Johan Gjerde (1914–1973) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:31:46Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:31
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Johan Gjerde tok examen artium i 1933. Han gikk deretter Feltartilleriets befalsskole 1933-1934, og ble vernepliktig sersjant. I 1935 tok han eksamen ved Statens politiskole, og ble politikonstabel i hovedstaden. Ved siden av begynte han å studere jus, og ble cand. jur. i 1941.		Johan Gjerde tok examen artium i 1933. Han gikk deretter Feltartilleriets befalsskole 1933-1934, og ble vernepliktig sersjant. I 1935 tok han eksamen ved Statens politiskole, og ble politikonstabel i hovedstaden. Ved siden av begynte han å studere jus, og ble cand.jur. i 1941.

	Gjerde var politifullmektig i Oslo 1941–1953, deretter politiadjutant 1953-1955. Mellom 1955 og 1958 var han konstituert sivilforsvarsinspektør i Oslo. I 1958 ble han politiinspektør og sjef for Statens politiskole. Han var politimester i Oslo fra 1962 til sin død.		Gjerde var politifullmektig i Oslo 1941–1953, deretter politiadjutant 1953-1955. Mellom 1955 og 1958 var han konstituert sivilforsvarsinspektør i Oslo. I 1958 ble han politiinspektør og sjef for Statens politiskole. Han var politimester i Oslo fra 1962 til sin død.

Stigrp: /* Ettermæle */

2025-12-06T20:11:20Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2025 kl. 20:11
Linje 22:		Linje 22:
	{{sitat\|Johan Gjerde ble snart en populær politimester, både innenfor korpset og blant byens borgere. Tjenestemennene likte at det var kommet en sjef som hadde gått gradene, fra fotpatruljer i gatene til sjefskontoret i Møllergata 19. Byens borgere husket ham særlig fra de store dager da han ledet sitt korps sittende høy og rank på en av de store politihestene. ... Han var utadvendt og utpreget sosial. Han var en person som trivdes sammen med hyggelige mennesker. Han hadde en utrolig arbeidskapasitet. ... Han var pågående og frittalende. Han var ikke den mest populære embetsmann i Justisdepartementet. Han tok aldri et nei for et endelig avslag.}}		{{sitat\|Johan Gjerde ble snart en populær politimester, både innenfor korpset og blant byens borgere. Tjenestemennene likte at det var kommet en sjef som hadde gått gradene, fra fotpatruljer i gatene til sjefskontoret i Møllergata 19. Byens borgere husket ham særlig fra de store dager da han ledet sitt korps sittende høy og rank på en av de store politihestene. ... Han var utadvendt og utpreget sosial. Han var en person som trivdes sammen med hyggelige mennesker. Han hadde en utrolig arbeidskapasitet. ... Han var pågående og frittalende. Han var ikke den mest populære embetsmann i Justisdepartementet. Han tok aldri et nei for et endelig avslag.}}

	Johan Gjerde og kona Anna Kathrine, som overlevde ham med mer enn 40 år, er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Bisettelsen fant sted i Frogner kirke 20. desember 1973 med stor deltakelse fra ~~den~~ offisielle Norge, blant andre var statsminister [[Trygve Bratteli]] til stede. Krans var sendt fra Kongen.		Johan Gjerde og kona Anna Kathrine, som overlevde ham med mer enn 40 år, er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Bisettelsen fant sted i Frogner kirke 20. desember 1973 med stor deltakelse fra det offisielle Norge, blant andre var statsminister [[Trygve Bratteli]] til stede. Krans var sendt fra Kongen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Familie */

2025-12-06T20:10:41Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2025 kl. 20:10
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Gjerde var sønn av konduktør Johannes Gjerde (~~1869-1957~~) og Marie, født Nåttosen (1871–1939). Han giftet seg i 1942 i Oslo med sykepleier og lærer [[Anna Kathrine Gjerde\|Anna Kathrine Kristensen]] (1914–2014), datter av skipskaptein Edvard Johan Kristensen (1871–1963) og hustru Anna Sofia (f. 1887). De fikk sønnen Gunnar i 1943.		Johan Gjerde var sønn av konduktør Johannes Gjerde (1869–1957) og Marie, født Nåttosen (1871–1939). Han giftet seg i 1942 i Oslo med sykepleier og lærer [[Anna Kathrine Gjerde\|Anna Kathrine Kristensen]] (1914–2014), datter av skipskaptein Edvard Johan Kristensen (1871–1963) og hustru Anna Sofia (f. 1887). De fikk sønnen Gunnar i 1943.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */ illustrasjon

