Johan Daniel Richelieu - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Døde 1695 */

2026-07-09T09:14:11Z

Døde 1695

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:14
Linje 100:		Linje 100:

	==Døde 1695==		==Døde 1695==
	Johan Daniel døde 16. mars 1695, trolig hjemme på [[Sem (Øvre Eiker)]].<ref>Ovenstad, Olai. ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}.</ref> Han var da rundt 50-55 år gammel. Han etterlot seg tre små barn i alderen 2-6 år. Sønnen Christian Fredrik fikk vokse opp hos von Schøller i Østerdalen.		Johan Daniel døde 16. mars 1695, trolig hjemme på [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]].<ref>Ovenstad, Olai. ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}.</ref> Han var da rundt 50-55 år gammel. Han etterlot seg tre små barn i alderen 2-6 år. Sønnen Christian Fredrik fikk vokse opp hos von Schøller i Østerdalen.

	Fra 23. mars 1695 finner vi kongebrev med befaling til Friderich Adolph Hansen, regjeringsråd i [[Glückstadt]], til å være formynder for avdøde oberst Johan Daniel de Richelieus barn.		Fra 23. mars 1695 finner vi kongebrev med befaling til Friderich Adolph Hansen, regjeringsråd i [[Glückstadt]], til å være formynder for avdøde oberst Johan Daniel de Richelieus barn.
Linje 106:		Linje 106:
	Semsgodset ble delt mellom to sønner og en datter. Begge sønnene, Christian Fredrik Richelieu og Jost Philip Richelieu, ble senere offiserer og datteren Marie Cathrine ble gift med en offiser. Den eldste av brødrene (Christian Fredrik) brukte store summer på å sette i stand det forfalne Sem. Den yngre broren (Jost), som bodde på Kirkeberg i nærheten, har antakelig oppført hovedbygningen som ennå står på denne gården. (Pedersen, 1961)		Semsgodset ble delt mellom to sønner og en datter. Begge sønnene, Christian Fredrik Richelieu og Jost Philip Richelieu, ble senere offiserer og datteren Marie Cathrine ble gift med en offiser. Den eldste av brødrene (Christian Fredrik) brukte store summer på å sette i stand det forfalne Sem. Den yngre broren (Jost), som bodde på Kirkeberg i nærheten, har antakelig oppført hovedbygningen som ennå står på denne gården. (Pedersen, 1961)

	Johans halvpart av Hassel jernverk ble arvet av søsknene. I 1710 kjøpte søsknene også den andre halvparten.		Johans halvpart av Hassel jernverk ble arvet av søsknene. I 1710 kjøpte søsknene også den andre halvparten.

	==Referanser==		==Referanser==

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

2026-07-09T09:10:34Z

Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:10
Linje 81:		Linje 81:
	==Eier av Sem fra ca. 1690 ==		==Eier av Sem fra ca. 1690 ==
	{{Sitat\|Hva slags forretninger han bedrev er ikke kjent, men han greide å skape en kjempeformue, og omkring 1690 kjøpte han den gamle lensherreresidensen Sem og slo seg ned på Eiker. (s. 23)\|Skotselv før i tida (2013)}}		{{Sitat\|Hva slags forretninger han bedrev er ikke kjent, men han greide å skape en kjempeformue, og omkring 1690 kjøpte han den gamle lensherreresidensen Sem og slo seg ned på Eiker. (s. 23)\|Skotselv før i tida (2013)}}
	Johan Daniel kjøpte eiendommen [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] av oberst Joachim Brockdorf. Semgodset lå i Eiker, ei bygd med store skoger og mange sagfosser. Godset var eid og drevet av flere kjente personer, blant annet Peder Hanssøn, Claus von Ahnen, [[Hartvig Huitfeldt]], [[Ove Gjedde]], Niels Lange, Vincents Bildt og [[Hannibal Sehested]]. I 1651 hadde Hannibal Sehested blitt fratatt alle sine eiendommer og rettigheter. Fra da av kom godset over i ulike forpaktere og panthaveres henter, alle med kun én interesse - å få mest mulig penger ut av det. Semgodset led så et raskt forfall. Bygningen begynte å forfalle. Da Richelieu tok over hadde grunnmuren femten år tidligere sunket så bygningen hadde begynt å sprekke og taket var dårlig<ref>Austad, Ingvar. ''Eikerbygda''. Utg. [s.n.]. Drammen. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061508099}}.</ref>.		Johan Daniel kjøpte eiendommen [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] av oberst Joachim Brockdorf. Semgodset lå i Eiker, ei bygd med store skoger og mange sagfosser. Godset var eid og drevet av flere kjente personer, blant annet Peder Hanssøn, Claus von Ahnen, [[Hartvig Huitfeldt]], [[Ove Gjedde]], Niels Lange, Vincents Bildt og [[Hannibal Sehested]]. I 1651 hadde Hannibal Sehested blitt fratatt alle sine eiendommer og rettigheter. Fra da av kom godset over i ulike forpaktere og panthaveres henter, alle med kun én interesse - å få mest mulig penger ut av det. Semgodset led så et raskt forfall. Bygningen begynte å forfalle. Da Richelieu tok over hadde grunnmuren femten år tidligere sunket så bygningen hadde begynt å sprekke og taket var dårlig<ref>Austad, Ingvar. ''Eikerbygda''. Utg. [s.n.]. Drammen. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061508099}}.</ref>.

