Johan Halvorsen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-01-25T15:03:37Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 15:03
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Johan August Halvorsen gravminne Æreslunden.jpg\|Johan Halvorsen er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (~~2012~~)}}		{{thumb\|Johan August Halvorsen gravminne Æreslunden.jpg\|Johan Halvorsen er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	Halvorsen debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.		Halvorsen debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.

Stigrp: flytter gravminnebildet opp i teksten

2024-01-25T15:03:05Z

flytter gravminnebildet opp i teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 15:03
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Johan August Halvorsen gravminne Æreslunden.jpg\|Johan Halvorsen er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	Halvorsen debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.		Halvorsen debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.

Linje 21:		Linje 21:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
	~~Fil:Johan August Halvorsen gravminne Æreslunden.jpg\|Johan Halvorsen er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}~~
	Fil:Halvdan Svartes gate 8 Oslo 2014.jpg\|Johan Halvorsen bodde fra 1912 og resten av livet i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Halvdan Svartes gate 8 Oslo 2014.jpg\|Johan Halvorsen bodde fra 1912 og resten av livet i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Johan Halvorsen statue Nationaltheatret.jpg\|Statue av Halvorsen utenfor [[Nationaltheatret]], utført av [[Per Ung]]{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Johan Halvorsen statue Nationaltheatret.jpg\|Statue av Halvorsen utenfor [[Nationaltheatret]], utført av [[Per Ung]]{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Stigrp: /* Familie */

2024-01-25T15:01:43Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 15:01
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Halvorsen ~~vart~~ sønn av politibetjent Bernt Halvor Halvorsen (1816–68) og Johanne (“Hanna”) Hansdatter (1821–80). Han ble gift 28. juni 1894 med [[Anna Grieg (1873–1957)\|Anna Grieg]] (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]]. Anna og Johan Halvorsen fikk sønnen [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) som ble skuespiller, og som var far til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn av Johan Halvorsen, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946), ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift fire ganger: se [[Egeberg (slekt)]].		Johan Halvorsen var sønn av politibetjent Bernt Halvor Halvorsen (1816–68) og Johanne (“Hanna”) Hansdatter (1821–80). Han ble gift 28. juni 1894 med [[Anna Grieg (1873–1957)\|Anna Grieg]] (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]]. Anna og Johan Halvorsen fikk sønnen [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) som ble skuespiller, og som var far til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn av Johan Halvorsen, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946), ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift fire ganger: se [[Egeberg (slekt)]].


	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: setter inn overskrifter og flytter samtidig familie-delen opp i tekst, i tråd med retningslinjene for biografiske artiker

2024-01-25T15:01:31Z

setter inn overskrifter og flytter samtidig familie-delen opp i tekst, i tråd med retningslinjene for biografiske artiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 15:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Halvorsen\|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år.		'''[[Johan Halvorsen\|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år.

	Han debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.		== Familie ==
			Johan Halvorsen vart sønn av politibetjent Bernt Halvor Halvorsen (1816–68) og Johanne (“Hanna”) Hansdatter (1821–80). Han ble gift 28. juni 1894 med [[Anna Grieg (1873–1957)\|Anna Grieg]] (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]]. Anna og Johan Halvorsen fikk sønnen [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) som ble skuespiller, og som var far til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn av Johan Halvorsen, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946), ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift fire ganger: se [[Egeberg (slekt)]].


			== Liv og virke ==

			Halvorsen debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.

	Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier.		Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier.
Linje 9:		Linje 15:

	Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien\|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898.		Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien\|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898.

	Han ble 28. juni 1894 gift med [[Anna Grieg (1873–1957)\|Anna Grieg]] (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]]. Anna og Johan Halvorsen fikk sønnen [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) som ble skuespiller. Han var farfar til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', som er komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946) ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift fire ganger: se [[Egeberg (slekt)]].

	Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død.		Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død.

PaulVIF på 19. okt. 2021 kl. 13:11

2021-10-19T13:11:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 13:11
Linje 14:		Linje 14:
	Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død.		Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død.

