Johan Fredrich Lühr - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 14. aug. 2025 kl. 11:59

2025-08-14T11:59:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853, her etter Thrap-Meyers ombygging 1885/88.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}
	'''[[Johan Fredrich Lühr]]''' (født 1812 i Lüneburg, død 16. november 1879 i [[Christiania]]) var en murmester og arkitekt som virket i Norge.		'''[[Johan Fredrich Lühr]]''' (født 1812 i Lüneburg, død 16. november 1879 i [[Christiania]]) var en murmester og arkitekt som virket i Norge.

	Han ble født i Lüneburg, som ligger omtrent 40 kilometer sørøst for Hamburg. Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].		Han ble født i Lüneburg, som ligger omtrent 40 kilometer sørøst for Hamburg. Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].
	{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853, her etter Thrap-Meyers ombygging 1885/88.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}
	Lühr virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.		Lühr virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.

Kallrustad på 14. aug. 2025 kl. 11:58

2025-08-14T11:58:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 11:58
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Murere]]		[[Kategori:Murere]]
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1812]]		[[Kategori:Fødsler i 1812]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1879]]		[[Kategori:Dødsfall i 1879]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Niedersachsen]]

Kallrustad på 14. aug. 2025 kl. 11:58

2025-08-14T11:58:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Fredrich Lühr]]''' (født 1812 i Lüneburg~~, 50 km sørøst for [[Hamburg]]~~, død 16. november 1879 i [[Christiania]]) var en murmester og arkitekt som virket i Norge.		'''[[Johan Fredrich Lühr]]''' (født 1812 i Lüneburg, død 16. november 1879 i [[Christiania]]) var en murmester og arkitekt som virket i Norge.

	Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].		Han ble født i Lüneburg, som ligger omtrent 40 kilometer sørøst for Hamburg. Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].
	{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853, her etter Thrap-Meyers ombygging 1885/88.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}		{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853, her etter Thrap-Meyers ombygging 1885/88.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}
	~~Han~~ virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.		Lühr virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.

	Deretter, i 1853 sto han tilsvarende bak [[Glemmen kirke]] (1853). Denne fikk utforming som en enkel langkirke i tegl med lisener og lombardiske blindarkader i eksteriøret. Kirken ble utvidet til korskirke av arkitekt [[Henrik Thrap-Meyer]] i årene 1885–1888. Kirken brant 1944, men murene er delvis benyttet i den nåværende kirken.		Deretter, i 1853 sto han tilsvarende bak [[Glemmen kirke]] (1853). Denne fikk utforming som en enkel langkirke i tegl med lisener og lombardiske blindarkader i eksteriøret. Kirken ble utvidet til korskirke av arkitekt [[Henrik Thrap-Meyer]] i årene 1885–1888. Kirken brant 1944, men murene er delvis benyttet i den nåværende kirken.

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 09:24

2025-03-17T09:24:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Fredrich Lühr]]''' (født [[1812]] Lüneburg, 50 km sørøst for [[Hamburg]], død [[1879]] i [[Christiania]]) var en murmester og arkitekt som virket i Norge.		'''[[Johan Fredrich Lühr]]''' (født 1812 i Lüneburg, 50 km sørøst for [[Hamburg]], død 16. november 1879 i [[Christiania]]) var en murmester og arkitekt som virket i Norge.

	Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].		Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].
Linje 23:		Linje 23:

	Andre bygningen han sto bak, men som senere er revet:		Andre bygningen han sto bak, men som senere er revet:
	* [[Stortingsgata~~\|Stortingsgaten~~]] 6 (1847, senklassisisme)		* [[Stortingsgata]] 6 (1847, senklassisisme)
	* [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] 16 (1866), hele [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] sanert tidlig 1960-årene		* [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] 16 (1866), hele [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] sanert tidlig 1960-årene
	* [[Skippergata (Oslo)\|~~Skippergaten~~]] 14 (1866)		* [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] 14 (1866)
	* [[Tollbugata (Oslo)\|~~Tollbodgaten~~]] 27 (1869)		* [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 27 (1869)
	* ~~Stortingsgaten~~ 18 (1860-tallet)		* Stortingsgata 18 (1860-tallet)
	* [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 3 (1873) for kjøpmann [[H.A. Benneche]]		* [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 3 (1873) for kjøpmann [[H.A. Benneche]]
	* Fløy til [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] (1873), som da huset [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]		* Fløy til [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] (1873), som da huset [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]
Linje 38:		Linje 38:
	* [http://www.artemisia.no/arc/historisk/tonsberg/torvet.1.html Tønsberg gamle rådhus] på arc!		* [http://www.artemisia.no/arc/historisk/tonsberg/torvet.1.html Tønsberg gamle rådhus] på arc!
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			* {{Hbr1-1\|pd00000037206147\|Johan Fredrich Lühr}}.