	==Deleier av Hassel jernverk==		==Deleier av Hassel jernverk==

Randihagen på 5. jul. 2026 kl. 08:00

2026-07-05T08:00:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2026 kl. 08:00
Linje 22:		Linje 22:

	==Major i den skånske krigen ==		==Major i den skånske krigen ==
	Johan Daniel startet sin militære karriere i [[Danmark-Norge]] i Trøndelag. Den 13. september 1676 ble han major ved Gamle Trondhjems nasjonale infanteriregiment og chef for Melhusske kompani~~<ref name=":0" />~~. Da var han rundt 30 år gammel.		Johan Daniel startet sin militære karriere i [[Danmark-Norge]] i Trøndelag. Den 13. september 1676 ble han major ved Gamle Trondhjems nasjonale infanteriregiment og chef for Melhusske kompani. Da var han rundt 30 år gammel.



	På 1600-tallet var det vanlig at soldater, særlig i Tyskland, lot seg verve som leiesoldater for andre land. Dette var en måte å tjene til livets opphold på, og mange tyske soldater kjempet i kriger over hele Europa. Richelieu kan ha vært en av disse. <blockquote>"Richelieu var en av de mangfoldige tyskere som gikk i dansk-norsk krigstjeneste under Den skånske krig, og som slo seg til ro her oppe efter krigen." (Pedersen, 1961, p. 357)<ref name=":1" /> </blockquote>Det at han ble major tydet på at han hadde militær erfaring eller evner som ble anerkjent i Norge. Major var en høyere offisersgrad i infanteriet, rangert mellom kaptein og oberstløytnant. Som sjef for et kompani hadde han ansvaret for den daglige driften og treningen av en enhet bestående av typisk 100-150 soldater.		På 1600-tallet var det vanlig at soldater, særlig i Tyskland, lot seg verve som leiesoldater for andre land. Dette var en måte å tjene til livets opphold på, og mange tyske soldater kjempet i kriger over hele Europa. Richelieu kan ha vært en av disse. <blockquote>"Richelieu var en av de mangfoldige tyskere som gikk i dansk-norsk krigstjeneste under Den skånske krig, og som slo seg til ro her oppe efter krigen." (Pedersen, 1961, p. 357)<ref name=":1" /> </blockquote>Det at han ble major tydet på at han hadde militær erfaring eller evner som ble anerkjent i Norge. Major var en høyere offisersgrad i infanteriet, rangert mellom kaptein og oberstløytnant. Som sjef for et kompani hadde han ansvaret for den daglige driften og treningen av en enhet bestående av typisk 100-150 soldater.
Linje 29:		Linje 31:

