Johan F. L. Dreier - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:34:19Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:34
Linje 46:		Linje 46:
	{{DEFAULTSORT:Dreier, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Dreier, Johan}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Tegnere]]		[[Kategori:Tegnere]]
	[[Kategori:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg: hbr

2018-01-11T09:21:18Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2018 kl. 09:21
Linje 37:		Linje 37:
	* [https://nbl.snl.no/J_F_L_Dreier J F L Dreier] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/J_F_L_Dreier J F L Dreier] i [[Norsk biografisk leksikon]]
	* [https://nkl.snl.no/Johan_Friedrich_Leonhard_Dreier Johan Friedrich Leonhard Dreier] i Norsk kunstnerleksikon		* [https://nkl.snl.no/Johan_Friedrich_Leonhard_Dreier Johan Friedrich Leonhard Dreier] i Norsk kunstnerleksikon
			* {{hbr1-1\|pv00000000996494\|Johan F.L. Dreier}}.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

PaulVIF: /* Virke */

2018-01-01T11:21:29Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 11:21
Linje 16:		Linje 16:
	Et karakteristisk trekk ved Dreier er at han karakteristisk at aldri skildrer personer som enkeltindivider med personlige særtrekk på en overbevisende måte, men som typer. En av hans spesialiteter var fremstillingen av bergenske gatefigurer. En gjennomgående svakhet i hanss draktbilder er figurtegningen, da han ikke mestrert anatomien, noe som kanskje kan tillegges hans manglende akademiske utdannelse. Men hans originaler virker pålitelige i skildringen av draktene, men stikkene og kopiene etter dem er fattigere på detaljer og ofte forskjønnet. Han gjorde seg også flid med landskapsdetaljene i bakgrunnene, de enkle bygningene og de redskaper og annet figurene har. Men Dreier skildrer kun livet slik det utspilles på offentlige steder, fra det dannede selskaps omgangsformer til folkelig fyllebråk, men få eller ingen skildringer av livet i den private sfære.		Et karakteristisk trekk ved Dreier er at han karakteristisk at aldri skildrer personer som enkeltindivider med personlige særtrekk på en overbevisende måte, men som typer. En av hans spesialiteter var fremstillingen av bergenske gatefigurer. En gjennomgående svakhet i hanss draktbilder er figurtegningen, da han ikke mestrert anatomien, noe som kanskje kan tillegges hans manglende akademiske utdannelse. Men hans originaler virker pålitelige i skildringen av draktene, men stikkene og kopiene etter dem er fattigere på detaljer og ofte forskjønnet. Han gjorde seg også flid med landskapsdetaljene i bakgrunnene, de enkle bygningene og de redskaper og annet figurene har. Men Dreier skildrer kun livet slik det utspilles på offentlige steder, fra det dannede selskaps omgangsformer til folkelig fyllebråk, men få eller ingen skildringer av livet i den private sfære.

	Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.		Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder. Antatt samlet produksjon skal være rundt:
			* 250 prospekter
			* 80 folkedrakts- og figurbilder
			* 40 karikaturer
			* 20 forelegg til grafiske blad
			* 10 portretter
			* 10 skutemalerier

	Det var ikke veldig lukrativt å livnære seg som maler i Bergen på denne tiden, og Dreier merket mot slutten av livet spesielt stor konkurranse fra nye trykketeknikker. Noen av Dreiers bilder ble stukket i kobber og trykt opp uten at han fikk noe for det, og derfor finnes det mange kobberstikk som egentlig er Dreiers bilder, men som ikke bærer hans navn.		Det var ikke veldig lukrativt å livnære seg som maler i Bergen på denne tiden, og Dreier merket mot slutten av livet spesielt stor konkurranse fra nye trykketeknikker. Noen av Dreiers bilder ble stukket i kobber og trykt opp uten at han fikk noe for det, og derfor finnes det mange kobberstikk som egentlig er Dreiers bilder, men som ikke bærer hans navn.