	{{DEFAULTSORT:Lyhr, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Lyhr, Johan}}

PaulVIF på 9. sep. 2019 kl. 06:17

2019-09-09T06:17:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2019 kl. 06:17
Linje 2:		Linje 2:

	Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].		Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].
	{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}		{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853, her etter Thrap-Meyers ombygging 1885/88.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}
	Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.		Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.

PaulVIF på 8. sep. 2019 kl. 17:56

2019-09-08T17:56:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 17:56
Linje 2:		Linje 2:

	Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].		Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].
			{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}
	Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.		Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.

PaulVIF på 8. sep. 2019 kl. 17:49

2019-09-08T17:49:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 17:49
Linje 3:		Linje 3:
	Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].		Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].

	Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.		Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.

	Deretter, i 1853 sto han tilsvarende bak [[Glemmen kirke]] (1853). Denne fikk utforming som en enkel langkirke i tegl med lisener og lombardiske blindarkader i eksteriøret. Kirken ble utvidet til korskirke av arkitekt [[Henrik Thrap-Meyer]] i årene 1885–1888. Kirken brant 1944, men murene er delvis benyttet i den nåværende kirken.		Deretter, i 1853 sto han tilsvarende bak [[Glemmen kirke]] (1853). Denne fikk utforming som en enkel langkirke i tegl med lisener og lombardiske blindarkader i eksteriøret. Kirken ble utvidet til korskirke av arkitekt [[Henrik Thrap-Meyer]] i årene 1885–1888. Kirken brant 1944, men murene er delvis benyttet i den nåværende kirken.
Linje 13:		Linje 13:
	I årene 1865 til 1867 ble Tønsberg gamle rådhus, adresse [[Torvet (Tønsberg)\|Torvet]] 1 oppført etter Lührs tegninger. Bygningen er i enkel [[nyrenessanse]] i pusset tegl i to etasjer, med en symmetrisk fasade mot Torvet med inngangspartiet i midtaksen, med siderisalitter med hjørnekvadre. Bygningen huset byens administrasjon og et politikammer, rettslokaler og hadde også en egen fengselsfløy med åtte celler. Etter hvert som plassbehovet ble større, overtok politiet hele bygningen.		I årene 1865 til 1867 ble Tønsberg gamle rådhus, adresse [[Torvet (Tønsberg)\|Torvet]] 1 oppført etter Lührs tegninger. Bygningen er i enkel [[nyrenessanse]] i pusset tegl i to etasjer, med en symmetrisk fasade mot Torvet med inngangspartiet i midtaksen, med siderisalitter med hjørnekvadre. Bygningen huset byens administrasjon og et politikammer, rettslokaler og hadde også en egen fengselsfløy med åtte celler. Etter hvert som plassbehovet ble større, overtok politiet hele bygningen.
	{{thumb\|Akersbakken 37A i Oslo.JPG\|Bolighus i [[senklassisisme]] oppført i [[1866]] for sogneprest [[Theodor August Dop]], [[Akersbakken]] 37.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Akersbakken 37A i Oslo.JPG\|Bolighus i [[senklassisisme]] oppført i [[1866]] for sogneprest [[Theodor August Dop]], [[Akersbakken]] 37.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
			{{thumb\|Nordraaks gate 4.jpg\|Hovedbølet på [[Frognerhøi]]. Etter omreguleringen i 1890 fikk bygningen adressen [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaksgate]] 4. Bygningen revet i 1970-årene.\|Hans Holmboe Vogt/[[Oslo Museum]]\|1908}}
	I 1866 sto han for oppføring av bolig i [[senklassisisme]] for [[Theodor August Dop]] i [[Akersbakken]] 37, bygningen bruker nå til kontorer.		I 1866 sto han for oppføring av bolig i [[senklassisisme]] for [[Theodor August Dop]] i [[Akersbakken]] 37, bygningen bruker nå til kontorer.