	== Oberstløytnant i 1677 ==		== Oberstløytnant i 1677 ==
	Johan ble i 1677 oberstløytnant for det Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment og chef for Søndfjordske kompani.~~<ref name=":0" />~~ Han bodde trolig i [[Sunnfjord]]. Det ble i ettertid sagt at han fikk ansettelsen takket være sin svoger.<ref name=":1" />		Johan ble i 1677 oberstløytnant for det Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment og chef for Søndfjordske kompani. Han bodde trolig i [[Sunnfjord]]. Det ble i ettertid sagt at han fikk ansettelsen takket være sin svoger.<ref name=":1" />

	En oberstløytnant var en stabsoffiser som fungerte som nestkommanderende i et regiment. Han hadde ofte ansvar for administrative oppgaver og kunne lede regimentet i oberstens fravær.		En oberstløytnant var en stabsoffiser som fungerte som nestkommanderende i et regiment. Han hadde ofte ansvar for administrative oppgaver og kunne lede regimentet i oberstens fravær.
Linje 48:		Linje 50:

	==Chef for Ytre Sognske kompani==		==Chef for Ytre Sognske kompani==
	Ved nyordningen etter [[Gyldenløvefeiden]] ble han fra 1. januar 1680 ansatt som chef for Ytre Sognske kompani, fortsatt i det Bergenhusiske nasjonal infanteriregiment.~~<ref name=":0" />~~ Det er mulig at han da bodde i Florø.		Ved nyordningen etter [[Gyldenløvefeiden]] ble han fra 1. januar 1680 ansatt som chef for Ytre Sognske kompani, fortsatt i det Bergenhusiske nasjonal infanteriregiment. Det er mulig at han da bodde i Florø.

	==Skilt i 1682==		==Skilt i 1682==

Stigrp: Retter feil i årstall (var et tall for mye)

2025-01-02T09:54:06Z

Retter feil i årstall (var et tall for mye)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2025 kl. 09:54
Linje 64:		Linje 64:

	==Gift med Anne Cathrine Walther (1689-1693)==		==Gift med Anne Cathrine Walther (1689-1693)==
	Den 30. november 1689 giftet Johan Daniel seg på nytt i [[Glückstadt]] i Steinburg, Schlesvig-Holstein. Hans andre kone ble Anne Cathrine Walther (ca. ~~16665~~-1693).		Den 30. november 1689 giftet Johan Daniel seg på nytt i [[Glückstadt]] i Steinburg, Schlesvig-Holstein. Hans andre kone ble Anne Cathrine Walther (ca. 1665-1693).

	Fra den 21. mars 1696 finner vi stadfesting av ektepakt (på tysk) datert i Hamburg 22.11.1689, opprettet av oberst til hest Johan Daniel von Richelieu som brudgom og frøken Anna Christina Walter som brud. Hun var datter av avdøde dr. Gotfried Walter. Se ÅB R XVII 326b-329b.		Fra den 21. mars 1696 finner vi stadfesting av ektepakt (på tysk) datert i Hamburg 22.11.1689, opprettet av oberst til hest Johan Daniel von Richelieu som brudgom og frøken Anna Christina Walter som brud. Hun var datter av avdøde dr. Gotfried Walter. Se ÅB R XVII 326b-329b.

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2025-01-02T09:23:10Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2025 kl. 09:23
Linje 112:		Linje 112:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	*{{~~hbr~~-~~kjelde~~\|pd00000007095311\|Johan Daniel Richelieu}}		*{{hbr1-1\|pd00000007095311\|Johan Daniel Richelieu}}

	{{DEFAULTSORT:Richelieu, Johan Daniel}}		{{DEFAULTSORT:Richelieu, Johan Daniel}}

Kallrustad: flytter referanser fra ingressen

2025-01-02T09:22:46Z

flytter referanser fra ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2025 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Daniel Richelieu]]'''~~<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000007095311\|Johan Daniel Richelieu}}</ref>~~ (født ca. 1645 i [[Tyskland]], død 16. mars 1695~~<ref name=":0">Ovenstad, Olai. ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}.</ref>~~ [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]) var en sentral militær skikkelse i Danmark-Norge sent på 1600-tallet. Det knytter seg mange historier rundt hans opphav, men disse er ikke bekreftede. Se slekta [[Richelieu]].		'''[[Johan Daniel Richelieu]]''' (født ca. 1645 i [[Tyskland]], død 16. mars 1695 i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]) var en sentral militær skikkelse i Danmark-Norge sent på 1600-tallet. Det knytter seg mange historier rundt hans opphav, men disse er ikke bekreftede. Se slekta [[Richelieu]].

