Johan Caspar de Cicignon - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Katolikk */ retting av skrivefeil

2025-05-28T20:16:37Z

Katolikk: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 20:16
Linje 24:		Linje 24:

	== Byplan Trondheim ==		== Byplan Trondheim ==
	Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år.		Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år.

	Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.		Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.

	== Katolikk ==		== Katolikk ==
	Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble ~~staffet~~ strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er ~~dete~~ registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad.		Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble straffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er det registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad.

	Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab.		Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab.

PaulVIF: /* Katolikk */

2024-11-13T15:22:38Z

Katolikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 15:22
Linje 35:		Linje 35:
	Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Han kunne da fortsette som festningskommandant i Fredrikstad, en stilling han satt i til sin død. I løpet av sin tid i Fredrikstad hadde antallet praktiserende katolikker i byen økt fra rundt 30 til 80. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige [[Messe (katolsk)\|messer]] med utdeling av sakramentene til katolikker på ulike steder i landet.		Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Han kunne da fortsette som festningskommandant i Fredrikstad, en stilling han satt i til sin død. I løpet av sin tid i Fredrikstad hadde antallet praktiserende katolikker i byen økt fra rundt 30 til 80. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige [[Messe (katolsk)\|messer]] med utdeling av sakramentene til katolikker på ulike steder i landet.

	Etter innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte religionsfriheten i Fredrikstad mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1691 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet, og da Cicignon døde fem år senere fikk han ikke ~~de siste sakramenter~~.		Etter innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte religionsfriheten i Fredrikstad mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1691 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet, og da Cicignon døde fem år senere fikk han ikke sykesalvingens [[sakrament]].

	Cicignons religiøse hengivenhet kommer til uttrykk blant annet i flere av inskripsjonene han lot hugge på Trosvik, blant andre: «Sancta Maria. Ora pro nobis. I.C. von Cicignon» («Hellige Maria. Be for oss»).		Cicignons religiøse hengivenhet kommer til uttrykk blant annet i flere av inskripsjonene han lot hugge på Trosvik, blant andre: «Sancta Maria. Ora pro nobis. I.C. von Cicignon» («Hellige Maria. Be for oss»).

PaulVIF: /* Katolikk */

2024-11-13T15:19:36Z

Katolikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 15:19
Linje 29:		Linje 29:

	== Katolikk ==		== Katolikk ==
	Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete ~~regisert~~ en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad.		Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad.

	Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab.		Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab.

PaulVIF: /* Katolikk */

2024-11-13T15:18:44Z

Katolikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 15:18
Linje 29:		Linje 29:

	== Katolikk ==		== Katolikk ==
	Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk ~~huskkapellan~~, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad.		Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad.

	Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab.		Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab.

PaulVIF: /* Familie */

2024-11-13T15:16:03Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 15:16
Linje 11:		Linje 11:
	Cicignon kom fra en adelig familie i Luxembourg og var sønn av Georg Friedrich de Cicignon til Mechern og Oberwampach og Marie de Lachen dite Wampach.		Cicignon kom fra en adelig familie i Luxembourg og var sønn av Georg Friedrich de Cicignon til Mechern og Oberwampach og Marie de Lachen dite Wampach.

	Cicignon ble gift i 1662 med Anne Sophie von Hagedorn (13. mars 1636–september 1690)) og de fikk sønnen [[Frederik Christoph de Cicignon]] i 1667, og var dermed farfar til [[Ulrik Frederik de Cicignon]].		Cicignon ble gift i 1662 med Anne Sophie von Hagedorn (13. mars 1636–september 1690) og de fikk sønnen [[Frederik Christoph de Cicignon]] i 1667, og var dermed farfar til [[Ulrik Frederik de Cicignon]].

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:31:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:31
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Dødsfall i 1696]]		[[Kategori:Dødsfall i 1696]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF på 5. sep. 2021 kl. 07:36

2021-09-05T07:36:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 07:36
Linje 16:		Linje 16:
	Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske regiment\|Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.		Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske regiment\|Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.

	Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].		Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i [[Mecklenburg]] hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].

	== Fortifikasjoner ==		== Fortifikasjoner ==

PaulVIF på 17. feb. 2020 kl. 08:07

2020-02-17T08:07:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}
	'''[[Johan Caspar de Cicignon\|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger.		'''[[Johan Caspar de Cicignon\|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. </onlyinclude>

	Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]].		<onlyinclude>Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]]. </onlyinclude>

	Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude>		<onlyinclude>Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude>

			<onlyinclude>I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 25:		Linje 27:

	Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.		Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.

	~~I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn.~~

	== Katolikk ==		== Katolikk ==

PaulVIF: /* Trondheim */

2020-02-17T08:04:42Z

Trondheim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 08:04
Linje 21:		Linje 21:
	I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort\|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon\|donjonfestningene]], [[Basmo festning\|Basmo]] og [[Akerøy fort\|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor\|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.		I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort\|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon\|donjonfestningene]], [[Basmo festning\|Basmo]] og [[Akerøy fort\|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor\|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.

	== Trondheim ==		== Byplan Trondheim ==
	Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år.		Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år.

PaulVIF: /* Militær karriere */

2020-02-14T21:21:04Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 21:21
Linje 12:		Linje 12:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.		Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske regiment\|Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.

	Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].		Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}
	'''[[Johan Caspar de Cicignon\|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger.		'''[[Johan Caspar de Cicignon\|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. </onlyinclude>

	Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]].		<onlyinclude>Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]]. </onlyinclude>

	Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude>		<onlyinclude>Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude>

			<onlyinclude>I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 25:		Linje 27:

	Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.		Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.

	~~I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn.~~

	== Katolikk ==		== Katolikk ==