Johan Gregersen (1847-1920) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 21. jul. 2026 kl. 09:20

2026-07-21T09:20:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2026 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johan Gregersen.jpg\|Johan Gregersen}}		{{thumb\|Johan Gregersen.jpg\|Johan Gregersen}}
	'''[[Johan Gregersen (1847-1920)\|Johan Gregersen]]''' (født 25. juni [[1847]], død 22. juni [[1920]]), døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]].<ref>Slektshistorie Gregersen-familien (nedlagt nettsted).</ref> Hans mor het Anne Gregersen f. Gregersen, og hans far, Peder Gregersen,<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref> hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på Lillehammer.		'''[[Johan Gregersen (1847-1920)\|Johan Gregersen]]''' (født 25. juni [[1847]], død 22. juni [[1920]]), døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]].<ref>Slektshistorie Gregersen-familien (nedlagt nettsted).</ref> Hans mor het Anne Gregersen f. Gregersen, og hans far, Peder Gregersen,<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref> hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på [[Lillehammer]].

	Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med [[Otto Mørch]] (som var gift med Johans sju år eldre søster [[Andrea Mørch\|Andrea]]). Foruten gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.		Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med svogeren [[Otto Mørch]], som var gift med Johans sju år eldre søster [[Andrea Mørch\|Andrea]]. Foruten gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.

	Samme år tok Johan Gregersen og svogeren initiativet til å anlegge et tresliperi ved Kongssagene. En del av anleggskapitalen stammet visstnok fra innfrielsen av gamle forkjøps- og foringsrettigheter i omliggende distrikter. Det nystartede firmaet ble kalt ''Gregersen og Mørch'', og tresliperiet fikk navnet [[Kongssagene Brug]]. Svogerne solgte bruket i [[1887]] og ved folketellinga i [[1900]] hadde begge familiene bosatt seg i [[Kristiania]].		Samme år tok Johan Gregersen og svogeren initiativet til å anlegge et tresliperi ved Kongssagene. En del av anleggskapitalen stammet visstnok fra innfrielsen av gamle forkjøps- og foringsrettigheter i omliggende distrikter. Det nystartede firmaet ble kalt ''Gregersen og Mørch'', og tresliperiet fikk navnet [[Kongssagene Brug]]. Svogerne solgte bruket i [[1887]] og ved folketellinga i [[1900]] hadde begge familiene bosatt seg i [[Kristiania]].
Linje 8:		Linje 8:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Moen, Eli. ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.		* Moen, Eli. ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.
	*{{hbr1-1\|pf01036392093199\|Johan Gregersen}}		* {{hbr1-1\|pf01036392093199\|Johan Gregersen}}

	==Referanser==		==Referanser==

Aslak Kittelsen på 21. jul. 2026 kl. 09:18

2026-07-21T09:18:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2026 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johan Gregersen.jpg\|Johan Gregersen}}		{{thumb\|Johan Gregersen.jpg\|Johan Gregersen}}
	'''Johan Gregersen''', døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]] ~~[[25~~. ~~juni]] [[1847]] og døde [[22. juni]] [[1920]]~~ <ref>Slektshistorie Gregersen-familien (nedlagt nettsted).</ref>. Hans mor het Anne Gregersen f. Gregersen, og hans far, Peder Gregersen<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref>, hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på Lillehammer.		'''[[Johan Gregersen (1847-1920)\|Johan Gregersen]]''' (født 25. juni [[1847]], død 22. juni [[1920]]), døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]].<ref>Slektshistorie Gregersen-familien (nedlagt nettsted).</ref> Hans mor het Anne Gregersen f. Gregersen, og hans far, Peder Gregersen,<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref> hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på Lillehammer.

	Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med [[Otto Mørch]] (som var gift med Johans ~~syv~~ år eldre søster Andrea). Foruten gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.		Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med [[Otto Mørch]] (som var gift med Johans sju år eldre søster [[Andrea Mørch\|Andrea]]). Foruten gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.

