Johan H. Heitmann (1664–1740) - Sideversjonshistorikk

Wikarth: /* Slekt og familie */

2025-11-21T19:53:48Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2025 kl. 19:53
Linje 16:		Linje 16:
	<br>Knapt to år etter, 4. august 1708, var det dåp for tvillingane Daniel og Johan<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/7231/108 Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 136, Fødte og døpte 1708</ref>. 10. oktober same året var det storbrann i Oslo, då mista dei igjen alt dei eigde.<br>		<br>Knapt to år etter, 4. august 1708, var det dåp for tvillingane Daniel og Johan<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/7231/108 Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 136, Fødte og døpte 1708</ref>. 10. oktober same året var det storbrann i Oslo, då mista dei igjen alt dei eigde.<br>

	Som vaksen fekk eldstesonen Andreas stilling i [[Generalforstamtet]] som holzförster (forstmann, skoginspektør)<ref>https://dokumenteneforteller.wordpress.com/2016/02/10/generalforstamtet/ Generalforstamtet</ref> i [[Nedenes amt\|Nedenes]] (Aust-Agder) ved sida av å vera [[Leksikon:Skipper\|skippar]] og kartmakar som faren.		Som vaksen fekk eldstesonen Andreas stilling i [[Generalforstamtet]] som holzförster (forstmann, skoginspektør)<ref>https://dokumenteneforteller.wordpress.com/2016/02/10/generalforstamtet/ Generalforstamtet</ref> i [[Nedenes amt\|Nedenes]] (Aust-Agder) ved sida av å vera [[Leksikon:Skipper\|skippar]] og kartmakar som faren. <br>
	Daniel og Johan var elevar ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskulen i Christiania]], og sidan studentar ved [[Københavns Universitet\|Universitetet i København]]. Daniel blei engasjert i landbruket i Danmark og skreiv fleire artiklar om [[Leksikon:Utskiftning\|utskifting]] og nye arbeidsmetodar. Han blei sidan utnemnt til dansk [[Leksikon:Krigsråd\|krigsråd]] (det er uvisst om han berre fekk dette som ein ærestittel, eller om han var med i det kollegiet som styrte forsvaret av landet saman med kongen).		Daniel og Johan var elevar ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskulen i Christiania]], og sidan studentar ved [[Københavns Universitet\|Universitetet i København]]. Daniel blei engasjert i landbruket i Danmark og skreiv fleire artiklar om [[Leksikon:Utskiftning\|utskifting]] og nye arbeidsmetodar. Han blei sidan utnemnt til dansk [[Leksikon:Krigsråd\|krigsråd]] (det er uvisst om han berre fekk dette som ein ærestittel, eller om han var med i det kollegiet som styrte forsvaret av landet saman med kongen). <br>
	Johan jr. var med faren på iallfall ei sjøferd, med Den Gyldne Løve i 1730<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996</ref>. Elles veit vi lite eller ingenting om han.<br>		Johan jr. var med faren på iallfall ei sjøferd, med Den Gyldne Løve i 1730<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996</ref>. Elles veit vi lite eller ingenting om han.<br>

Wikarth: /* Slekt og familie */

2025-11-21T19:52:23Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2025 kl. 19:52
Linje 16:		Linje 16:
	<br>Knapt to år etter, 4. august 1708, var det dåp for tvillingane Daniel og Johan<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/7231/108 Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 136, Fødte og døpte 1708</ref>. 10. oktober same året var det storbrann i Oslo, då mista dei igjen alt dei eigde.<br>		<br>Knapt to år etter, 4. august 1708, var det dåp for tvillingane Daniel og Johan<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/7231/108 Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 136, Fødte og døpte 1708</ref>. 10. oktober same året var det storbrann i Oslo, då mista dei igjen alt dei eigde.<br>

	Som vaksen fekk ~~eldstemann~~ Andreas stilling i [[Generalforstamtet]] som holzförster (forstmann, skoginspektør)<ref>https://dokumenteneforteller.wordpress.com/2016/02/10/generalforstamtet/ Generalforstamtet</ref> i [[Nedenes amt\|Nedenes]] (Aust-Agder) ved sida av å vera [[Leksikon:Skipper\|skippar]] og kartmakar som faren. Daniel og Johan var elevar ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskulen i Christiania]], og sidan studentar ved [[Københavns Universitet\|Universitetet i København]]. Daniel blei engasjert i landbruket i Danmark og skreiv fleire artiklar om [[Leksikon:Utskiftning\|utskifting]] og nye arbeidsmetodar. Han blei sidan utnemnt til dansk [[Leksikon:Krigsråd\|krigsråd]] (det er uvisst om han berre fekk dette som ein ærestittel, eller om han var med i det kollegiet som styrte forsvaret av landet saman med kongen). Johan jr. var med faren på iallfall ei sjøferd, med Den Gyldne Løve i 1730<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996</ref>. Elles veit vi lite eller ingenting om han.<br>		Som vaksen fekk eldstesonen Andreas stilling i [[Generalforstamtet]] som holzförster (forstmann, skoginspektør)<ref>https://dokumenteneforteller.wordpress.com/2016/02/10/generalforstamtet/ Generalforstamtet</ref> i [[Nedenes amt\|Nedenes]] (Aust-Agder) ved sida av å vera [[Leksikon:Skipper\|skippar]] og kartmakar som faren.
			Daniel og Johan var elevar ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskulen i Christiania]], og sidan studentar ved [[Københavns Universitet\|Universitetet i København]]. Daniel blei engasjert i landbruket i Danmark og skreiv fleire artiklar om [[Leksikon:Utskiftning\|utskifting]] og nye arbeidsmetodar. Han blei sidan utnemnt til dansk [[Leksikon:Krigsråd\|krigsråd]] (det er uvisst om han berre fekk dette som ein ærestittel, eller om han var med i det kollegiet som styrte forsvaret av landet saman med kongen).
			Johan jr. var med faren på iallfall ei sjøferd, med Den Gyldne Løve i 1730<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996</ref>. Elles veit vi lite eller ingenting om han.<br>

