Johan Hvidsten - Sideversjonshistorikk

Simen1995: link

2025-05-15T15:27:08Z

link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 15:27
Linje 40:		Linje 40:
	Hvidstens væremåte ble en god ledetråd for [[IOGT]] og han satt da også i Storlosjens råd, fra han ble innvalgt på møtet i Trondheim i 1905, i 13 år før han ble valgt som leder på storlosjemøtet i Arendal i [[1918]]. I denne stillingen satt han til [[1933]]. Dertil kommer at han også var formann i [[Avholdsfolkets landsnevnd]] fra [[1927]] til 1932. Da Storlosjen avviklet møtet i Lillehammer i 1933 ble vedtatt å kunne gis æresgave til medlemmer som hadde gjort en særlig stor innsats for Ordenen. Sammen med [[Louis Jorfald]] ble Hvidsten den første til å få ærkjentligheten. Men på dette møtet sa han også fra seg posisjonen som Stor-Templar, og overlot stasen til [[Godtfred Krogshus]]. På et storlosjemøte i Haag i 1933 ble han valgt inn som rådgiver i verdenslosjen. Den posisjonen hadde han til sin død. Fra 1942 til 1946 var han sekretær i Avholdsfolkets landsnevnd. Det står litt uklart hvor mange medlemmer landsnevnden favnet, men i [[1919]] hadde avholdsbevegelsen i Norge sitt største medlemstall på 257 300.		Hvidstens væremåte ble en god ledetråd for [[IOGT]] og han satt da også i Storlosjens råd, fra han ble innvalgt på møtet i Trondheim i 1905, i 13 år før han ble valgt som leder på storlosjemøtet i Arendal i [[1918]]. I denne stillingen satt han til [[1933]]. Dertil kommer at han også var formann i [[Avholdsfolkets landsnevnd]] fra [[1927]] til 1932. Da Storlosjen avviklet møtet i Lillehammer i 1933 ble vedtatt å kunne gis æresgave til medlemmer som hadde gjort en særlig stor innsats for Ordenen. Sammen med [[Louis Jorfald]] ble Hvidsten den første til å få ærkjentligheten. Men på dette møtet sa han også fra seg posisjonen som Stor-Templar, og overlot stasen til [[Godtfred Krogshus]]. På et storlosjemøte i Haag i 1933 ble han valgt inn som rådgiver i verdenslosjen. Den posisjonen hadde han til sin død. Fra 1942 til 1946 var han sekretær i Avholdsfolkets landsnevnd. Det står litt uklart hvor mange medlemmer landsnevnden favnet, men i [[1919]] hadde avholdsbevegelsen i Norge sitt største medlemstall på 257 300.
	Fra 1926 ledet han edruelighetskomiteen.		Fra 1926 ledet han edruelighetskomiteen.
	[[Fil:bilder 0006 (800x558).jpg\|Verdenslosjens råd ombord i «Stavangerfjord». Johan Hvidsten nr 5 fra venstre.\|thumb]]		[[Fil:bilder 0006 (800x558).jpg\|Verdenslosjens råd ombord i [[DS «Stavangerfjord»\|«Stavangerfjord»]]. Johan Hvidsten nr 5 fra venstre.\|thumb]]
	== Den samfunnsengasjerte ==		== Den samfunnsengasjerte ==
	Gjennom 16 år tjente han Oslos befolkning som en av partiet [[Venstre]] sine representanter i bystyret, og i flere av disse åra var han også medlem av formannskapet og et utall komiteer og utvalg. Men avholdssaken var for ham ingen politisk oppfatning; den var et livssyn. Det var neppe hans raushet som gjorde ham så populær blant politiske motstandere, men snarere at han handterte alkohol- og ruspolitiske spørsmål som en måte å leve på, som førte til den respekt han fortjente – og fikk. Han gikk nemlig aldri på akkord med sine meninger og standpunkt. Når han i tillegg ble karakterisert som en utmerket taler og debattant, var dette selvsagt en svært så medvirkende årsak til at han ble lagt merke til, og som også ble lyttet til og hørt når han tok ordet i bystyresalen. Fra gamle venstrefolk er det sendt mang en god tanke til det arbeid Hvidsten fikk utrettet for venstres program og at han lykkes så godt med å vinne sympati for Venstre.		Gjennom 16 år tjente han Oslos befolkning som en av partiet [[Venstre]] sine representanter i bystyret, og i flere av disse åra var han også medlem av formannskapet og et utall komiteer og utvalg. Men avholdssaken var for ham ingen politisk oppfatning; den var et livssyn. Det var neppe hans raushet som gjorde ham så populær blant politiske motstandere, men snarere at han handterte alkohol- og ruspolitiske spørsmål som en måte å leve på, som førte til den respekt han fortjente – og fikk. Han gikk nemlig aldri på akkord med sine meninger og standpunkt. Når han i tillegg ble karakterisert som en utmerket taler og debattant, var dette selvsagt en svært så medvirkende årsak til at han ble lagt merke til, og som også ble lyttet til og hørt når han tok ordet i bystyresalen. Fra gamle venstrefolk er det sendt mang en god tanke til det arbeid Hvidsten fikk utrettet for venstres program og at han lykkes så godt med å vinne sympati for Venstre.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:11:10Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar 1928.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar 1928.}}
	'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar 1877 på Hvitstein i [[Ramnes kommune\|Ramnes]], død 28 juli 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[venstre]]politiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte [[liberaler]] - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>		'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar 1877 på Hvitstein i [[Ramnes kommune\|Ramnes]], død 28 juli 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[venstre]]politiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte [[liberaler]] - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>
	[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]		[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-02T12:08:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 12:08
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Re kommune» til «Kategori:Re Kategori:Tønsberg kommune»

