Johan Collett (1775–1827) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 14. aug. 2025 kl. 11:48

2025-08-14T11:48:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 11:48
Linje 3:		Linje 3:

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)\|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). På farssida tilhørte han slekta [[Collett]].		Han ble født på herregården Rønnebæksholm ved Næstved på Sjælland, og var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)\|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). På farssida tilhørte han slekta [[Collett]].

	I 1803 gifta han seg med [[Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823)\|Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth]] (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett\|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)\|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.		I 1803 gifta han seg med [[Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823)\|Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth]] (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett\|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)\|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.
Linje 27:		Linje 27:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pd00000000508267\|Johan Collett}}.		* {{hbr1-1\|pd00000000508267\|Johan Collett}}.
			* [https://lex.dk/R%C3%B8nneb%C3%A6ksholm Rønnebæksholm] i ''Lex - Danmarks Nationalleksikon''.

	{{DEFAULTSORT:Collett, Johan 1775}}		{{DEFAULTSORT:Collett, Johan 1775}}
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1775]]		[[Kategori:Fødsler i 1775]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1827]]		[[Kategori:Dødsfall i 1827]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Riksforsamlingens forhandlinger 2

2024-10-18T08:34:42Z

Robot: Erstatter mal: Riksforsamlingens forhandlinger 2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:34
Linje 23:		Linje 23:

	* Bratberg, Terje: [http://nbl.snl.no/Johan_Collett «Johan Collett»] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Bratberg, Terje: [http://nbl.snl.no/Johan_Collett «Johan Collett»] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{Riksforsamlingens forhandlinger 2}}		* ''Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}
	* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I16955&tree=Eidsvollsmenn Johan Collett] på Eidsvollsmennenes etterkommere.		* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I16955&tree=Eidsvollsmenn Johan Collett] på Eidsvollsmennenes etterkommere.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-07-14T09:58:29Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2024 kl. 09:58
Linje 10:		Linje 10:
	Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham.		Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham.

	I studenttida gikk Collett inn i [[Det ~~norske~~ Selskab]], hvor han senere ble en av direktørene. Han var opptatt av sitt norske opphav, og kom raskt inn i det norske embetsverket i København. I 1796 fikk han sin første stilling i embetsverket, som [[kopist]] på [[Rentekammeret\|Rentekammerets throndhjemske Kontor]]. Året etter rykka han opp til fullmektig ved Rentekammerets dansk-norske Tabellkontor. Der var han til 1802, da han ble fogd i [[Buskerud]] og flytta til Norge. Mens han var fogd grunnla han [[Lier sogneselskap\|Lier]], [[Røken sogneselskap\|Røken]] og [[Hurum sogneselskap\|Hurum]] [[sogneselskap]].		I studenttida gikk Collett inn i [[Det Norske Selskab]], hvor han senere ble en av direktørene. Han var opptatt av sitt norske opphav, og kom raskt inn i det norske embetsverket i København. I 1796 fikk han sin første stilling i embetsverket, som [[kopist]] på [[Rentekammeret\|Rentekammerets throndhjemske Kontor]]. Året etter rykka han opp til fullmektig ved Rentekammerets dansk-norske Tabellkontor. Der var han til 1802, da han ble fogd i [[Buskerud]] og flytta til Norge. Mens han var fogd grunnla han [[Lier sogneselskap\|Lier]], [[Røken sogneselskap\|Røken]] og [[Hurum sogneselskap\|Hurum]] [[sogneselskap]].

	I 1814 ble han konstituert amtmann i Buskerud da broren [[Jonas Collett (1772–1851)\|Jonas Collett]] trådte inn i regjeringa. Han ble bekrefta i embetet senere samme år, og satt i det til sin død. Før det skjedde hadde han den 25. februar, mens han ennå var fogd, blitt [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Lier\|valgt som valgmann]] i [[Lier prestegjeld]]. Den 30. mars ble han på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Buskerud\|amtsforsamlinga]] i Buskerud valgt som amtets andre representant. De andre deputerte var prost [[Frederik Schmidt]] og bonden [[Christopher Borgersen Hoen]]. På Eidsvoll slutta Collett seg til [[Christian Magnus Falsen]]s gruppering, selvstendighetspartiet, og ble en av selvstendighetstankens ivrigste forkjempere. Han var sekretær i finanskomitéen, og skal ha gjort mye av det praktiske arbeidet der. Utenom det politiske kan det nevnes at han var svært misfornøyd med innlosjeringa på Eidsvoll.		I 1814 ble han konstituert amtmann i Buskerud da broren [[Jonas Collett (1772–1851)\|Jonas Collett]] trådte inn i regjeringa. Han ble bekrefta i embetet senere samme år, og satt i det til sin død. Før det skjedde hadde han den 25. februar, mens han ennå var fogd, blitt [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Lier\|valgt som valgmann]] i [[Lier prestegjeld]]. Den 30. mars ble han på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Buskerud\|amtsforsamlinga]] i Buskerud valgt som amtets andre representant. De andre deputerte var prost [[Frederik Schmidt]] og bonden [[Christopher Borgersen Hoen]]. På Eidsvoll slutta Collett seg til [[Christian Magnus Falsen]]s gruppering, selvstendighetspartiet, og ble en av selvstendighetstankens ivrigste forkjempere. Han var sekretær i finanskomitéen, og skal ha gjort mye av det praktiske arbeidet der. Utenom det politiske kan det nevnes at han var svært misfornøyd med innlosjeringa på Eidsvoll.