	==Liv==		==Liv==

Wikarth: /* Slekt og familie */

2025-11-21T19:47:05Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2025 kl. 19:47
Linje 11:		Linje 11:
	<br>		<br>

	I 1700 blei Johan gift med Anna Marie Nordborg, to år seinare fekk dei sonen Andreas. Same året gjekk huset deira tapt i ein [[bybrann]], då flytta den vetle familien til [[Oslo\|Christiania]].		I 1700 blei Johan gift med Anna Marie Nordborg, to år seinare fekk dei sonen Andreas. Same året gjekk huset deira tapt i ein [[bybrann]] (i Bergen ?), då flytta den vetle familien til [[Oslo\|Christiania]].
	Dei fekk sidan også sønene Henrik, Daniel og Johan. Henrik døydde kanskje som ung, sidan han berre er nemnt denne eine gongen:		Dei fekk sidan også sønene Henrik, Daniel og Johan. Henrik døydde kanskje som ung, sidan han berre er nemnt denne eine gongen:
	<br>8. oktober 1706 var det dåp i [[Oslo domkirke\|Oslo Domkirke]], for ''Jan Hansen Heitman og Anne Marie Anders Daatters Barn Hendrich''<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/7231/95 Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 123, Fødte og døpte 1706</ref>.		<br>8. oktober 1706 var det dåp i [[Oslo domkirke\|Oslo Domkirke]], for ''Jan Hansen Heitman og Anne Marie Anders Daatters Barn Hendrich''<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/7231/95 Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 123, Fødte og døpte 1706</ref>.

Cnyborg: nb-lenker

2025-04-24T13:00:00Z

nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 13:00
Linje 36:		Linje 36:
	[[Fil:Los eller kartmakar ca 1650.jpg \|miniatyr\|Los eller kartmakar med vanleg utstyr ca 1650.<br>Th. Jacobsz.: 't Nieuwe en Vergroote Zee-Boeck /<br>Dat is Loots-Mans Zee-Spiegel, Amsterdam 1657. ]]		[[Fil:Los eller kartmakar ca 1650.jpg \|miniatyr\|Los eller kartmakar med vanleg utstyr ca 1650.<br>Th. Jacobsz.: 't Nieuwe en Vergroote Zee-Boeck /<br>Dat is Loots-Mans Zee-Spiegel, Amsterdam 1657. ]]
	I åra 1702-08 laga Heitmann kart over norskekysten på oppdrag frå [[Frederik von Gabel\|visestatthaldar Frederik von Gabel]] <ref>https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/63081/Master_Velsand.pdf Gamle dansk-norske kart over Norge En undersøkelse av konteksten for tegningen av norgeskart i Danmark-Norge på 1700-tallet, Andreas Velsand UiO 2018</ref>. Oppmålinga til karta gjorde han på handelsreiser ("''[[Leksikon:Koffardi\|koffardis]]''")<ref>Svendsen, H. Blom. ''Norsk salmesang''. Utg. Lunde. Bergen. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120706010\|side=209}}. "Han fór til koffardis..."</ref><ref>https://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi Koffardi = handelsreiser</ref> han ordna seg når det var ver til å segla, og så lagde han karta ferdig heime i Christiania om vintrane.		I åra 1702-08 laga Heitmann kart over norskekysten på oppdrag frå [[Frederik von Gabel\|visestatthaldar Frederik von Gabel]] <ref>https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/63081/Master_Velsand.pdf Gamle dansk-norske kart over Norge En undersøkelse av konteksten for tegningen av norgeskart i Danmark-Norge på 1700-tallet, Andreas Velsand UiO 2018</ref>. Oppmålinga til karta gjorde han på handelsreiser ("''[[Leksikon:Koffardi\|koffardis]]''")<ref>Svendsen, H. Blom. ''Norsk salmesang''. Utg. Lunde. Bergen. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120706010\|side=209}}. "Han fór til koffardis..."</ref><ref>https://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi Koffardi = handelsreiser</ref> han ordna seg når det var ver til å segla, og så lagde han karta ferdig heime i Christiania om vintrane.
	Heitmann førte i 1704 hukkerten "Den flyvende Mercurius"<ref>~~https://www~~.nb.~~no/items/7edbdadf4373169f447f09febaa182e7?page=209~~ Norsk salmesang ~~bd 1, Blom Svendsen~~ 1935, opplysning frå ~~Major~~ Gunnar Isachsen, Norsk Sjøfartsmuseum</ref> på 21 lester for statthaldar Gabel. I november 1708 førte han "Engelen Gabriel" av Christiania<ref>Den norske sjøfarts historie bd I, s. 453, 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017072107001\|side=459}}.</ref>, 248 lester, som eitt av fire skip frå Oslo i retning Spania, Portugal eller Kanariøyane. Han hadde mest truleg med trelast, og skulle ta salt med heim.		Heitmann førte i 1704 hukkerten "Den flyvende Mercurius"<ref>Svendsen, H. Blom. ''Norsk salmesang''. Utg. Lunde. Bergen. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120706010}}, opplysning frå major Gunnar Isachsen, Norsk Sjøfartsmuseum.</ref> på 21 lester for statthaldar Gabel. I november 1708 førte han "Engelen Gabriel" av Christiania<ref>Den norske sjøfarts historie bd I, s. 453, 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017072107001\|side=459}}.</ref>, 248 lester, som eitt av fire skip frå Oslo i retning Spania, Portugal eller Kanariøyane. Han hadde mest truleg med trelast, og skulle ta salt med heim.

