Johan Henrik Wiers-Jenssen (1897–1951) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn gravbilde

2026-07-21T06:49:00Z

setter inn gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2026 kl. 06:49
Linje 15:		Linje 15:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Johan Henrik Wiers-Jenssen gravminne Oslo.jpeg\|Johan Henrik Wiers-Jenssen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med sin første kone, Tordis.\|Stig Rune Pedersen (2026)}}
	I et minneord over Johan Henrik Wiers-Jenssen i ''Nationen'' 2. april 1951 ga kulturskribenten Niels Christian Brøgger denne beskrivelsen av ham (utdrag):		I et minneord over Johan Henrik Wiers-Jenssen i ''Nationen'' 2. april 1951 ga kulturskribenten Niels Christian Brøgger denne beskrivelsen av ham (utdrag):

Linje 23:		Linje 24:
	{{sitat\|Et merkelig menneske, en stor humorist – han skrev petit'er i Aftenposten under merket Gamin, og med et stort hjerte for dem han likte. Under krigen hadde han en lang liste med navn på eldre som han visste hadde lite å putte i munnen. Han kjøpte på svartebørs og lot lage små pakker på Chat Noirs kontor, som så ble distribuert. ... Wiers-Jenssen sa De til alle, til og med til sin kone ... .}}		{{sitat\|Et merkelig menneske, en stor humorist – han skrev petit'er i Aftenposten under merket Gamin, og med et stort hjerte for dem han likte. Under krigen hadde han en lang liste med navn på eldre som han visste hadde lite å putte i munnen. Han kjøpte på svartebørs og lot lage små pakker på Chat Noirs kontor, som så ble distribuert. ... Wiers-Jenssen sa De til alle, til og med til sin kone ... .}}

	Johan Henrik Wiers-Jenssen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Johan Henrik Wiers-Jenssen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med sin første kone, Tordis.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Rool: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

2026-07-14T15:16:20Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 15:16
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk ~~etterhvert~~ over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, ~~etterhvert~~ også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etter hvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etter hvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen administrerende direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev en tid også teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].		I 1926 ble Wiers-Jenssen administrerende direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev en tid også teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T21:27:31Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 21:27
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev en tid også teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].		I 1926 ble Wiers-Jenssen administrerende direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev en tid også teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han administrerende direktør fram til han døde i 1951.

	Han var plaget av sviktende helse mot slutten av livet, og døde i New York av hjerteslag under en jordomseiling.		Han var plaget av sviktende helse mot slutten av livet, og døde i New York av hjerteslag under en jordomseiling.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:34:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:34
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev ~~også~~ en tid teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev en tid også teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:34:16Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:34
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev også en tid teateret Søilen som en biscene for Chat Noir.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev også en tid teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:31:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:31
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev også en tid teateret Søilen som en biscene for Chat Noir.

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:26:13Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:26
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger.
Linje 12:		Linje 12:
	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

	Han var plaget av sviktende helse mot slutten av livet, og døde i New York av ~~hjerneslag~~ under en jordomseiling.		Han var plaget av sviktende helse mot slutten av livet, og døde i New York av hjerteslag under en jordomseiling.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:17:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:17
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger.

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:17:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:17
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på ~~prosessen~~ fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:16:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:16
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på prosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på prosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.