	==Opphavet i Tyskland ==		==Opphavet i Tyskland ==
Linje 98:		Linje 98:

	==Døde 1695==		==Døde 1695==
	Johan Daniel døde 16. mars 1695~~<ref name=":0" />~~, trolig hjemme på [[Sem (Øvre Eiker)]]. Han var da rundt 50-55 år gammel. Han etterlot seg tre små barn i alderen 2-6 år. Sønnen Christian Fredrik fikk vokse opp hos von Schøller i Østerdalen.		Johan Daniel døde 16. mars 1695, trolig hjemme på [[Sem (Øvre Eiker)]].<ref>Ovenstad, Olai. ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}.</ref> Han var da rundt 50-55 år gammel. Han etterlot seg tre små barn i alderen 2-6 år. Sønnen Christian Fredrik fikk vokse opp hos von Schøller i Østerdalen.

	Fra 23.3.1695 finner vi kongebrev med befaling til Friderich Adolph Hansen, regjeringsråd i [[Glückstadt]], til å være formynder for avdøde oberst Johan Daniel de Richelieus barn.		Fra 23. mars 1695 finner vi kongebrev med befaling til Friderich Adolph Hansen, regjeringsråd i [[Glückstadt]], til å være formynder for avdøde oberst Johan Daniel de Richelieus barn.

	Semsgodset ble delt mellom to sønner og en datter. Begge sønnene, Christian Fredrik Richelieu og Jost Philip Richelieu, ble senere offiserer og datteren Marie Cathrine ble gift med en offiser. Den eldste av brødrene (Christian Fredrik) brukte store summer på å sette i stand det forfalne Sem. Den yngre broren (Jost), som bodde på Kirkeberg i nærheten, har antakelig oppført hovedbygningen som ennå står på denne gården. (Pedersen, 1961)		Semsgodset ble delt mellom to sønner og en datter. Begge sønnene, Christian Fredrik Richelieu og Jost Philip Richelieu, ble senere offiserer og datteren Marie Cathrine ble gift med en offiser. Den eldste av brødrene (Christian Fredrik) brukte store summer på å sette i stand det forfalne Sem. Den yngre broren (Jost), som bodde på Kirkeberg i nærheten, har antakelig oppført hovedbygningen som ennå står på denne gården. (Pedersen, 1961)
Linje 109:		Linje 109:

	<references />		<references />

			== Eksterne lenker ==

			*{{hbr-kjelde\|pd00000007095311\|Johan Daniel Richelieu}}

	{{DEFAULTSORT:Richelieu, Johan Daniel}}		{{DEFAULTSORT:Richelieu, Johan Daniel}}
Linje 117:		Linje 121:
	[[Kategori:Dødsfall i 1695]]		[[Kategori:Dødsfall i 1695]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
			[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	{{Bm}}		{{Bm}}

Randihagen på 29. des. 2024 kl. 19:15

2024-12-29T19:15:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2024 kl. 19:15
Linje 5:		Linje 5:

	*Han skal ha vært en uekte sønn av en søstersønn av den historisk kjente kardinal Richelieu.		*Han skal ha vært en uekte sønn av en søstersønn av den historisk kjente kardinal Richelieu.
	*Han var født i Koblenz i Tyskland, et område som i perioder har vært fransk.<ref>Eklo, Asbjørn D.K.. ''Trehusbyen Levanger''. Utg. A.D.K. Eklo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022503008}}.</ref>		*Han var født i Koblenz i Tyskland, et område som i perioder har vært fransk.<ref>Eklo, Asbjørn D.K.. ''Trehusbyen Levanger''. Utg. A.D.K. Eklo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022503008}}.</ref>
			*"''Familien har som bekjendt intet at bestille med den berømte franske kardinal Armand du Plessis de Richelieu´s slegt, men heter ganske simpelt Richel og skriver sig fra egnen om Koblenz.''" (Finne-Grønn, NSR 1927<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018041181026_001}}.</ref>)
	*Hans far skal ha vært en rådsherre i Hanau i Hessen, kalt Philip Richel.		*Hans far skal ha vært en rådsherre i Hanau i Hessen, kalt Philip Richel.
	* Hans mor skal ha vært en adelig Landsberg-Thurnberg.		* Hans mor skal ha vært en adelig Landsberg-Thurnberg.