	Sidan von Gabel døydde i juni 1708, fekk ikkje Heitmann lenger støtte til arbeidet med kartverket. Derfor reiste han til Amsterdam same året for å få karta sine utgitt, og dette gjorde etterkvart til at Johannes van Keulen trykte dei første utgåvene av karta over [[Nordsjøen]] i 1710 og [[Oslofjorden]] i 1714.		Sidan von Gabel døydde i juni 1708, fekk ikkje Heitmann lenger støtte til arbeidet med kartverket. Derfor reiste han til Amsterdam same året for å få karta sine utgitt, og dette gjorde etterkvart til at Johannes van Keulen trykte dei første utgåvene av karta over [[Nordsjøen]] i 1710 og [[Oslofjorden]] i 1714.
Linje 88:		Linje 88:
	</blockquote>		</blockquote>

	Men Heitmann skreiv ikkje berre religiøse tekstar. Han skreiv vitskapleg om nordlyset, om varmen frå sola, om kalenderordningar<ref>Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, ~~Kjøbenhavn 1742[https://www~~.nb.~~no/items/e14bd31567562280dd1e53869e5a284f~~ .] {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748001}}.</ref> og om mål og vekt. Han var eit barn av [[Opplysningstida\|opplysningtida]], og må ha lese både Descartes<ref>https://snl.no/Ren%C3%A9_Descartes René Descartes (1596-1650) sine verk var kjelder til Heitmann sin kunnskap i matematikk, fysikk og filosofi</ref> og Newton<ref>https://snl.no/Isaac_Newton Isaac Newton (1642-1727) sine verk var kjelder til Heitmann sin kunnskap i matematikk og fysikk, særleg mekanikk og optikk</ref>. Ein god presentasjon av Heitmann sine teoriar finn vi i Juvik: ''Johan Hanssøn Heitmann, en "Hemnesværing" med teorier om sola og nordlyset på 1700-tallet'', i: Årbok for Rana 2000.<ref>Juvik, Lars Hansen 2000.]''Johan Hanssøn Heitmann, en "Hemnesværing" med teorier om sola og nordlyset på 1700-tallet'', i: Årbok for Rana : med omliggende distrikter, Vol. 33, [[Rana historielag]], 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021881021_001\|side=96}}.</ref> Meir om både forfattarskap og kartteikninga er å finna i Mykletun: ''Fra Helgeland til Ballybunion - Johan Heitmanns liv og skjebne'', i: Årbok for Helgeland 1983.<ref>Fra Helgeland til Ballybunion - Johan Heitmanns liv og skjebne, Sjur Mykletun i: Årbok for Helgeland 1983 (Ballybunion er feil for Ballyheigue, som ligg 25 km lengre sørvest.). {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781324_001\|side=13}}.</ref>		Men Heitmann skreiv ikkje berre religiøse tekstar. Han skreiv vitskapleg om nordlyset, om varmen frå sola, om kalenderordningar<ref>''Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender hvorudi sindig overveyes deres undergivne Feyl, og derhos gives Anleedning til at indrette een nye Calenders Stiil kaldet Stilus Christianus Ordentlig og bedre føyet efter Solens og Maanens rette Middelløb til bestandig Borgerlig Brug''. Utg. Trykt udi Hans Kongel. Maysts. og Universitets Bogtrykkerie, af J.J. Høpffner. Kiøbenhavn. 1742. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748001}}.</ref> og om mål og vekt. Han var eit barn av [[Opplysningstida\|opplysningtida]], og må ha lese både Descartes<ref>https://snl.no/Ren%C3%A9_Descartes René Descartes (1596-1650) sine verk var kjelder til Heitmann sin kunnskap i matematikk, fysikk og filosofi</ref> og Newton<ref>https://snl.no/Isaac_Newton Isaac Newton (1642-1727) sine verk var kjelder til Heitmann sin kunnskap i matematikk og fysikk, særleg mekanikk og optikk</ref>. Ein god presentasjon av Heitmann sine teoriar finn vi i Juvik: ''Johan Hanssøn Heitmann, en "Hemnesværing" med teorier om sola og nordlyset på 1700-tallet'', i: Årbok for Rana 2000.<ref>Juvik, Lars Hansen 2000.]''Johan Hanssøn Heitmann, en "Hemnesværing" med teorier om sola og nordlyset på 1700-tallet'', i: Årbok for Rana : med omliggende distrikter, Vol. 33, [[Rana historielag]], 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021881021_001\|side=96}}.</ref> Meir om både forfattarskap og kartteikninga er å finna i Mykletun: ''Fra Helgeland til Ballybunion - Johan Heitmanns liv og skjebne'', i: Årbok for Helgeland 1983.<ref>Fra Helgeland til Ballybunion - Johan Heitmanns liv og skjebne, Sjur Mykletun i: Årbok for Helgeland 1983 (Ballybunion er feil for Ballyheigue, som ligg 25 km lengre sørvest.). {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781324_001\|side=13}}.</ref>