Cnyborg på 18. nov. 2020 kl. 10:35

2020-11-18T10:35:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2020 kl. 10:35
Linje 3:		Linje 3:

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)\|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788).		Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)\|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). På farssida tilhørte han slekta [[Collett]].

	I 1803 gifta han seg med [[Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823)\|Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth]] (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett\|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)\|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.		I 1803 gifta han seg med [[Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823)\|Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth]] (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett\|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)\|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.

Cnyborg på 18. nov. 2020 kl. 10:34

2020-11-18T10:34:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2020 kl. 10:34
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Collett (1775–1827)\|Johan Collett]]''' (født [[22. mars]] [[1775]] i Rønnebæksholm i [[Danmark]], død [[19. juni]] [[1827]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, [[fogd]], [[amtmann]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de sentrale personene i [[selvstendighetspartiet]] på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] i 1814, og regnes som en viktig representant for embetsstanden i eneveldets siste tid.		'''[[Johan Collett (1775–1827)\|Johan Collett]]''' (født [[22. mars]] [[1775]] i Rønnebæksholm i [[Danmark]], død [[19. juni]] [[1827]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, [[fogd]], [[amtmann]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de sentrale personene i [[selvstendighetspartiet]] på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] i 1814, og regnes som en viktig representant for embetsstanden i eneveldets siste tid.

	Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)\|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). I 1803 gifta han seg med [[Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823)\|Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth]] (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett\|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)\|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.		== Slekt og familie ==
			Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)\|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788).

			I 1803 gifta han seg med [[Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823)\|Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth]] (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett\|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)\|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.

			== Liv og virke ==
	Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham.		Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham.

Cnyborg på 27. aug. 2019 kl. 12:40

2019-08-27T12:40:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2019 kl. 12:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Collett (1775–1827)\|Johan Collett]]''' (født [[22. mars]] [[1775]] i Rønnebæksholm i [[Danmark]], død [[19. juni]] [[1827]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, [[fogd]], [[amtmann]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de sentrale personene i [[selvstendighetspartiet]] på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] i 1814, og regnes som en viktig representant for embetsstanden i eneveldets siste tid.		'''[[Johan Collett (1775–1827)\|Johan Collett]]''' (født [[22. mars]] [[1775]] i Rønnebæksholm i [[Danmark]], død [[19. juni]] [[1827]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, [[fogd]], [[amtmann]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de sentrale personene i [[selvstendighetspartiet]] på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] i 1814, og regnes som en viktig representant for embetsstanden i eneveldets siste tid.

	Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)\|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). I 1803 gifta han seg med Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett\|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)\|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.		Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)\|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). I 1803 gifta han seg med [[Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823)\|Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth]] (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett\|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)\|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.

	Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham.		Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham.

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 17:00

2019-08-16T17:00:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 17:00
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Eidsvollsmenn]]		[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
	[[Kategori:Vasaorden]]		[[Kategori:Vasaorden]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]

PaulVIF på 19. mai 2018 kl. 19:55

2018-05-19T19:55:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2018 kl. 19:55
Linje 12:		Linje 12:
	Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige.		Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige.

	Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det ~~norske~~ Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av [[Vasaorden]], og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av [[Nordstjärneorden]].		Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det Norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av [[Vasaorden]], og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av [[Nordstjärneorden]].

	Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere.		Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere.
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Fødsler i 1775]]		[[Kategori:Fødsler i 1775]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1827]]		[[Kategori:Dødsfall i 1827]]
			{{bm}}

PaulVIF på 13. jan. 2018 kl. 14:11

2018-01-13T14:11:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 14:11
Linje 12:		Linje 12:
	Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige.		Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige.

	Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av [[Vasaorden]], og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av Nordstjärneorden.		Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av [[Vasaorden]], og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av [[Nordstjärneorden]].

	Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere.		Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere.

PaulVIF på 13. jan. 2018 kl. 13:59

2018-01-13T13:59:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 13:59
Linje 12:		Linje 12:
	Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige.		Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige.

	Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av Vasaorden, og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av Nordstjärneorden.		Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av [[Vasaorden]], og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av Nordstjärneorden.

	Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere.		Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere.
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Eidsvollsmenn]]		[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
			[[Kategori:Vasaorden]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]