2020-01-02T11:30:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Re kommune» til «Kategori:Re Kategori:Tønsberg kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:30
Linje 81:		Linje 81:
	{{DEFAULTSORT:Hvidsten, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Hvidsten, Johan}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Re kommune]]		[[Kategori:Re]]
			[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	[[Kategori:Ramnes]]		[[Kategori:Ramnes]]
	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]

Torqvill: Jeg er Johan Hvidstens barnebarn og har supplert og rettet enkelte opplysninger under "familiemannen". Dødsdatoer for Elly og Johan var feil og hun var ikke enebarn. Korrekte dødsdatoer kan bekreftes dødsannonser i Aftenpostens arkiv.

2018-12-15T10:39:56Z

Jeg er Johan Hvidstens barnebarn og har supplert og rettet enkelte opplysninger under "familiemannen". Dødsdatoer for Elly og Johan var feil og hun var ikke enebarn. Korrekte dødsdatoer kan bekreftes dødsannonser i Aftenpostens arkiv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2018 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar 1928.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar 1928.}}
	'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar 1877 på Hvitstein i [[Ramnes kommune\|Ramnes]], død ~~14. oktober~~ 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[venstre]]politiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte [[liberaler]] - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>		'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar 1877 på Hvitstein i [[Ramnes kommune\|Ramnes]], død 28 juli 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[venstre]]politiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte [[liberaler]] - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>
	[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]		[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]
	== Barndom ==		== Barndom ==
Linje 18:		Linje 18:

	== Familiemannen ==		== Familiemannen ==
	Av folketellingen fra 1910 finner vi at han residerte i [[Dronningens gate (Drammen)\|Dronningens gate]] 23 i [[Drammen]] sammen med kona Mathilde Caroline, født Olsen i [[1876]] i [[Skien]] og datteren Elly Irene født i Drammen i [[1904]]. Mora hans, som nå var blitt 75 år og sannsynligvis var enke, bodde sammen med den lille familien i leiligheten som hadde to rom og kjøkken på gatenivå og to rom og «pikeværelse» i 2. etasje. Dette kostet pater familias den nette sum av 500 kroner per år i husleie.		Av folketellingen fra 1910 finner vi at han residerte i [[Dronningens gate (Drammen)\|Dronningens gate]] 23 i [[Drammen]] sammen med kona Mathilde Caroline, født Olsen i [[1876]] i [[Skien]] og datteren Elly Irene født i Drammen i [[1904]]. Mora hans, som nå var blitt 75 år og sannsynligvis var enke, bodde sammen med den lille familien i leiligheten som hadde to rom og kjøkken på gatenivå og to rom og «pikeværelse» i 2. etasje. Dette kostet pater familias den nette sum av 500 kroner per år i husleie. Datteren Gerd ble født i 1912 mens Elly ble syk og døde den 9. august 1928 bare 24 år gammel.
	Elly ~~Irene~~ ble ~~enebarn -~~ og døde ~~før begge foreldrene;~~ den 13. ~~mars 1947~~.		Den 20. mai 1957 døde hans kone Mathilde Caroline. Elly,Johan og Mathilde ble alle gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]]. Gerd ble gift med sivilingeniør Thomas Qviller i 1939 og familien bosatte seg i Halden i 1941. Gerd døde nesten 93 år gammel den 25. april 2005. Gerd og Thomas er gravlagt i Halden
	Den 20. mai 1957 døde hans kone Mathilde Caroline. ~~Hele familien~~ ble ~~i sin tur~~ gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Hvidsten-bilder 1.jpg\|Norges Storlosjes råd 1907-08. Hvidsten står helt til venstre. Fra boka ''Godtemplarordenen i Norge 1892-1927''		Fil:Hvidsten-bilder 1.jpg\|Norges Storlosjes råd 1907-08. Hvidsten står helt til venstre. Fra boka ''Godtemplarordenen i Norge 1892-1927''