PaulVIF: /* Virke */

2018-01-01T10:40:54Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 10:40
Linje 14:		Linje 14:
	Hans produksjon omfatter akvareller av norske folkedrakter, skutemalerier, landskaps- og byprospekter i tusj, gouache og akvarell, miniatyrportretter, karikaturer og mer håndverksmessige dekorasjonsoppdrag. Den sistnevnte del av hans produksjon er foreløpig lite kjent. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.		Hans produksjon omfatter akvareller av norske folkedrakter, skutemalerier, landskaps- og byprospekter i tusj, gouache og akvarell, miniatyrportretter, karikaturer og mer håndverksmessige dekorasjonsoppdrag. Den sistnevnte del av hans produksjon er foreløpig lite kjent. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.

	Et karakteristisk ~~trekke~~ ved Dreier er at han karakteristisk at aldri skildrer personer som enkeltindivider med personlige særtrekk på en overbevisende måte, men som typer. En av hans spesialiteter var fremstillingen av bergenske gatefigurer. En gjennomgående svakhet i hanss draktbilder er figurtegningen, da han ikke mestrert anatomien, noe som kanskje kan tillegges hans manglende akademiske utdannelse. Men hans originaler virker pålitelige i skildringen av draktene, men stikkene og kopiene etter dem er fattigere på detaljer og ofte forskjønnet. Han gjorde seg også flid med landskapsdetaljene i bakgrunnene, de enkle bygningene og de redskaper og annet figurene har. Men Dreier skildrer kun livet slik det utspilles på offentlige steder, fra det dannede selskaps omgangsformer til folkelig fyllebråk, men få eller ingen skildringer av livet i den private sfære.		Et karakteristisk trekk ved Dreier er at han karakteristisk at aldri skildrer personer som enkeltindivider med personlige særtrekk på en overbevisende måte, men som typer. En av hans spesialiteter var fremstillingen av bergenske gatefigurer. En gjennomgående svakhet i hanss draktbilder er figurtegningen, da han ikke mestrert anatomien, noe som kanskje kan tillegges hans manglende akademiske utdannelse. Men hans originaler virker pålitelige i skildringen av draktene, men stikkene og kopiene etter dem er fattigere på detaljer og ofte forskjønnet. Han gjorde seg også flid med landskapsdetaljene i bakgrunnene, de enkle bygningene og de redskaper og annet figurene har. Men Dreier skildrer kun livet slik det utspilles på offentlige steder, fra det dannede selskaps omgangsformer til folkelig fyllebråk, men få eller ingen skildringer av livet i den private sfære.

	Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.		Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.

PaulVIF: /* Virke */

2018-01-01T10:39:44Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 10:39
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke ==		== Virke ==
	Han fikk aldri noen akademisk utdannelse innen sitt fag. Hans første kjente arbeider er fra 1789 og er utført i en naiv, barnslig stil. En altertavle for [[Edøy gamle kyrkje\|Edø kirke]] (nå i [[Nordmøre museum\|Nordmøre museum-Kristiansund) fra 1793 er signert av ham, men denne har ingen likhet med hans senere produksjon. I Trondheim skal han ha drevet med tegneundervisning, en beskjeftigelse han også drev med etter at han kom til Bergen. Blant hans elever i Bergen var [[J.C. Dahl]], og man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.		Han fikk aldri noen akademisk utdannelse innen sitt fag. Hans første kjente arbeider er fra 1789 og er utført i en naiv, barnslig stil. En altertavle for [[Edøy gamle kyrkje\|Edø kirke]] (nå i [[Nordmøre museum\|Nordmøre museum-Kristiansund]]) fra 1793 er signert av ham, men denne har ingen likhet med hans senere produksjon. I Trondheim skal han ha drevet med tegneundervisning, en beskjeftigelse han også drev med etter at han kom til Bergen. Blant hans elever i Bergen var [[J.C. Dahl]], og man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.

	Hans produksjon omfatter akvareller av norske folkedrakter, skutemalerier, landskaps- og byprospekter i tusj, gouache og akvarell, miniatyrportretter, karikaturer og mer håndverksmessige dekorasjonsoppdrag. Den sistnevnte del av hans produksjon er foreløpig lite kjent. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.		Hans produksjon omfatter akvareller av norske folkedrakter, skutemalerier, landskaps- og byprospekter i tusj, gouache og akvarell, miniatyrportretter, karikaturer og mer håndverksmessige dekorasjonsoppdrag. Den sistnevnte del av hans produksjon er foreløpig lite kjent. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.