PaulVIF på 8. sep. 2019 kl. 15:34

2019-09-08T15:34:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 15:34
Linje 30:		Linje 30:
	* Fløy til [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] (1873), som da huset [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]		* Fløy til [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] (1873), som da huset [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]
	* [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 102c (1879)		* [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 102c (1879)
	* [[Frognerhøiveien]], [[Frognerhøi]] (1879), ~~bortregulert~~ i ~~1890~~-årene		* [[Frognerhøiveien]], [[Frognerhøi]] (1879), senere adresse [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 4, revet i 1970-årene.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 36:		Linje 36:
	* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/luhr.j.f.html Johan Fredrich Lühr] på arc!		* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/luhr.j.f.html Johan Fredrich Lühr] på arc!
	* [http://www.artemisia.no/arc/historisk/tonsberg/torvet.1.html Tønsberg gamle rådhus] på arc!		* [http://www.artemisia.no/arc/historisk/tonsberg/torvet.1.html Tønsberg gamle rådhus] på arc!
			* {{Oslo byleksikon 2010}}

	{{DEFAULTSORT:Lyhr, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Lyhr, Johan}}

PaulVIF på 8. sep. 2019 kl. 15:21

2019-09-08T15:21:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 15:21
Linje 12:		Linje 12:

	I årene 1865 til 1867 ble Tønsberg gamle rådhus, adresse [[Torvet (Tønsberg)\|Torvet]] 1 oppført etter Lührs tegninger. Bygningen er i enkel [[nyrenessanse]] i pusset tegl i to etasjer, med en symmetrisk fasade mot Torvet med inngangspartiet i midtaksen, med siderisalitter med hjørnekvadre. Bygningen huset byens administrasjon og et politikammer, rettslokaler og hadde også en egen fengselsfløy med åtte celler. Etter hvert som plassbehovet ble større, overtok politiet hele bygningen.		I årene 1865 til 1867 ble Tønsberg gamle rådhus, adresse [[Torvet (Tønsberg)\|Torvet]] 1 oppført etter Lührs tegninger. Bygningen er i enkel [[nyrenessanse]] i pusset tegl i to etasjer, med en symmetrisk fasade mot Torvet med inngangspartiet i midtaksen, med siderisalitter med hjørnekvadre. Bygningen huset byens administrasjon og et politikammer, rettslokaler og hadde også en egen fengselsfløy med åtte celler. Etter hvert som plassbehovet ble større, overtok politiet hele bygningen.
			{{thumb\|Akersbakken 37A i Oslo.JPG\|Bolighus i [[senklassisisme]] oppført i [[1866]] for sogneprest [[Theodor August Dop]], [[Akersbakken]] 37.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
			I 1866 sto han for oppføring av bolig i [[senklassisisme]] for [[Theodor August Dop]] i [[Akersbakken]] 37, bygningen bruker nå til kontorer.

	I 1875 sto han bak oppføringen av ~~Dramensveien~~ 2, en bygård i frodig [[nyrenessanse]] med boliger og forretningslokale. Denne ble truffet av britiske bomber under [[bombingen av Victoria terrasse 1944]] og satt i brann med 31 omkomne, både beboere og butikkansatte. Restene ble senere revet og tomten inngår i [[7. juni plass]] og påbygget av Utenriksdepartementet 1963-1964.		I 1875 sto han bak oppføringen av Drammensveien 2, en bygård i frodig [[nyrenessanse]] med boliger og forretningslokale. Denne ble truffet av britiske bomber under [[bombingen av Victoria terrasse 1944]] og satt i brann med 31 omkomne, både beboere og butikkansatte. Restene ble senere revet og tomten inngår i [[7. juni plass]] og påbygget av Utenriksdepartementet 1963-1964.

	Han sto også bak detalj- og arbeidstegninger i årene 1877 til 1879 til [[Vestre Fredrikstad kirke]], nå [[Fredrikstad domkirke]], som ble tegnet av sønnen [[Waldemar Ferdinand Lühr]].		Han sto også bak detalj- og arbeidstegninger i årene 1877 til 1879 til [[Vestre Fredrikstad kirke]], nå [[Fredrikstad domkirke]], som ble tegnet av sønnen [[Waldemar Ferdinand Lühr]].

