Johan Christian Collett - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. nov. 2019 kl. 12:39

2019-11-02T12:39:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\| Johan Christian Collett gravminne.jpg\| Johan Christian Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Johan Christian Collett gravminne.jpg\| Johan Christian Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var ~~den første amtmannen som bodde~~ i [[~~Lillehammer~~]], som var ~~amtets eneste by til~~ [[~~Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik~~]] ~~ble grunnlagt i 1861~~.		'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var først fullmektig, senere byråsjef i Finans-, handels- og tolldepartementet, deretter byråsjef og etter hvert ekspedisjonssekretær i [[Indredepartementet\|Departementet for det Indre]]. Fra 1843 til utnevnelsen som amtmann var Collett medredaktør av ''[[Departements-Tidende]]''.

	Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] på [[Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.		Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861. Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til [[Indredepartementet]], for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] på [[Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på [[Mjøsa]], og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.

	Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]], bodde der.		Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]], bodde der.

Kallrustad: lenke til Steinberg

2016-10-12T08:31:12Z

lenke til Steinberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2016 kl. 08:31
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.		'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.

	Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.		Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] på [[Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.

	Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]] bodde der.		Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]], bodde der.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-09T19:11:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 19:11
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1895]]		[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2015-12-21T13:17:55Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2015 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Johan Christian Collett gravminne.jpg\| Johan Christian Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\| Johan Christian Collett gravminne.jpg\| Johan Christian Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.		'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.

Linje 9:		Linje 8:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Feiring, Trond: ''Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring'', Lillehammer 2004, s. 115.		*Feiring, Trond: ''Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring'', Lillehammer 2004, s. 115.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01052055034831\|Johan Christian Collett}}.

	{{DEFAULTSORT:Collett, Johan Christian}}		{{DEFAULTSORT:Collett, Johan Christian}}

Stigrp: Gravminne

2015-03-14T02:00:35Z

Gravminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2015 kl. 02:00
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\| Johan Christian Collett gravminne.jpg\| Johan Christian Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.		'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.

Stigrp på 14. mar. 2015 kl. 01:57

2015-03-14T01:57:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2015 kl. 01:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Johan Christian Collett''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.		'''[[Johan Christian Collett]]''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.

	Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.		Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.

Stigrp på 14. mar. 2015 kl. 01:57

2015-03-14T01:57:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2015 kl. 01:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Johan Christian Collett''' ((født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.		'''Johan Christian Collett''' (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.

	Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.		Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1817]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1895]]

Stigrp: setter inn leveår

2015-03-14T01:56:10Z

setter inn leveår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2015 kl. 01:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Johan Christian Collett''' var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.		'''Johan Christian Collett''' ((født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var [[amtmann]] i [[Christians amt]] fra [[1854]] til [[1859]]. Han var den første amtmannen som bodde i [[Lillehammer]], som var amtets eneste by til [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble grunnlagt i 1861.

	Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.		Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-10T07:16:46Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 07:16
Linje 10:		Linje 10:
	{{DEFAULTSORT:Collett, Johan Christian}}		{{DEFAULTSORT:Collett, Johan Christian}}
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Lillehammer kommune]]

Cnyborg på 15. mar. 2013 kl. 07:56

2013-03-15T07:56:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2013 kl. 07:56
Linje 3:		Linje 3:
	Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.		Da [[Lauritz Weidemann]] gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden [[Steinberg i Vestre Toten]]. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.

	Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også ~~Collets~~ etterfølger, [[Christian Jensen]] bodde der.		Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i [[Wiesegården]], et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Colletts etterfølger, [[Christian Jensen]] bodde der.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==