	Fleire av tekstane hans blei aldri gitt ut, nokre av manuskripta blei rett og slett borte. Mens han var i Dublin i 1737, fann han tid til å omsetta ei bok om Nord-Carolina. Dette handskriftet blei ikkje utgitt, men finst no på Det Kongelege Biblioteket i København.		Fleire av tekstane hans blei aldri gitt ut, nokre av manuskripta blei rett og slett borte. Mens han var i Dublin i 1737, fann han tid til å omsetta ei bok om Nord-Carolina. Dette handskriftet blei ikkje utgitt, men finst no på Det Kongelege Biblioteket i København.

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-23T14:05:39Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 14:05
Linje 100:		Linje 100:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:En_Ny_Viise_Om_de_Søefarendis_veemodige_Klagemaal_osv_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\|En Ny Viise Om de Søefarendis veemodige Klagemaal, Johan Heitmann 1704, ~~i digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2023082328007		Fil:En_Ny_Viise_Om_de_Søefarendis_veemodige_Klagemaal_osv_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\|En Ny Viise Om de Søefarendis veemodige Klagemaal, Johan Heitmann 1704, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023082328007}}.

	Fil:Midler_og_Dyd_forødes_Fattigdom_og_Laster_fødes_Johan_Hanssøn_Heitmann_1726.png\|[En Viise om Misbrug af Tobak hvorved] Midler og Dyd forødes Fattigdom og Laster fødes, Johan Hanssøn Heitmann 1726, ~~i digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2015090327001		Fil:Midler_og_Dyd_forødes_Fattigdom_og_Laster_fødes_Johan_Hanssøn_Heitmann_1726.png\|[En Viise om Misbrug af Tobak hvorved] Midler og Dyd forødes Fattigdom og Laster fødes, Johan Hanssøn Heitmann 1726, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090327001}}.

	Fil:Besværede_Søe-Mænds_søde_Siele-Roe_osv_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\|Besværede Søe-Mænds søde Siele-Roe eller aandelig Lysthauge (andaktsboka "Sjymainn"), Johan Heitmann København 1730, ~~i digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/a61b68361a6a36bfcb2db32f68d52365~~		Fil:Besværede_Søe-Mænds_søde_Siele-Roe_osv_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\|Besværede Søe-Mænds søde Siele-Roe eller aandelig Lysthauge (andaktsboka "Sjymainn"), Johan Heitmann København 1730, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019080526013}}.

	Fil:Johan Heitmans physiske Betænkninger osv - på Nasjonalbiblioteket.png\|Johan Heitmans physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kuld og Nord-Lyset, Johan Heitmann 1741, ~~i digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2018050226002		Fil:Johan Heitmans physiske Betænkninger osv - på Nasjonalbiblioteket.png\|Johan Heitmans physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kuld og Nord-Lyset, Johan Heitmann 1741, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018050226002}}.

	Fil:Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742.png\|Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742, i ~~digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/e14bd31567562280dd1e53869e5a284f~~		Fil:Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742.png\|Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742, i {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748001}}.

	Fil:Søemænders_aandelige_Psalme-Bog_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\| Søemænders aandelige Psalme-Bog til Chor-Sange Morgen og Aften, Saavel som og udi stormende Vejr og andre adskillige Tilfælde, samt og Søe-Fartens Betragtelse-Sange, København 1746, i ~~digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2018062928001		Fil:Søemænders_aandelige_Psalme-Bog_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\| Søemænders aandelige Psalme-Bog til Chor-Sange Morgen og Aften, Saavel som og udi stormende Vejr og andre adskillige Tilfælde, samt og Søe-Fartens Betragtelse-Sange, København 1746, i {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062928001}}.

