Johan Cordt Harmens Storjohann - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

2026-04-03T12:29:44Z

Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 12:29
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Johan Cordt Harmens Storjohann vokste opp i Bergen, der familien drev manufakturforretning. Han tok examen artium i 1853, og studerte deretter teologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Der ble han særlig påvirket av professorene [[Carl Paul Caspari (f. 1814)\|Carl Paul Caspari]] og [[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Johnson]]. Før han ble cand. theol. i 1860, hadde han også et lengre studieopphold i Erlangen i Tyskland. I 1861 tok han praktisk-teologisk eksamen, og deretter arbeidet han et par år som bestyrer for en privat gutteskole i Bergen.		Johan Cordt Harmens Storjohann vokste opp i Bergen, der familien drev manufakturforretning. Han tok examen artium i 1853, og studerte deretter teologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Der ble han særlig påvirket av professorene [[Carl Paul Caspari (f. 1814)\|Carl Paul Caspari]] og [[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Johnson]]. Før han ble cand.theol. i 1860, hadde han også et lengre studieopphold i Erlangen i Tyskland. I 1861 tok han praktisk-teologisk eksamen, og deretter arbeidet han et par år som bestyrer for en privat gutteskole i Bergen.

	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-05-08T05:57:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 05:57
Linje 11:		Linje 11:
	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

	Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i [[Kirkens Bymisjon\|Christiania Indremission]]. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.		Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i [[Kirkens Bymisjon\|Christiania Indremission]]. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875 og hvor han bodde i flere år. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

	Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.		Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.

PaulVIF: /* Kilder */

2025-05-06T20:22:16Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 20:22
Linje 39:		Linje 39:
	*Aftenposten 24. april 1914: nekrolog over Johan Cordt Harmens Storjohann (usignert)		*Aftenposten 24. april 1914: nekrolog over Johan Cordt Harmens Storjohann (usignert)
	*Schartum, Sv.: Døde som lever : minnekranser i anledning av pastor Storjohanns hundreårsdag 1832 - 15. august - 1932. Bergen : Lunde, 1932. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708083}}		*Schartum, Sv.: Døde som lever : minnekranser i anledning av pastor Storjohanns hundreårsdag 1832 - 15. august - 1932. Bergen : Lunde, 1932. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708083}}
	*[https://nbl.snl.no/Johan_Storjohann Gunnar Christie Wasberg om Johann ~~Storhohann~~ i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Johan_Storjohann Gunnar Christie Wasberg om Johann Storjohann i Norsk biografisk leksikon]

	*{{folketelling\|pf01038249028364\|Johan Cordt Harmens Storjohann\|1865\|Bergen kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01038249028364\|Johan Cordt Harmens Storjohann\|1865\|Bergen kjøpstad}}

PaulVIF på 6. mai 2025 kl. 20:19

2025-05-06T20:19:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 20:19
Linje 11:		Linje 11:
	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

	Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.		Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i [[Kirkens Bymisjon\|Christiania Indremission]]. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

	Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.		Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-05-06T20:18:04Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 20:18
Linje 9:		Linje 9:
	Johan Cordt Harmens Storjohann vokste opp i Bergen, der familien drev manufakturforretning. Han tok examen artium i 1853, og studerte deretter teologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Der ble han særlig påvirket av professorene [[Carl Paul Caspari (f. 1814)\|Carl Paul Caspari]] og [[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Johnson]]. Før han ble cand. theol. i 1860, hadde han også et lengre studieopphold i Erlangen i Tyskland. I 1861 tok han praktisk-teologisk eksamen, og deretter arbeidet han et par år som bestyrer for en privat gutteskole i Bergen.		Johan Cordt Harmens Storjohann vokste opp i Bergen, der familien drev manufakturforretning. Han tok examen artium i 1853, og studerte deretter teologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Der ble han særlig påvirket av professorene [[Carl Paul Caspari (f. 1814)\|Carl Paul Caspari]] og [[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Johnson]]. Før han ble cand. theol. i 1860, hadde han også et lengre studieopphold i Erlangen i Tyskland. I 1861 tok han praktisk-teologisk eksamen, og deretter arbeidet han et par år som bestyrer for en privat gutteskole i Bergen.