MortenHV: noe tweaks

2018-08-13T22:02:26Z

noe tweaks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 22:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar [[1928]].}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar 1928.}}
	'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar [[1877]] på Hvitstein i ~~tidligere~~ [[Ramnes kommune~~]] i [[Vestfold~~]], død 14. oktober 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[~~Venstre\|venstrepolitiker~~]] og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor "det politiske Norge". Selv forble han en ekte [[liberaler]] - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>		'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar 1877 på Hvitstein i [[Ramnes kommune\|Ramnes]], død 14. oktober 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[venstre]]politiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte [[liberaler]] - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>
	[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]		[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]
	== Barndom ==		== Barndom ==
Linje 15:		Linje 15:

	== Journalisten ==		== Journalisten ==
	Karrieren som bladmann startet altså Hvidsten som 20-åring i [[1897]] i ''Varden''. Det har ikke lykkes å finne informasjon om hvor lenge han ble her. Neste trinn i karrieren ble avisa ''[[Nationalbladet]]'' i [[Kristiania]], som var et radikalt blad med stor innflytelse på unionsstriden. Deretter overtok han redaktørstillingen i ''[[Drammens Dagblad]]'', dit han kom som redaksjonssekretær i [[1901]]. Noe som i og for seg bekreftes av folketellinga fra 1900, da han oppholdt seg i [[Kristiania]]. Redaktørposten i ''Drammens Dagblad'' hadde han fra nr. 119 [[1912]] til nr. 27 1913 (1. februar) i henhold til en notis i avisa ''[[Indtrøndelagen]]'' datert 17. januar 1913 og ''Norske aviser 1763-1969'', Oslo 1973. I en hyllest til ham i ''[[Akershus Arbeiderblad]]'' i anledning hans 60-årsdag, fant vi at han også hadde redigert ''[[Buskeruds Amtstidende]]'' som også kom ut i Drammen. (Dette siste kan virke noe tvilsomt, etter som det ikke nevnes i den reportasjen som forfatteren [[Kåre Holt]] hadde om ham i ''[[Vestfold Arbeiderblad]]'' i februar [[1952]]).		Karrieren som bladmann startet altså Hvidsten som 20-åring i [[1897]] i ''Varden''. Det har ikke lykkes å finne informasjon om hvor lenge han ble her. Neste trinn i karrieren ble avisa ''[[Nationalbladet]]'' i [[Kristiania]], som var et radikalt blad med stor innflytelse på unionsstriden. Deretter overtok han redaktørstillingen i ''[[Drammens Dagblad]]'', dit han kom som redaksjonssekretær i [[1901]]. Noe som i og for seg bekreftes av folketellinga fra 1900, da han oppholdt seg i [[Kristiania]]. Redaktørposten i ''Drammens Dagblad'' hadde han fra nr. 119 [[1912]] til nr. 27 1913 (1. februar)<!-- i henhold til en notis i avisa ''[[Indtrøndelagen]]'' datert 17. januar 1913 og ''Norske aviser 1763-1969'', Oslo 1973-->. I en hyllest til ham i ''[[Akershus Arbeiderblad]]'' i anledning hans 60-årsdag, fant vi at han også hadde redigert ''[[Buskeruds Amtstidende]]'' som også kom ut i Drammen. (Dette siste kan virke noe tvilsomt, etter som det ikke nevnes i den reportasjen som forfatteren [[Kåre Holt]] hadde om ham i ''[[Vestfold Arbeiderblad]]'' i februar [[1952]]).

	== Familiemannen ==		== Familiemannen ==

Marianne Wiig: kat.

2018-05-30T11:19:32Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 11:19
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:IOGT]]		[[Kategori:IOGT]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	~~[[Kategori:Liberalere]]~~
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]