2025-12-06T20:06:26Z

Ettermæle: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2025 kl. 20:06
Linje 17:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Johan Gjerde politimester faksimile bisettelse 1973.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. desember 1973; utsnitt av omtale av Gjerdes bisettelse dagen før.}}
	I boka ''«For lov og rett i 250 år»'' fra 1994 (om historien til Oslo-politiet), gir forfatteren Arne Bonde denne beskrivelsen av Johan Gjerde:		I boka ''«For lov og rett i 250 år»'' fra 1994 (om historien til Oslo-politiet), gir forfatteren Arne Bonde denne beskrivelsen av Johan Gjerde:

Stigrp: setter inn portrett

2025-12-06T12:17:11Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2025 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Politimester Johan Gjerde.jpg\|Johan Gjerde.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1933'' (1958)}}
	'''[[Johan Gjerde (1914–1973)\|Johan Gjerde]]''' (født 22. mars 1914 på [[Rjukan]], død 16. desember 1973) var jurist og polititjenestemann. Han var blant annet sjef for Statens politiskole før han ble politimester i Oslo i 1962, et embete han hadde fram til han brått gikk bort i 1973.		'''[[Johan Gjerde (1914–1973)\|Johan Gjerde]]''' (født 22. mars 1914 på [[Rjukan]], død 16. desember 1973) var jurist og polititjenestemann. Han var blant annet sjef for Statens politiskole før han ble politimester i Oslo i 1962, et embete han hadde fram til han brått gikk bort i 1973.

Stigrp på 6. des. 2025 kl. 12:14

2025-12-06T12:14:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2025 kl. 12:14
Linje 11:		Linje 11:
	Blant de viktigste sakene i hans tid som politimester var beslutningen om bygging av nytt politihus i Oslo og planleggingen av dette. Han fikk ikke oppleve det nye politihuset fordi han gikk bort i 1973, men huset ble åpnet på Grønland i 1978.		Blant de viktigste sakene i hans tid som politimester var beslutningen om bygging av nytt politihus i Oslo og planleggingen av dette. Han fikk ikke oppleve det nye politihuset fordi han gikk bort i 1973, men huset ble åpnet på Grønland i 1978.

	Gjerde var idrettsinteressert, og hadde flere tillitsverv innen idretten. Han var blant annet innehaver av Deltakermedaljen.		Gjerde var idrettsinteressert, og hadde flere tillitsverv innen idretten. Han var blant annet innehaver av Deltakermedaljen og Idrettsmerket i gull.

	Gjerde døde som følge av blodpropp etter en operasjon for magesår.		Gjerde døde som følge av blodpropp etter en operasjon for magesår.

Stigrp: /* Ettermæle */

2025-12-06T12:06:07Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2025 kl. 12:06
Linje 16:		Linje 16:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I boka ~~For~~ lov og rett i 250 år fra 1994 (om historien til Oslo-politiet), gir forfatteren Arne Bonde denne beskrivelsen av Johan Gjerde:		I boka ''«For lov og rett i 250 år»'' fra 1994 (om historien til Oslo-politiet), gir forfatteren Arne Bonde denne beskrivelsen av Johan Gjerde:

	{{sitat\|Johan Gjerde ble snart en populær politimester, både innenfor korpset og blant byens borgere. Tjenestemennene likte at det var kommet en sjef som hadde gått gradene, fra fotpatruljer i gatene til sjefskontoret i Møllergata 19. Byens borgere husket ham særlig fra de store dager da han ledet sitt korps sittende høy og rank på en av de store politihestene. ... Han var utadvendt og utpreget sosial. Han var en person som trivdes sammen med hyggelige mennesker. Han hadde en utrolig arbeidskapasitet. ... Han var pågående og frittalende. Han var ikke den mest populære embetsmann i Justisdepartementet. Han tok aldri et nei for et endelig avslag.}}		{{sitat\|Johan Gjerde ble snart en populær politimester, både innenfor korpset og blant byens borgere. Tjenestemennene likte at det var kommet en sjef som hadde gått gradene, fra fotpatruljer i gatene til sjefskontoret i Møllergata 19. Byens borgere husket ham særlig fra de store dager da han ledet sitt korps sittende høy og rank på en av de store politihestene. ... Han var utadvendt og utpreget sosial. Han var en person som trivdes sammen med hyggelige mennesker. Han hadde en utrolig arbeidskapasitet. ... Han var pågående og frittalende. Han var ikke den mest populære embetsmann i Justisdepartementet. Han tok aldri et nei for et endelig avslag.}}