Randihagen på 29. des. 2024 kl. 10:14

2024-12-29T10:14:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2024 kl. 10:14
Linje 10:		Linje 10:
	*Han var av slekten Richel eller Rühel.		*Han var av slekten Richel eller Rühel.
	* Han var en westfaler av fødsel, hans egentlige navn var Richel, men han hadde uten videre tatt navnet Richelieu "pour faire plus renommé son nom".<ref name=":1">Pedersen, Tord. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. xx. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011906073}}.</ref>		* Han var en westfaler av fødsel, hans egentlige navn var Richel, men han hadde uten videre tatt navnet Richelieu "pour faire plus renommé son nom".<ref name=":1">Pedersen, Tord. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. xx. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011906073}}.</ref>
			{{Sitat\|Navnet "de Richelieu" kunne tyde på et fransk opphav, og alt i samtiden skal det ha gått rykter om at Richelieu´ene på Eiker stammet fra den berømte franske kardinalen. I virkeligheten kom familien fra Tyskland og het opprinnelig Richel. Offiseren Johan Daniel Richelieu var sønn av en handelsmann fra den lille byen Hanau i Hessen. på 1670-tallet gikk han i krigstjeneste hos den dansk-norske kongen, og han avanserte etter hvert til oberst." (s. 23)\|Skotselv før i tida (2013)}}



	Johan Daniel ble altså beskyldt for å ha forfinet navnet sitt fra Richel til Richelieu. Dette vekket reaksjoner i samtiden. De mente han var plebier, altså medlem av allmuen (plebs), en borger av lav sosial rang. <blockquote>"Richelieu var en av de mangfoldige tyskere som gikk i dansk-norsk krigstjeneste under Den skånske krig, og som slo seg til ro her oppe efter krigen. Hans navn skal egentlig ha vært Richel, men da han byttet fedreland, satte han fransk sving på navnet. Blant sine nye landsmenn kom han derfor til å gå for å være en slektning av Frankrikes og Europas mest berømte statsmann i 1600-årene. Han synes i det hele tatt å ha vært en lykkejeger av nokså tarvelig sort. Flere mindre fine kjærlighetshistorier røber især hans plebier-natur. (Pedersen, 1961, p. 357)<ref name=":1" /> </blockquote>Allikevel hadde flere medlemmer av slekten forfinet navnet ytterligere og også tatt "du Plessis" som mellomnavn, akkurat som i den franske adelsslekten.		Johan Daniel ble altså beskyldt for å ha forfinet navnet sitt fra Richel til Richelieu. Dette vekket reaksjoner i samtiden. De mente han var plebier, altså medlem av allmuen (plebs), en borger av lav sosial rang. <blockquote>"Richelieu var en av de mangfoldige tyskere som gikk i dansk-norsk krigstjeneste under Den skånske krig, og som slo seg til ro her oppe efter krigen. Hans navn skal egentlig ha vært Richel, men da han byttet fedreland, satte han fransk sving på navnet. Blant sine nye landsmenn kom han derfor til å gå for å være en slektning av Frankrikes og Europas mest berømte statsmann i 1600-årene. Han synes i det hele tatt å ha vært en lykkejeger av nokså tarvelig sort. Flere mindre fine kjærlighetshistorier røber især hans plebier-natur. (Pedersen, 1961, p. 357)<ref name=":1" /> </blockquote>Allikevel hadde flere medlemmer av slekten forfinet navnet ytterligere og også tatt "du Plessis" som mellomnavn, akkurat som i den franske adelsslekten.
Linje 74:		Linje 77:

	==Eier av Sem fra ca. 1690 ==		==Eier av Sem fra ca. 1690 ==
			{{Sitat\|Hva slags forretninger han bedrev er ikke kjent, men han greide å skape en kjempeformue, og omkring 1690 kjøpte han den gamle lensherreresidensen Sem og slo seg ned på Eiker. (s. 23)\|Skotselv før i tida (2013)}}
	Johan Daniel kjøpte eiendommen [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] av oberst Joachim Brockdorf. Semgodset lå i Eiker, ei bygd med store skoger og mange sagfosser. Godset var eid og drevet av flere kjente personer, blant annet Peder Hanssøn, Claus von Ahnen, [[Hartvig Huitfeldt]], [[Ove Gjedde]], Niels Lange, Vincents Bildt og [[Hannibal Sehested]]. I 1651 hadde Hannibal Sehested blitt fratatt alle sine eiendommer og rettigheter. Fra da av kom godset over i ulike forpaktere og panthaveres henter, alle med kun én interesse - å få mest mulig penger ut av det. Semgodset led så et raskt forfall. Bygningen begynte å forfalle. Da Richelieu tok over hadde grunnmuren femten år tidligere sunket så bygningen hadde begynt å sprekke og taket var dårlig<ref>Austad, Ingvar. ''Eikerbygda''. Utg. [s.n.]. Drammen. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061508099}}.</ref>.		Johan Daniel kjøpte eiendommen [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] av oberst Joachim Brockdorf. Semgodset lå i Eiker, ei bygd med store skoger og mange sagfosser. Godset var eid og drevet av flere kjente personer, blant annet Peder Hanssøn, Claus von Ahnen, [[Hartvig Huitfeldt]], [[Ove Gjedde]], Niels Lange, Vincents Bildt og [[Hannibal Sehested]]. I 1651 hadde Hannibal Sehested blitt fratatt alle sine eiendommer og rettigheter. Fra da av kom godset over i ulike forpaktere og panthaveres henter, alle med kun én interesse - å få mest mulig penger ut av det. Semgodset led så et raskt forfall. Bygningen begynte å forfalle. Da Richelieu tok over hadde grunnmuren femten år tidligere sunket så bygningen hadde begynt å sprekke og taket var dårlig<ref>Austad, Ingvar. ''Eikerbygda''. Utg. [s.n.]. Drammen. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061508099}}.</ref>.

Linje 80:		Linje 84:

	Oberst Richelieu kjøpte en halvpart av Hassel jernverk på Skotselv, like ved [[Hokksund]] og [[Drammen]]. Den drev han til sin død.		Oberst Richelieu kjøpte en halvpart av Hassel jernverk på Skotselv, like ved [[Hokksund]] og [[Drammen]]. Den drev han til sin død.

			{{Sitat\|Når han gikk inn som medeier av Hassel jernverk er uklart, men det kan god hende at han gikk inn sammen med Jens Olufsen alt i 1691. (s. 23)\|Skotselv før i tida (2013)}}

	==Tre barn==		==Tre barn==

Randihagen på 29. des. 2024 kl. 10:01

2024-12-29T10:01:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2024 kl. 10:01
Linje 11:		Linje 11:
	* Han var en westfaler av fødsel, hans egentlige navn var Richel, men han hadde uten videre tatt navnet Richelieu "pour faire plus renommé son nom".<ref name=":1">Pedersen, Tord. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. xx. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011906073}}.</ref>		* Han var en westfaler av fødsel, hans egentlige navn var Richel, men han hadde uten videre tatt navnet Richelieu "pour faire plus renommé son nom".<ref name=":1">Pedersen, Tord. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. xx. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011906073}}.</ref>