PaulVIF: /* Virke */

2018-01-01T10:31:34Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 10:31
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke ==		== Virke ==
	Hans første kjente arbeider er fra 1789 og er utført i en naiv, barnslig stil. En altertavle for [[Edøy gamle kyrkje\|Edø kirke]] (nå i [[Nordmøre museum\|Nordmøre museum-Kristiansund) fra 1793 er signert av ham, men denne har ingen likhet med hans senere produksjon. I Trondheim skal han ha drevet med tegneundervisning, en beskjeftigelse han også drev med etter at han kom til Bergen. Blant hans elever i Bergen var [[J.C. Dahl]], og man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.		Han fikk aldri noen akademisk utdannelse innen sitt fag. Hans første kjente arbeider er fra 1789 og er utført i en naiv, barnslig stil. En altertavle for [[Edøy gamle kyrkje\|Edø kirke]] (nå i [[Nordmøre museum\|Nordmøre museum-Kristiansund) fra 1793 er signert av ham, men denne har ingen likhet med hans senere produksjon. I Trondheim skal han ha drevet med tegneundervisning, en beskjeftigelse han også drev med etter at han kom til Bergen. Blant hans elever i Bergen var [[J.C. Dahl]], og man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.

	Hans produksjon omfatter akvareller av norske folkedrakter, skutemalerier, landskaps- og byprospekter i tusj, gouache og akvarell, miniatyrportretter, karikaturer og mer håndverksmessige dekorasjonsoppdrag. Den sistnevnte del av hans produksjon er foreløpig lite kjent. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.		Hans produksjon omfatter akvareller av norske folkedrakter, skutemalerier, landskaps- og byprospekter i tusj, gouache og akvarell, miniatyrportretter, karikaturer og mer håndverksmessige dekorasjonsoppdrag. Den sistnevnte del av hans produksjon er foreløpig lite kjent. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.

			Et karakteristisk trekke ved Dreier er at han karakteristisk at aldri skildrer personer som enkeltindivider med personlige særtrekk på en overbevisende måte, men som typer. En av hans spesialiteter var fremstillingen av bergenske gatefigurer. En gjennomgående svakhet i hanss draktbilder er figurtegningen, da han ikke mestrert anatomien, noe som kanskje kan tillegges hans manglende akademiske utdannelse. Men hans originaler virker pålitelige i skildringen av draktene, men stikkene og kopiene etter dem er fattigere på detaljer og ofte forskjønnet. Han gjorde seg også flid med landskapsdetaljene i bakgrunnene, de enkle bygningene og de redskaper og annet figurene har. Men Dreier skildrer kun livet slik det utspilles på offentlige steder, fra det dannede selskaps omgangsformer til folkelig fyllebråk, men få eller ingen skildringer av livet i den private sfære.

	Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.		Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.

PaulVIF: /* Virke */

2018-01-01T10:19:59Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 10:19
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke ==		== Virke ==
	~~Han skildret særlig Bergen~~ og ~~omegn~~ i en ~~lang rekke kulturhistorisk interessante prospekter~~ i ~~tusj~~, ~~akvarell og gouache~~. ~~Som prospektmaler danner~~ han ~~et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved~~ også ~~for fremveksten av en norsk billedkunst~~. ~~Han har også skildringer~~ fra ~~Trondheim~~, ~~Nordland~~, ~~Halden~~ og ~~andre steder~~ i ~~landet~~.		Hans første kjente arbeider er fra 1789 og er utført i en naiv, barnslig stil. En altertavle for [[Edøy gamle kyrkje\|Edø kirke]] (nå i [[Nordmøre museum\|Nordmøre museum-Kristiansund) fra 1793 er signert av ham, men denne har ingen likhet med hans senere produksjon. I Trondheim skal han ha drevet med tegneundervisning, en beskjeftigelse han også drev med etter at han kom til Bergen. Blant hans elever i Bergen var [[J.C. Dahl]], og man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.

	~~Han ga blant annet undervisning i tegning til den unge [[J.C. Dahl]]. Man kan~~ i ~~Dahl kunst se elementer fra Dreier~~, ~~som Dreiers levende interesse for en avvekslende~~ og ~~livlig figurstaffasje~~, og hans ~~karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø~~. Som ~~professor i Dresden skrøt Dahl av~~ den ~~undervisningen han hadde fått~~ av ~~Dreier~~.		Hans produksjon omfatter akvareller av norske folkedrakter, skutemalerier, landskaps- og byprospekter i tusj, gouache og akvarell, miniatyrportretter, karikaturer og mer håndverksmessige dekorasjonsoppdrag. Den sistnevnte del av hans produksjon er foreløpig lite kjent. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.

	Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.		Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.

PaulVIF: Utvider

2018-01-01T10:06:36Z

Utvider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 10:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan F. L. Dreier\|Johan Friedrich Leonhard Dreier]]''' (døpt [[7. april]] [[1775]] i [[Trondheim]], død [[16. desember]] [[1833]] i [[Bergen]]) var en kunstmaler og tegner.		'''[[Johan F. L. Dreier\|Johan Friedrich Leonhard Dreier]]''' (døpt [[7. april]] [[1775]] i [[Trondheim]], død [[16. desember]] [[1833]] i [[Bergen]]) var en kunstmaler og tegner.

			== Bakgrunn og familie ==
			Dreiers foreldre var Tørris Haftorsen Dreier og Karen Benjaminsdatter Blostrup. Det var ment at han skulle følge i sin fars fotspor og bli malermester, men slik ble det ikke. Allerede som ung begynte han å tegne, og det finnes flere bevarte tegninger fra hans hånd, bl.a. et portrett av familien Weybye fra [[1789]].

			I år [[1800]] flyttet han til Bergen. Der bodde han først hos familien Smith, og de hadde en tjenestejente som var like gammel som Dreier – Cecelia Maria Andersdatter. De fikk en gutt, Johan Fredrik, i [[1804]], men det er ingenting som tyder på at de noen gang giftet seg. Johan jr. døde i [[1820]], og han var da listet som «uekte barn» i kirkeboka.

			Dreier giftet seg senere med Karen Christine Frechenelle i [[1808]], og fikk datteren Karen Helchina Dreier i [[1811]], som giftet seg med Adolph Lausen Hansen i [[1833]]. Disse fikk igjen en datter, som var kilde da [[Einar Lexow]] skrev sin bok ''Johan F. L. Dreier's norske folkedragter'' i [[1913]].

			== Virke ==
	Han skildret særlig Bergen og omegn i en lang rekke kulturhistorisk interessante prospekter i tusj, akvarell og gouache. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.		Han skildret særlig Bergen og omegn i en lang rekke kulturhistorisk interessante prospekter i tusj, akvarell og gouache. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.

Linje 7:		Linje 15:

	Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.		Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.

			Det var ikke veldig lukrativt å livnære seg som maler i Bergen på denne tiden, og Dreier merket mot slutten av livet spesielt stor konkurranse fra nye trykketeknikker. Noen av Dreiers bilder ble stukket i kobber og trykt opp uten at han fikk noe for det, og derfor finnes det mange kobberstikk som egentlig er Dreiers bilder, men som ikke bærer hans navn.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 31. des. 2017 kl. 18:28

2017-12-31T18:28:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2017 kl. 18:28
Linje 6:		Linje 6:
	Han ga blant annet undervisning i tegning til den unge [[J.C. Dahl]]. Man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.		Han ga blant annet undervisning i tegning til den unge [[J.C. Dahl]]. Man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.

	Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15 og ~~den litograferte~~ ''Bergens almindinger'' (1832–33) av Georg C. C. W. Prahl. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.		Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 31. des. 2017 kl. 16:41

2017-12-31T16:41:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2017 kl. 16:41
Linje 4:		Linje 4:
	Han skildret særlig Bergen og omegn i en lang rekke kulturhistorisk interessante prospekter i tusj, akvarell og gouache. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.		Han skildret særlig Bergen og omegn i en lang rekke kulturhistorisk interessante prospekter i tusj, akvarell og gouache. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.

	Han ga blant annet undervisning i tegning til den unge [[J.C. Dahl]]. Man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø.		Han ga blant annet undervisning i tegning til den unge [[J.C. Dahl]]. Man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.

	Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som ~~forelegg for [[Johannes Senn]]s stikkverk~~ ''Norske ~~nationale klædedragter~~'' ~~(1812–15) og~~ [[~~Georg Prahl~~]]s litograferte ''Bergens almindinger'' (1832–33). Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.		Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15 og den litograferte ''Bergens almindinger'' (1832–33) av Georg C. C. W. Prahl. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.

	== Galleri ==		== Galleri ==