Johan Henrik Wiers-Jenssen (1897–1951) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T21:27:31Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 21:27
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev en tid også teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].		I 1926 ble Wiers-Jenssen administrerende direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev en tid også teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han administrerende direktør fram til han døde i 1951.

	Han var plaget av sviktende helse mot slutten av livet, og døde i New York av hjerteslag under en jordomseiling.		Han var plaget av sviktende helse mot slutten av livet, og døde i New York av hjerteslag under en jordomseiling.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:34:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:34
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev ~~også~~ en tid teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev en tid også teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:34:16Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:34
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev også en tid teateret Søilen som en biscene for Chat Noir.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev også en tid teateret [[Søilen Teater\|Søilen]] som en biscene for Chat Noir sammen med [[Einar Sissener]].

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:31:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:31
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev også en tid teateret Søilen som en biscene for Chat Noir.

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:26:13Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:26
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger.
Linje 12:		Linje 12:
	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

	Han var plaget av sviktende helse mot slutten av livet, og døde i New York av ~~hjerneslag~~ under en jordomseiling.		Han var plaget av sviktende helse mot slutten av livet, og døde i New York av hjerteslag under en jordomseiling.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:17:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:17
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i [[Klingenberggata]] fra 1938, der det fortsatt ligger.

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:17:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:17
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på ~~prosessen~~ fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-09T19:16:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:16
Linje 8:		Linje 8:
	Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.		Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i [[Morgenposten]], deretter i [[Aftenposten]]. Han begynte som allround-journalist men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.

	I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på prosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.		I 1926 ble Wiers-Jenssen direktør for [[Chat Noir]], med [[Victor Bernau]] som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på prosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals' konsertlokale]], videre til [[Tivoli Teater]], fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger.

	I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.		I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved [[Nationaltheatret]], som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han direktør fram til han døde i 1951.

Stigrp: illustrasjon

2026-02-09T19:15:45Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Johan Henrik Wiers-Jenssen faksimile Nationen minneord.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 2. april 1951; utsnitt av minneord over Wiers-Jenssen.}}
	'''[[Johan Henrik Wiers-Jenssen (1897–1951)\|Johan Henrik («Johe») Wiers-Jenssen]]''' (født 30. april 1897 i [[Kristiania]], død 23. mars 1951 i New York) var i sin tid en kjent og fargerik skikkelse i norsk kulturliv, først som kulturjournalist og petitskribent, deretter som teaterleder. Han var direktør for revyteateret [[Chat Noir]] i rundt 25 år, bare avbrutt av en kortere periode som sjef for [[Nationaltheatret]].		'''[[Johan Henrik Wiers-Jenssen (1897–1951)\|Johan Henrik («Johe») Wiers-Jenssen]]''' (født 30. april 1897 i [[Kristiania]], død 23. mars 1951 i New York) var i sin tid en kjent og fargerik skikkelse i norsk kulturliv, først som kulturjournalist og petitskribent, deretter som teaterleder. Han var direktør for revyteateret [[Chat Noir]] i rundt 25 år, bare avbrutt av en kortere periode som sjef for [[Nationaltheatret]].

Stigrp på 9. feb. 2026 kl. 19:14

2026-02-09T19:14:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:14
Linje 14:		Linje 14:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I ~~en nekrolog~~ over Johan Henrik Wiers-Jenssen i ''Nationen'' 2. april 1951 ga kulturskribenten Niels Christian Brøgger denne beskrivelsen av ham (utdrag):		I et minneord over Johan Henrik Wiers-Jenssen i ''Nationen'' 2. april 1951 ga kulturskribenten Niels Christian Brøgger denne beskrivelsen av ham (utdrag):

	{{sitat\|Han var utvilsomt på mange måter en dyktig sjef, men var vanskelig å samarbeide med, og hans tilgjort sarkastiske tone ble ofte misforstått av folk som ikke kjente ham. ... Hans skarpe vidd var selvbeskyttelse, sitt virkelige ansikt skjulte han med flid for de fleste. Han hadde få, men meget gode venner, og atskillige fiender, som rimelig kan være. Hans kjærlighet til teatret var ekte og inntrengende, og han var en egenartet skikkelse i byens teaterliv. ... Han var på flere måter et rikt begavet menneske, og noe av Chat Noirs udefinerbare egenart forsvinner med ham.}}		{{sitat\|Han var utvilsomt på mange måter en dyktig sjef, men var vanskelig å samarbeide med, og hans tilgjort sarkastiske tone ble ofte misforstått av folk som ikke kjente ham. ... Hans skarpe vidd var selvbeskyttelse, sitt virkelige ansikt skjulte han med flid for de fleste. Han hadde få, men meget gode venner, og atskillige fiender, som rimelig kan være. Hans kjærlighet til teatret var ekte og inntrengende, og han var en egenartet skikkelse i byens teaterliv. ... Han var på flere måter et rikt begavet menneske, og noe av Chat Noirs udefinerbare egenart forsvinner med ham.}}