	Blant hans norske og utenlandske hedersbevisninger, ble han blant annet ridder av Finlands Vita Ros' Orden, [[Dannebrogordenen\|kommandør av Dannebrogordenen]] i 1927 og [[St. Olavs Orden\|kommandør av St. Olavs Orden]] i 1928. Han er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Blant hans norske og utenlandske hedersbevisninger, ble han blant annet ridder av [[Hvite rose orden\|Finlands Vita Ros' Orden]], [[Dannebrogordenen\|kommandør av Dannebrogordenen]] i 1927 og [[St. Olavs Orden\|kommandør av St. Olavs Orden]] i 1928. Han er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Dannebrogordenen]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Hvite rose orden]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 18:01

2021-01-03T18:01:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 18:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Halvorsen\|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år.		'''[[Johan Halvorsen\|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år.

	Han debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som kapellmester fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.		Han debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.

	Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier.		Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier.
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Halvdan Svartes gate 8 Oslo 2014.jpg\|Johan Halvorsen bodde fra 1912 og resten av livet i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Halvdan Svartes gate 8 Oslo 2014.jpg\|Johan Halvorsen bodde fra 1912 og resten av livet i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Johan Halvorsen statue Nationaltheatret.jpg\|Statue av Halvorsen utenfor [[Nationaltheatret]], utført av [[Per Ung]]{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Johan Halvorsen statue Nationaltheatret.jpg\|Statue av Halvorsen utenfor [[Nationaltheatret]], utført av [[Per Ung]]{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg\|~~Nasjonaltheatrets~~ orkester, med Johan Halvorsen sittende på midten.{{byline\|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1905}}		Fil:Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg\|[[Nationaltheatrets orkester]], med Johan Halvorsen sittende på midten.{{byline\|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1905}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Galleri */

2021-01-03T17:27:55Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 17:27
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Halvdan Svartes gate 8 Oslo 2014.jpg\|Johan Halvorsen bodde fra 1912 og resten av livet i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Halvdan Svartes gate 8 Oslo 2014.jpg\|Johan Halvorsen bodde fra 1912 og resten av livet i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Johan Halvorsen statue Nationaltheatret.jpg\|Statue av Halvorsen utenfor [[Nationaltheatret]], utført av [[Per Ung]]{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Johan Halvorsen statue Nationaltheatret.jpg\|Statue av Halvorsen utenfor [[Nationaltheatret]], utført av [[Per Ung]]{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg\|Nasjonaltheatrets orkester, med Johan Halvorsen sittende på midten.{{byline\|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1905}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 16. okt. 2019 kl. 11:49

2019-10-16T11:49:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2019 kl. 11:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Halvorsen\|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år.		'''[[Johan Halvorsen\|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år.

	Han debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som kapellmester fra teaterets åpning i 1899 til 1929. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.		Han debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som kapellmester fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.

	Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier.		Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier.

PaulVIF på 5. jan. 2019 kl. 22:17

2019-01-05T22:17:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2019 kl. 22:17
Linje 10:		Linje 10:
	Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien\|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898.		Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien\|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898.

	Han ble 28. juni 1894 gift med Anna (~~«Annie»~~) Grieg (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]], og ~~skuespiller~~ [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) ~~var deres sønn~~. Han var farfar til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', som er komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946) ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift 4 ganger: se [[Egeberg (slekt)]].		Han ble 28. juni 1894 gift med [[Anna Grieg (1873–1957)\|Anna Grieg]] (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]]. Anna og Johan Halvorsen fikk sønnen [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) som ble skuespiller. Han var farfar til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', som er komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946) ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift fire ganger: se [[Egeberg (slekt)]].

	Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død.		Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død.

Axel Scheel: Lenkeforslag.

2019-01-05T20:18:21Z

Lenkeforslag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2019 kl. 20:18
Linje 10:		Linje 10:
	Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien\|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898.		Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien\|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898.

	Han ble 28. juni 1894 gift med Anna («Annie») Grieg (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]], og skuespiller [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) var deres sønn. Han var farfar til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', som er komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn, direktør Rolf Grieg Halvorsen (1900-1946) ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift 4 ganger: se [[Egeberg (slekt)]].		Han ble 28. juni 1894 gift med Anna («Annie») Grieg (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]], og skuespiller [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) var deres sønn. Han var farfar til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', som er komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946) ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift 4 ganger: se [[Egeberg (slekt)]].

	Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død.		Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død.