	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: /* Litteratur og kjelder */ lenker til nettbiblioteket

2025-04-23T13:50:58Z

Litteratur og kjelder: lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 13:50
Linje 147:		Linje 147:

	==Litteratur og kjelder==		==Litteratur og kjelder==
	* ~~[https://www.nb.no/items/016c2bf040eedc022c30ccd50999a4cf?page=0~~ Coldevin, Axel 1986.] ''Gammel kultur på Helgeland'': (jubileumsskrift for) Mo bok- og papirhandel, Meyers gull og sølv, 1906-1986		* Coldevin, Axel 1986. ''Gammel kultur på Helgeland'': (jubileumsskrift for) Mo bok- og papirhandel, Meyers gull og sølv, 1906-1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062708154}}.
	* [https://mylesdungan.com/tag/johan-heitman/ Dungan, Myles 2015.] ''On this day – 12 June 1730 – The robbery of the Golden Lion in Ballyheigue, Co.Kerry.'', 12.06.2015		* [https://mylesdungan.com/tag/johan-heitman/ Dungan, Myles 2015.] ''On this day – 12 June 1730 – The robbery of the Golden Lion in Ballyheigue, Co.Kerry.'', 12.06.2015
	* [https://soundcloud.com/irishhistory/12th-june-1731-the-theft-of-the-silver-bullion-from-the-golden-lion Dungan, Myles / irishhistory 2015.] ''12th June 1730 - The theft of the silver bullion from the Golden Lion'', podcast om sølvskatten frå Den Gyldne Løve		* [https://soundcloud.com/irishhistory/12th-june-1731-the-theft-of-the-silver-bullion-from-the-golden-lion Dungan, Myles / irishhistory 2015.] ''12th June 1730 - The theft of the silver bullion from the Golden Lion'', podcast om sølvskatten frå Den Gyldne Løve
	*~~[https://www.nb.no/items/5f1a54179d7b42291710f53f9d865889~~ Heltzen, Iver Ancher, 1834.] ''Ranens Beskrivelse 1834'', denne utg: [[Rana_historielag\|Rana museums- og historielag]], 1981		*Heltzen, Iver Ancher, 1834. ''Ranens Beskrivelse 1834'', denne utg: [[Rana_historielag\|Rana museums- og historielag]], 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062704074}}.
	* Holzer, Hans, 1967. ''The Lively Ghosts of Ireland'', London 1967, side 32, refererer til artikkel frå 1962 av Patrick Denis O'Donnell i ''Ireland of the Welcomes''.		* Holzer, Hans, 1967. ''The Lively Ghosts of Ireland'', London 1967, side 32, refererer til artikkel frå 1962 av Patrick Denis O'Donnell i ''Ireland of the Welcomes''.
	* ~~[https://www.nb.no/items/a79d208100911e2c442b35e7508acf95?page=149~~ Juvik, Lars Hansen 1999.]''Johan Hanssøn Heitmann. Sjøkaptein, forfatter, kartograf og naturvitenskapsmann'', i: Årbok for Helgeland 1999 s 147-154		* Juvik, Lars Hansen 1999.''Johan Hanssøn Heitmann. Sjøkaptein, forfatter, kartograf og naturvitenskapsmann'', i: Årbok for Helgeland 1999 s 147-154. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781308_001}}.
	* [https://www.kennellyarchive.com/search/?search=pottery&year=&location=&basic_search=Search&usingmoreoptions=0&topic_a=any&startmonth=01&startyear=1953&endmonth=12&endyear=1973 Kennelly Archives 1966.] ''October 1966; pottery dig with mugs found near a shipwreck in Ballyheigue, Pat and Des Lavelle, Jerry and Padraig Kennelly Junior, the Evans family'', <br>short URL: https://bit.ly/313eCWb		* [https://www.kennellyarchive.com/search/?search=pottery&year=&location=&basic_search=Search&usingmoreoptions=0&topic_a=any&startmonth=01&startyear=1953&endmonth=12&endyear=1973 Kennelly Archives 1966.] ''October 1966; pottery dig with mugs found near a shipwreck in Ballyheigue, Pat and Des Lavelle, Jerry and Padraig Kennelly Junior, the Evans family'', <br>short URL: https://bit.ly/313eCWb
	* MacMahon, Bryan 1991. ''New Light on The Golden Lion and the Danish Silver Robbery at Ballyheigue'', i: Journal of the Kerry Archaeological and Historical Society. ''Vol: 24 pp:113-149'', 1991. <br>Utdrag: This article examines the robbery in 1731 of six chests of silver, part of the cargo of the 'Golden Lion' which was driven ashore at Ballyheigue during the previous year.		* MacMahon, Bryan 1991. ''New Light on The Golden Lion and the Danish Silver Robbery at Ballyheigue'', i: Journal of the Kerry Archaeological and Historical Society. ''Vol: 24 pp:113-149'', 1991. <br>Utdrag: This article examines the robbery in 1731 of six chests of silver, part of the cargo of the 'Golden Lion' which was driven ashore at Ballyheigue during the previous year.