	Samme år tok Johan Gregersen og svogeren initiativet til å anlegge et tresliperi ved Kongssagene. En del av anleggskapitalen stammet visstnok fra innfrielsen av gamle forkjøps- og foringsrettigheter i omliggende distrikter. Det nystartede firmaet ble kalt ''Gregersen og Mørch'', og tresliperiet fikk navnet [[Kongssagene Brug]]. Svogerne solgte bruket i [[1887]] og ved folketellinga i [[1900]] hadde begge familiene bosatt seg i [[Kristiania]].		Samme år tok Johan Gregersen og svogeren initiativet til å anlegge et tresliperi ved Kongssagene. En del av anleggskapitalen stammet visstnok fra innfrielsen av gamle forkjøps- og foringsrettigheter i omliggende distrikter. Det nystartede firmaet ble kalt ''Gregersen og Mørch'', og tresliperiet fikk navnet [[Kongssagene Brug]]. Svogerne solgte bruket i [[1887]] og ved folketellinga i [[1900]] hadde begge familiene bosatt seg i [[Kristiania]].

Aslak Kittelsen: Aslak Kittelsen flyttet siden Johan Gregersen til Johan Gregersen (1847-1920)

2026-07-21T09:14:56Z

Aslak Kittelsen flyttet siden Johan Gregersen til Johan Gregersen (1847-1920)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 21. jul. 2026 kl. 09:14

Cnyborg på 11. jun. 2026 kl. 10:49

2026-06-11T10:49:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johan Gregersen.jpg\|Johan Gregersen}}		{{thumb\|Johan Gregersen.jpg\|Johan Gregersen}}
	'''Johan Gregersen''', døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]] [[25. juni]] [[1847]] og døde [[22. juni]] [[1920]] <ref>Slektshistorie Gregersen-familien (nedlagt nettsted).</ref>. Hans mor het Anne Gregersen, og hans far, Peder Gregersen<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref>, hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på Lillehammer.		'''Johan Gregersen''', døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]] [[25. juni]] [[1847]] og døde [[22. juni]] [[1920]] <ref>Slektshistorie Gregersen-familien (nedlagt nettsted).</ref>. Hans mor het Anne Gregersen f. Gregersen, og hans far, Peder Gregersen<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref>, hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på Lillehammer.

	Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med [[Otto Mørch]] (som var gift med Johans syv år eldre søster Andrea). Foruten gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.		Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med [[Otto Mørch]] (som var gift med Johans syv år eldre søster Andrea). Foruten gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.

Cnyborg på 11. jun. 2026 kl. 10:47

2026-06-11T10:47:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johan Gregersen.jpg\|Johan Gregersen}}		{{thumb\|Johan Gregersen.jpg\|Johan Gregersen}}
	'''Johan Gregersen''', døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]] [[25. juni]] [[1847]] og døde [[22. juni]] [[1920]] <ref>~~[http://home.c2i.net/ijohanse/slekt_webged/wga4.html#I312~~ Slektshistorie Gregersen-familien]</ref>. Hans mor het ~~Marie Christine Tyrholm<ref>Marie Christine Tyrholm (1778 - )</ref>~~, og hans far, Peder Gregersen<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref>, hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på Lillehammer.		'''Johan Gregersen''', døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]] [[25. juni]] [[1847]] og døde [[22. juni]] [[1920]] <ref>Slektshistorie Gregersen-familien (nedlagt nettsted).</ref>. Hans mor het Anne Gregersen, og hans far, Peder Gregersen<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref>, hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på Lillehammer.

	Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med [[Otto Mørch]] (som var gift med Johans syv år eldre søster Andrea). Foruten gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.		Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med [[Otto Mørch]] (som var gift med Johans syv år eldre søster Andrea). Foruten gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T11:34:40Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 11:34
Linje 13:		Linje 13:
	<references/>		<references/>

	{{DEFAULTSORT:~~GREGERSEN~~, ~~JOHAN~~}}		{{DEFAULTSORT:Gregersen, Johan}}
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: malrydding

2025-04-01T09:01:48Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2025 kl. 09:01
Linje 7:		Linje 7:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Eli ~~Moen\|tittel=~~Modum - Ei bygd, tre elver~~\|utgivelsessted=Modum\|forlag=~~Modum kommune\|~~utgivelsesår=1993~~}}		* Moen, Eli. ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.
	*{{hbr1-1\|pf01036392093199\|Johan Gregersen}}		*{{hbr1-1\|pf01036392093199\|Johan Gregersen}}