	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

	Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.		Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-05-06T20:17:20Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 20:17
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Johan Cordt Harmens Storjohann vokste opp i Bergen, der familien drev manufakturforretning. Han tok examen artium i 1853, og studerte deretter teologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Der ble han særlig påvirket av professorene ~~C. P~~. Caspari og [[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Johnson]]. Før han ble cand. theol. i 1860, hadde han også et lengre studieopphold i Erlangen i Tyskland. I 1861 tok han praktisk-teologisk eksamen, og deretter arbeidet han et par år som bestyrer for en privat gutteskole i Bergen.		Johan Cordt Harmens Storjohann vokste opp i Bergen, der familien drev manufakturforretning. Han tok examen artium i 1853, og studerte deretter teologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Der ble han særlig påvirket av professorene [[Carl Paul Caspari (f. 1814)\|Carl Paul Caspari]] og [[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Johnson]]. Før han ble cand. theol. i 1860, hadde han også et lengre studieopphold i Erlangen i Tyskland. I 1861 tok han praktisk-teologisk eksamen, og deretter arbeidet han et par år som bestyrer for en privat gutteskole i Bergen.

	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-10-18T17:41:28Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 17:41
Linje 11:		Linje 11:
	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

	Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset Effata på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.		Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

	Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.		Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.

PaulVIF på 18. okt. 2024 kl. 16:54

2024-10-18T16:54:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 16:54
Linje 51:		Linje 51:
	{{DEFAULTSORT:Storjohann,Johan Cordt Harmens}}		{{DEFAULTSORT:Storjohann,Johan Cordt Harmens}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Prester]]
			[[Kategori:Indremisjonsfolk]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Prester]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1832]]		[[Kategori:Fødsler i 1832]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1914]]		[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:49Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 38:		Linje 38:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Aftenposten 24. april 1914: nekrolog over Johan Cordt Harmens Storjohann (usignert)		*Aftenposten 24. april 1914: nekrolog over Johan Cordt Harmens Storjohann (usignert)
	*Schartum, Sv.: Døde som lever : minnekranser i anledning av pastor Storjohanns hundreårsdag 1832 - 15. august - 1932. Bergen : Lunde, 1932. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011040708083}}		*Schartum, Sv.: Døde som lever : minnekranser i anledning av pastor Storjohanns hundreårsdag 1832 - 15. august - 1932. Bergen : Lunde, 1932. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708083}}
	*[https://nbl.snl.no/Johan_Storjohann Gunnar Christie Wasberg om Johann Storhohann i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Johan_Storjohann Gunnar Christie Wasberg om Johann Storhohann i Norsk biografisk leksikon]

Stigrp: /* Familie */

2022-12-28T08:49:53Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Cordt Harmens Storjohann var sønn av kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43), og ble gift i 1862 i Bergen med sedelighetsforkjemper [[Nanna Storjohann\|Nanna Holmboe]] (1838–1898). Han var far til forfatter og organisasjonskvinne [[Marie Michelet (1866–1951)\|Marie Michelet]] (1866–1951), [[Kaja Storjohann Isaachsen]] (1873–1954), morbror til sykepleier og sykepleielærer [[Marie Joys]] (1872–1944), svigerfar til teolog [[Simon Michelet]] (1863–1942), svigersønn av skolemann og politiker [[Hans Holmboe]] (1798–1868) og svoger til lege og lepraforsker [[Jens Andreas Holmboe]] (1827–1876). Faren var innvandret fra [[Altona]] ved [[Hamburg]].		Johan Cordt Harmens Storjohann var sønn av kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43), og ble gift i 1862 i Bergen med sedelighetsforkjemper [[Nanna Storjohann\|Nanna Holmboe]] (1838–1898). Han var far til forfatter og organisasjonskvinne [[Marie Michelet (1866–1951)\|Marie Michelet]] (1866–1951), forfatter og kvinnesakskvinne [[Kaja Storjohann Isaachsen]] (1873–1954), morbror til sykepleier og sykepleielærer [[Marie Joys]] (1872–1944), svigerfar til teolog [[Simon Michelet]] (1863–1942), svigersønn av skolemann og politiker [[Hans Holmboe]] (1798–1868) og svoger til lege og lepraforsker [[Jens Andreas Holmboe]] (1827–1876). Faren var innvandret fra [[Altona]] ved [[Hamburg]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 05:57
Linje 11:		Linje 11:
	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

	Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i [[Kirkens Bymisjon\|Christiania Indremission]]. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.		Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i [[Kirkens Bymisjon\|Christiania Indremission]]. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875 og hvor han bodde i flere år. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

	Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.		Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 20:19
Linje 11:		Linje 11:
	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

	Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.		Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i [[Kirkens Bymisjon\|Christiania Indremission]]. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

	Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.		Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.