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-23T13:48:30Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 13:48
Linje 122:		Linje 122:
	Det var [[Stattholder\|statthaldar]] [[Ditlev Vibe (1670–1731)\|Ditlev Vibe]] som i februar 1723<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/163929/5 https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000776981 Riksarkivet Arkiv:EA-4033 - Forskjellige samlinger, Uplasserte saker i Eldre avdeling, Serie:F - Uplasserte saker i Eldre avdeling, Stykke:L0005 - Losvesenet., Protokollnr./tidsrom: nr. 5 /1723 - 1807: Ordre frå Vibe til magistratane 19. februar 1723</ref> ba [[Leksikon:Magistrat\|magistratane]] i alle kystbyane på Austlandet om å finna ut korleis stemninga i folket var, sidan han hadde oppfatta at det var ein viss motstand mot nyordninga. Folk reagerte på at det ikkje lenger var lov for alle som ville å melda seg som los, og skipparane var ikkje einige i betalinga for losane.		Det var [[Stattholder\|statthaldar]] [[Ditlev Vibe (1670–1731)\|Ditlev Vibe]] som i februar 1723<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/163929/5 https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000776981 Riksarkivet Arkiv:EA-4033 - Forskjellige samlinger, Uplasserte saker i Eldre avdeling, Serie:F - Uplasserte saker i Eldre avdeling, Stykke:L0005 - Losvesenet., Protokollnr./tidsrom: nr. 5 /1723 - 1807: Ordre frå Vibe til magistratane 19. februar 1723</ref> ba [[Leksikon:Magistrat\|magistratane]] i alle kystbyane på Austlandet om å finna ut korleis stemninga i folket var, sidan han hadde oppfatta at det var ein viss motstand mot nyordninga. Folk reagerte på at det ikkje lenger var lov for alle som ville å melda seg som los, og skipparane var ikkje einige i betalinga for losane.

	Borgarane var samla til møte på [[Gamle_rådhus_(Oslo)\|Rådstuen]] 19. mars, og etter det sette Johan Heitmann, kjøpmann Jacob Kaae<ref>https://web.archive.org/web/20060129193158/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1723_skip.html Jacob Kaae (ca 1682-1762) var skippar på same tid som Heitmann.</ref><ref>~~https://www.~~nb.no~~/items/4f4d8344f017da5bf15062af6adfc155?page~~=49 Jacob Kaae hadde borgarbrev i Christiania som kjøpmann.</ref><ref>~~https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708148?page=23&searchText=Kaae~~ Jacob Kaae var ei tid skippar for kommerseråd og trelasthandlar [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]].</ref><ref>http://runeberg.org/christiani/1893/0171.html Jacob Kaae gav også seinare råd til styresmaktene i viktige saker, her i 1742.</ref> og skippar Gunder Engebretsson<ref>~~https://www.nb.no/items/4f4d8344f017da5bf15062af6adfc155?page=35~~ Gunder Engebretsson var skippar og løyste borgarbrev i Christiania i 1704.</ref><ref>https://www.eidangerslekt.org/brevik-slekt/brevik-1701/ingebret-sivertsen-1650.htm Gunder Engebretsson var ca 43 år, fødd i Brevik ca 1680.</ref><ref>https://www.eidangerslekt.org/brevik-slekt/brevik-1701/ingebret-sivertsen-1650.htm Far av Gunder Engebretsson var fattig skippar på ei lita jakt, og blei tatt til fange av svenskane under den store nordiske krigen.</ref> seg saman for å forfatta skrivet. Dei brukte fine ord, men meininga var klar: Dei ville at ting skulle vera som dei var. Det var best om dei fekk vera los dei som ville vera los, og dei betalte dei som trong los. Eit "losvesen" kom til å bli både dyrt og inngripande. Etter brevet frå dei tre følgjer det i arkivet brev frå mange av kystbyane rundt Oslofjorden, med tildels skarpare formuleringar og kvassare underskrifter.		Borgarane var samla til møte på [[Gamle_rådhus_(Oslo)\|Rådstuen]] 19. mars, og etter det sette Johan Heitmann, kjøpmann Jacob Kaae<ref>https://web.archive.org/web/20060129193158/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1723_skip.html Jacob Kaae (ca 1682-1762) var skippar på same tid som Heitmann.</ref><ref>{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110308188\|side=49}}.Jacob Kaae hadde borgarbrev i Christiania som kjøpmann.</ref><ref>Jacob Kaae var ei tid skippar for kommerseråd og trelasthandlar [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110708148}}.</ref><ref>http://runeberg.org/christiani/1893/0171.html Jacob Kaae gav også seinare råd til styresmaktene i viktige saker, her i 1742.</ref> og skippar Gunder Engebretsson<ref>Gunder Engebretsson var skippar og løyste borgarbrev i Christiania i 1704. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110308188\|side=35}}.</ref><ref>https://www.eidangerslekt.org/brevik-slekt/brevik-1701/ingebret-sivertsen-1650.htm Gunder Engebretsson var ca 43 år, fødd i Brevik ca 1680.</ref><ref>https://www.eidangerslekt.org/brevik-slekt/brevik-1701/ingebret-sivertsen-1650.htm Far av Gunder Engebretsson var fattig skippar på ei lita jakt, og blei tatt til fange av svenskane under den store nordiske krigen.</ref> seg saman for å forfatta skrivet. Dei brukte fine ord, men meininga var klar: Dei ville at ting skulle vera som dei var. Det var best om dei fekk vera los dei som ville vera los, og dei betalte dei som trong los. Eit "losvesen" kom til å bli både dyrt og inngripande. Etter brevet frå dei tre følgjer det i arkivet brev frå mange av kystbyane rundt Oslofjorden, med tildels skarpare formuleringar og kvassare underskrifter.