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2024-10-02T08:33:51Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2024 kl. 08:33
Linje 7:		Linje 7:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{Kilde bok		* {{Kilde bok\|forfatter=Eli Moen\|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver\|utgivelsessted=Modum\|forlag=Modum kommune\|utgivelsesår=1993}}
	\|forfatter=Eli Moen		*{{hbr1-1\|pf01036392093199\|Johan Gregersen}}
	\|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver
	\|utgivelsessted=Modum
	\|forlag=Modum kommune
	\|utgivelsesår=1993}}

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:13:16Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:13
Linje 18:		Linje 18:

	{{DEFAULTSORT:GREGERSEN, JOHAN}}		{{DEFAULTSORT:GREGERSEN, JOHAN}}
			{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]

Kallrustad: korrektur

2014-10-08T11:24:48Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2014 kl. 11:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''Johan Gregersen''', døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]] [[25. juni]] [[1847]] og døde [[22. juni]] [[1920]] <ref>[http://home.c2i.net/ijohanse/slekt_webged/wga4.html#I312 Slektshistorie Gregersen-familien]</ref>. Hans mor het Marie Christine Tyrholm<ref>Marie Christine Tyrholm (1778 - )</ref>, og hans far, Peder Gregersen<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref>, hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på Lillehammer.		'''Johan Gregersen''', døpt ''Johan Peder Nicolai'', var født på gården Breivik ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\| Modum]] [[25. juni]] [[1847]] og døde [[22. juni]] [[1920]] <ref>[http://home.c2i.net/ijohanse/slekt_webged/wga4.html#I312 Slektshistorie Gregersen-familien]</ref>. Hans mor het Marie Christine Tyrholm<ref>Marie Christine Tyrholm (1778 - )</ref>, og hans far, Peder Gregersen<ref>Peder Gulbrandsen Gregersen (1802 - 1874)</ref>, hadde svingt seg opp på handel og transportvirksomhet for [[Modum Blaafarveværk]] og fikk også kongelig privilegium til å drive landhandel. Han kjøpte gamle [[Kongssagene]] og gården Breivik og fortsatte å kjøpe opp gårder og skogseiendommer i bygda og ble etter hvert en lokal «kakse». Ved folketellinga i [[1865]] var Peder oppført som gårdbruker på Breivik og var i tillegg sag- og møllebrukseier. Johan var da i skole på Lillehammer.

	Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med [[Otto Mørch]] (som var gift med Johans syv år eldre søster Andrea). ~~Forruten~~ gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.		Johan begynte å studere jus, men avbrøt studiene da han i [[1870]] overtok det gamle bruket sammen med [[Otto Mørch]] (som var gift med Johans syv år eldre søster Andrea). Foruten gårdsdrift besto bruket av møller, sager og en snellefabrikk.

	Samme år tok Johan Gregersen og svogeren initiativet til å anlegge et tresliperi ved i Kongssagene. En del av anleggskapitalen stammet visstnok fra innfrielsen av gamle forkjøps- og foringsrettigheter i omliggende distrikter. Det nystartede firmaet ble kalt ''Gregersen og Mørch'' og tresliperiet fikk navnet [[Kongssagene Brug]]. Svogerne solgte bruket i [[1887]] og ved folketellinga i [[1900]] hadde begge familiene bosatt seg i [[Kristiania]].		Samme år tok Johan Gregersen og svogeren initiativet til å anlegge et tresliperi ved Kongssagene. En del av anleggskapitalen stammet visstnok fra innfrielsen av gamle forkjøps- og foringsrettigheter i omliggende distrikter. Det nystartede firmaet ble kalt ''Gregersen og Mørch'', og tresliperiet fikk navnet [[Kongssagene Brug]]. Svogerne solgte bruket i [[1887]] og ved folketellinga i [[1900]] hadde begge familiene bosatt seg i [[Kristiania]].

	== Kilder ==		== Kilder ==