	Johan Daniel ble altså beskyldt for å ha forfinet navnet sitt fra Richel til Richelieu. Dette vekket reaksjoner i samtiden. De mente han var plebier, altså medlem av allmuen (plebs), en borger av lav sosial rang. <blockquote>"Hans navn skal egentlig ha vært Richel, men da han byttet fedreland, satte han fransk sving på navnet. Blant sine nye landsmenn kom han derfor til å gå for å være en slektning av Frankrikes og Europas mest berømte statsmann i 1600-årene. Han synes i det hele tatt å ha vært en lykkejeger av nokså tarvelig sort. Flere mindre fine kjærlighetshistorier røber især hans plebier-natur. (Pedersen, 1961, p. 357)<ref name=":1" /> </blockquote>Allikevel hadde flere medlemmer av slekten forfinet navnet ytterligere og også tatt "du Plessis" som mellomnavn, akkurat som i den franske adelsslekten.		Johan Daniel ble altså beskyldt for å ha forfinet navnet sitt fra Richel til Richelieu. Dette vekket reaksjoner i samtiden. De mente han var plebier, altså medlem av allmuen (plebs), en borger av lav sosial rang. <blockquote>"Richelieu var en av de mangfoldige tyskere som gikk i dansk-norsk krigstjeneste under Den skånske krig, og som slo seg til ro her oppe efter krigen. Hans navn skal egentlig ha vært Richel, men da han byttet fedreland, satte han fransk sving på navnet. Blant sine nye landsmenn kom han derfor til å gå for å være en slektning av Frankrikes og Europas mest berømte statsmann i 1600-årene. Han synes i det hele tatt å ha vært en lykkejeger av nokså tarvelig sort. Flere mindre fine kjærlighetshistorier røber især hans plebier-natur. (Pedersen, 1961, p. 357)<ref name=":1" /> </blockquote>Allikevel hadde flere medlemmer av slekten forfinet navnet ytterligere og også tatt "du Plessis" som mellomnavn, akkurat som i den franske adelsslekten.

	I Danmark var det på den tiden vanlig blant overklassen å være opptatt av det franske språket - eller som forfatteren [[Johan Herman Wessel]] sa; "Fransk med sin frue og tysk med sin hund, kun dansk med sin tjener man talte."		I Danmark var det på den tiden vanlig blant overklassen å være opptatt av det franske språket - eller som forfatteren [[Johan Herman Wessel]] sa; "Fransk med sin frue og tysk med sin hund, kun dansk med sin tjener man talte."

Randihagen på 29. des. 2024 kl. 09:33

2024-12-29T09:33:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2024 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Daniel Richelieu]]'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000007095311\|Johan Daniel Richelieu}}</ref> (født ca. 1645 i [[Tyskland]], død 16. mars 1695<ref name=":0">Ovenstad, Olai. ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}.</ref>) var en sentral militær skikkelse i Danmark-Norge sent på 1600-tallet. Det knytter seg mange historier rundt hans opphav, men disse er ikke bekreftede. Se slekta [[Richelieu]].		'''[[Johan Daniel Richelieu]]'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000007095311\|Johan Daniel Richelieu}}</ref> (født ca. 1645 i [[Tyskland]], død 16. mars 1695<ref name=":0">Ovenstad, Olai. ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}.</ref> [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]) var en sentral militær skikkelse i Danmark-Norge sent på 1600-tallet. Det knytter seg mange historier rundt hans opphav, men disse er ikke bekreftede. Se slekta [[Richelieu]].

	==Opphavet i Tyskland ==		==Opphavet i Tyskland ==
Linje 91:		Linje 91:

	==Døde 1695==		==Døde 1695==
	Johan Daniel døde 16. mars 1695<ref name=":0" />, rundt 50-55 år gammel. Han etterlot seg tre små barn i alderen 2-6 år. Sønnen Christian Fredrik fikk vokse opp hos von Schøller i Østerdalen.		Johan Daniel døde 16. mars 1695<ref name=":0" />, trolig hjemme på [[Sem (Øvre Eiker)]]. Han var da rundt 50-55 år gammel. Han etterlot seg tre små barn i alderen 2-6 år. Sønnen Christian Fredrik fikk vokse opp hos von Schøller i Østerdalen.

	Fra 23.3.1695 finner vi kongebrev med befaling til Friderich Adolph Hansen, regjeringsråd i [[Glückstadt]], til å være formynder for avdøde oberst Johan Daniel de Richelieus barn.		Fra 23.3.1695 finner vi kongebrev med befaling til Friderich Adolph Hansen, regjeringsråd i [[Glückstadt]], til å være formynder for avdøde oberst Johan Daniel de Richelieus barn.