	Losvesenet blei etter dette innført gradvis. Frå 1725 måtte alle skip i fart til eller frå utlandet, ha los<ref>https://snl.no/los Losplikt frå og til utlandet frå 1725</ref>. Først i 1732 kom det eit tydeleg reglement<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/163929/41 https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000776981 Riksarkivet Arkiv:EA-4033 - Forskjellige samlinger, Uplasserte saker i Eldre avdeling, Serie:F - Uplasserte saker i Eldre avdeling, Stykke:L0005 - Losvesenet., Protokollnr./tidsrom: nr. 5 /1723 - 1807: Losreglement 1732</ref> for losane.		Losvesenet blei etter dette innført gradvis. Frå 1725 måtte alle skip i fart til eller frå utlandet, ha los<ref>https://snl.no/los Losplikt frå og til utlandet frå 1725</ref>. Først i 1732 kom det eit tydeleg reglement<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/163929/41 https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000776981 Riksarkivet Arkiv:EA-4033 - Forskjellige samlinger, Uplasserte saker i Eldre avdeling, Serie:F - Uplasserte saker i Eldre avdeling, Stykke:L0005 - Losvesenet., Protokollnr./tidsrom: nr. 5 /1723 - 1807: Losreglement 1732</ref> for losane.
Linje 140:		Linje 140:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	* ~~[https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da Juvik, Lars Hansen, 1999.]~~ ''Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Nordlandica; Nordland fylkesbibliotek, 1999		* ''Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Nordlandica; Nordland fylkesbibliotek, 1999.'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090104083}}.

	==Referansar==		==Referansar==

Siri Iversen: -

2025-04-23T13:41:52Z

Vis endringer

Stigrp: fotnoter settes normalt i slutten av setningen

2025-01-14T22:47:20Z

fotnoter settes normalt i slutten av setningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 22:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:En-gammel-norsk-los-Dreier-utsnitt.jpg\|miniatyr\|Ein los i uniform frå før 1800, av Johan Friedrich Leonard Dreier, ca 1812-1815.]]		[[Fil:En-gammel-norsk-los-Dreier-utsnitt.jpg\|miniatyr\|Ein los i uniform frå før 1800, av Johan Friedrich Leonard Dreier, ca 1812-1815.]]
	'''[[Johan H. Heitmann (1664–1740)\|Johan H. Heitmann]]''' ~~<ref>https://nbl.snl.no/Johan_Heitmann Johan Heitmann i Norsk Biografisk Leksikon</ref>~~(fødd [[1664]], død [[6. juli]] [[1740]] i [[København]]) var skippar, [[los]], kartograf, [[Leksikon:Kaper\|kaperkaptein]], salmediktar og forfattar.		'''[[Johan H. Heitmann (1664–1740)\|Johan H. Heitmann]]''' (fødd [[1664]], død [[6. juli]] [[1740]] i [[København]]) var skippar, [[los]], kartograf, [[Leksikon:Kaper\|kaperkaptein]], salmediktar og forfattar.<ref>https://nbl.snl.no/Johan_Heitmann Johan Heitmann i Norsk Biografisk Leksikon</ref>

	[[Fil:Fargelagt Else Marie Walnum Hersleb - Hemnes omkring år 1800 - GammelkulturpåHelgelandColdevin1986s34.jpg\|miniatyr\|"Hemnes omkring år 1800. I forgrunnen Sund." Akvarell av Else Marie Walnum Hersleb (1776-1838),<br>svart/kvit kopi i bokutgåva, <br>fargelagt av Øyvind Heitmann 2023.]]		[[Fil:Fargelagt Else Marie Walnum Hersleb - Hemnes omkring år 1800 - GammelkulturpåHelgelandColdevin1986s34.jpg\|miniatyr\|"Hemnes omkring år 1800. I forgrunnen Sund." Akvarell av Else Marie Walnum Hersleb (1776-1838),<br>svart/kvit kopi i bokutgåva, <br>fargelagt av Øyvind Heitmann 2023.]]

PaulVIF på 14. jan. 2025 kl. 21:19

2025-01-14T21:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 21:19
Linje 127:		Linje 127:
	[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]		[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]
	{{Utdjupande artikkel\|Den Gyldne Løve}}		{{Utdjupande artikkel\|Den Gyldne Løve}}
	Den første turen 66 år gamle Heitmann skulle gjera for Asiatisk Kompagni, var med [[Fregattskip\|fregatten]] "[[Den Gyldne Løve]]"<ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til ~~kolonien~~ [[Trankebar]] (no Tharangambadi) i India. Lasta var verdifull, 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdaler eller £ 16.000.		Den første turen 66 år gamle Heitmann skulle gjera for Asiatisk Kompagni, var med [[Fregattskip\|fregatten]] "[[Den Gyldne Løve]]"<ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til [[koloni]]en [[Trankebar]] (no Tharangambadi) i India. Lasta var verdifull, 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdaler eller £ 16.000.

	Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> 1730 kom Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor kysten av Irland. Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.		Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> 1730 kom Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor kysten av Irland. Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 14:05
Linje 100:		Linje 100:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:En_Ny_Viise_Om_de_Søefarendis_veemodige_Klagemaal_osv_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\|En Ny Viise Om de Søefarendis veemodige Klagemaal, Johan Heitmann 1704, ~~i digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2023082328007		Fil:En_Ny_Viise_Om_de_Søefarendis_veemodige_Klagemaal_osv_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\|En Ny Viise Om de Søefarendis veemodige Klagemaal, Johan Heitmann 1704, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023082328007}}.

	Fil:Midler_og_Dyd_forødes_Fattigdom_og_Laster_fødes_Johan_Hanssøn_Heitmann_1726.png\|[En Viise om Misbrug af Tobak hvorved] Midler og Dyd forødes Fattigdom og Laster fødes, Johan Hanssøn Heitmann 1726, ~~i digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2015090327001		Fil:Midler_og_Dyd_forødes_Fattigdom_og_Laster_fødes_Johan_Hanssøn_Heitmann_1726.png\|[En Viise om Misbrug af Tobak hvorved] Midler og Dyd forødes Fattigdom og Laster fødes, Johan Hanssøn Heitmann 1726, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090327001}}.

	Fil:Besværede_Søe-Mænds_søde_Siele-Roe_osv_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\|Besværede Søe-Mænds søde Siele-Roe eller aandelig Lysthauge (andaktsboka "Sjymainn"), Johan Heitmann København 1730, ~~i digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/a61b68361a6a36bfcb2db32f68d52365~~		Fil:Besværede_Søe-Mænds_søde_Siele-Roe_osv_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\|Besværede Søe-Mænds søde Siele-Roe eller aandelig Lysthauge (andaktsboka "Sjymainn"), Johan Heitmann København 1730, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019080526013}}.

	Fil:Johan Heitmans physiske Betænkninger osv - på Nasjonalbiblioteket.png\|Johan Heitmans physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kuld og Nord-Lyset, Johan Heitmann 1741, ~~i digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2018050226002		Fil:Johan Heitmans physiske Betænkninger osv - på Nasjonalbiblioteket.png\|Johan Heitmans physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kuld og Nord-Lyset, Johan Heitmann 1741, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018050226002}}.

	Fil:Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742.png\|Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742, i ~~digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/e14bd31567562280dd1e53869e5a284f~~		Fil:Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742.png\|Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742, i {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748001}}.

	Fil:Søemænders_aandelige_Psalme-Bog_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\| Søemænders aandelige Psalme-Bog til Chor-Sange Morgen og Aften, Saavel som og udi stormende Vejr og andre adskillige Tilfælde, samt og Søe-Fartens Betragtelse-Sange, København 1746, i ~~digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.~~nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2018062928001		Fil:Søemænders_aandelige_Psalme-Bog_-_på_Nasjonalbiblioteket.png\| Søemænders aandelige Psalme-Bog til Chor-Sange Morgen og Aften, Saavel som og udi stormende Vejr og andre adskillige Tilfælde, samt og Søe-Fartens Betragtelse-Sange, København 1746, i {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062928001}}.

	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 22:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:En-gammel-norsk-los-Dreier-utsnitt.jpg\|miniatyr\|Ein los i uniform frå før 1800, av Johan Friedrich Leonard Dreier, ca 1812-1815.]]		[[Fil:En-gammel-norsk-los-Dreier-utsnitt.jpg\|miniatyr\|Ein los i uniform frå før 1800, av Johan Friedrich Leonard Dreier, ca 1812-1815.]]
	'''[[Johan H. Heitmann (1664–1740)\|Johan H. Heitmann]]''' ~~<ref>https://nbl.snl.no/Johan_Heitmann Johan Heitmann i Norsk Biografisk Leksikon</ref>~~(fødd [[1664]], død [[6. juli]] [[1740]] i [[København]]) var skippar, [[los]], kartograf, [[Leksikon:Kaper\|kaperkaptein]], salmediktar og forfattar.		'''[[Johan H. Heitmann (1664–1740)\|Johan H. Heitmann]]''' (fødd [[1664]], død [[6. juli]] [[1740]] i [[København]]) var skippar, [[los]], kartograf, [[Leksikon:Kaper\|kaperkaptein]], salmediktar og forfattar.<ref>https://nbl.snl.no/Johan_Heitmann Johan Heitmann i Norsk Biografisk Leksikon</ref>

	[[Fil:Fargelagt Else Marie Walnum Hersleb - Hemnes omkring år 1800 - GammelkulturpåHelgelandColdevin1986s34.jpg\|miniatyr\|"Hemnes omkring år 1800. I forgrunnen Sund." Akvarell av Else Marie Walnum Hersleb (1776-1838),<br>svart/kvit kopi i bokutgåva, <br>fargelagt av Øyvind Heitmann 2023.]]		[[Fil:Fargelagt Else Marie Walnum Hersleb - Hemnes omkring år 1800 - GammelkulturpåHelgelandColdevin1986s34.jpg\|miniatyr\|"Hemnes omkring år 1800. I forgrunnen Sund." Akvarell av Else Marie Walnum Hersleb (1776-1838),<br>svart/kvit kopi i bokutgåva, <br>fargelagt av Øyvind Heitmann 2023.]]