			Han utførte dessuten flere pakkhus, uthus, påbygg og tilbygg.

			Andre bygningen han sto bak, men som senere er revet:
			* [[Stortingsgata\|Stortingsgaten]] 6 (1847, senklassisisme)
			* [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] 16 (1866), hele [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] sanert tidlig 1960-årene
			* [[Skippergata (Oslo)\|Skippergaten]] 14 (1866)
			* [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbodgaten]] 27 (1869)
			* Stortingsgaten 18 (1860-tallet)
			* [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 3 (1873) for kjøpmann [[H.A. Benneche]]
			* Fløy til [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] (1873), som da huset [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]
			* [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 102c (1879)
			* [[Frognerhøiveien]], [[Frognerhøi]] (1879), bortregulert i 1890-årene

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 8. sep. 2019 kl. 14:21

2019-09-08T14:21:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 14:21
Linje 13:		Linje 13:
	I årene 1865 til 1867 ble Tønsberg gamle rådhus, adresse [[Torvet (Tønsberg)\|Torvet]] 1 oppført etter Lührs tegninger. Bygningen er i enkel [[nyrenessanse]] i pusset tegl i to etasjer, med en symmetrisk fasade mot Torvet med inngangspartiet i midtaksen, med siderisalitter med hjørnekvadre. Bygningen huset byens administrasjon og et politikammer, rettslokaler og hadde også en egen fengselsfløy med åtte celler. Etter hvert som plassbehovet ble større, overtok politiet hele bygningen.		I årene 1865 til 1867 ble Tønsberg gamle rådhus, adresse [[Torvet (Tønsberg)\|Torvet]] 1 oppført etter Lührs tegninger. Bygningen er i enkel [[nyrenessanse]] i pusset tegl i to etasjer, med en symmetrisk fasade mot Torvet med inngangspartiet i midtaksen, med siderisalitter med hjørnekvadre. Bygningen huset byens administrasjon og et politikammer, rettslokaler og hadde også en egen fengselsfløy med åtte celler. Etter hvert som plassbehovet ble større, overtok politiet hele bygningen.

	I 1875 sto han bak oppføringen av Dramensveien 2, en bygård i frodig [[nyrenessanse]] med boliger og forretningslokale. Denne ble truffet av britiske bomber under [[bombingen av Victoria terrasse 1944]] og satt i brann med 31 ~~mennesker som omkom~~. Restene ble senere revet og tomten inngår i [[7. juni plass]] og påbygget av Utenriksdepartementet 1963-1964.		I 1875 sto han bak oppføringen av Dramensveien 2, en bygård i frodig [[nyrenessanse]] med boliger og forretningslokale. Denne ble truffet av britiske bomber under [[bombingen av Victoria terrasse 1944]] og satt i brann med 31 omkomne, både beboere og butikkansatte. Restene ble senere revet og tomten inngår i [[7. juni plass]] og påbygget av Utenriksdepartementet 1963-1964.

	Han sto også bak detalj- og arbeidstegninger i årene 1877 til 1879 til [[Vestre Fredrikstad kirke]], nå [[Fredrikstad domkirke]], som ble tegnet av sønnen [[Waldemar Ferdinand Lühr]].		Han sto også bak detalj- og arbeidstegninger i årene 1877 til 1879 til [[Vestre Fredrikstad kirke]], nå [[Fredrikstad domkirke]], som ble tegnet av sønnen [[Waldemar Ferdinand Lühr]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2019 kl. 06:17
Linje 2:		Linje 2:

	Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].		Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].
	{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}		{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853, her etter Thrap-Meyers ombygging 1885/88.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}
	Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.		Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 17:56
Linje 2:		Linje 2:

	Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].		Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]].
			{{thumb\|Fredrikstad, Glemmen kirke (før 1914) No-nb digibok 2012101907001 0108 1.jpg\|Et av Lührs hovedverk: [[Glemmen kirke]] fra 1853.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}
	Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.		Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først [[Spydeberg kirke]] (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Ditlev Linstow]]s typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.