		* [[Cochegården]] (1761) for [[Jørgen Chrystie (1729–1787)\|Jørgen Chrystie]] (1729–1787), senere rådhuset i Brevik
	* en rekke andre bygårder i Brevik, oppført etter bybrannen i ~~1760~~		* en rekke andre bygårder i Brevik, oppført etter bybrannen i 1761
	* Marensro, egen lystgård utenfor Porsgrunn (i dag sterkt ombygget)		* Marensro, egen lystgård utenfor Porsgrunn (i dag sterkt ombygget)
	* reparasjon av Skiens hospital		* reparasjon av Skiens hospital

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2022-08-02T15:03:07Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:03
Linje 9:		Linje 9:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av snekker Jacob Vetlesen (1672–1740), morens navn er ikke kjent. Han kom fra en familie med sterke håndverkertradisjoner. Hans to yngre brødre Anders og Niels var henholdvis byggmester og snekkermester, og både de og Joen Jacobsen kan ha gått i lære hos faren. Joen Jacobsen løste ved farens død i 1740 [[borgerbrev]] i Skien for «Snedkerprofesion og Husnæring» og overtok samtidig farens verksted.		Han var sønn av snekker Jacob Vetlesen (1672–1740), morens navn er ikke kjent. Han kom fra en familie med sterke håndverkertradisjoner. Hans to yngre brødre Anders (f. 1718) og Niels (f. 1719) var henholdvis byggmester og snekkermester, og både de og Joen Jacobsen kan ha gått i lære hos faren. Joen Jacobsen løste ved farens død i 1740 [[borgerbrev]] i Skien for «Snedkerprofesion og Husnæring» og overtok samtidig farens verksted.

	Han var først gift med Maren Tygesdatter, deretter med Ellen Marcusdatter Smidt.		Han var først gift med Maren Tygesdatter, deretter med Ellen Marcusdatter Smidt.

PaulVIF: /* Verdslige bygninger */

2022-08-02T14:56:41Z

Verdslige bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 14:56
Linje 34:		Linje 34:
	Dette gjelder både [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, som nesten var en kopi av Borgestad, og også [[Chrystiegården (Brevik)\|Chrystiegården]] i [[Brevik]], begge tilskrives Jacobsen på grunn av detaljene, formen og utførelsen. Sistnevnte er gjenreist i byavdelingen på [[Norsk Folkemuseum]].		Dette gjelder både [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, som nesten var en kopi av Borgestad, og også [[Chrystiegården (Brevik)\|Chrystiegården]] i [[Brevik]], begge tilskrives Jacobsen på grunn av detaljene, formen og utførelsen. Sistnevnte er gjenreist i byavdelingen på [[Norsk Folkemuseum]].

	Også en rekke andre bygninger i området er tilskrevet Jacobsen~~, som~~ Porsgrunn prestegård, oppført som privatpalé, Zimmermanngården, Porsgrunn; Lagmannsgården, Skien; [[Cochegården]] (1761) for Jørgen Chrystie, senere rådhuset i Brevik; en rekke andre bygårder i Brevik, oppført etter bybrannen i 1760; Marensro, egen lystgård utenfor Porsgrunn (i dag sterkt ombygget); reparasjon av Skiens hospital; Rådstuen, senere [[borgerskole]], Kragerø (1767, revet 1895) og Stabbestad gård (1760-årene) for [[Halvor Heuch]].		Også en rekke andre bygninger i området er tilskrevet Jacobsen:
			* Porsgrunn prestegård, oppført som privatpalé
			* Zimmermanngården, Porsgrunn
			* Lagmannsgården, Skien
			* [[Cochegården]] (1761) for [[Jørgen Chrystie (1729–1787)\|Jørgen Chrystie]] (1729–1787), senere rådhuset i Brevik
			* en rekke andre bygårder i Brevik, oppført etter bybrannen i 1760
			* Marensro, egen lystgård utenfor Porsgrunn (i dag sterkt ombygget)
			* reparasjon av Skiens hospital
			* Rådstuen, senere [[borgerskole]], Kragerø (1767, revet 1895)
			* Stabbestad gård (1760-årene) for [[Halvor Heuch]].

	== Bygninger ==		== Bygninger ==