Andreas Mar-Nor Lib: Kategori:Liberalere

2018-05-10T16:15:35Z

Kategori:Liberalere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2018 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar [[1928]].}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar [[1928]].}}
	'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar [[1877]] på Hvitstein i tidligere [[Ramnes kommune]] i [[Vestfold]], død 14. oktober 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[Venstre\|venstrepolitiker]] og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor "det politiske Norge". Selv forble han en ekte liberaler - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>		'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar [[1877]] på Hvitstein i tidligere [[Ramnes kommune]] i [[Vestfold]], død 14. oktober 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[Venstre\|venstrepolitiker]] og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor "det politiske Norge". Selv forble han en ekte [[liberaler]] - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>
	[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]		[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]
	== Barndom ==		== Barndom ==
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:IOGT]]		[[Kategori:IOGT]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
			[[Kategori:Liberalere]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2018-03-20T19:31:01Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 19:31
Linje 78:		Linje 78:
	*''TOBIAS'' - Tidsskrift for arkiv og Oslo-historie, nr 2 og 3 2006.		*''TOBIAS'' - Tidsskrift for arkiv og Oslo-historie, nr 2 og 3 2006.
	*Unneberg, Sigurd H. og Christoffer Holt: ''Ramnes bygdebok'' bd annen del, utgitt av Ramnes kommune 1970		*Unneberg, Sigurd H. og Christoffer Holt: ''Ramnes bygdebok'' bd annen del, utgitt av Ramnes kommune 1970
			*{{hbr1-1\|pf01036458006838\|Johan Hvidsten}}

	{{DEFAULTSORT:Hvidsten, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Hvidsten, Johan}}

Siri J: /* Journalisten */ puss

2016-06-17T12:05:49Z

Journalisten: puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2016 kl. 12:05
Linje 15:		Linje 15:

	== Journalisten ==		== Journalisten ==
	Karrieren som bladmann startet altså Hvidsten som 20-åring i [[1897]] i Varden. Det har ikke lykkes å finne informasjon om hvor lenge han ble her. Neste trinn i karrieren ble avisa [[Nationalbladet]] i [[Kristiania]], som var et radikalt blad med stor innflytelse på unionsstriden. Deretter overtok han redaktørstillingen i [[Drammens Dagblad]], dit han kom som redaksjonssekretær i [[1901]]. Noe som i og for seg bekreftes av folketellinga fra 1900, da han oppholdt seg i [[Kristiania]]. Redaktørposten i Drammens Dagblad hadde han fra nr. 119 [[1912]] til nr. 27 1913 (1. februar) i henhold til en notis i avisa [[Indtrøndelagen]] datert 17. januar 1913 og ''Norske aviser 1763-1969'', Oslo 1973. I en hyllest til ham i [[Akershus Arbeiderblad]] i anledning hans 60-årsdag, fant vi at han også hadde redigert [[Buskeruds Amtstidende]] som også kom ut i Drammen. (Dette siste kan virke noe tvilsomt, etter som det ikke nevnes i den reportasjen som forfatteren [[Kåre Holt]] hadde om ham i ''[[Vestfold Arbeiderblad]]'' i februar [[1952]]).		Karrieren som bladmann startet altså Hvidsten som 20-åring i [[1897]] i ''Varden''. Det har ikke lykkes å finne informasjon om hvor lenge han ble her. Neste trinn i karrieren ble avisa ''[[Nationalbladet]]'' i [[Kristiania]], som var et radikalt blad med stor innflytelse på unionsstriden. Deretter overtok han redaktørstillingen i ''[[Drammens Dagblad]]'', dit han kom som redaksjonssekretær i [[1901]]. Noe som i og for seg bekreftes av folketellinga fra 1900, da han oppholdt seg i [[Kristiania]]. Redaktørposten i ''Drammens Dagblad'' hadde han fra nr. 119 [[1912]] til nr. 27 1913 (1. februar) i henhold til en notis i avisa ''[[Indtrøndelagen]]'' datert 17. januar 1913 og ''Norske aviser 1763-1969'', Oslo 1973. I en hyllest til ham i ''[[Akershus Arbeiderblad]]'' i anledning hans 60-årsdag, fant vi at han også hadde redigert ''[[Buskeruds Amtstidende]]'' som også kom ut i Drammen. (Dette siste kan virke noe tvilsomt, etter som det ikke nevnes i den reportasjen som forfatteren [[Kåre Holt]] hadde om ham i ''[[Vestfold Arbeiderblad]]'' i februar [[1952]]).

	== Familiemannen ==		== Familiemannen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar 1928.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Johan Hvidsten 1877-1953.jpg\|Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på [[morsdag]]en 28. februar 1928.}}
	'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar 1877 på Hvitstein i [[Ramnes kommune\|Ramnes]], død 28 juli 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[venstre]]politiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte [[liberaler]] - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>		'''[[Johan Hvidsten]]''' (født 27. januar 1877 på Hvitstein i [[Ramnes kommune\|Ramnes]], død 28 juli 1953 i [[Oslo]]) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, [[venstre]]politiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i [[Skien]] der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte [[liberaler]] - og holdt seg til partiet Venstre.</onlyinclude>
	[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]		[[Fil:Hvidsten-bilder 9.jpg\|Skannet fra ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977''\|thumb]]