Stigrp: om politimester Johan Gjerde

2025-12-06T12:04:59Z

om politimester Johan Gjerde

Ny side

'''[[Johan Gjerde (1914–1973)|Johan Gjerde]]''' (født 22. mars 1914 på [[Rjukan]], død 16. desember 1973) var jurist og polititjenestemann. Han var blant annet sjef for Statens politiskole før han ble politimester i Oslo i 1962, et embete han hadde fram til han brått gikk bort i 1973.

== Familie ==
Johan Gjerde var sønn av konduktør Johannes Gjerde (1869-1957) og Marie, født Nåttosen (1871–1939). Han giftet seg i 1942 i Oslo med sykepleier og lærer [[Anna Kathrine Gjerde|Anna Kathrine Kristensen]] (1914–2014), datter av skipskaptein Edvard Johan Kristensen (1871–1963) og hustru Anna Sofia (f. 1887). De fikk sønnen Gunnar i 1943.

== Liv og virke ==
Johan Gjerde tok examen artium i 1933. Han gikk deretter Feltartilleriets befalsskole 1933-1934, og ble vernepliktig sersjant. I 1935 tok han eksamen ved Statens politiskole, og ble politikonstabel i hovedstaden. Ved siden av begynte han å studere jus, og ble cand. jur. i 1941.

Gjerde var politifullmektig i Oslo 1941–1953, deretter politiadjutant 1953-1955. Mellom 1955 og 1958 var han konstituert sivilforsvarsinspektør i Oslo. I 1958 ble han politiinspektør og sjef for Statens politiskole. Han var politimester i Oslo fra 1962 til sin død.

Blant de viktigste sakene i hans tid som politimester var beslutningen om bygging av nytt politihus i Oslo og planleggingen av dette. Han fikk ikke oppleve det nye politihuset fordi han gikk bort i 1973, men huset ble åpnet på Grønland i 1978.

Gjerde var idrettsinteressert, og hadde flere tillitsverv innen idretten. Han var blant annet innehaver av Deltakermedaljen.

Gjerde døde som følge av blodpropp etter en operasjon for magesår.

== Ettermæle ==
I boka For lov og rett i 250 år fra 1994 (om historien til Oslo-politiet), gir forfatteren Arne Bonde denne beskrivelsen av Johan Gjerde:

{{sitat|Johan Gjerde ble snart en populær politimester, både innenfor korpset og blant byens borgere. Tjenestemennene likte at det var kommet en sjef som hadde gått gradene, fra fotpatruljer i gatene til sjefskontoret i Møllergata 19. Byens borgere husket ham særlig fra de store dager da han ledet sitt korps sittende høy og rank på en av de store politihestene. ... Han var utadvendt og utpreget sosial. Han var en person som trivdes sammen med hyggelige mennesker. Han hadde en utrolig arbeidskapasitet. ... Han var pågående og frittalende. Han var ikke den mest populære embetsmann i Justisdepartementet. Han tok aldri et nei for et endelig avslag.}}

Johan Gjerde og kona Anna Kathrine, som overlevde ham med mer enn 40 år, er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Bisettelsen fant sted i Frogner kirke 20. desember 1973 med stor deltakelse fra den offisielle Norge, blant andre var statsminister [[Trygve Bratteli]] til stede. Krans var sendt fra Kongen.

== Kilder ==
*''Studentene fra 1933''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1933. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012042708122}}.
*''«Johan Gjerde er død». VG 1973.12.17''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19731217_29_293_1}}.
*''«Politimester Johan Gjerde bisatt». Nationen 1973.12.21''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19731221_55_296_1}}.
*Bonde, Arne: ''«For lov og rett i 250 år»''. Utg. Oslo politikammer. Oslo. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009073000087}}.
* {{hbr1-1|pf01073846007357|Johan Gjerde}}.

{{DEFAULTSORT:Gjerde,Johan}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1914]]
[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Politisjefer]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}